Kvinner som får barn sent....

[Gjest Gjest -M-]

Inspirert av tråden om jenter som får barn veldig tidlig, tenker jeg på hva andre mener om kvinner som får barn senere i livet.

Da mener jeg kvinner som har passert 40. Jeg fylte selv 40 i fjor høst, og kunne ikke for mitt bare liv tenke meg små barn igjen.

Kjenner en del kvinner som har fått barn rundt 40-årsalderen, og ser at de sliter, de aller fleste av dem.

Hva mener andre om dette?

[Gjest Mayamor]

En 40 åring er ikke som en annen 40 åring. En er sliten og "gammel", en annen er "yngre" og tåler mer. For min egen del vil ikke jeg være småbarnsmor for "alltid", men synes det er ok for dem som vil ha barn sent.

[Gjest Gjest_Gina_*]

Jeg er veldig glad for at jeg fikk unger tidlig .. og kunne aldri tenkt meg å begynne med baby igjen nå når jeg er passert de 40 .. Nå vil jeg bli farmor heller .. DET gleder jeg meg til ..

Min unger er nå 16 og 21 ... da bør ikke mor starte opp igjen føderiet ..

[eximus]

Jeg synes ikke det har noe å si hva jeg, dere eller hvem som helst andre mener om den enkelte 40-årige kvinnen som får barn. Det er stooor forskjell på oss kvinner og for noen er det rett, for andre ikke.

For min del er det uaktuelt å få barn nå, i slutten av 30-åra. Jeg fikk mine barn i tenåra og begynnelsen av tjueårene og er sjeleglad for de barna jeg har, men ser også at det kunne vært en fordel å være eldre og mer moden.

[Donpedro]

Min kollega fikk sitt første barn i en alder av 41, fordi hun ikke har hatt noen å få barn med tidligere. Hun er en sprek og god mor.

Så svaret vil nok avhenge av hvorvidt man alt har barn på 20 eller ingen fra før.

[Gjest Gjest]

Jeg er i slutten av 30 åra. Har to barn på 13 og 16. Kunne godt tenke meg å begynne på igjen. Nå skal det sies at barna har bodd annenhver uke hos meg og sin far i alle år, så jeg har i disse årene hatt god tid til å pleie meg selv. Hadde nok hatt overskudd og lyst til et barn til, men mangeler en god far da, så det blir nok med tanken:-)

[Gjest Emera]

Om kvinner som får barn sent mener jeg at det hadde jeg ikke orket selv.

[LilleMy28]

Jeg kjenner to kvinner som er 40 og 42 år, begge to er "barnløse" pga tafatte mannfolk. Nå har hun på 40 fått samboer som er midt i 30-årene og jeg har ingen problemer med å se for meg de som foreldre.

Samtidig har hun andre på 42 år alltid hatt et sterkt ønske om barn, men nå har han hun har vært sammen med i halvannet år bestemt seg for at han ikke vil ha barn likevel, derfor ble det slutt. Hun har sjekke opp adopsjon og fått beskjed om at hun kommer bakerst i køen, så nå vurderer hun å dra til Danmark. Jeg har heller ingen problemer med det, jeg håper at det løser seg for henne, for hun kommer til å bli en fantastisk mor.

Så jeg skriver under på at mange er idag så "unge" når de er 40 år at det går fint å bli foreldre, dersom det lar seg gjøre.

[Kaffeavtalen]

For min egen del har det vært uaktuelt lenge, og jeg er i midten av 30-årene.

Og jeg blir til stadighet overrasket av damer på min alder som starter med sitt andre kull nå. Da har de unger som er i konfirmasjonsaleren og en liten baby. At de orker tenker jeg da.

For de som er passert 40 så kan jeg jo skjønne at lysten er der hos de ikke som har barn fra før, men samtidig så synes jeg mange av dem er gamle. De vil ha barn frem til de er 60. Nå har jo disse hatt sin del "fritid" før ungene kommer, men for mitt vedkommende så er jeg glad at ungene snart er på tur ut av redet.

[Furstina]

Jag har ett par vänner som fått flera barn mellan ca 40 och 45. En del tycker kanske det är galet. Och ja, på ett sätt är det kanske det.

Men när första barnet kommer som en överraskning, de visar sig vara härliga och barnkära föräldrar ser jag inget galet i att de då skaffar en eller två till. De har några tuffa år framför sig som småbarnsföräldrar (som alla har) men de har barn i nära ålder och de verkar orka med dem ungefär som andra slitna småbarnsföräldrar.

Att börja på nytt med flera barn efter 40, när de barn man redan har är en så där 15-20 år tycker jag personligen verkar lite onödigt. Det blir jobb igen och det är långt mellan syskonen. Men tja, finns orken där så egentligen: varför inte?

Det går väl mer på livsstil och hälsa än på ålder?

[Tusenfryd]

Tror det har veldig mye å gjøre med hvor man er i livet, hva man har gjort og opplevd, hvordan man øsnker å leve livet sitt, og da tenker jeg ikke alder. selv har jeg fått bran sent, for jeg fant ingen jeg ville dele resten av livet med før (og jeg synes man skal det før man får barn) og så ble det ikke så enkelt som man hadde ønsket.

Jeg hadde et strålende svangerskap uten komplikasjoner. Jeg synes selv jeg er en fresh og sprek mor til en toåring - og jeg synes dette er helt uproblematisk, for jeg visste ikke bedre. Hadde jeg hatt to fjortiser fra før, hadde jeg nok tenkt at det får være med det.

Og selvsagt hadde nok det ideelle, sånn biologisk, vært å få barn 5-10 år tidligere, men da hadde jeg vært alenemamma og for meg hadde ikke det vært ideelt heller.

[Gjest Gjest_ulla_*]

Vet dere hva? Jeg blir så oppgitt og lei av at noen bedrevitende kjerringer skal mene når det er best for andre kvinner få barn. Noen vil ha barn når de er 20, det har vel sine fordeler. Andre får barn når de er 40, som har sine fordeler. Mennesker (faktisk også kvinner!) er ulike. Selv fikk jeg barn da jeg var 25, 33 og 39. Og med samme mann!!! Jeg kunne ikke tenke meg det annerledes!!!!!!!!!!!!!

[Caramba]

Min bestemor fikk hele tre barn etter fylte 40 og var en super mamma, ref min egen mor og hennes brødre.

Mødre er så forskjellige uansett alder. Noen er spreke og aktive uansett hvor gamle eller unge de er. Andre er gørrtreige selv om de kanskje er 20 år.

I bygda der jeg kommer fra så er det en del jenter som fikk barn litt vel tidlig, utenfor etablete forhold. Synes ofte det ender ganske dårlig for barna som vokser opp hos besteforeldrene eller sammen med en mor som bytter mann ca hvert fjerde år og skal feste og realisere seg selv sammen med sine unge jevnaldrende. Noen er veldig flinke og ansvarlige selv om de er unge. Eldre mødre er kanskje litt roligere og ferdig med festing og utdannelse og kan konsenterer seg litt mer om å bare være mor?

[Lizzee]

Da mener jeg kvinner som har passert 40. Jeg fylte selv 40 i fjor høst, og kunne ikke for mitt bare liv tenke meg små barn igjen.

Jeg tror det er litt forskjell på å få barn IGJEN etter 40 og å få sitt første barn etter 40.

Selv er jeg over 40, ha to tenåringer og kunne ikke tenke meg å få barn IGJEN. Men det er ikke så aldersbetinget for meg egentlig. Det handler mer om at jeg har to tenåringer og alt har vært igjennom hele fasen med babyer, småbarn og nå tenåringer.... Jeg er fornøyd med det jeg har og har ikke noe behov for flere barn.

Hadde jeg ikke hatt noen barn og muligheten først kom ved fylte 40 (at man først da fant mannen i sitt liv osv) så hadde jeg grepet den og fått barn da ja.

[Gjest Gjest_Bente_*]

Jeg er 41 og har to barn på 15 og 18 år. Skulle jeg fått barn igjen nå ville jeg endt opp med å ha hjemmeboende barn i heimen i ca 40 år tilsammen....

Både mannen min og jeg gleder oss litt til at det bare blir oss to her hjemme. Vi elsker ungene våre men vi ser litt frem til å være helt herrer over vår egen tid. Vite at barna er selvstendige og ute av huset, feriere når vi vil, ha sex i stua midt på dagen på en lørdag... ja vi er ganske forelsket fortsatt etter 20 år sammen. Vi gleder oss til livet som middelaldrene sammen! Og da er det verken tid eller rom for småbarn igjen.

Men som hun over sa. Hadde jeg ikke hatt barn og muligheten først kom ved fylte 40 så hadde det nok blitt barn da ja. Jeg er sprek og frisk og ungdommelig så det hadde ikke stått på det.

[Gjest Gjest]

Det blir jo en smakssak.

Selv er jeg 34 og har faktisk ikke funnet "drømmemannen" ennå. Jeg har ingen barn, men tenker at det kanskje er realistisk å få det om 3-5 år. Man skal jo blir kjent med mannen først!

[FrizzleSizzle]

Inspirert av tråden om jenter som får barn veldig tidlig, tenker jeg på hva andre mener om kvinner som får barn senere i livet.

Hvorfor skal jeg mene noe om når andre kvinner får barn? Det er da tusen ulike grunner til at folk får de barna de får når de får dem.

Jeg personlig har ikke lyst til å starte på'n igjen når jeg er 40, da har jeg to 15-åringer, men hvis jeg ikke hadde hatt barn dertil i livet hadde jeg kanskje tenkt annerledes.

[Gjest nextlife]

Jeg tenker at enhver kvinne(eller ethvert par) selv er de beste til å vurdere når de føler tiden moden til å få barn. Tror det å bli foreldre tidlig/sent har hver sine fordeler og ulemper. Uansett tidlig eller sent, majoritetn av foreldre vil nok gjøre sitt beste i rollen.

[HeleneHarepus]

Så lenge en gjør det som er rett for seg selv og sin partner, er det ingen sak å bli mor ved 20 eller 40. Begge aldre, og det i mellom, har sine fordeler og ulemper. Tålmodigheten og økonomien er ofte bedre når en er eldre. En 40 åring kan orke mer enn en 20 åring. Så her er ingen fasit.

[Gjest Gjest-M-]

Nå spør jeg ikke fordi jeg ønsker en fasit, eller for å sette meg til doms over hva andre gjør med livet sitt.

Konstaterer bare at de jeg kjenner som har fått sitt første( eller tredje) barn etter fylte 40, sliter på mange områder.

Alt blir stort og vanskelig, små ting blir kjempeproblematisk, og de bekymrer seg over den minste lille ting. Og da klarer jeg ikke la være å tenke på hvordan det kommer til å bli for dem og barnet, når barnet blir tenåring.

Når barnet er lite, har mor kontroll på det meste. Vet hvor barnet er til en hver tid, hvem det er sammen med og hva som skjer i livet til barnet. Dette endrer seg ganske mye når de blir tenåringer.