greit å være dum?

[lille blå]

Inspirert av en annen tråd her inne som tydeligvis engasjerer lurer jeg på om det er greit å være dum, og er man dum dersom man mangler kunnskap?

Jeg mener personlig at det å mangle allmennkunnskap ikke akkurat er noe å skryte av, men det er da en del ting jeg ikke interesserer meg for, og som jeg heller ikke er spes flink til.. Er det greit å si det? Jeg må innrømme at jeg blir skremt når mennesker på over 30 innrømmer at de hverken har eller ønsker kunnskap om viktige hendelser i historien... Men blir man regnet som kunnskapsløs dersom man sier at: jeg kan ikke algebra, og jeg bryr meg heller ikke??? Er ikke slike ting like viktig å kunne???

[Noli]

Det er greit å være både dum og kunnskapsløs. Man kan ha en veldig høy IQ uten å kunne masse fakta, og man kan kunne masse fakta uten å ha en veldig høy IQ.

Jeg bryr meg fint lite om hva folk kan eller ikke kan. Selv kan jeg regne en andregradslikning i hodet, men det er i grunnen fullstendig unyttig. Huske årstall for historiske hendelser derimot, det kan jeg ikke. Folk er forskjellige.

[Vienn]

Heldig for deg og heldig for meg er vi ulike.

Både i hva vi ønsker, vil og kan...

[Gjest Bond]

Ja da, jeg er kunnskapsgalning, så jeg kan godt si at mennesker som er helt kunnskapsløse er ganske irriterende. Og jeg er utrolig lei av bimbomentalitet (og tilsvarene hos gutter).

Greit nok - ikke alle kan være eksperter på alle fag - men hvis du er flink i matematikk og ikke flink i historie, betyr jo da ikke at du er kunnskapsløs.

Det har mer med holdning å gjøre. Dessverre finnes det alt for mange mennesker som har null interesse for hvilket som helst type kunnskap (utover Se og Hør og lignende).

Sikkert fy-fy å si i Norge, men jeg har ikke så veldig mye respekt for den slags mennesker. Det betyr ikke at jeg synes de er noe verre mennesker, men respekt trenges det litt mer for. Jo da, de kan være flinke med familien og alt annet, men i mitt liv er kunnskap sentralt - jeg bare synes det er viktig. Og å se slike mennesker oppdra en helt ny generasjon med 'drit i å lære, hvem trenger det' er i mine øyene helt uansvarlig.

Og de argumentene - hvorfor trenger jeg å vite noe hvis jeg har alt informasjon tilgjengelig - fordi med å lære ting lærer en å tenke, en trener hukommelse, en får kanskje litt mer analytiske ferdigheter. Det å forstå at det ikke finnes absolute sannheter (men for dette må en faktisk først lære seg noen sannheter før man starter å gjøre opprør mot sannhetene), at ting skjer i sammenheng og så videre.

Ja, dette er et tema jeg kan mase om.. Mye.. Hele 500km i bilen :-D

[lille blå]

Helt enig mrs bond. Nå er vel jeg av den oppfatning at all læring uansett hva det er er positiv... man lærer tross alt å lære.... Men det virker som om det er en del som ser på det å lære/ kunne noe som fullstendig meningsløst. allà 14 åringer som ikke skjønenr hvorfor de skal lære seg matte, historie geografi osv, argumentet er at jeg kommer aldri til å få bruk for det.. For meg er det kanskje den "dummeste" uttalelsen noen kan komme med.. Hvordan skal man vite hvilken kunnskap man kan komme til å få bruk for i fremtiden.... spesielt når man er 14 år. da har man alt for liten kunnskap til å vite hva man trenger å kunne.... Nå det gjelder mennesker som er litt eldre enn 14, vil jeg påstå at det er ganske uansvarlig å være kunnskapsløs, dvs så lenge det er selvvalgt... Alle har vi ting vi er gode og mindre gode til... men det å velge bort kunnskap, det er jo en katastrofe for samfunnet... Vi lever i et land der vi er avhengig av olje for å opprettholde den standaren vi har blitt vant til... Men vi skjønner tydligvis ikke at olje tar slutt, og den eneste måten vi kan opprettholde det livet vi ønsker er ved hjelp av kunnskap, forskning osv... Selvsagt forventer jeg ikke at alle skal bli forskere, men det hadde jo vært positivt dersom det å lære ikke ble sett på som noe negativt... dersom det å være smart ikke var noe man ble mobbet for på skolen, dersom man faktisk begynte å forvente noe av elevene på skolen istedenfor å klappe de på hodet å fortelle de at neida lille venn du trenger ikke å kunne noe, det er helt greit det, vi forventer ikke at du skal lære noe.... hvilket signal sender det??? Alle mennesker trenger å høre at noen forventer noe av de, at noen har tro på at de kan bedre enn de presterer.... dette ble vel ikke helt sammenhengende.. tror jeg får sove litt, og heller rette på innlegget i morgen...

[Gjest Gjest]

Mennesker som er kunnskapsløse er ikke nødvendigvis dumme; de er ignorante; og det er en grense for hvor ignorant man kan være før det begynner å bli skummelt.

Jeg har f.eks en venninne som faktisk motsetter seg ny kunnskap hvis hun ikke synes det er morsomt eller engasjerende for henne, selv om det er ting som er veldig enkle og som er så representert at man nesten ikke kan unngå å lære det.

Slike holdninger synes jeg er ganske motbydelige, da hun faktisk foretrekker å spørre noen hver eneste gang hun trenger denne kunnskapen, i stedet for å lære seg det selv. Et eksempel kunne f.eks være hvordan man bruker en intern webside for skolen vi går på.

[Gjest Gjest]

Det er greit å være både dum og kunnskapsløs. Man kan ha en veldig høy IQ uten å kunne masse fakta, og man kan kunne masse fakta uten å ha en veldig høy IQ.

Helt enig med deg i dette.

Jeg bryr meg lite om hva folk kan og ikke kan. I dag kan man google alt og lese seg frem til alt. Den store intelligenstesten er ikke hva folk kan av faktakunnskaper. Hva fossen heter, hvor høyt fjellet er, eller hva den siste tunnelen du kjørte gjennom heter, eventuelt hvor høyt den er over havet bryr meg ingenting. Det bryr meg heller ikke om du kan regne en annengradslikning dersom du ikke jobber med regnskap.

[Gjest StockDama]

Syns folk selv skal få bestemme hva de vil og ikke vil sette seg inn i.. tross alt deres liv, vil de bruke tiden til noe annet enn å lære om pol pot, så for all del. Har lite å si når alt kommer til alt, så lenge man nyter livet man lever =p

[Tabris]

Ja da, jeg er kunnskapsgalning, så jeg kan godt si at mennesker som er helt kunnskapsløse er ganske irriterende. Og jeg er utrolig lei av bimbomentalitet (og tilsvarene hos gutter).

Greit nok - ikke alle kan være eksperter på alle fag - men hvis du er flink i matematikk og ikke flink i historie, betyr jo da ikke at du er kunnskapsløs.

Det har mer med holdning å gjøre. Dessverre finnes det alt for mange mennesker som har null interesse for hvilket som helst type kunnskap (utover Se og Hør og lignende).

Sikkert fy-fy å si i Norge, men jeg har ikke så veldig mye respekt for den slags mennesker. Det betyr ikke at jeg synes de er noe verre mennesker, men respekt trenges det litt mer for. Jo da, de kan være flinke med familien og alt annet, men i mitt liv er kunnskap sentralt - jeg bare synes det er viktig. Og å se slike mennesker oppdra en helt ny generasjon med 'drit i å lære, hvem trenger det' er i mine øyene helt uansvarlig.

Og de argumentene - hvorfor trenger jeg å vite noe hvis jeg har alt informasjon tilgjengelig - fordi med å lære ting lærer en å tenke, en trener hukommelse, en får kanskje litt mer analytiske ferdigheter. Det å forstå at det ikke finnes absolute sannheter (men for dette må en faktisk først lære seg noen sannheter før man starter å gjøre opprør mot sannhetene), at ting skjer i sammenheng og så videre.

Ja, dette er et tema jeg kan mase om.. Mye.. Hele 500km i bilen :-D

Det er ikke så stort mer å si enn.... jeg er fullstending enig i alt mrs_bond har sagt her!

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med mrs_bond og trådstarter. Jeg synes det er en dårlig holdning å velge å være "dum" og ikke skaffe seg allmennkunnskap. Det betyr ikke at jeg himler med øynene om jeg møter noen som ikke vet hva det høyeste fjellet i Norge er, eller som ikke husker hvem som var sutenriksminister i 1983 - det er selvsagt forskjeller på folk når det gjelder interesser og hukommelse for fakta. Men man merker fort om noen har eller mangler fullstendig forståelse for brede, alminnelige felt (historie, samfunn, endel naturfaglig etc).

Det har ikke så mye med IQ eller utdanning å gjøre, jeg kjenner mange interessante og smarte folk med fagbrev, og stipendiater som nesten bare kan noe om sitt eget felt mens de ikke har hørt om Astrid Lindgren. Dette har å gjøre med en generell holdning til verden rundt seg, tror jeg.

Så; det er greit å ikke ha masse kunnskap, og man trenger ikke være dum selv om man ikke forstår enkelte eller mange skolefag, men såframt man har evner til det synes jeg det er dumt (dvs ikke greit) å ikke gidde å forstå eller bry seg om de store trekkene utenfor stua si. Det kan også være nokså kjedelig å snakke med voksne folk som må forklares hvorfor man bruker bestemte, helt vanlige uttrykk eller hvem/hvor kjente personer eller steder er. Det blir nesten som om man må forklare alle ord som er lengre enn to stavelser...

[Gjest Gjest_Nathalie_*]

Er det noe jeg har lært så langt så er det at jeg finner kunnskapsrike mennesker LANGT mer interessante. Det er ingen endelig korrelasjon mellom IQ og kunnskap, man kan ha mye kunnskap uten å ha høy IQ. Likevel vil jeg påstå at et fellestrekk mellom de med høy IQ er at de er kunnskapstørste, det er ihvertfall noe min erfaring.

[hjertesukka]

Det er en utbredt oppfatning (ofte blant den eldre generasjonen)at leksikakunnskap er det samme som å være intelligent. Ikke noe provoserer meg mer, for jeg er vokst opp i en familie der kunnskaper var det samme som å vite navnet på det høyeste fjell, lengste elv osv.

Sikkert greitt når man løser kryssord,men det er slike ting man kan bruke internett til, spør du meg. Poenget er å vite hvor man kan finne slik kunnskap - og kunne bruke redskapene.

Når det gjelder almenndannelse derimot, så mener jeg at alle bør ha et visst minimum av kunnskaper. Hvordan kan man ellers ha utbytte av filmer, bøker og kultur hvis man ikke greier å relatere ting med hverandre, se sammenhenger osv. Dessuten er det greitt å vite de mest elementære ting når det kommer til praktisk arbeid,mål,vekt osv.

Språk blir jo bare mer og mer aktuelt, ettersom vi blir et flerkulturelt samfunn og folk reiser mer.

Så nei, det er ikke greit å være dum.

[Cata]

Jeg synes det er helt greit å være dum, for da evner man ikke å tilegne seg kunnskap. Derimot er det trist å se mennesker som har evner men som likevel velger å ikke prøve å tilegne seg de mest elementære ting.

[Gjest Gjest]

Det er en utbredt oppfatning (ofte blant den eldre generasjonen)at leksikakunnskap er det samme som å være intelligent. Ikke noe provoserer meg mer, for jeg er vokst opp i en familie der kunnskaper var det samme som å vite navnet på det høyeste fjell, lengste elv osv.

Sikkert greitt når man løser kryssord,men det er slike ting man kan bruke internett til, spør du meg. Poenget er å vite hvor man kan finne slik kunnskap - og kunne bruke redskapene.

Absolutt!

[Gjest Lykkeliky]

Jeg føler at jeg kan litt om mye og tror det er mye bedre enn å vite mye om litt!!!

[Gjest Luremus]

Så lenge man ikke plager andre, kan man gjøre hva man vil (og vite hva man vil)

Det sier man nå ihvertfall i kardemomme by.

[Gjest javac]

Har egentlig en veldig enkel filosofi: Jeg vil heller måle verdien av livet mitt i det jeg gir tilbake til mine omgivelser enn det jeg tar. Det vil si at når lyset omsider slukker, så håper jeg å kunne se tilbake og konstatere at jeg har bidratt med et eller annet av betydning - enten det er via jobb eller fritid. Kunnskap og evner er en ting. Hva du bruker dette til er noe helt annet.

I stedet for å være en passiv konsument som lever fra tippekamp til tippekamp eller fra en utgave av Se & Hør til en annen, så synes jeg heller man skal benytte den kunnskapen og de evnene man har fått utdelt til å skape noe. Er du flink til å bygge, så bygg. Er du flink til å skrive, så skriv. Kan du mye om et eller annet obskurt emne, lag en webside og del kunnskapen din med andre. Ingen vil huske deg fordi du var flink til å dra VISA-kortet ute på shoppingrunder etter en hel masse vræl du egentlig ikke trenger. Ingen vil heller huske deg fordi du har sett alle episodene av Grey's Anatomy på TV.

Du kan med andre ord være så dum og tiltaksløs du bare vil, men verken du eller andre vil ha særlig nytte eller glede av det. Ikke alle er like smarte. Ikke alle er like kunnskapsrike. Ikke alle er like førlige, spreke eller har et like godt håndlag med dyr, andre mennesker eller ting. Alle kan imidlertid bidra med noe.

Endret 14. februar 2008 av javac

[Bønna]

Alle kan imidlertid bidra med noe.

En ganske merkelig påstand fra en som nettopp har dømt nord og ned dem som kan bidra med å dra VISA-kortet og se alle episodene av Greys Anatomy. Dette med at alle kan bidra med noe er intet mindre enn liberalistisk skitprat. Ja, alle kan bidra med noe. Med alle kan ikke bidra med noe som har markedsøkonomisk verdi. Og langt mindre HØY markedsøkonomisk verdi.

[Gjest javac]

En ganske merkelig påstand fra en som nettopp har dømt nord og ned dem som kan bidra med å dra VISA-kortet og se alle episodene av Greys Anatomy. Dette med at alle kan bidra med noe er intet mindre enn liberalistisk skitprat. Ja, alle kan bidra med noe. Med alle kan ikke bidra med noe som har markedsøkonomisk verdi. Og langt mindre HØY markedsøkonomisk verdi.

Det stemmer det, Bønna, men så snakket jeg ikke nødvendigvis om ting som kan måles i penger. Det er ikke alle som har en slik kapitalistisk innstilling til livet som du har. Det jeg snakker om er å være noe litt mer enn hjernedøde konsumenter.

[Bønna]

Det jeg snakker om er å være noe litt mer enn hjernedøde konsumenter.

Så var jo nettopp poenget at ikke alle har evnen til å være det. Menneskeheten består i all hovedsak av hjernedøde sulliker. Middelmådigheten er, enten du liker det eller ikke, evolusjonens vinner.