Fattige i Norge har 46kr til mat per dag

[Gjest Gjest_Gjest1_*]

Det er ikke lett å klare seg med 46 kroner dagen til mat. Noen må godta enda mindre, ifølge Georg Rønning i Fattig-Norge.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=510512

Selv, som student er dette nivået jeg holder meg på. Og da spiser jeg godt! Ikke knekkebrød, nudler og suppe her i gården. Deltok i undersøkelse om utgifter for statistisk sentralbyrå for en stund siden, fant da ut at jeg brukte 43kr dagen på dagligvarer (mat + toalettartikler og slike ting)

Det jeg spiser til frokost: Brød med pålegg som ost, kalkunpålegg, baguettsalater, egg & bønner (ukentlig). Tar gjerne og smører på både karrimajones, kalkunskinke, ost og grønsaker på en skive. Ellers spiser jeg frokostblanding halvparten av morningene. + juice, melk eller vann

Det jeg spiser til lunch: Kjøper 0-2g i uken kantinemat til litt over 20kr, kjøper rundtstykker til 1kr stk + pålegg som holder 1uke, smører med meg noe hjemmenfra eller spiser hjemme. Gjerne omelett.

Middag: Kyllingfilet minst 1g i uken (firstprisefileter blir ca 7-8kr stk), ris er jo billig, pasta er billig, kjøper nesten bare kjøttdeig på tilbud (kylling eller svin til 20kr), billig fisk som fiskeboller, eller dyrere som laksefileter, en grillet kylling når den koster 29kr, ellers annet kjøtt på tilbud + sauser og grønsaker. + litt ferdigmat, take away eller resturant i ny og ne.

Snacks og olden boble i helgene + alkohol 0-4g i mnd

Med andre ord tror jeg ikke at jeg lider i forhold til folk med fast jobb. Sunn mat får jeg også i meg. At jeg har fryseboks tjener jeg nok en del på + at jeg har peiling på hva som er dyrt og billig for ulike matvarer. Jeg trives i grunn godt med å handle på salg, og fyller frysen (og skap) når det er gode tilbud.

Når jeg lever godt på under 46kr dagen til mat i gjennomsnitt, hvorfor er det da verd et avisoppslag om at det er fælt å leve på 46kr dagen til mat?

[Gjest Bond]

Hmm... vi bruker rundt 50 kroner per person hver dag også og spiser ganske bra, synes jeg. Spiser relativt sunt også, selv om jeg ikke bare går til butikken og kjøper de dyreste grønnsakene. Men det er aldri et problem at vi ikke får kjøpt noe med det budsjettet vi har?

46 kroner virker ikke så dårlig?

[Gjest Gjest]

Jeg bruker også gjennomsnitlig 50 kroner til mat hver dag. Men har merket at matprisene har steget. I februar-08 forventes det at matprisene stiger med 5%. Prisen på f.eks pasta har steget med 50%.

Vi må regne med at prisen på mat stiger mye i tiden som kommer. Det kan bli et problem for personer som får trygd eller sosial stønad. Disse satsene justeres ikke opp selv om prisene på en rekke varer stiger. Vanlige lønnsmottakere har fått lønnsstigning som kompenserer for prisstigningen.

[Gjest Gjest]

Sånne utspill fra folk som påberoper seg å tale på vegne av de fattige er bare ødeleggende. Nesten sjikanøst i forhold til folk som virkelig er fattige om må snu på hver eneste 50-øring de har.

Men er ikke fattig hvis man har kr 46,- til mat pr.pers.

Husker jeg gjennom en lengre periode for noen år siden i snitt hadde kr. 8,- å bruke på mat og fornøyelser pr dag. Gikk jo det og, selv om det var litt tøft.

[Leo]

Jeg er enig i at 46 kroner pr. dag i utgangspunktet ikke høres avskrekkende lite ut og jeg skulle nok ikke hatt noen som helst problemer med å leve på det. For min del forutsetter imidlertid det en del ting som jeg vil tro mange av de som defineres som fattige mangler. Det forutsetter bl.a. at jeg har fryser slik at jeg kan handle inn i stort og komfyr m/stekeovn som gjør det mulig å lage store porsjoner med mat fra bunnen av. I det hele tatt et skikkelig utstyrt kjøkken. Sist, men ikke minst, forutsetter det at man har overskudd og tiltakslyst.

Jeg vil også tro at det for de menneskene det er snakk om ofte dukker opp mer eller mindre uforusette utgifter som reduserer denne summen til kanskje 10 - 20 kroner dagen.

En annen ting som er viktig å huske på er at man som f.eks. student vet at økonomien vil bedre seg på sikt og at det er snakk om en begrenset periode. Jeg husker jo selv at jeg fint kunne klare meg med mat for 10 kroner dagen i perioder mens jeg studerte, men jeg tror jeg ville ha blitt rimelig deprimert hvis jeg ikke hadde sett noe håp om en endrig i overskuelt fremtid.

[Gjest Gjest]

Husker jeg gjennom en lengre periode for noen år siden i snitt hadde kr. 8,- å bruke på mat og fornøyelser pr dag. Gikk jo det og, selv om det var litt tøft.

For 8 kroner får du bare et par bananer. Det er umulig å leve på så lite over lang tid. For noen år siden fikk man nok mer mat for pengene enn man får i dag. Uansett tror jeg det er lettere å ha dårlig råd hvis det er for en begrenset periode. Hvis man er student vet man at når man begynner å jobbe får man mye bedre råd. Mange trygdede og sosial klienter vil aldri få muligheten til å bedre sin økonomi.

[Gjest gjestb]

46 kroner til mat er mye for en student, men for et menneske i alderen 35 år oppover er ikke noe å skryte av. Når man er ung er det ikke unormalt å ha dårlig råd. Som regel er mange venner fra studier og liknende i samme situasjon. Heller ikke for de som har kjøpt sitt første bosted og må holde seg til et lavtbudsjett er det uvanlig. For en person som aldri vil ha råd til å eie noe, bare leier, ikke får tatt utdanning osv er det derimot verre å leve på 46 kroner til mat, kanskje for alltid, blir situasjonen mer annerledes. Man får ingen status i samfunnet, som vi vel alle jager etter når vi kjøper det flotteste hus, eller tar høyere utdanning selv om det strammer budsjettet. -For noen år.

Disse menneskene har ikke andre midler, og pga ulike årsaker kommer de seg ikke ut i jobb osv. Da er ikke 46 kroner mye,når man aldri har råd til noe ekstra, særlig med tanke på de i samme alder som har full jobb, kjøpt hus og kan spise de beste biffer hver søndag. Da mener jeg ikke at de fattige skal forvente å kunne spise biff,men det er det lille ekstra man aldri har råd til å unne seg. Møter med f.eks sosialkontor kan nok være like tøffe, og enda tøffere enn en vanlig dag på jobb for andre. Ofte tenker man at "i dag har jeg vært flink, jobbet hardt og fått til mye, og kan dermed kose meg med god samvittighet", mens den stakkars sosialklienten som ikke har oppnådd noe som helst etter å ha brettet ut sjela si, går hjem til knekkebrød og nudler.

Også tror jeg egentlig hovedpoenget i denne artikkelen, selv om overskriften sier noe annet, er hvor stor forskjell det er på satsene for livsopphold i de ulike kommunene. Jeg er selv sosionom, og har møtt mange mennesker i vanskelige situasjoner, og det er helt utrolig hvor forskjell det er på penger man kan få fra kommune til kommune.

[Gjest Gjest]

Hvis man er to personer i husstanden vil det si at man har ca 2760 kr å bruke på mat i måneden. Jeg vet i hvert fall med meg selv at vi ofte bruker mer enn dette på mat, samtidig klarer vi oss også på like lite eller mindre av og til. Men da har vi faktisk ofte kjøpt inn noen råvarer mens vi har hatt mye penger, et eksempel er nå - vi har hatt ca 1500 kr igjen på kontoen to uker før lønning, men lever likevel godt på elgkjøtt, økologisk kylling etc fra fryseren. Det kan man ofte ikke om man har jevnt veldig lav inntekt. Samtidig finnes det selvsagt billig og mettende mat så man overlever. Det funker også bra å spise ekstra billig noen dager - en vegetarisk suppe med sesonggrønnsaker og byggryn koster ikke mye, så får man råd til en litt finere middag en annen dag.

Det jeg tror er vanskeligst med å være fattig er at man ikke kan kjøpe inn stort om det er på tilbud eller spesielle ting man vil ha, fordi man ofte har lite penger tilgjengelig om gangen. Dessuten vet jeg at endel av matbudsjettet vårt går til kos; sjokolade, øl o.l - det må være kjipt å nesten alltid måtte velge billigste alternativ og faktisk ikke ha råd til kos.

[Gjest Gjest_Gjest1_*]

Jeg er enig i at det er forskjell på å leve slik for en periode versus å leve slik for noen år, men jeg tror likevel ikke mine matvaner vil endre seg betraktelig når jeg kommer i jobb. Jeg spiser jo i grunn det jeg vil ha + det som er bra for meg. Det blir ikke så mange biffer på meg, men det er også mye fordi jeg er vel så glad i annen mat som er billigere. Så når jeg/vi kommer i jobb, vil det kanskje bli en og annen biff mere, jeg vil velge premium juice fremfor konsentrat oftere og ha lettere for å kjøpe varer som ikke er på salg, selv om jeg vil foretrekke å få maten jeg ønsker billigst mulig uansett inntekt.

Jeg er med på at "fattige" taper litt på at de kanskje mangler frys og andre ting på kjøkkenet. Men selv med 10kr mindre per dag, skulle det holde til et variert, sunt og godt kosthold, om ikke så fancy og fint. De har det ikke fin-fint, men det er ikke noe fare for underernæring om de har litt kunnskap om hva de putter i seg.

Det er nok mye snakk om følt fattigdom. Dessute har jeg en misstanke om at matbudsjettet til noen av de fattige også må dekke røyk eller alkohol. Disse siter nok igjen med lite, men så har de også prioritert slik. De med 46kr kun til mat, vil kunne leve bra-ok.

[Gjest Gjest]

For 8 kroner får du bare et par bananer. Det er umulig å leve på så lite over lang tid. For noen år siden fikk man nok mer mat for pengene enn man får i dag. Uansett tror jeg det er lettere å ha dårlig råd hvis det er for en begrenset periode. Hvis man er student vet man at når man begynner å jobbe får man mye bedre råd. Mange trygdede og sosial klienter vil aldri få muligheten til å bedre sin økonomi.

Til info varte min periode i et drøyt år. Regner med at de aller fleste her i landet er det man kaller fattige i kun en periode (kort eller lang). At enkelte ikke kan klare ås tyre penger og hvaner opp i det som kalles fattigdom gang på gang, er noe helt annet.

Matvareprisen har vært veldig stabil, i mange år nå. Sjekk gjerne hos statistisk sentralbyrå hvis du er i tvil.

Selv nå om dagen kjøper jeg bananer til kr 8,- pr kilo, så at man ikke får mer enn to bananer for den summen er ikke riktig.

46,- pr pers pr dag er uansett romslig nok til å være et innholdsrikt kosthold, så å syte for den summen ahr jeg altså absolutt ingenting til overs for.

[Gjest Gjest]

Det forutsetter bl.a. at jeg har fryser slik at jeg kan handle inn i stort og komfyr m/stekeovn som gjør det mulig å lage store porsjoner med mat fra bunnen av. I det hele tatt et skikkelig utstyrt kjøkken. Sist, men ikke minst, forutsetter det at man har overskudd og tiltakslyst.

De fleste som kalles fattige i dag har nok både fryser og stekeovn. Det er en myte at de fattige kun er de som lever under en presenning på gata eller på et simpelt rom på et hospits.

Jeg vil også tro at det for de menneskene det er snakk om ofte dukker opp mer eller mindre uforusette utgifter som reduserer denne summen til kanskje 10 - 20 kroner dagen.

Men tror du ikke at all den tid det nå er snakk om satser for matutgifter, så er det andre satser som skal dekke det du kaller uforutsatte utgifter? (Er ikke mye som ødelegger en debatt som fremmede momenter som trekkes inn uten å ha noe med saken å gjøre).

Sist, men ikke minst, forutsetter det at man har overskudd og tiltakslyst.

Sist, men ikke minst: Har man så store problemer forutsettes det at man selv forsøker å gjøre noe med saken uavhengig av overskudd og tiltakslyst. Er det som gjør at mange reagerer negativt på de som går ut i media og kaller seg fattige: At, uff - de orker ikke å gjøre noe med saken fordi de ikke ahr overskudd. Vel da har de ikke store problemer!!

[Gjest Gjest]

Det er nok mye snakk om følt fattigdom. Dessute har jeg en misstanke om at matbudsjettet til noen av de fattige også må dekke røyk eller alkohol. Disse siter nok igjen med lite, men så har de også prioritert slik. De med 46kr kun til mat, vil kunne leve bra-ok.

Nettopp!!

Husker jo den omgangen som var i media om fattigdom i Norge for noen år siden. Den ene etter den andre stod frem som fattige - det var så ille at de ikke hadde penger til mat til seg og barnet, men penger til brus, røyk og støpte negler hadde de. For ikke å snakke om den moren som i beste dagsrevytid informerte hele Norge om at hun var så fattig at hun måtte få mat av Frelsesarmeen fordi hun var så glad i de toår gamle tvillinjentene sine at hun måtte bruke mye penger på å kle dem i like klær. Hun kunne ikke kjøpe klær til dem på Frelsesarmeen eller loppemarked - for da fikk de ikke likt. (to år gamle unger driter i om de går i like klær.)

Jeg har full respekt for de som er fattige her i landet, men de aller fleste syterne som står frem i media og klager er fattige fordi de ikke kan styre penger. Om man gir dem 1 mill, vil den være borte før året er omme. De ødelegger bare for de som virkelig er fattige i dette landet.

[Gjest Gjest]

Det er ikke lett å klare seg med 46 kroner dagen til mat. Noen må godta enda mindre, ifølge Georg Rønning i Fattig-Norge.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=510512

Selv, som student er dette nivået jeg holder meg på. Og da spiser jeg godt! Ikke knekkebrød, nudler og suppe her i gården. Deltok i undersøkelse om utgifter for statistisk sentralbyrå for en stund siden, fant da ut at jeg brukte 43kr dagen på dagligvarer (mat + toalettartikler og slike ting)

Det jeg spiser til frokost: Brød med pålegg som ost, kalkunpålegg, baguettsalater, egg & bønner (ukentlig). Tar gjerne og smører på både karrimajones, kalkunskinke, ost og grønsaker på en skive. Ellers spiser jeg frokostblanding halvparten av morningene. + juice, melk eller vann

Det jeg spiser til lunch: Kjøper 0-2g i uken kantinemat til litt over 20kr, kjøper rundtstykker til 1kr stk + pålegg som holder 1uke, smører med meg noe hjemmenfra eller spiser hjemme. Gjerne omelett.

Middag: Kyllingfilet minst 1g i uken (firstprisefileter blir ca 7-8kr stk), ris er jo billig, pasta er billig, kjøper nesten bare kjøttdeig på tilbud (kylling eller svin til 20kr), billig fisk som fiskeboller, eller dyrere som laksefileter, en grillet kylling når den koster 29kr, ellers annet kjøtt på tilbud + sauser og grønsaker. + litt ferdigmat, take away eller resturant i ny og ne.

Snacks og olden boble i helgene + alkohol 0-4g i mnd

Med andre ord tror jeg ikke at jeg lider i forhold til folk med fast jobb. Sunn mat får jeg også i meg. At jeg har fryseboks tjener jeg nok en del på + at jeg har peiling på hva som er dyrt og billig for ulike matvarer. Jeg trives i grunn godt med å handle på salg, og fyller frysen (og skap) når det er gode tilbud.

Når jeg lever godt på under 46kr dagen til mat i gjennomsnitt, hvorfor er det da verd et avisoppslag om at det er fælt å leve på 46kr dagen til mat?

Ja, selvfølgelig kan man klare seg på 46 kr en kort periode. Se deg rundt i butikken og hva prisene ligger på. Så i går at en kurv med druer kostet 25 kroner.

Et stykke ost 50 kr. Alle har prøvd dette i ungdommen/skoletiden/etableringsfasen. Det er vel her snakk om de kroniske fattige, de som aldri vil komme seg opp.

Skulle en i tillegg røyke, så er det ikke penger,men nå vil vel de fleste si at de får prioritere mat fremfor røyk.

Det er ikke rom for noe ekstra.......skulle man glede seg selv på en bursdag, eller andre for den saks skyld. De må gi avkall på det meste.....Sosiale aktiviteter som vi andre tar som en selvfølge er ikke det for den gruppen.

En kinotur, bussen til x sted for en tur. Bussen til nabobyen for å besøke slekten. Dette gør noe med folk.

Synes debatten ligger på lavmål her. er det ikke lengre siden dere kom ned fra trærne? Manglende tiltakslyst skriver noen, gjør noe med situasjonen. Vitner om manglende kunnskap

[Leo]

Men tror du ikke at all den tid det nå er snakk om satser for matutgifter, så er det andre satser som skal dekke det du kaller uforutsatte utgifter? (Er ikke mye som ødelegger en debatt som fremmede momenter som trekkes inn uten å ha noe med saken å gjøre).

Nei, det er ikke det og det er nettopp derfor dette er et moment.

Sist, men ikke minst: Har man så store problemer forutsettes det at man selv forsøker å gjøre noe med saken uavhengig av overskudd og tiltakslyst. Er det som gjør at mange reagerer negativt på de som går ut i media og kaller seg fattige: At, uff - de orker ikke å gjøre noe med saken fordi de ikke ahr overskudd. Vel da har de ikke store problemer!!

Hvis man er fattig fordi man f.eks. er fysisk eller psykisk syk, så synes ikke jeg det er det minste merkelig at man ikke strutter av overskudd og tiltakslyst...

Selvfølgelig er det noen som er fattige fordi de prioriterer feil, men lever man på sosialhjelp eller uføretrygd på laveste sats, så skal ingen innbile meg at det er "fett" på noe vis. Jeg tror for øvrig det er svært få som av egen fri vilje velger sosialkontoret, selv om unntakene helt sikkert også finnes. De virkelig fattige tror jeg dog svært sjelden får se stå fram i media.

Endret 3. februar 2008 av Leo

[Gjest Gjest_Gjest1_*]

Ja, selvfølgelig kan man klare seg på 46 kr en kort periode. Se deg rundt i butikken og hva prisene ligger på. Så i går at en kurv med druer kostet 25 kroner.

Et stykke ost 50 kr. Alle har prøvd dette i ungdommen/skoletiden/etableringsfasen. Det er vel her snakk om de kroniske fattige, de som aldri vil komme seg opp.

Skulle en i tillegg røyke, så er det ikke penger,men nå vil vel de fleste si at de får prioritere mat fremfor røyk.

Det er ikke rom for noe ekstra.......skulle man glede seg selv på en bursdag, eller andre for den saks skyld. De må gi avkall på det meste.....Sosiale aktiviteter som vi andre tar som en selvfølge er ikke det for den gruppen.

En kinotur, bussen til x sted for en tur. Bussen til nabobyen for å besøke slekten. Dette gør noe med folk.

Synes debatten ligger på lavmål her. er det ikke lengre siden dere kom ned fra trærne? Manglende tiltakslyst skriver noen, gjør noe med situasjonen. Vitner om manglende kunnskap

Vel, jeg har klart meg på 46kr (uten at jeg bevisst har spinket og spart) i snart 5 år. Det er ikke en kort periode. Jeg har ikke lidd eller offret noe disse årene. Jeg går på kino, tar bussen her og der, finner på ting som koster penger med vener, drar på ferie hvert år...

Et kilo ost koster på tilbud 49kr, det er da jeg kjøper ost, med mindre jeg trenger ost når det ikke er på tilbud og kjøper en fullprisost til 70-80kr kg (evt billigmerker til 50kr kg). Jeg kjøper ikke de små stykkene da du taper mye i totalpris på dette. Druer kjøper jeg på tilbud til 19.90, eller i løsvekt til lavere kilopris.

Jeg er enig med at det blir litt feil å klage på de som syter over at de er fattig. Noen fortjener kritikken, andre ikke. men jegsynes det blir feil med en artikkel som fremstiller 46kr dagen som no man knapt kan holde seg i live på. Det er trist for de som har 46kr dagen i flere tiår, men de skal fint klare å overleve og få i seg nødvendig næring på dette!

[Gjest Gjest]

Ja, selvfølgelig kan man klare seg på 46 kr en kort periode. Se deg rundt i butikken og hva prisene ligger på. Så i går at en kurv med druer kostet 25 kroner.

Et stykke ost 50 kr. Alle har prøvd dette i ungdommen/skoletiden/etableringsfasen. Det er vel her snakk om de kroniske fattige, de som aldri vil komme seg opp.

Er man fattig kjøper man ikke dryker til kr 25 pr kg, og en ost holder til veldig mange brødskiver, man gomler da ikke soten i løpet av en dag.

Skulle en i tillegg røyke, så er det ikke penger,men nå vil vel de fleste si at de får prioritere mat fremfor røyk.

Selvfølgelig må de prioritere, sosialen skal da ikke holde folk med røyk.

Det er ikke rom for noe ekstra.......skulle man glede seg selv på en bursdag, eller andre for den saks skyld.

Sosialhjelp er til helt nødvendig livsopphold - derfor er det helelr ikke lagt opp til at mans kal ha rom for det du kaller 'ekstra'.

Synes debatten ligger på lavmål her. er det ikke lengre siden dere kom ned fra trærne? Manglende tiltakslyst skriver noen, gjør noe med situasjonen. Vitner om manglende kunnskap

Har man levd noen år har man også opplevd en del ting - og en av de tingene mange av oss har måttet lære er: At man må gjøre noe med situasjonen selv om man mangler overskudd eller tiltakslyst, man har rett og slett ikke noe valg. At noen her får seg til å mene noe annet, skyldes kanskje at dere ikke har opplevd det å være fattig og likevel være nødt til å moblisere alt dere har av krefter for å klare å komme videre. Det er enkelt å sitte og mene en hel masse på bakgrunn av egen erfaring med dårlig råd som student, og mene en masse om virkelig fattige menneskers hverdag uten å ha opplevd det selv.

For å videreføre din retorikk: jeg forstår det sånn at du fremdeles befinner deg oppe i trærne og mener noe om forhold du ikke kjenner til.

Må man så må man - samme pokker hvor lite eller tiltakslyst man har.

Må man så må man slepe seg ut for å selge julehefter med kr 5,- i fortjeneste for hvert solgte blad. Når folk ikke gidder å gjøre sånt (eller ikke har overskudd eller tiltakslyst som dere kaller det), så er det for pokker ikke synd på dem heller.

[Gjest Gjest]

Hvis man er fattig fordi man f.eks. er fysisk eller psykisk syk, så synes ikke jeg det er det minste merkelig at man ikke strutter av overskudd og tiltakslyst...

Men det er da ikke de som er fysisk eller psykisk syke det reageres mot heller!! En ting er å være psykisk syk, noe annet er å uff ikke ha overskudd eller TILTAKSLYST som du valgte å kalle det. Er man fattig kan man ikke tenke på sånt.

Selvfølgelig er det noen som er fattige fordi de prioriterer feil, men lever man på sosialhjelp eller uføretrygd på laveste sats, så skal ingen innbile meg at det er "fett" på noe vis. Jeg tror for øvrig det er svært få som av egen fri vilje velger sosialkontoret, selv om unntakene helt sikkert også finnes.

Selvfølgelig er det ikke "fett" å leve på sosialstønad, og det er heller ikke ment å være det. Hva med å sette seg litt inn i hva sosialstønad er ment å dekke?

[Gjest Eir]

Sist, men ikke minst: Har man så store problemer forutsettes det at man selv forsøker å gjøre noe med saken uavhengig av overskudd og tiltakslyst.

Problemet er at man blir behandlet på en måte på sosialkontoret som dreper all selvfølelse, tiltakslyst og evne til å gjøre noe med problemene. Man bør også ta høyde for at mange fattige i utgangspunktet har psykiske problemer, og ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og disse menneskene blir ytterligere nedbrutt av å forholde seg til sosialtjenesten.

I tillegg har man svært dårlige ordninger for å hjelpe folk som har problemer med alt fra å fylle ut søknader (feks dysleksi) til å ta telefoner (feks angst), og svært begrenset rett til å klage på sosiale vedtak, noe som gir enkeltpersoner innenfor sosialtjenesten alt for mye makt. Hvis jeg hadde kunnet velge mellom å øke satsene, og at de begynte å behandle en som ett menneske på sosialkontorene, haddde jeg uten tvil valgt det siste.

[Gjest Gjest]

men jegsynes det blir feil med en artikkel som fremstiller 46kr dagen som no man knapt kan holde seg i live på. Det er trist for de som har 46kr dagen i flere tiår, men de skal fint klare å overleve og få i seg nødvendig næring på dette!

Enig, og det kan lett ødelegge for de som er fattige. Ser jo bare på enkelte av svarene her inne om hvilken forståelse folk har av dette med sosialhjelp.

[Gjest Gjest]

Det er ikke lett å klare seg med 46 kroner dagen til mat. Noen må godta enda mindre, ifølge Georg Rønning i Fattig-Norge.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=510512

Selv, som student er dette nivået jeg holder meg på. Og da spiser jeg godt! Ikke knekkebrød, nudler og suppe her i gården. Deltok i undersøkelse om utgifter for statistisk sentralbyrå for en stund siden, fant da ut at jeg brukte 43kr dagen på dagligvarer (mat + toalettartikler og slike ting)

Jeg har også levd sånn som student, og selvsagt er man godt under fattigdomsgrensen med "inntekt" i form av studielån + sommerjobb. En stund etter at jeg var ferdigutdannet levde jeg også på tilsvarende budsjett, og det gikk greit. Samtidig merker jeg veldig godt at det ikke er noe særlig å leve sånn over tid - måtte leie bolig - så billig som mulig - i årevis (om man er "kronisk" fattig, f eks syk etc), ikke kunne kjøpe klær, ikke reise på ferie/bort/for å besøke familie etc, det er ok når det er relativt selvvalgt (som for min del, jeg brukte tiden på å etablere meg med firma framfor å jobbe i irrelevant jobb bortsett fra sesongarbeid), men jeg skjønner godt at det sliter på folk som har det slik over tid og uten særlig mulighet til å endre på situasjonen. Om man har barn blir det også mer komplisert og frustrerende (men endel får vel mer penger da) enn når en kun har ansvar for seg selv.

Nå mener jeg ikke at folk som ikke jobber, samme om det er pga sykdom eller annet, kan forvente å motta like mye penger som en som er i full jobb, så jeg har egentlig ingen løsning på problemet. Men litt forståelse for at det antagelig ikke føles særlig bra går det vel an å ha.