Utsetter alt - studier og annet

[Gjest prokrastinasjonshelvetet..]

Hei! Jeg er student på femte året nå, og har likevel ikke lært meg å sette meg ned og lese strukturert. Jeg utsetter og utsetter lesingen - og alle andre gjøremål, med dertil elendig samvittighet og dårlig følelse. Fordi jeg ikke leser, men ser det som svært viktig å være dyktig i faget mitt, lar jeg også være å planlegge andre ting (som trening, sosiale aktiviteter, husarbeid...), slik at jeg ender opp med i praksis å gjøre nesten ingenting. Dette er jo særdeles lite produktivt og heller ikke særlig sunt, verken fysisk eller psykisk. Man får jo aldri fri inni hodet sitt, selv om man ikke akkurat gjør så mange dagsverk at det gjør noe. Og det man gjør mens man utsetter, får man heller ingen glede av, pga den stikkende, dårlige samvittigheten. Jeg blir gal av min egen udugelighet, og vet at det "bare" er å skjerpe seg. Men jeg har prøvd og prøvd å forbedre meg i alle år (fra jeg gikk på ungdomsskolen, om ikke før. Er 30 nå), uten at mønsteret mitt har forbedret seg.

Det er så ille at jeg mange ganger har lurt på om jeg klarer utdanningen (tross i at jeg egentlig er en skoleflink type, hadde nesten bare seksere på vgs). Jeg har en tvangslidelse som "tvinger" meg til å utsette ting, uten at dette er noe man bare kan skylde på (men det er med på å forklare saken). Går på medisiner og i terapi.

Noen andre som har det på en lignende måte, eller som har kommet seg ut av det? Som kanskje kan avsløre en tenkemåte eller strategi som hjalp dere ut av det? En type terapi, kanskje? (Jeg greier ikke å få noe ut av terapien.)

Vet at de aller fleste utsetter pliktene sine i varierende grad, men jeg har det altså i en så stor grad at det hemmer meg i det daglige. (Er tungt å stå opp, ta seg en dusj, få gjort husarbeid, gå på butikken, etc, i tillegg til studiene, som tross alt legger grunnlaget for det jeg skal leve av.)

Vet ikke om noen klarer å hoste opp et konstruktivt svar, men takk for at du leste i alle fall.

[soffia]

Har ingen gode råd, vil bare si at jeg kjenner meg igjen ...

Ergo, det er i det minste flere av oss:) Godt å vite når man føler seg som den slappeste i verden.

[*Tausa*]

Ville bare si at du ikke er alene. Jeg har også strevd med dette i alle mine 6,5 år som student (men også i tiden som elev på ungdomsskole og videregående). Har faktisk aldri kommet gjennom pensum, men det har heldigvis gått relativt bra likevel.

Jeg har dessverre ikke mange tips, men noe som innimellom har hjulpet meg, er et belønningssystem:

Jeg setter meg (et) mål om hvor mye jeg skal lese, for eksempel 30 sider. Deretter deler jeg disse sidene opp i passe deler, for eksempel ca 3 sider om gangen (alt etter kapittelinndeling og når det passer å ta pause, men det bør ikke bli for langt mellom hver pause!). Etter å ha lest første del, unner jeg meg noe, f.eks. ti minutter på PC-en eller å sette på en klesvask (noe som er usedvanlig artig når man egentlig heller burde ha lest ). Det er viktig at pausene er helt begrenset, altså betyr ti minutter TI minutter, ikke femten! Deretter er det 3 nye sider lesing. (Man leser faktisk raskere med denne metoden, siden man vet at det ikke er lenge igjen før man kan unne seg en pause, selv om man kanskje ikke får med seg like mye.) Og husk at "belønningspausene" kan være så mangt. Noen ganger har jeg delt en tekst opp i ti deler, og etter hver del har jeg belønnet meg selv med lakking av ÉN negl. Det høres rart ut, men det har funket på meg!

Et annet tips er å skrive ned alle kapitler og delkapitler på et ark. For meg har det vært en stor motivasjon å kunne krysse ut de (del)kapitlene jeg har lest, før jeg tar en ny "belønningspause". Da ser man at man faktisk får gjort noe, og det motiverer mye!

Lykke til med videre studier!

Endret 7. februar 2008 av *Tausa*

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg igjen, ja. Jeg leste i en annen tråd her om de som er skoleflinke fra barneskolen av, at de ofte ikke lærer grunnleggende studieteknikker fordi alt er så lett for dem, lenge, i grunnskolen, og synes det kan stemme for mitt vedkommende; jeg lærte på en måte ikke å jobbe langsiktig og grundig, bare leste rett før prøver (skolepensum og prøver er jo også veldig oppdelt i småbiter så man ofte ikke tenker helhet). Nå skal jeg ikke skylde på det, altså, jeg hadde en periode hvor jeg var en riktig så flittig student, men personligheten min overtalte meg til å bli en utsetter etter hvert...

Nå jobber jeg selvstendig og styrer arbeidsdagen min helt selv (har deadlines jeg overholder, og klarer det fint). Det er både moro og av og til forferdelig frustrerende fordi jeg føler jeg kaster bort mye tid på å tenke på alt jeg BURDE gjøre, mens jeg utsetter alt av arbeid etc til det er lite tid igjen. Jeg kjenner også igjen det at andre ting blir utsatt samtidig, fordi man jo prioriterer arbeid eller studier så høyt og dermed "ikke har tid til noe annet heller". Det ligger også endel tillærte forventninger i bakhodet; både hjemmefra og fra skolen får man jo ofte høre hvor mye man bør arbeide og når, og får ekstra dårlig samvittighet pga dette. Det som har hjulpet meg endel er å prøve å frigjøre meg fra i hvert fall endel av forventningene. Om det funker for meg å jobbe intensivt den siste uka/måneden/dagen så gjør jeg det. Samtidig HAR jeg tid til å gjøre husarbeid, trene, treffe venner og dusje - det har jeg innsett etter hvert. Det er også lettere å sette av f eks en halvtime til husarbeid eller en time til å lage god middag, enn til lesing i det daglige - prøv om du klarer det samtidig som du ikke stresser med at du ikke leser

Lykke til

[Gjest Wolfmoon]

Jeg kjenner meg også igjen ja. Veldig godt til og med, men i motsetning til deg er jeg veldig god til å utsette det jeg skal gjøre ved å planlegge hvordan jeg skal gjøre det. Hvis det gir noen som helst mening.

Leste en artikkel om dette i aftenposten. Der var ett av rådene at du rett og slett bare skal sette deg ned og lese i 10 minutter selv om du egentlig skulle ha gjort noe annet først. Når du først har lest disse 10 minuttene skal du avgjøre om du vil fortsette å lese eller ikke. Undersøkelser gjort med dette tipset viste at det var mye lettere å fortsette når man bare hadde begynt. Og dette er iallefall veldig sant for meg!

[Gjest Phytia]

Jeg er med i denne klubben! Det hjelper faktisk på selvfølelsen at andre er like ustrukturerte...

Og her var det flere tips som jeg skal skrive ned.

Min egne tips er å visualisere "gulrøtter" - hva som er dine mål/din drømmetilstand/drømmeliv som studiene skal være med på å realisere.

Jeg henger opp bilder av det lille huset jeg drømmer om, reisemål o.l. på veggen, slik at jeg kan minne meg selv på at jo bedre student jeg er, jo nærmere målene mine er jeg.

Jeg har en tendens til å drømme for mye, "bare sjekke på Finn", og ende opp der i timer av gangen på jakt etter hus jeg ikke får kjøpt før om mange år.

[Gjest Gjest]

Åh, kjenner meg også så godt igjen! Bruker hele dagen på å gjøre... ingenting. Kan ikke trene eller gå på kafe eller noe, for jeg skal jo lese, snart, og så er det plutselig kveld igjen, og ingenting har blitt gjort. Klarer stort sett å ta meg sammen siste dagene før eksamen, slik at jeg får 5 eller 6 (tar fag som privatist nå), men dette vil jo ikke fungere når jeg begynner på det "ordentlige" studiet mitt. Har tatt en bachelor grad før, sykepleie, og studerte ikke en dritt de tre årene. Men denne gangen skal jeg gå juss, og da innbiller jeg meg at det er litt verre å klare seg med 2-3 dagers intensiv lesing før eksamen.

Tror det kan være noe i det med skoleflinke barn som aldri får utfordringer, og derfor aldri lærer seg studieteknikk...

[Gjest skolelei]

Oj, det der med skoleflink tidligere er noe jeg aldri har tenkt over! Jeg sliter også med å få lest pensum og gjort oppgaver og sånt i tide. På barne/ungdomskolen/vgs gjorde jeg så og si ALDRI lekser hvis det ikke skulle leveres inn, og det som skulle leveres inn gjorde jeg i friminuttene og i kjedelige timer for det var jo så enkelt...

Og her sitter jeg nå, skal egentlig lese til en midtsemesterprøve som jeg har på onsdag. Har vel i grunn ikke starta lese en gang, godt det kun er 500 sider..

[murray]

Hadde det på samme måte da jeg studerte. Det som hjalp for min del var å sette opp en ukeplan med dagsmål for hvor langt jeg skulle komme i pensum. Planen hengte jeg opp godt synlig på veggen og jeg strekte ut punkter etter hvert som jeg ble ferdig.