Likestilling, for hva pris?

[Gjest Gjest_Trollmor_*]

Er for tiden i permisjon med trejemann, og har mye tid på å gruble over saker og ting!

Ble litt inspirert av en annen tråd her, hvor det sto at mannen fortsatte med sine hobbyer, mens konemor ble mer hjemme.

Slik er det hos oss også, ser at jeg oftere "gir" meg med mine voksenting til fordel for mannen.

Akkurat no tror jeg at jeg synes det er greit, liker å være hjemme og gjøre husmorting. Synes det er greit å ha maten klar når mann og barn kommer hjem.

Setter pris på å ha tid og overskudd til alle i familien fordi det er dem jeg velger nå i denne perioden. Det tilfredstiller meg å se at familien er mer harminisk med en som er hjemmeværende og har tid til dem.

Det jeg ikke liker er tanken på at jeg synes alle disse tingene er greit, jeg som alltid har kjempet for at alt skal være mest mulig likt, har likt å gå på jobb og utfordre topplokket, får litt panikk med at alle skal bli bortskjemt(les: mannen) av at jeg gjør mest.

Litt sånn todelt i hodet, hva synes dere?

[soffia]

Samfunnet har blitt sånn at hvis du prioriterer barna dine/familien foran jobben, så er det nesten noe "feil" med deg! Alle skal helst jobbe til de stuper av depresjon (for å sette det litt på spissen), og det er jo ikke bra.. Jeg synes det er flott å kunne ta "pauser" i livet, for å være sammen med barna, lage middag og holde oversikt over den bedriften som en familie faktisk er. Det er en viktig jobb,det også. Og det bør være lov å nyte det og gi seg selv et klapp på skulderen for den innsatsen man gjør i heimen også!

Egentlig er det ingen motsetning mellom å være for at mulighetene skal være åpne for alle, og samtidig være for å slå et slag for familielivet. Man kan da fint gjøre begge deler, man må vel bare være litt mindre ambisiøs, kanskje..?

Likestilling for enhver pris blir litt dumt, fordi økonomiske/politiske prinsipper indirekte blir vurdert som viktigere enn det å oppdra neste generasjon, sørge for et godt hjemmeklima, og være en støttespiller for partneren sin. Men: dette går begge veier, og kan like gjerne gjøres av en mann...

Tross aøt er kanskje det viktigste at hver og en av oss bruker livet sitt på en måte som de føler at de mestrer og trives med.Og det betyr jo ikke at man er overlykkelig hver eneste dag, men at man fungerer i det daglige. Alle trenger ikke å bli sivilingeniører, og alle trenger ikke å ha potetene klare halv fem hver dag. Noe har da denen selvrealiseringes tidsalder lært oss...

[Harlekin]

Det ideelle er kanskje at vi får oppleve begge deler i løpet av livet? En som har vært hjemmeværende hele livet opplever ikke gledene og utfordringene som arbeidslivet utenfor hjemmet kan by på, og vice versa. Jeg tror det er lurt å bytte litt på det, slik at begge har muligheten til å jobbe både ute og hjemme og ingen trenger å bli fastlåst i stillingen de er i. Jeg tror også barn har godt av å få like mye tid med både mor og far, selv om det blir i forskjellige perioder av livet. Det viktigste er å finne noe som både mor, far og barn trives med, samtidig.

[Gjest Jeg er mamma, men ikke "bes]

Jeg føler at vi er veldig likestilte ovenfor barna. Jeg er ikke viktigere enn pappaen. Fødsel og amming er det kun jeg som kan gjøre, men etter den perioden synes vi det har vært naturlig å dele på oppgavene. Mannen (som tjener best, jada) jobber faktisk bare 80% nå, det er herlig for hele familien, og jeg synes det er synd at så få fedre gjør dette.

[Imax]

Jeg opplever at vi er temmelig likestilte, bortsett fra første tiden med amming osv. (og graviditet! skulle gjerne ha gitt den til mannen...). Men jeg gjør nok hakket mer husarbeid...

Når det gjelder fritidsaktiviteter har jeg tro på at det er viktig at begge to får utfoldet seg, men det er jo klart at familien er viktigst! Jeg tror også at man legger grunnlaget for en arbeidsfordeling senere i livet også, det er vanskelig å snu ting om 5-10 år. Jeg tror også at det er mange måter å løse dette på, her må hver familie finne sin passende løsning.

Men generelt tror jeg mange kvinner som senere føler at de har ofret for mye på bekostning av mannen, tenk hvordan du vil se på det livet du lever om 10 år og mannen har funnet en annen... Ikke noe vits med full likestilling for enhver pris. Men jeg blir provosert av kvinner som jobber mindre fordi at mannen skal jobbe ENDA mer...

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke problemstillingen om "prisen for likestilling", jeg..

Jeg synes rett og slett at likestilling er udelt positivt og det faller helt naturlig for oss.

Familielivet krever mye og dess mer vi BEGGE bidrar dess bedre går det. Og vi har jo samtidig behov for å komme oss litt ut sosialt i blant begge to..

Synes de som kjønnsdeler arbeidsoppgavene og innsatsen ser ut til å være de som må "betale en pris", jeg. De har lettere for å bli "ulikestilt" i forholdet. Barna opplever at det gjøres forskjell på kvinner og menn. Dessuten viser statistikken at likestilte ekteskap har større overlevelsessjangse enn de kjønnsdelte.

[Noli]

Vi har ikke barn, men veldig lite likestilling i forholdet. Vi har veldig tradisjonelle kjønnsrollemønstre, og vi trives sånn, så jeg ser ikke for meg at det endrer seg med det første, og heller ikke når vi får barn.

[Gjest Henn]

Tror det kommer veldig ann på foreldrene. De fleste kommer til en løsning som de synes passer best.

Vi har ikke barn enda, men planlegger. For øyeblikket så er det nok jeg som gjør det meste i huset. Han stepper inn når jeg ber om det. Men dette kommer nok til å forandre seg når vi får barne (det vet han) da må han hjelpe mer til.

Jeg vil gjærne jobbe etter at vi får barn, noe han synes er helt greit. Mulig jeg red min stlling slik at jeg kan være noe mere hjemme, dette er etter mitt eget ønske siden jeg kunne tenke meg det nå. Kan jo hende det blir anerledes når vi får barn. At jeg synes det er helt greit å jobbe fuldt, eller at jeg vil bare være hjemme.

Det vi to er enige om er at vi vil prøve å gjør det som er best for barnet. Du kan ikke altid få dine behov dekket når du får barn. Men en ting er klart i vårt forhold. Vi skal dele likt på ulemper og gleder. Jeg skal ikke måtte gi opp mer av mitt "liv" en det han må. Egentlig litt dumt å si det sånn for barna er jo livet hi hi.

Han som mann har mer interesser en meg. Jakt og fiske. Da er det mye turer ut i skog og mark med overnatting osv. Dette må red på når det kommer barn. Men jeg synes at det er viktig at han får drive på med interessen sin også etter å ha blitt far. Like viktig som at jeg også må kunne drive på med mine ting. Men vi kan jo ikke ha like mye tid til oss selv som før.

Barnet tar mye tid, så får vi se om vi ikke med tiden får tid til jakt, golv vask og støvsuging

[Karry]

Prisen på likestilling er at både kvinner og menn må ta plass på andre og kanskje flere arenaer enn de har gjort før. Begge to.

Det er selvfølgelig helt lov å ikke velge likestilling. De som ikke trives er kanskje de som er i en situasjon som ikke er likestilt og misliker det.

Da må man gjøre noe. Og det er ubehagelig.

[Karry]

og en kommentar til alle dere som skriver som ikke har barn.

tenk litt over det når dere først får barn, hva slags mønstre dere etablerer- og ønsker å etablere. Før barn trenger dere egentlig ikke samarbeide om så mye, og den andres valg av bruk av tid får ikke så store konsekvenser utover tid sammen dere to. Det er jo flott å si at man trives med tradisjonelt kjønnsrollemønster, men vær klar over at dette innebærer noe helt annet MED barn. Og at det da faktisk kan medføre å velge bort andre ting.

[bella domina]

Likestilte mønstre i samlivet settes ikke på prøve før man får barn. Jeg er likestilt. Jeg trodde det betydde lik deling av fødselspermisjon, lik deling av arbeidsoppgaver, lik tid med barna og lik tid ute. Det KAN det jo bety for noen, men for oss ville det være galskap.

Så jeg tar mer "kvinneoppgaver" nå i småbarnsperioden. Ikke fordi jeg må, fordi jeg er dame eller fordi han ikke vil. Men fordi vi har ulike ting vi liker, og vi vil gjøre det vi liker.

Opplever ikke TS sin skjevdeling av hobbyer, jeg er like mye ute som ham (unntatt i ammeperioder selvsagt), og jeg har like store muligheter til å dyrke ute-aktiviteter. Caset er vel at vi begge har lagt bort en del og blitt mer hjemmekjære nå.

Når vi er i arbeid, og det er vi jo stort sett, er vi også likestilte. Tjener omtrent det samme, jeg jobber og reiser noe mer.

So what at jeg lager middagen og handler mens han vasker bil? Er det en pris? Ikke for meg.

Likestilling er ikke å gjøre alt likt. Men å ha like muligheter. I samlivet er det å ha respekt for hverandres styrker og svakheter uten at de skal være kjønnsrelaterte pga tradisjon.

...men dette er meg ETTER at jeg fikk barn. Jeg ville nok gispet over det før jeg fikk førstemann

[Noli]

og en kommentar til alle dere som skriver som ikke har barn.

tenk litt over det når dere først får barn, hva slags mønstre dere etablerer- og ønsker å etablere. Før barn trenger dere egentlig ikke samarbeide om så mye, og den andres valg av bruk av tid får ikke så store konsekvenser utover tid sammen dere to. Det er jo flott å si at man trives med tradisjonelt kjønnsrollemønster, men vær klar over at dette innebærer noe helt annet MED barn. Og at det da faktisk kan medføre å velge bort andre ting.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener, men jeg er jo ikke den eneste i verden som vil ha tradisjonelle kjønnsrollemønstre og det eksisterer familier der dette fungerer. Hvis du er redd for at barna våre skal "lære feil", er jo det dumt, men det er jo dette som er riktig for oss, og jeg tror ikke barna vil ta noen skade av det. Alle foreldre må jo av og til forklare barna at "det er sånn vi velger å gjøre det, andre velger annerledes og det er lik riktig".

Et tradisjonelt kjønnsrollemønster betyr IKKE at han driter i meg og gjør som han vil, ei heller at jeg er alene om alt. Jeg lager mat og vasker, han sørger for at bilen er i god stand og måker snø. Det er ikke verre enn det. Vi har det veldig bra sånn vi har det.

[kospia]

Her i huset deler vi på husarbeidet. Samboer`n vasker like mye som meg.

Vi har 4 barn (mine/dine) og begge er i full jobb, så det sier seg selv at vi må samarbeide om husarbeidet.

Jeg er også så heldig att jeg aldri trenger å påpeke hva som må gjøres, han ser det selv. Middag lager han like mye som meg.

Skulle jeg gjort alt husarbeidet selv tror jeg mann og unger ville fått en utslitt og sur mamma/samboer.

[Karry]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener, men jeg er jo ikke den eneste i verden som vil ha tradisjonelle kjønnsrollemønstre og det eksisterer familier der dette fungerer. Hvis du er redd for at barna våre skal "lære feil", er jo det dumt, men det er jo dette som er riktig for oss, og jeg tror ikke barna vil ta noen skade av det. Alle foreldre må jo av og til forklare barna at "det er sånn vi velger å gjøre det, andre velger annerledes og det er lik riktig".

Et tradisjonelt kjønnsrollemønster betyr IKKE at han driter i meg og gjør som han vil, ei heller at jeg er alene om alt. Jeg lager mat og vasker, han sørger for at bilen er i god stand og måker snø. Det er ikke verre enn det. Vi har det veldig bra sånn vi har det.

He he! Jeg tror ikke det er jeg som ikke skjønner......Jeg tenker ikke på rollemodeller her, men hvem som faktisk ender opp med mest jobb hvis du opprettholder det mønsteret der MED barn. Du vil ganske fort oppdage at oppvask, matlaging, tøyvask, og annet husarbeid utgjør fantasillioner mer arbeid enn litt fiksing på bil og snømåking innimellom! Men jeg synes jeg hører argumentasjonen til en del menn i det du sier.....Lykke til!

[LilleMy28]

Jeg er oppvokst med så og si likestilte foreldre, så for meg er det helt naturlig. Men så møtte jeg min nåværende samboer som kom fra et hjem med hjemmeværende mor og "hobby-pappa", og det ble en utfordring. Jeg måtte nemlig lære han opp i mange ting han ikke hadde snøring på, vaskemaskin, vaske gulv, matlaging etc. Men nå går det kjempefint, vi deler oppgaver etter hva vi foretrekker og det er mynt og krone dersom vi vil eller ikke vil de samme tingene. Det skal også sies at jeg liker å gjøre ting med bilen etc før husvask.

Vi venter barn til sommeren og vi prøver å dele permisjonen noenlunde likt for vi har like stor interesse for å være hjemme. Jeg er kjempeglad for å være sammen med en som setter like stor pris på den goden det er å være hjemme med barnet som meg, jeg tror det kommer barna til gode.

Og det hjelper på parforholdet at vi er likestilt med oppgaver, vi krangler lite og setter pris på hverandre. Jeg blir kjempeglad når jeg kommer hjem til ferdig middag etter jobb, samme som han blir når jeg er hjemme først. Jeg er ganske sikker på at hadde det vært en skev fordeling hadde jeg følt med sliten og vi hadde kranglet mye om det. Og det er også min erfaring med de venner jeg har som utøver tradisjonelle kjønnsrollemønster.

[bella domina]

He he! Jeg tror ikke det er jeg som ikke skjønner......Jeg tenker ikke på rollemodeller her, men hvem som faktisk ender opp med mest jobb hvis du opprettholder det mønsteret der MED barn. Du vil ganske fort oppdage at oppvask, matlaging, tøyvask, og annet husarbeid utgjør fantasillioner mer arbeid enn litt fiksing på bil og snømåking innimellom! Men jeg synes jeg hører argumentasjonen til en del menn i det du sier.....Lykke til!

Må bare få signere denne med tusen streker under. At man trives med tradisjonelle roller FØR barn er ok. Om man skal fortsette med tradisjonelle roller MED barn, betyr det ett av to. Enten blir kvinnen dobbeltarbeidende, og dermed fullstendig utslitt. Eller så slutter hun å jobbe, med de ulempene det medfører for henne videre i livet. Så lenge dere ikke har barn, kan nemlig mannens og kvinnens oppgaver i hjemmet (nesten) likestilles i mengde, ihvertfall om man har krevende vedlikehold på huset. Etter barn er arbeidsmengden for den tradisjonelle kvinnen mangedoblet.

[Noli]

Eller så slutter hun å jobbe, med de ulempene det medfører for henne videre i livet.

Men noen mennesker foretrekker faktisk å ha det slik. Ikke nødvendigvis å jobbe ingenting, men å jobbe mindre og bruke mer tid på hjemmet. Det har i grunnen ingenting med kjønn å gjøre, i vårt forhold er det tilfeldigvis meg.

[bella domina]

Ja noen ønsker å ha det slik. Med de ulempene det medfører. Og om du ser litt på hva som skjer rundt deg i samfunnet, ser du at det har ALT med kjønn å gjøre, og det er slett ikke tilfeldig at det er deg. Du må gjerne tro og mene det altså, men det er litt naivt egentlig (no offence )

[bella domina]

...og - så jeg ikke blir helt misforstått her - jeg er for at folk skal kunne velge å gå hjemme om de vil.

Forutsatt at den som er i jobb betaler pensjonsforsikring for dem, at de har gode avtaler seg imellom som trer inn dersom samlivsbrudd oppstår, og i tillegg at de er gift etc., så kan det utligne ulempen kvinnen har ved å gå hjemme / jobbe redusert lenge (lavere opptjente rettigheter til pensjon som en av de største ulempene).

Det farlige her er de som er hjemme fordi de vil uten å sikre seg i det hele tatt. De kan få ganske store problemer ved samlivsbrudd eller dersom partner faller fra. Bevisste valg er fint

[Noli]

Ja noen ønsker å ha det slik. Med de ulempene det medfører. Og om du ser litt på hva som skjer rundt deg i samfunnet, ser du at det har ALT med kjønn å gjøre, og det er slett ikke tilfeldig at det er deg. Du må gjerne tro og mene det altså, men det er litt naivt egentlig (no offence )

Ja, det kan godt være jeg føler det sånn fordi jeg er kvinne, men jeg har ikke tenkt å gjøre noe jeg ikke vil bare for delta i likestillingskampen. Likestilling må jo handle om retten til å velge, også tradisjonelle kjønnsroller. Med tanke på hvor få som egentlig har tatt et bevisst valg i forhold til dette, synes jeg ikke vi gjør noe galt akkurat. Det er langt verre med alle mine venninner som påstår de er likestilte i forholdet og etterpå sier "..og mannen er flink og hjelper til når han får beskjed om det.." eller "mannen er barnevakt i dag". Man hjelper da ikke til i sitt eget hjem og er heller ikke barnevakt for egne unger.