Overhysterisk mor?

[Gjest Gjest]

Moren har politianmeldt barnehagen og søkt om overflytting, i tillegg til å ringe avisen. Jeg mener at hun overreagerer.

http://www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=507329

barnehagebarn kan være ute av form, blek osv.....Når de er uten smerteskrik, så er det vanskelig å vurdere.

Å ha barn i bhg kan medføre uhell. det er fort gjort å brekke arm på et barn om man er uheldig. Smerten behøver ikke komme med en gang. Hvor mange barn får ikke skulderen ut av ledd, og det hjemme hos mor/far.

Jo, de kunne ha ringt til mor og sagt at han ikke var i form,men hville det hjulpet?

mor med hjemmeværende barn som er blek og puslete uten smerteskrik, hvor ringer de hen? De ser an situasjonen....

[Gjest halloisen]

Dette var overreaksjon til tusen ja.

Det er langt fra uvanlig at brudd på barn er veldig vanskelig å oppdage. Det er ikke unormalt at det tar to-tre dager eller en uke før man oppsøker lege, ofte fordi man vet noe er galt- men ikke hva. Dette fordi barn kan lett bryte bein i lek (som bare blir opplevd som fall eller "bump" av barnet) og spesielt om voksne ikke ser det som kan vurdere om fall eller sammenstøt er alvorlig. Når barnet videre ikke gråter, men bare er utilpass, hva da? Skal man virkelig ringe lege for barn som er litt slappe eller ikke vil spise mye -hver gang? Når man ikke har observert noe som helst annet? Og i forhold til barnehage: Jeg må si jeg hadde blitt matt om jeg måtte hente barnet eller blitt oppringt hver gang det har vært litt grinete, eller litt slapp, eller spist litt lite osv. Nok å få vite det når jeg henter barnet. Vet de ringer om de er usikker/grensetilfeller.

Som student arbeidet jeg i et år i den barnehagen sønnen vår gikk på. I utgangspunktet noe enhver foreldre skulle hatt med seg. Til poenget: En gang hadde vi en fireåring i barnehagen som hadde brekt hånden. Han skrek ikke, han lekte som normalt, han var bare litt mer stille enn vanlig. På spørsmål om han hadde vondt, var trøtt o.l. så svarte han nei. Ikke hadde han feber. Det var helt umulig på allmenntilstanden å si at han var syk. Men siden vi hadde en erfaren assistent som visste at benbrudd var vanskelig å oppdage, kontaktet vi mor og spurte om hun ikke kunne dra på lege for sikkerhets skyld. Mor følte seg som en overhysterisk mor da hun dro til lege, men det viste seg altså at det var benbrudd. Sjeleglad var hun for at vi og hun stolte på assistenten. Dette var på mandagen, og gutten hadde ganske sikkert brekt hånden lørdag fant de ut. Heldigvis er vi såpass oppegående at vi ikke meldte mor til politiet og at vi heller ikke krevde at barnevernet tok barnet ut av hjemmet. For vi så jo selv i barnehagen at det var veldig vanskelig å se at det var "noe" og ikke minst hva dette "noe" var. At det skulle være benbrudd hadde ingen tenkt på, hadde det ikke vært for den ene assistenten som har opplevd litt av hvert.

Lege hadde i alle fall fortalt mor at det var helt fint at gutten dro tilbake til barnehagen. Så han kom tilbake etter en dag hjemme (mor ville være sikker og ville kanskje pleie litt dårlig samvittighet?). Det hadde sikkert jeg gjort. Men hadde ikke armen vært gipset, hadde ingen sett at gutten hadde brekt armen sin. For nivå i lek var som normalt. Ikke var han sur og gretten, og han var stort sett blid hel tiden. Eneste var at han ble litt fortere sliten enn vanlig. Altså ikke noe særlig kjennetegn på at noe er alvorlig.

Så jeg tror mor her i saken er overhysterisk og ikke forstår så mye. Hun sier selv at det ikke skal gå an å ikke se at armen var vridd, men hun forstod det jo ikke selv:

Da hun spurte personellet i barnehagen om hva som var galt, fikk hun vite at han ikke hadde vært i form og ikke ville spise. Hun kunne se at sønnen var blek og mutt.

- Da jeg prøvde å kle på han satt han bare og hylte og jeg tenkte: «Hva er dette?» sier hun.

Så hvis hun tenker "Hva er dette?" så sier det seg selv at hun ikke forstår hva det er. Og ikke at det er brudd. I så fall ville hun vel sagt til personalet: "Hvorfor er armen på barnet mitt feil vei?"

Barnet hadde ikke grått tidligere, og de hadde heller ikke prøvd å ha på/vrenge på klær på barnet, så hvordan skulle personalet ha sett det?

I ettertid har jeg også hørt om folk fortelle at de i barndommen hadde gått en uke før brudd ble funnet. Til og med barn med brukket krageben og andre med brudd på flere steder. Og dette gikk altså hus forbi hjemmeværende mødre som bare hadde to barn å passe på og følge med. Så kan det virkelig falle noen mødre inn at det ikke handler om omsorgssvikt, men rett og slett at det noen ganger er veldig vanskelig å se/finne ut hos barn?

[:-) anna]

Dattera mi datt ned fra trampolina i fjor og brakk arma. (Hun gikk på utsida av sikkerhetsnettet, og datt ned mens jeg kom løpende mot henne for å få henne ned derfra... bare så det er sagt)

Hadde jeg ikke selv sett at hun datt, og bodd relativt nært legevakta, er det jammen ikke sikkert jeg hadde dratt. Hun var lett å trøste, bevegde fingerene helt fint. Reagerte ikke når jeg kjente systematisk oppover underarma. Hun var bare litt stille. Det som gjorde at jeg dro til legevakta var at jeg så at hun hadde problemer med å støtte arma under seg når hun f.eks skulle klatre opp i en stol. Også syntes jeg at det var en ørliten annen "vinkel" på den arma.

Det ble gips i seks uker det...

[Gjest Gjest]

Barnehagetante? Hva er det? Hvilen verden lever du i?

Det er ikke så rart at ingen gidder å utdanne seg innen det yrket, det er jo alt for underbetalt.

Barnehagetante (3.160 treff på google) er en kvinnelig barnehageansatt. Søk på barnehageansatt, og du får opp 3.300 treff, og nestena lle dreier seg om menn som har forgrepet seg på barn i barnehagen. BARE SØK! Før du diskuterer. Noe som minner meg på at det er stor sjanse for at mannlige ansatte forgriper seg.

[Bobeline]

Melder meg inn i klubben av de som har gått med brukket arm i flere dager uten at mine foreldre merket det. Så uten å ha vært til stede synes jeg det er vanskelig å si hvorvidt barnehagen har utvist uaktsomhet eller ikke. Mulig det var uansvarlig, mulig det ikke var det. At det har vært en ubehagelig opplevelse for alle parter, barnehagen inkludert, er i hvert fall sikkert.

Og litt på siden av saken, så får jeg alltid et fryktelig positivt inntrykk av folk når det første de gjør er å løpe til avisa...

Helt enig i denne, og med andre innlegg som forteller hvor vanskelig det kan være å konstantere benbrudd.

Jeg har selv opplevd hvor vanskelig det kan være for radiografer og radiologer å konstantere benbrudd, selv etter at røntgenbildene er tatt. Enkelte brudd kan være innkilte, slik at det ikke dannes brudd i linjer som tydelig viser hvor et brudd er lokalisert. Pasienter har kommet gående til sykehuset med benbrudd, eller klart å bruke armen som er brukket. Det er mange typer brudd, og mange ulike mennesker som reagerer helt forskjellig på bruddet. Noen har redusert allmenntilsand i mer eller mindre grad, noen er smartepåvirket mens andre er det ikke, noen har åpne brudd og noen har lukkede brudd, noen har innkilte brudd, og noen har komprimerte brudd.

[Bobeline]

Barnehagetante (3.160 treff på google) er en kvinnelig barnehageansatt. Søk på barnehageansatt, og du får opp 3.300 treff, og nestena lle dreier seg om menn som har forgrepet seg på barn i barnehagen. BARE SØK! Før du diskuterer. Noe som minner meg på at det er stor sjanse for at mannlige ansatte forgriper seg.

Herreminfred, rop ulv litt høyere.

Jeg tror det finnes langt flere gode barnehageansatte enn det finnes overgripere i barnehagene.

[Bobeline]

Jeg vil heller si at det er litt for lett å bli barnehagetante. Herregud så inkompetent! På tide at man begynner å stille litt flere krav til barnehageansatte enn at de er glade i barn...

En barnehageansatt er ikke nødvendigvis inkompetent på grunnlag av at vedkommende ikke har oppdaget at et barn har brukket armen. Jeg har i et tidligere innlegg gjort rede for hvor mange måter et brudd kan påvirke et menneske, barn, voksne og eldre, som kan fungere helt fint til tross for bruddet. Innkilte brudd er vanskelige å oppdage, også på røntgenbilder som fremstiller skjelettet. Når brudd ikke vises på disse, så mener jeg det er å gå for langt å beskylde barnehageansatte for inkompetanse på et slikt grunnlag.

Barnehageansatte, i likhet med helsepersonell og der i blant leger, kan ikke vite alt om alle typer brudd og andre lidelser. Det er ikke mulig. Å kreve slik kunnskap er dermed nytteløst etter mitt syn.

[Gjest Gjest]

Litt på sidelinjen, men jeg har faktisk opplevd at en barnehageansatt brakk beinet på barnet vårt mens han var i barnehagen. Det var et uhell, vi ble straks varslet, men hva burde jeg egentlig gjort i den situasjonen?

Jeg tenkte ikke på noen anmeldelse, iallefall. Heller ikke bytte av barnehage, barnet vårt trivdes svært godt der. Vi fikk en beklagelse, samt dekning på ekstra slitasje på klærne mens han hadde gips. Kunne vi gjort noe mere?

[Harlekin]

Litt på sidelinjen, men jeg har faktisk opplevd at en barnehageansatt brakk beinet på barnet vårt mens han var i barnehagen. Det var et uhell, vi ble straks varslet, men hva burde jeg egentlig gjort i den situasjonen?

Jeg tenkte ikke på noen anmeldelse, iallefall. Heller ikke bytte av barnehage, barnet vårt trivdes svært godt der. Vi fikk en beklagelse, samt dekning på ekstra slitasje på klærne mens han hadde gips. Kunne vi gjort noe mere?

Den verste straffen han/hun fikk var nok vissheten om å ha skadet et barn. Jeg har selv forvoldt en annen person skade ved et uhell, og skyldfølelsen er forferdelig, selv om det ikke var med vilje. Så med mindre dette ikke var spesielt skjødesløst eller lignende, ville ikke jeg gjort noe mer.

Endret 15. februar 2008 av Harlekin