Kvinner som får barn sent....

[Kosemose]

Gode/dårlige/hysteriske/sleppehendte/umodne/modne/slitne/fulle av overskudd/ osv mødre tror jeg man finner i alle aldere.

Selv er jeg veldig glad for at jeg fikk barn da jeg fikk, men hadde jeg ikke hatt sånn flaks, kunne ingen ting stoppet meg fra å få barn som 40 åring hvis alternativet var å aldri få noen barn.

For meg passer det greit at barna blir store og kan leve sine egne liv mens jeg enda er fhv ung, og jeg tror det blir stas å få bli en aktiv bestemor hvis jeg er så heldig. Men det er meg og mitt liv. Om andre får sitt første barn som 40-åring, om andre begynner på sitt andre kull som førtiåring, om noen har barn under 18 år sammenhengende fra de er 18 til de er 60 - er meg revne likegyldig. Regner med at folk lever livene sine som best de kan.

[Gjest Gjest]

Nå spør jeg ikke fordi jeg ønsker en fasit, eller for å sette meg til doms over hva andre gjør med livet sitt.

Konstaterer bare at de jeg kjenner som har fått sitt første( eller tredje) barn etter fylte 40, sliter på mange områder.

Alt blir stort og vanskelig, små ting blir kjempeproblematisk, og de bekymrer seg over den minste lille ting. Og da klarer jeg ikke la være å tenke på hvordan det kommer til å bli for dem og barnet, når barnet blir tenåring.

Når barnet er lite, har mor kontroll på det meste. Vet hvor barnet er til en hver tid, hvem det er sammen med og hva som skjer i livet til barnet. Dette endrer seg ganske mye når de blir tenåringer.

Jeg hadde gamle foreldre og dette var aldri noe problem i vår familie.

[Gjest Gjest]

Folk får bestemme dette selv mener jeg. Er man sprek, frisk og rask og har ork så er det vel bare å få barn når man selv måtte ha lyst til det? Jeg fikk selv barn da jeg var 28 og synes det var en perfekt alder, men at andre velger annerledes enn meg bryr jeg meg ikke med. Ikke alle er så heldige at de treffer en mann/dame å få barn med i 20 åra og en del prøver jo i flere år før det går.

Det at enkelte 40+ er mer hysteriske enn 20 åringer har nok med livserfaring å gjøre og det er vel en god ting egentlig?

[Hermula]

Jeg er 40 år, har ei jente på 3 og ei på snart 1.

Flott å bli mor i moden alder. Gleder meg og setter pris på å få oppleve å bli mor.

Uansett hvordan man snur og vender på dette, er det fordeler og ulemper med å få barn både tidlig og seint i livet. Det må passe for den enkelte, og ikke minst, må man ha noen å få barn med.

Vi får glede oss over de barna vi får, uansett om man da er ung eller gammel. Lykke til alle sammen

[Gjest Gjest]

Jeg synes det får være opp til den enkelte. Jeg vet om flere som har blitt mødre når de er over 40; noen for første gang, noen via adopsjon, noen har barn fra før. Dessuten kjenner jeg noen menn som har fått barn i den alderen også, med ca jevnaldrende partner. Såvidt jeg kan se er de alle gode og oppegående foreldre som har masse å tilføre barna sine, de har også sterke nettverk.

Jeg tror heller ikke de er mer eller mindre hysteriske enn yngre foreldre, det eneste kan kanskje være at noen stiller vel store krav til f eks barnehage og skole - man kan kanskje bli mer påståelig og "vite mer" når man er eldre, på godt og vondt.

Det man kanskje bør ta hensyn til er helsa; om man har dårlige genetiske forutsetninger for å være sprek når man er 60, f eks med mye arvelig sykdom, er det etter min mening dumt å få barn seint. Men mange er jo oppegående og forholdsvis unge både fysisk og psykisk selv om de er over 60.

[Kattugla]

Alt blir stort og vanskelig, små ting blir kjempeproblematisk, og de bekymrer seg over den minste lille ting.

Kanskje det sier mer om dine venninner, enn mødre rundt 40 generelt?

[Gjest imli]

Gode og dårlige mødre finnes i alle aldre. Men generelt sett må jeg si jeg synes det er best å være forholdsvis ung når man får barn. Det har sikkert mye å gjøre med at jeg har unge foreldre (og meget fornøyd med det) og kommer til å bli en ung mor selv. Dette har litt med egne erfaringer å gjøre også. Min mor hadde feks gamle foreldre og søsken som var MYE eldre enn henne. Hun synes det var negativt og fikk derfor barn tidlig. Hadde hun synes det var positivt, ville hun kanskje fått barn når hun var eldre hun også? Hvem vet. Men jeg tror det har mye med våre egne erfaringer å gjøre.

Det er jo ingen tvil om at det er best å få barn i 20-åra, rent biologisk sett. Men det er en masse andre faktorer som må klaffe. Man må jo helst ha noen å få barn med, og det er ikke alltid like lett å finne. Ingen fasit her nei, men jeg vet i alle fall at for meg passer det best å få barn mens jeg er i 20-åra.

[Serene]

Nå er det ikke sånn at alle har muligheten til å velge selv når de kan få barn. Svært mange av oss har fertilitetsproblemer og må vente årevis før kroppen samarbeider i prosessen. Jeg var 30 når jeg endelig fikk det til, og skulle gjerne hatt enda et barn, men vet ikke når kroppen sier Bingo på den requesten. Moren min var bare 16 da hun fikk meg, og mener selvsagt at jeg er for gammel nå (35).

Ellers har jeg en venninne på 39 som vet alt om svangerskap og barnas første år, hun vil så gjerne ha barn, er fertil og alt, men vil så gjerne treffe den rette først. Ikke så lett, dette. Hun hadde blitt en kjempeflink mor, håper den nett-datingen hennes gir seg utslag i noe snart (hun treffer bare gærninger stakkars, det virker som det er langt mellom normale single mannfolk når man er passert en viss alder)

[bella domina]

Tror ikke man kan si noe generelt om 40-åringer i forhold til 20-åringer som mødre. Jo, noe kanskje - de har generelt mer livserfaring (men trenger ikke nødvendigvis å vite hvordan de skal bruke den positivt), de har generelt mer penger/bedre økonomi, og de har generelt en eldre kropp uten at de av den grunn må være i dårligere fysisk form.

At det medfører bekymringer for småting er vel mer personlighet enn alder vil jeg tro. Jeg kjenner meg i allefall ikke igjen i det, og jeg er en godt voksen mor. Jeg merker heller ikke veldig stor forskjell på meg og mine "medmødre" som er 10 år yngre, annet enn økonomisk/jobbmessig, der jeg har en mer solid plattform etter 10 år lengre i arbeidslivet. Men det er jo også individuelt uavhengig av alder.

Tror nok at da jeg var liten - for 30 år siden - var foreldre på over 40 "gamle", mer bekymret etc. Var nok ikke så vanlig å planlegge å få babyer da, og mange av de jeg kjente var attpåklatter som ikke var ment å lage. Foreldrene var som besteforeldrene mine, både i sinn og skinn, og det var ikke så moro å være tenåring da. Men med dagens samfunn tror jeg virkelig ikke dette er et stort poeng.

[emergency]

Jeg kunne godt tenke meg å få barn når jeg er i midten av tredveårene. Jeg har ikke hatt lyst til å ha barn før det. Jeg vil bli ferdig med utdannelse og ha en god jobb før jeg begynner å planlegge noe familieliv.

[Gjest Gjest]

Jeg er 28 år og har forsøkt å få barn i to år nå. Jeg kommer til å fortsette å forsøke så lenge jeg kan og vil i alle fall ikke gi opp drømmen før jeg må.

Selv om jeg "la ann til" å bli mor i 20 årene ser det fort ut til at det ikke blir sånn. Når andre kommenterer at "nå er det vel på tide" synes jeg de burde tenke seg litt bedre om. Barn vokser faktisk ikke på trær.

[Hermula]

Heldigvis får hver å en bestemme selv. Verst er det med de som setter barn til verden og ikke tar skikkelig vare på dem.

[Gjest Gammel mamma]

Jag fick båda mina barn efter 40. Den ælsta ær 2,5 år och den yngsta ær 5 mån. Vi hade kanske tur, men vi behøvde inte vænta utan jag blev gravid direkt. Annars ær væl det den fræmsta orsaken till att man bør få barn føre 35 - det blir mycket svårare efter 35. Efter 40 økar sedan risken før komplikationer och skador.

Varfør? Fann rætt man sent i livet...

Jag vet inte hur det hade varit att få barn 10 år tidigare. Kanske jag hade haft mer ork eller mindre behov av att sova då. Samtidigt var jag vældigt upptagen av jobb och karriær. Jag hade aldrig kunna tænka mig att vara hemma i 1,5 år med varje barn. Jag har rest, levt singelliv och jobbat massor. Det var væl kul, men livet har blivit vældigt mycket rikare med barn.

Jag tror dock att jag hade vågat vænta med att førsøka få barn nr 2 om jag varit yngre. Det ær vældigt tætt med 2 år emellan. Om man får barn sent i livet, blir också besteforeldrer gamla. Vi har allt før lite hjelp. Vi har løst det genom att ha barnvakt regelbundet.

Vore kul om alla gammla mammor kunde høra av sig. Jag tror att vi har andra problem æn vad mammor under 35 har...

43 och 2 små barn

(jag ær svensk och inte så go på norsk æn)

[Gjest Gjest_mamsen_*]

Har fått mine to barn mens jeg var i aldersspennet 35-40 år. Jeg sliter ikke. Har god helse, er i full jobb og har en mann som stiller opp. Vi har det veldig bra. Jeg har hatt mange gode voksenår der jeg har fått studert, reist, festet, vært "uansvarlig", bygget karriere i den grad det har vært mulig etc - så for meg har det vært i riktig tid. Aldri verden om jeg ville hatt barn i 20-årene, det var jo mine kuuleste år :-D

Nå har jeg mine lykkeligste, trygge og beste år der jeg får bety alt for noen og noen betyr alt for meg!

[Ugga Bugga]

Inspirert av tråden om jenter som får barn veldig tidlig, tenker jeg på hva andre mener om kvinner som får barn senere i livet.

Da mener jeg kvinner som har passert 40. Jeg fylte selv 40 i fjor høst, og kunne ikke for mitt bare liv tenke meg små barn igjen.

Kjenner en del kvinner som har fått barn rundt 40-årsalderen, og ser at de sliter, de aller fleste av dem.

Hva mener andre om dette?

Hva jeg mener om dem? Jeg mener ikke noe spesielt om dem, akkurat som jeg ikke mener noe spesielt om unge mødre på generell basis. Det finnes gode unge mødre og gode voksne mødre, akkurat som det finnes dårlige unge mødre og dårlige voksne mødre.

Det er ingenting i veien for å få barn når man er 40 hvis det lar seg gjøre, og hvis helsa og energien er i orden.

[Serene]

Jeg er 28 år og har forsøkt å få barn i to år nå. Jeg kommer til å fortsette å forsøke så lenge jeg kan og vil i alle fall ikke gi opp drømmen før jeg må.

Selv om jeg "la ann til" å bli mor i 20 årene ser det fort ut til at det ikke blir sånn. Når andre kommenterer at "nå er det vel på tide" synes jeg de burde tenke seg litt bedre om. Barn vokser faktisk ikke på trær.

Det virker som du har samme historie som meg. Slutte med prevensjon når jeg var 21, og fikk ikke barn før jeg var 29. Helt enig i at mange kommer med litt uoverveide kommentarer. Jeg kunne aldri drømme om selv å spørre folk som er barnløse om når de skal starte produksjonen.

Har du sjekket om du har PCOS? Det viste det seg at jeg har. Liten hormonforstyrrelse som gjør at mange har uregelmessig mens/ vanskelig for å bli gravid/ ofte spontanaborterer. Det er dessverre svært vanlig blant mange som sliter.

[Gjest Gjest-M-]

TS her. Kan jo også nevne at det ikke er noen selvfølge å få barn når man begynner å nærme seg/bikke 40 år.

Selv begynte jeg med overgangsalder da jeg bare var så vidt over 30, og i en alder av 35 var jeg ikke lenger fruktbar.

Er veldig takknemlig for at jeg fikk barn tidlig. Hadde jeg ventet, kunne jeg risikert å ikke fått noen.