skal fulføre sykepleierutdanninga?

[Gjest Gjest_Ellas86_*]

Hei=)

Jeg er i andre semester på sykepleierutdanninga nå. Noen ganger tenker jeg på om det er sykepleien jeg vil bli.

Jeg er utdannet hjelpepleier fra før og trudde sykepleien ble den rette valget, men når jeg jobber mye på sykehuset, sykehjem begynner å miste interesse. Skremmer meg også turnussarbeid, og den ansvarsfull jobben sykepleien har.

Har litt problem med medikamenthåndtering, og liker ikke praksisplasa jeg skal begynne snart på...Jeg er ikke helt sikkert om jeg vil jobbe med sykefolk i de neste 50 år.

Lurer på kanskje om jeg kan slutte på første året nå,og begynne helst på førskolelærer eller barnevernspedagog fra høsten? Er de to studiene vanskelig på skolen?

hjelp meg, fordig jeg vet ikke hve skal jeg gjøre, og hvilken valg skal jeg ta?

HILSEN

[Gjest Gjest]

Du trenger jo ikke jobbe med syke folk for alltid? Som sykepleier kan du velge litt Min drøm er og begynne i forsvaret

[Gjest Gjest-Camilla]

Hei=)

Jeg er i andre semester på sykepleierutdanninga nå. Noen ganger tenker jeg på om det er sykepleien jeg vil bli.

Jeg er utdannet hjelpepleier fra før og trudde sykepleien ble den rette valget, men når jeg jobber mye på sykehuset, sykehjem begynner å miste interesse. Skremmer meg også turnussarbeid, og den ansvarsfull jobben sykepleien har.

Har litt problem med medikamenthåndtering, og liker ikke praksisplasa jeg skal begynne snart på...Jeg er ikke helt sikkert om jeg vil jobbe med sykefolk i de neste 50 år.

Lurer på kanskje om jeg kan slutte på første året nå,og begynne helst på førskolelærer eller barnevernspedagog fra høsten? Er de to studiene vanskelig på skolen?

hjelp meg, fordig jeg vet ikke hve skal jeg gjøre, og hvilken valg skal jeg ta?

HILSEN

Da ville jeg valgt bort sykepleien!Jeg fikk selv denne følelsen da jeg tok min første utdanning.En gryende følelse av tvil om at dette ikke var noe for meg.Håpet på at motivasjonen skulle komme tilbake,men det gjorde den aldri.Det ble bare verre.Venner,familie og lærere maste om at jeg måtte fullføre utdanningen.Det gjorde jeg,og det angrer jeg veldig på idag.Helt bortkastet.Siden sykepleieryrket er såpass krevende både fysisk og mentalt er det viktig å tenke seg godt om,og være virkelig interessert.Hvis ikke,så finnes det mange andre spennende yrker.Vet ikke nok om innholdet i barneverns-pedagog og førskolelærerutdanningene til å uttale meg om dem.Kanskje noen andre her vet?

[Gjest Gjest_Ellas86_*]

Da ville jeg valgt bort sykepleien!Jeg fikk selv denne følelsen da jeg tok min første utdanning.En gryende følelse av tvil om at dette ikke var noe for meg.Håpet på at motivasjonen skulle komme tilbake,men det gjorde den aldri.Det ble bare verre.Venner,familie og lærere maste om at jeg måtte fullføre utdanningen.Det gjorde jeg,og det angrer jeg veldig på idag.Helt bortkastet.Siden sykepleieryrket er såpass krevende både fysisk og mentalt er det viktig å tenke seg godt om,og være virkelig interessert.Hvis ikke,så finnes det mange andre spennende yrker.Vet ikke nok om innholdet i barneverns-pedagog og førskolelærerutdanningene til å uttale meg om dem.Kanskje noen andre her vet?

Er du utdannet sykepleien, eller?

Jeg er hjelpepleier fra før, og liksom trudde at sykepleien bli den rette, men jo mere jobber jeg i helsevesnet, jo mere blir jeg lei av det.

Jeg er litt redd å fortelle det til foreldrene min. Vet bare hvordan de vil reagere på det. Det var egentlig de som satt press på meg for å søke på sykepleien, jeg var usikker helt fra før.

De sa at man ikke får problem med å finne seg jobb etterpå... hmh

[Gjest Gjest-Camilla]

Er du utdannet sykepleien, eller?

Jeg er hjelpepleier fra før, og liksom trudde at sykepleien bli den rette, men jo mere jobber jeg i helsevesnet, jo mere blir jeg lei av det.

Jeg er litt redd å fortelle det til foreldrene min. Vet bare hvordan de vil reagere på det. Det var egentlig de som satt press på meg for å søke på sykepleien, jeg var usikker helt fra før.

De sa at man ikke får problem med å finne seg jobb etterpå... hmh

Er utdannet farmasøyt.Den utdanningen jeg har fra før av er fra yrkesskole. Mine foreldre var kjempeskuffet da jeg ønsket å slutte der,og desverre ga jeg etter for presset,fullførte,og tok fagbrevet.Kjenner meg godt igjen i situasjonen du beskriver.Det var bortkastet tid og penger for min del,og det har også foreldrene mine innsett i ettertid. Jeg tror nok de fleste foreldre etter en stund forsoner seg med at barnas yrkesvalg ble et annet enn de først tenkte,så stå på videre! Etter det mislykkede fagbrevet jobbet jeg noen år på sykehus og sykehjem,og vurderte sterkt å bli sykepleier.Det er et flott yrke som jeg har stor respekt for.Men da jeg fikk et bedre innblikk i hvordan hverdagen for mange sykepleiere egentlig var,tenkte jeg at det finnes mange andre yrker hvor jeg kan bruke mine omsorgsevner,og farmasi ble det riktige for meg.Som deg,følte jeg også at jeg ble mer og mer lei av selve miljøet.Mange hyggelige folk der,men likevel...Jeg kjente bare at dette passet ikke for meg,og jeg kunne ikke se for meg en framtid der..Mange jeg kjenner har valgt sykepleien fordi det er en "safe" utdanning.Man blir ikke arbeidsledig,og kan jobbe hvor som helst.Men hva hjelper det liksom,om man mistrives... Dessuten spiller det mindre rolle idag enn før hvilken grunnutdanning man har.I mange stillingsannonser er "3-årig høgskoleutdanning" kravet som stilles,og utover det er det ofte mindre viktig om man er utdannet sykepleier, førskolelærer,eller noe annet.Det er derfor absolutt ingen grunn til å lide seg igjennom en utdanning hvor man ikke trives.Både barnevernspedagog og førskolelærer er jo flotte yrker.Du finner sikkert fagplaner for disse utdanningene på nettsidene til høgskolene som tilbyr dem.Lykke til med valget!

[Gjest Gjest_Ellas86_*]

Det hjelper meg veldig mye, det du skriver=).

Tenker på det helle tiden og begynner å være mer sikkert at skal søke barnevernspedagog fra høsten=)

Eneste jeg må gjøre er å fortelle det til foreldrene mine=). De blir sikkert skuffet lenge , men det handler om min framtid.

Ingien tid ble bortkasta. Skal prøve å gå skole til mars og hjelpe gruppa min med den siste eksamen, så SKAL KANSKJE FINNE MEG EN JOBB TIL 5 MÅNEDER.

det skal gå bra

[Gjest Gjest-Camilla]

Det gjør det nok! Når man har planene klare slik som du,da går det bra!!! Lykke til videre ihvertfall

[Gjest Gjest_Ellas86_*]

nå har jeg det virkelig vanskelig!

=( mora mi sa at hun ikke vil kjenne meg hvis jeg sier opp sykepleien yrket. Jeg må fulføre den ellers så hun kutter kontakt med meg...jeg er overaska at hun sa noe sånt!

Hun skulle støte meg...

Hun sa at hvis jeg, slutter på den skolen og velger en annen da vil jeg angrer på det. Hun menner at det er vanskelig å få yrke i Norge som barnevernspedagog og jeg vil slitte med det. Jeg må gå sykepleien fordig hun vil. Hun tror at jeg får yrke uten problem.

Hva skal jeg gjøre nå?, ble litt skremt....!

HJELP!

[Ginajannoo]

nå har jeg det virkelig vanskelig!

=( mora mi sa at hun ikke vil kjenne meg hvis jeg sier opp sykepleien yrket. Jeg må fulføre den ellers så hun kutter kontakt med meg...jeg er overaska at hun sa noe sånt!

Hun skulle støte meg...

Hun sa at hvis jeg, slutter på den skolen og velger en annen da vil jeg angrer på det. Hun menner at det er vanskelig å få yrke i Norge som barnevernspedagog og jeg vil slitte med det. Jeg må gå sykepleien fordig hun vil. Hun tror at jeg får yrke uten problem.

Hva skal jeg gjøre nå?, ble litt skremt....!

HJELP!

Dette var trist lesning. Forå bli sykepleier er det viktig at en er motivert og interessert (som det tidligere er nevnt) fordi yrket er krevende. Visst hun vil presse deg inn i et yrke som ikke passer deg og hvor du ikke er motivert nok og engasjert, er det helt utrolig.

Jeg forstår deg veldig godt. Jeg har vært i lignende situasjoner selv med min egen familie. Det eneste rådet jeg kan gi deg er å ta de valgene du mener er riktige. Vil hun kutte kontakten med deg pga dine valg, så får hun bare gjøre det. Jeg har aldri angret på at jeg gikk min egen veg isteden for andres. Tipper at det er mest en tom trussel for at hun skal få det slik hun vil... er det ikke det og hun kutter kontakte med sitt eget barn pga en slik filleting, så er det kanskje ikke et så stort tap.

Uansett, jeg tror ikke hun vil kutte deg ut i all evighet. Dere blir nok venner igjen skal du se Følg drømmene dine og vær tro mot deg selv. Det er DITT liv og DINE valg. Ingen andres.

Lykke til!

[Gjest Gjest_Ellas86_*]

TUSEN takk for svaret=).

Det er det som mamma sa at jeg mister et år pg dette. Hun tror at jeg har store problemer på skolen og ikke står på eksamena. Det er litt sant, men bare fordig jeg begynner å ble litt mindre motivert akurat nå.

Hun menner at etter sykepleien jeg har førskjelige yrkes muligheter. Det har hun rett i, men det tar sikkert lang tid og vil koste masse penga til jeg finner meg akkurat det jeg vil helpå med.

Mamma sa at jeg må gjøre ferdig sykepleien, og etterpå kan jeg gå hva jeg vil...hmh( gidder ikke gå skolen til jeg blir 30).

Jeg ikke liker så mange ting ved skolen at det så mye praksis der, og hver praksisplass er lang lang fra skolen.( du må reise mange km også ta hurtigruta) sykt.

Liker ikke turnuss arbeid og den ansvarsfull jobb en ssykepleier har.

Jeg tenker meg å jobbe som sosialarbeider i barnevarne, som barnevarnspedagog.

Mamma mente at kanskje de fint studietid, men om jeg får jobb etter skolen?...hmh

usikker

[Gjest Gjest]

Å jobbe i barnevernet er iallefall ikke noen dans på roser. Her er det også turnusarbeid(barnehjem, ungdomshjem ol), hvis man da ikke velger saksbehandler i kommunen. Der blir man kjørt til bristepunktet med arbeid, da det er alt for få stillinger i forhold til antall saker. Å være barnevernsarbeider i dag er et like tøft yrke som sykepleier, men på en annen måte.

Selvfølgelig kan du jobbe i barnehage og skole med bv utdanningen, men det kan du med sykepleierutdanningen også.

Det er ikke mye ledige jobber å få innen barnevern om dagen. Ikke mange faste stillinger, men mye vikariater.

Synes du skal tenke nøye på hva du vil, og iallfall om det er bv du skal bli. Ansvaret som saksbehandler i barnevernet er også kjempestort, og siden du gruer deg for det, er det kanskje lurt å velge noe helt annet, feks økonom el.

[Gjest Gjest_Ellas86_*]

[]HVORDAN ER DET Å JOBBE SOM BARNEVERNSPEDAGOG?

Hva skal jeg velge selv?

-fulføre sykepleien

eller velge annet yrke som

- førskolelærer

eller

-barnevernspedagog ?????

[Ginajannoo]

[]HVORDAN ER DET Å JOBBE SOM BARNEVERNSPEDAGOG?

Hva skal jeg velge selv?

-fulføre sykepleien

eller velge annet yrke som

- førskolelærer

eller

-barnevernspedagog ?????

Siden det virker som om du ikke er motivert for å fullføre sykepleien så vil jeg ikke anbefale deg å fortsette. Det er en tøff utdanning og interessen må være der (er selv sykepleier ). Dessuten kan det faktisk være vanskelig å få fast jobb som sykepleier også. Tro det eller ei... men det kommer litt ann på hvor i landet du bor, om du er flyttbar osv.

Du skal følge magefølelsen din i valget. Arbeidsmarkedet forandrer seg fort og å velge utifra det isteden for interesse, vil ikke jeg anbefale.

Velg det du er mest interessert i og det du føler er riktig for deg. hvordan det er å jobbe som barnevernspedagog vet jeg ikke... kanskje du kan snakke med en?

[mustapippuri]

Om du ikke liker turnus og den avsvarsfulle jobben sykepleiere har så tviler jeg på at barnevernspedagog er det rette. Her har man medleverturnus og ofte barn som unndrar seg omsorg etc. Man må være skikkelig tøff og tykkhuda, er du det?

[miss vims]

Jeg er utdannet sykepleier. Jeg begynte å bli i tvil om det var utdannelsen for meg etter første semester var ferdig. Men familie og venner sa alle at jeg måtte fullføre nå som jeg var begynt. Så det ble sånn. Har jobbet i halvannet år nå som sykepleier og angrer på at jeg ikke hoppet av og begynte på noe nytt. Tror det er viktig å følge magefølelsen. Jeg trives sånn sett i jobben, men ansvaret føles stort spesielt siden det er så fryktelig travelt på jobben at jeg ikke føler at jeg får gjort den forsvarlig. Er heller ikke så voldsomt begeistret for turnusjobbing.

Så følg magefølelsen din. Er ditt liv det handler om, er du som skal leve med jobbvalget ditt, ikke moren din. Hun venner seg nok til tanken når hun får kommet over "sjokket".

[Gjest Gjest_Ellas86_*]

Tusen takk for svaret=)

Det er velgig hjelpsom å lese andre sine tenker=)

Jeg kommer snart til måle om hva er egentlig jeg har lyst til å gjøre=), om å være sykepleien har jeg vart i tvil allerede fra skolestarten, men ville gi den sjanse, også nå er jeg helt usikker.

Det er lett å si for mange at man kan ta videre utdanninga, etter mann har jobba som sykepleien lenge, men ikke alle gidder å gå tilbake til skolen.

Jeg tenkte hvis jeg starter nå, da vil jeg ta videreutdanninga med enn gang.

Hmh, barnevarnspedagog tror jeg blir litt for tøff til meg=), og da tenker jeg ikke mere på denne valgmuligheten.

Satt i det siste og leste mye om førskolelærerutdanninga, og likte den veldig godt. Førskjelige yrkesmuligheta og hvis du søker på nette så ser du at det ble stadig mangler på førskolelærera i Norge.

Er noen som vet om førskolelærerutdanninga?=)

HILSEN

[Gjest Gjest]

Jeg har selv vært i lignende situasjon med min familie, og jeg vil bare si en ting: Stol på din egen magefølelse! Det er veldig lett å gi etter for presset, spesielt hvis det er hele familien din på ene siden og deg på den andre, men når alt kommer til alt så er det du som må leve ditt liv og gå på jobb de neste 30-40 åra. Da er det viktig å ha en jobb man trives med.

[Gjest Gjest_Ellas86_*]

HAR DU HØRT ETTER FAMILIEN DIN, ELLER VALGTE DU MAGEFØLELSE?=)

Moren min sier at jeg må bare være ferdig med sykepleien utdanninga først, og da kan jeg gå etterpå hva jeg vil...

Jeg synnes at det er bare bortkasta tid og penger. Jeg ville selvsagt gjøre ferdig det jeg tenkte meg fra før, og da ville ta det utrolig lang tid til jeg hadde vært ferdig.

Jeg bare angrer på at jeg ikke har søkt på noe annet fra før, men jeg var bare preset fra foreldrene mine...hmh...trist

[Gjest NinaBa]

Førskolelærer passer deg jo sikkert fint, hvis du er glad i barn og i mennesker generelt? Ja, det er mangel på førskolelærere, siden mange velger bort yrket pga lønna.

[Gjest Gjest_Ellas86_*]

Jeg liker veldig å jobbe med mennesker og barn=).

Hvis jeg hadde startet på førskolelærer utdanninga og fulført det, ville jeg også gjøre master grad med en gang i to år.

Kunne sikkert få mere i lønna?

Hva slags videreutdanninga har mann mulighet å ta etter førskolelærer?

Vet du kanskje om det er et vanskelig studim, eller lett?

Kanskje jeg kan begynne å lese noe nå som er mest vanskelig under studium?