er jeg avhengig av å være i forhold?

[Gjest bestegjest]

Heisann,

hmm, har ikke for vane å skrive på slike forum, men kvinneforum slukte meg rått da jeg begynte å kikke her inne. Fant utrolig mye nyttig (og unyttig ) men mest av alt fant jeg mye sannhet og oppriktighet, så derfor mannet jeg meg opp til å skrive en liten tråd her.

Saken er den som følger, i løpet av de fem og et halv siste årene har jeg vært i forhold i fire og et halvt av dem. Dette med forskjellige partnere. Kom akkurat ut av et forhold nyss som varte nærmere et og et halvt år, men nok om dette.

Saken er det at jeg føler ikke for å gå rundt å sjekke, er egentlig lei av hele fadesen. Du går på byen,nettet whatever og det er den samme "katt og mus" leken hver gang som ender opp i en sengerpartner eller mer.

Er relativt ung, begynnelsen av tyveårene, oppegående og ser vel overgjennomsnittet bra ut (man må jo kunne si sånnt? ). Har egentlig aldri hatt noe problem med å få dame eller noe på byen før, og før så var det greit.

Jeg var vel før det siste forholdet, noe lettere på tråden og kanskje tilogmed litt drittsekk på byen.

Er ikke slik nå lenger da

men nok om dette, tingen er slik at jeg ender alltid opp med den samme typen damer, de her som kanskje er litt følsomme, har problemer med å snakke og får tilslutt et type omsorgsforhold?

Litt usikker på hvordan jeg skal forklare det, for jeg er veldig glad i å snakke og fikse opp i emosjonelle ting, spesielt da med partner. Vet dette høres litt rart ut, i skrivende stund rister jeg på hodet selv.

Uansett, jeg ender alikevel alltid opp med samme type dame, og får slike rare forhold. Mye på grunn av måten jeg er, men også kanskje fordi jeg tiltrekker meg sånne damer ubevisst? Det som er tingen er at jeg alltid føler for å være i et forhold, og er som sagt lei av sjekking og vil bare slå meg til ro.

Og dette er jo så langt fra virkeligheten som du kan få det.

Etter å ha lest de andre postene her forsto jeg veldig hvorfor mitt siste forhold røk, mye pga at jeg lot meg tråkke på og føyde meg, slik at jeg til slutt alltid var der.

Jeg sier til meg selv at jeg ønsker en dame med karakter og litt guts, men på en annen side så skremmer slike damer meg. For da føler jeg meg ikke overlegen på en måte. Jeg høres helt mental ut her .Er ikke noen fæl manipulativ person, men har vel aldri truffet den type jente som ikke har et problem, også legger jeg meg flat og skal hjelpe til heletiden. Så dermed blir det samme greia all over.

Og for å være ærlig, etter å ha lest alle postene her om folk som er utro i forhold, hvor viktig ditt og datt er osv så blir jeg skremt. Forstår ikke at vi i det hele tørr å utsette oss for den type risikosport i det hele, men det er jo min mening da.

Som dere sikkert forstår er dette av typen "personlig rote post" som egentlig er litt for å lufte mitt eget sinn, samt og "offentligjøre" min tankegang slik at jeg kan få kommentarer tilbake.

Tilbake til basics ja, det var dette med forhold. Har liksom behov for å være i et som dere forstår, men når jeg er i et så blir jeg paralysert på alle slags måter. Sosialt tilbaketrukken, gjør alt for den jeg er sammen med etc. Slik at det blir skjeivfordeling med en gang. Og hver gang jeg går ut av et forhold sier jeg til meg selv at neste gang skal det ikke bli slik osv osv.

Jeg vet nå at jeg _bør_ ikke gå inn i et forhold før jeg faktisk har funnet ut litt om meg selv og hvem jeg er, tror ikke jeg helt vet det selv og kanskje derfor søker trøst i å være sammen med noen andre. vet ikke. Vil liksom bare bli ferdig me hele dating og kjæreste greia slik at man ikke trenger å tenke på det.

Er det noen andre som i det hele kan forstå litt av problemstilligen eller er jeg bare kjedelig og ikke vil leve livet? Vil jo leve livet, men kanskje ikke slik som forventet i min alder. Avogtil tror jeg at jeg ble født i feil århundre .

Hvorfor skal det være så vanskelig å finne en partner som vil være med deg uansett og ikke noen andre likegyldig av hva som skjer?

og hvorfor i helvette tenker jeg på dette når jeg er såvidt over 20, i min beste alder og skal egentlig bare fokusere på meg selv? Det henger ikke helt på greip

Jaja, Det var mine ord

[W. Wallace]

Kan svare på noen av dine spørsmål og har ellers et par kommentarer:

- Du har innsett at det er hos deg "problemet" oppstår. Bra, da har du antakeligvis allerede også funnet ut at du kan forandre på det. Hvis ikke fortalte jeg det nettopp til deg. Neste gang du treffer en dame, hva med å prinsippielt ikke prate om "problemene" hennes. Hvis hun begynner, fortell henne at hun kan prate med venninnene sine om sånt eller så skifter du bare tema til noe hyggelig uten videre. Ingen kommer til å stille spørsmål ved det hvis du ikke nøler. Hvis de kommer tilbake til "problemene", så dropper du hele greia. Jeg tror nemlig ikke nødvendigvis at alle din kjærester nødvendigvis har vært den "typen", men at de har blitt sånn gjennom den måten du kommuniserer på.

- Neste gang du treffer en dame du virkelig liker, bruk LANG tid på å bli kjent med henne før du blir sammen med henne. Prøv 3 måneder feks. Da vet du hva du går til. Jeg mener ikke å ikke gjøre noe kjæresteaktig før den tid, men ikke bli "seriøs" for tidlig.

- Er du avhengig av forhold? Jeg kjenner mange som er det, og det er bare en måte å komme seg utav det på - å være singel.

Lykke til!

[Gjest Idagull]

Litt merkelig å høre en ung mann snakke som du gjør. Trodde de fleste i begynnelsen av tjueåra var ute etter å ha det litt gøy og feste og leve livet, ikke bare fjase rundt med tafatte damer. Jeg er jente på 29 år og har både vært singel og vært i seriøse forhold. Du synes kanskje det virker litt skummelt å være singel og alene og alt det der, men TRO MEG. Du kommer nok til å ha det veldig fint og du får masse tid til å tenke over hva du vil, og ikke minst treffe masse hyggelige folk som du ellers ikke ville møtt dersom du hadde vært i en halv-bra forhold.

hopp ut i det...

[Gjest Mysticgirl]

Grunnen til at du kun velger slike damer, kan være at du er redd for at om du velger annerledes så vil hun forlate deg, for hun er sterkere enn deg, hun vet hva hun vil, og du vil komme til kort hos en slik som henne.

Du sier til deg selv at du ikke skal bli slik i ett forhold, men du er så redd for å miste henne, at du mister deg selv i stedet!

Du utsletter deg selv for du vil ikke bli såret. Det er på en måte en forsvarsmekanisme.

Du tror at ved å bli sammen med ei som trenger din omsorg, så er faktumet at hun kanskje ikke bryter så lett, for hun er svak og trenger din omsorg.

Men istedet så gir du alt for mye og nesten utsletter deg selv for å beholde henne, og da er jo rollene snudd om.

Du må tørre å satse, selv om du blir såret, du må tørre å stå på det du mener uten å være redd for å såre andre og uten å være redd for å bli såret selv ved at hun går.

Bare da kan du finne deg selv og vite hva du trenger og behøver for å vise deg selv i ett forhold , tror jeg.

[Gjest mestgjest]

Grunnen til at du kun velger slike damer, kan være at du er redd for at om du velger annerledes så vil hun forlate deg, for hun er sterkere enn deg, hun vet hva hun vil, og du vil komme til kort hos en slik som henne.

Du sier til deg selv at du ikke skal bli slik i ett forhold, men du er så redd for å miste henne, at du mister deg selv i stedet!

Du utsletter deg selv for du vil ikke bli såret. Det er på en måte en forsvarsmekanisme.

Du tror at ved å bli sammen med ei som trenger din omsorg, så er faktumet at hun kanskje ikke bryter så lett, for hun er svak og trenger din omsorg.

Men istedet så gir du alt for mye og nesten utsletter deg selv for å beholde henne, og da er jo rollene snudd om.

Du må tørre å satse, selv om du blir såret, du må tørre å stå på det du mener uten å være redd for å såre andre og uten å være redd for å bli såret selv ved at hun går.

Bare da kan du finne deg selv og vite hva du trenger og behøver for å vise deg selv i ett forhold , tror jeg.

Amen, Mysticgirl!

[Gjest *Nuff*]

Det var sprøtt, VELDIG sprøtt.

TS vi to må være helt like.

Jeg har det på akkurat samme måte.

Jeg er en person som deler følelsene mine med den jeg er sammen med, og prøver alltid å hjelpe og prøve å få personen til å snakke og åpne seg og fortelle hvordan hun har det.

Nå ble jeg dumpet for litt over en måned siden, og jeg trodde ALDRI det ville skje, fordi jeg trodde jeg hadde funnet ei jente som var avhengig av meg, som ikke ville klare å være uten meg.

Men jeg tok feil. Fikk vite at følelsene var blitt borte for meg, det var utrolig vondt. For jeg er deb sin sitter igjen med alle følelsene nå og skulle ønske vi var sammen.

Jeg har gitt alt for mye, og som en annen skrev i en tråd jeg startet på samliv og relasjoner, så fortalte personen at man ikke må gi for mye. For da er det ikke spennende mere. Man skal heller ikke være for tøffel, noe som jeg også alltid har vært.

Man skal ikke stå på pinne for partneren, det har jeg lært nå.

Man skal ikke alltid være der, selvom det er det man gjerne vil.

Jenter kan være noen rare væsener (unnskyld jenter) men det er sannt. For vi gutter vil bare gi og være skikkelig koselige, men egentlig så skal man ikke gi for mye og ikke være for koselig. Det er rart at det på en måte funker på en annen måte enn det man egentlig vil.

Men nå har jeg lært av mine feil, jeg skal ikke være så tøffel igjen.

Jeg har hele tiden vært redd for å miste henne og gjort alt for å være koselig, men nå har jeg mistet henne, på grunn av det.

Jeg har det også sånn som deg, føler at jeg gjerne vil slå meg til ro, med en jente som også er litt rolig. Som ikke skal på byen hele tiden og ikke er alt for festgal. Selv er jeg også bare i starten av 20 årene, og tenker som deg.

Lærte litt av personenen som svarte lengre opp, det er nok sannt.

Det står også brukbare ting på tråden min: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=313196

Håper det kommer andre gode svar her, for de kan jeg også ha bruk for

TS høres ut som vi er utrolig like på mange måter.

[Gjest Gjest]

Litt merkelig å høre en ung mann snakke som du gjør. Trodde de fleste i begynnelsen av tjueåra var ute etter å ha det litt gøy og feste og leve livet, ikke bare fjase rundt med tafatte damer. Jeg er jente på 29 år og har både vært singel og vært i seriøse forhold. Du synes kanskje det virker litt skummelt å være singel og alene og alt det der, men TRO MEG. Du kommer nok til å ha det veldig fint og du får masse tid til å tenke over hva du vil, og ikke minst treffe masse hyggelige folk som du ellers ikke ville møtt dersom du hadde vært i en halv-bra forhold.

hopp ut i det...

Kan noen hver så snill å fortelle meg hva man skal tenke over som man vil?????

jeg er singel, når jeg sitter hjemme alene så finner jeg ikke akkurat ut hva jeg vil av den grunn, det blir bare jævli kjedelig etterhvert

[W. Wallace]

Kan noen hver så snill å fortelle meg hva man skal tenke over som man vil?????

jeg er singel, når jeg sitter hjemme alene så finner jeg ikke akkurat ut hva jeg vil av den grunn, det blir bare jævli kjedelig etterhvert

Har du ingen planer for fremtiden? Jeg mener ikke nødvendigvis om 10-20 år, men i morgen for eksempel? Neste uke? Neste måned? Det er tydelig at det å sitte hjemme alene ikke tilfredsstiller deg. Hvilke andre ting kan du gjøre? Kanskje du kan invitere med deg noen folk ut på byen, eller på vorspiel eller gå ut å spise på byen? Begynne å gå på noen spennende nye typer trening? Melde deg inn en forening? Å ha noe å gjøre er en god start på å finne ut hva man vil. Hvis man ikke liker det man driver med, eller det man prøver, har man funnet ut hva man ikke liker.