Barn

[Lund]

Jeg er en tante til en jente på 14 år.

Hun vil ikke være hjemme med sine foreldre,hun overnatte mye oss meg.

Hun har beynnt å ripe seg på armene,hva gjør jeg????????????????

[Lykkelille]

Snakk med henne om det. Inviter foreldrene hennes hjem til deg og snakk sammen om det lar seg gjøre.

Hun trenger hjelp, om det da ikke er en sånn fase hvor det er kult å lage litt riper sammen med venner. Husker vi hadde det litt slik da jeg var på den alderen, bare for moro skyld..

Virker hun deprimert? Har hun hele tiden nye sår? Og har det pågått lenge?

[Lund]

Snakk med henne om det. Inviter foreldrene hennes hjem til deg og snakk sammen om det lar seg gjøre.

Hun trenger hjelp, om det da ikke er en sånn fase hvor det er kult å lage litt riper sammen med venner. Husker vi hadde det litt slik da jeg var på den alderen, bare for moro skyld..

Virker hun deprimert? Har hun hele tiden nye sår? Og har det pågått lenge?

foreldrene trurer henne med å ikke treffe meg.Jentungen er så glad i meg og jeg,jeg har altid støttet henne,tatt med henne på tur.Jeg har aldri vært bra for dem :gråte:

Vist jeg sier noe får hun ikke treffe meg.Kan jeg evt ringe noen om råd?Hun er veldig deprimert fordi hun hører at foreldren sier mye dritt om meg..er helt fortvilt..Hun har det ikke bra

[Lykkelille]

Huff, så fælt at hun ikke har det greit hjemme da tar ikke foreldrene henne på alvor?

Har dessverre (snarere heldigvis) ikke mye erfaring med slikt, men er det mulig å snakke med helsesøster? Noen må da ha ansvaret for å hjelpe i slike situasjoner.

[Lund]

Huff, så fælt at hun ikke har det greit hjemme da tar ikke foreldrene henne på alvor?

Har dessverre (snarere heldigvis) ikke mye erfaring med slikt, men er det mulig å snakke med helsesøster? Noen må da ha ansvaret for å hjelpe i slike situasjoner.

foreldren er ikke helt gode,de truer også bestemoren .Hun vil jo rømme vekk fra dem.Jeg og mamma prøver så godt vi kan å prate med henne.Hun sier alt til oss,kjanse jeg kan ringe til sykesøstra.Uten si hvem jeg er?Jeg vil jo ikke minste kontakten,fordi at hun kan gjøre noe ....som hun kan angre på.

Endret 3. februar 2008 av Lund

[Saeria]

Om jenta vil, så kan dere jo gå til helsesøster sammen. Kanskje hun vet hvordan dere kan gå frem videre.

Uansett, all ære til deg som så gjerne vil hjelpe den stakkars jenta.

[estrella]

Du bør iallefall få fortelle foreldrene hva som foregår, for hvis ingen tar det alvorlig kan det utvikle seg til mye mer. Jeg trodde helt til nå at mamma ikke hadde tid til meg, at hun ikke var like glad i meg, at hun angret på at hun fikk meg som 18 åring etc.. og det førte til et veldig dårlig forhold mellom meg og henne. Jeg turde ikke å snakke med henne hvis det var noe i veien etc.. Mye av det var pga valg hun har tatt i livet(jeg hadde en stefar over lengre tid som behandlet meg dårlig, noe jeg ikke trodde at mamma visste, men som hun visste, men hun visste ikke hva hun skulle gjøre. Ung og forelsket var vel en av tingene. Det er ikke før nå at hun har innrømmet at masse som hun har gjort har gått ut over meg spesielt). Så dere bør gjøre noe før det er for sent!

Jeg hadde flaks, fordi når jeg fikk sagt alt jeg trengte å si, så har alt vært bedre oss i mellom(noe som hjelper meg masse, i og med at jeg er kun 18 år, og trenger faktisk litt støtte fra mamma selv om jeg er "voksen").

Siden jeg følte meg så alene utviklet ting seg voldsomt, og jeg gikk inn i meg selv, ble redd alle rundt meg, skadet meg selv etc.. Nå som jeg har fått snakket med foreldrene mine og fått hjelp av psykolog så går ting endelig "min vei" og. Prat med jenta, før ting blir for sent:)

[Lund]

Om jenta vil, så kan dere jo gå til helsesøster sammen. Kanskje hun vet hvordan dere kan gå frem videre.

Uansett, all ære til deg som så gjerne vil hjelpe den stakkars jenta.

Jeg har spurt,men hun vil ikke.Hun er så redd for at mamma og pappa skal ødlegge det vi har sammen.Hun kunne nesten vært mitt barn.Har passet på henne fra hun var nyfødt! :gråte :

[Lund]

søstra min har aldri vært snil mot meg eller mamma....vi har ikke vært bra nok.

[Lund]

Du bør iallefall få fortelle foreldrene hva som foregår, for hvis ingen tar det alvorlig kan det utvikle seg til mye mer. Jeg trodde helt til nå at mamma ikke hadde tid til meg, at hun ikke var like glad i meg, at hun angret på at hun fikk meg som 18 åring etc.. og det førte til et veldig dårlig forhold mellom meg og henne. Jeg turde ikke å snakke med henne hvis det var noe i veien etc.. Mye av det var pga valg hun har tatt i livet(jeg hadde en stefar over lengre tid som behandlet meg dårlig, noe jeg ikke trodde at mamma visste, men som hun visste, men hun visste ikke hva hun skulle gjøre. Ung og forelsket var vel en av tingene. Det er ikke før nå at hun har innrømmet at masse som hun har gjort har gått ut over meg spesielt). Så dere bør gjøre noe før det er for sent!

Jeg hadde flaks, fordi når jeg fikk sagt alt jeg trengte å si, så har alt vært bedre oss i mellom(noe som hjelper meg masse, i og med at jeg er kun 18 år, og trenger faktisk litt støtte fra mamma selv om jeg er "voksen").

Siden jeg følte meg så alene utviklet ting seg voldsomt, og jeg gikk inn i meg selv, ble redd alle rundt meg, skadet meg selv etc.. Nå som jeg har fått snakket med foreldrene mine og fått hjelp av psykolog så går ting endelig "min vei" og. Prat med jenta, før ting blir for sent:)

Jeg prøver så godt jeg kan!

[Lykkelille]

Så foreldrene vil ikke høre på hverken datteren, deg eller din mor. Men kanskje de vil lytte til fagfolk?

Hva om dere går sammen til helsesøster, og helsesøster ringer foreldrene og informerer dem om hva datteren går gjennom, og at de kan miste henne om de ikke tar henne alvorlig. Og så nevner bare ikke helsesøster deg i dette.

H.søsteren kan ordne et møte med foreldre og datter der hun selv er tilstede, og kanskje også flere som kan dette, og som kan tale jentas sak om foreldrene latterliggjør forsøket på hjelp.

[Lund]

Så foreldrene vil ikke høre på hverken datteren, deg eller din mor. Men kanskje de vil lytte til fagfolk?

Hva om dere går sammen til helsesøster, og helsesøster ringer foreldrene og informerer dem om hva datteren går gjennom, og at de kan miste henne om de ikke tar henne alvorlig. Og så nevner bare ikke helsesøster deg i dette.

H.søsteren kan ordne et møte med foreldre og datter der hun selv er tilstede, og kanskje også flere som kan dette, og som kan tale jentas sak om foreldrene latterliggjør forsøket på hjelp.

vi kan ikke si hvem vi er,det kan gjøre mye vondt!Foreldrene er i stad å gjøre mye dritt.Jeg har ikke mange i famliene takke være dem.Men jeg kan jo ringe sykesøstra? så hun kan snakke med henne

Endret 3. februar 2008 av Lund

[Lykkelille]

vi kan ikke si hvem vi er,det kan gjøre mye vondt!Foreldrene er i stad å gjøre mye dritt.Jeg har ikke mange i famliene takke være dem.Men jeg kan jo ringe sykesøstra? så hun kan snakke med henne

Selv om det kan gjøre mye vondt nå og i tiden fremover, om foreldrene finner det ut, så må en også ta i betraktning den alvorlige skaden som kan skje på lang sikt om det fortsetter slik som nå.

Om foreldrene er så på trynet, så burde kanskje barnevernet settes inn i bildet?

Jeg vet ikke jeg, er fælt uansett

Niesen din kan jo ringe helsesøster uten å si hvem hun er, fremlegge saken, og spørre hva hun/dere bør gjøre nå for å få hjelp.

[Lund]

Selv om det kan gjøre mye vondt nå og i tiden fremover, om foreldrene finner det ut, så må en også ta i betraktning den alvorlige skaden som kan skje på lang sikt om det fortsetter slik som nå.

Om foreldrene er så på trynet, så burde kanskje barnevernet settes inn i bildet?

Jeg vet ikke jeg, er fælt uansett

Niesen din kan jo ringe helsesøster uten å si hvem hun er, fremlegge saken, og spørre hva hun/dere bør gjøre nå for å få hjelp.

Jeg har tenkt også på barnevernet!Men skal først ringe sykesøstra og ta en prat med henne.Jeg vil alt det beste med henne .

[Lykkelille]

Jeg har tenkt også på barnevernet!Men skal først ringe sykesøstra og ta en prat med henne.Jeg vil alt det beste med henne .

Det er klart. Håper det ordner seg for jenta, og at dere kan fortsette å ha så god kontakt i fremtiden. Hun er heldig som har en voksen person å betro seg til i en slik situasjon. Lykke til!

[*Mina*]

Jeg vet ikke om du egentlig er den rette til å hjelpe henne akkurat nå, for tydeligvis er det vanskelig for deg å gjøre det rette på grunn av fare for at det ødelegger forholdet mellom dere to.

Det viktigste i dette er at jenten får hjelp, og da spiller det liten rolle hva som hender med forholdet mellom dere to. Du skla være en voksen i dette, og ikke bare en venn.

Foreldre er drit for de fleste tenåringer, så beklager at jeg ikke klarer å bare ha medfølelse med tenåringen i dette tilfelle. Dere legger alt på foreldrene hennes, men kanskje tenåringen ikke er den helt enkle heller. Har selv to tenåringer nå, og hadde de snakket med noen andre voksne, ville vi foreldre vært idioter, barnemisshandlere osv. Derfor bør ikke du stole på alt som kommer ut av munnen hennes, for det er faktisk ikke sikkert det er så gale som det er.

Men er det så gale som dere vil ha det til, er det din plikt å anmelde de til barnevernet. Din jobb som voksen er å sørge for at denne tenåringen får den hjelpen hun ahr behov for, og da kan du faktisk ikke være redd for om forholdet deres skal holde eller ikke. Det kan godt være det blir et opphold en periode, men er det det som må til for å hjelpe jenten så får det faktisk bare bli sånn.

[Gjest Gjest_Marte_*]

Jeg vet ikke om du egentlig er den rette til å hjelpe henne akkurat nå, for tydeligvis er det vanskelig for deg å gjøre det rette på grunn av fare for at det ødelegger forholdet mellom dere to.

Det viktigste i dette er at jenten får hjelp, og da spiller det liten rolle hva som hender med forholdet mellom dere to. Du skla være en voksen i dette, og ikke bare en venn.

Foreldre er drit for de fleste tenåringer, så beklager at jeg ikke klarer å bare ha medfølelse med tenåringen i dette tilfelle. Dere legger alt på foreldrene hennes, men kanskje tenåringen ikke er den helt enkle heller. Har selv to tenåringer nå, og hadde de snakket med noen andre voksne, ville vi foreldre vært idioter, barnemisshandlere osv. Derfor bør ikke du stole på alt som kommer ut av munnen hennes, for det er faktisk ikke sikkert det er så gale som det er.

Men er det så gale som dere vil ha det til, er det din plikt å anmelde de til barnevernet. Din jobb som voksen er å sørge for at denne tenåringen får den hjelpen hun ahr behov for, og da kan du faktisk ikke være redd for om forholdet deres skal holde eller ikke. Det kan godt være det blir et opphold en periode, men er det det som må til for å hjelpe jenten så får det faktisk bare bli sånn.

Helt enig med deg.. TS og jenta`s forhold er av underordnet betydning her .. For endel tenåringer i opprør så er foreldrene et unødig onde .. og de bifaller alle som holder med dem.

Så for deg å rakke ned på hennes foreldre virker temmelig lavmål .. Du må vise deg som et voksent menneske og opptre som et voksent menneske og ikke som hennes venninne ..

Man bør ikke gå til barnevernet uten å ha belegg for at et barn lider av omsorgssvikt .. Og da nytter det ikke å høre på jenta selv .. om man gjør det så hadde barnevernet hatt masse å gjøre ..

I min ungdom så var jeg rasende på mine foreldre .. syntes de var det verste som kunne hendt meg .. Nå i voksen alder så beundrer jeg dem for måten de behandlet meg .. jeg er ikke i nærheten av å være like flott mor for mine barn som min mor var for meg .. Ofte ser man ikke dette før man blir mor selv ..

[Gjest Gjest_Marte_*]

Huff, så fælt at hun ikke har det greit hjemme da tar ikke foreldrene henne på alvor?

Har dessverre (snarere heldigvis) ikke mye erfaring med slikt, men er det mulig å snakke med helsesøster? Noen må da ha ansvaret for å hjelpe i slike situasjoner.

Selv om det kan gjøre mye vondt nå og i tiden fremover, om foreldrene finner det ut, så må en også ta i betraktning den alvorlige skaden som kan skje på lang sikt om det fortsetter slik som nå.

Om foreldrene er så på trynet, så burde kanskje barnevernet settes inn i bildet?

Jeg vet ikke jeg, er fælt uansett

Niesen din kan jo ringe helsesøster uten å si hvem hun er, fremlegge saken, og spørre hva hun/dere bør gjøre nå for å få hjelp.

Ærlig talt - hvordan kan man komme med slike råd uten å ane hva som ligger bak?

Har du aldri hørt om tenåringsopprør?

[Gjest Don Giovanni]

Dette forstod jeg lite av. Foreldrene til den selvskadende jenta som har det vondt truer henne og deg med seperasjon dersom du forsøker å hjelpe henne, eks. til helsesøster?

[Lund]

Dette forstod jeg lite av. Foreldrene til den selvskadende jenta som har det vondt truer henne og deg med seperasjon dersom du forsøker å hjelpe henne, eks. til helsesøster?

De har klart å ødlegge famlien min,og foreldrene trurer jenta å ikke se bestemoren og tanta sin.Det tar veldig mye på jenta.Jeg har også sett at moren mobber dattren sin.