Vi har ikke bodd sammen før...

[Gjest Anonym nå]

Har vært kjæreste med min tilkomne i 5 år nå, og vi skal gifte oss i september.

Jeg bor i Oslo og han i Bergen p.g.a. jobb, og sånn har vi hatt det de tre siste årene. Det går kjempefint, og vi helgependler til hverandre ofte (nesten hver helg).

MEN - vi har aldri prøvd å bo sammen over lengre tid annet enn i ferier, da han bodde i Oslo hadde vi også hver vår leilighet. Til høsten, rett før bryllupet, flytter han nedover til Oslo igjen og vi har da tenkt å selge leilighetene våre og kjøpe en stor en sammen. Lurer veldig på hvordan det blir... Vi elsker hverandre SÅ høyt, og trives veldig godt med hverandre, men TENk om jeg finner ut at vi hadde det best på hvert vårt sted? Kan ikke tenke meg at dt vil skje, men tanken slår meg jo .

Er det noen flere som gifter seg og flytter sammen med noen de ikke har bodd sammen med før, eller er alle samboere her? Hvordan tenker dere at dere vil takle det?

[ellapille]

Jeg har ikke vært i den situasjonen, men har dere vært sammen så lenge og overlevd avstanden som dere har hatt, så er jeg sikker på at dere vil klare det.Dere har jo vært å besøkt hverandre,reist på ferier sammen, så du har jo peil på hvordan personen er når ting skal fikses, planlegges,orden,vaner. Selvfølgelig vil det bli forskjell fra å bo alene, men tenk så herlig å endelig komme i mål, dere har endelig funnet ut etter lang og fornuftig tid at dette er det eneste riktige. Uansett om du hadde bodd med ham før vielsen eller ikke, så har alle nykker, alle har sin seregne måte å gjøre ting på, men så har man også mange ting man er enige om. Så blir man mer like hverandre etterhvert. Så ikke vær bekymret. Mange i dag tar alt for lett,flytter sammen etter 3 mnd og ingenting er planlsgt eller gjennomtenkt. Synes du er fornuftig jeg.

Lykke til.

[tuji]

Jeg giftet meg uten å være samboer først. Det bare ble sånn, er ikke prinsipielt mot samboerskap. Det har ikke vært noe problem i det hele tatt. Jeg følte at vi kjente hverandre så godt fra før at det ikke ville komme noen overraskelser når vi skulle bo sammen, og det har gått bra. Selvfølgelig er det av og til litt gnissing om sokker på gulvet og slikt, men det er vel ikke så dramatisk. Jeg tror ikke ting ville vært annerledes om vi hadde vært samboere først.

Hvorfor vil du forresten være anonym i denne saken?

(Du trenger ikke svare hvis du ikke vil)

[Gjest Helenius]

Så ikke vær bekymret. Mange i dag tar alt for lett,flytter sammen etter 3 mnd og ingenting er planlsgt eller gjennomtenkt. Synes du er fornuftig jeg.

Jeg er enig med deg!

Vi gifter oss i august og flytter sammen nå i løpet av noen uker (når vi bare får laget hems på soverommet og ordnet plass i bodene og... og... og...) Selv har jeg ikke hatt lyst til å være samboer fordi jeg synes det forplikter mer å være gift - og fordi jeg vil at den jeg skal dele livet mitt med skal ha samme utgangspunkt. Heldigvis er min kjære enig i det (ellers hadde han jo ikke vært drømmemannen...)

Men jeg tipper dere klarer dere veldig bra - dere kjenner jo hverandre godt og elsker hverandre, og hvis dere da er innstilt på å jobbe for å tilpasse dere hverandres vaner, er jeg sikker på at det går så bra så!

Lykke til!

[coda]

Har fortalt flere ganger her, men gjentar gjerne.

Vi var sammen i fem år før bryllupet, bodde aldri sammen, bodde i hver sin Sørlandsby. Har nå vært gift i ti måneder, kanskje ikke verdens største erfaringsgrunnlag, men det går strålende!

Hadde faktisk ikke trodd at vi skulle komme så nær hverandre på så kort tid, men det har vært en god reise sammen. Det vil si, vi kjente hverandre godt fra før, var trygge på hverandre, men får nå enda mer "taus kunnskap", ting vi observerer, ting vi gjør for hverandre...

Uten å ha prøvd samboerskap så lurer jeg på om det gir en ekstra trygghet, å vite at vi satser seriøst når vi først flytter sammen.

Håper det var en oppmuntring!

[Mellon]

Jeg tror det grå bra. Jeg har vært samboer med min tilkomende, men om sommeren har vi altid bodd hver for oss. Da vi først ble i sammen holdt vi ut et år i lag mens han var i militæret, trodde det aldri skulle ta slutt.

Det er viktig å huske på at nå når dere har bodd hver for dere alene så lenge, så må dere huske å la begge f¨ti til seg selv. Å være borte fra hverandre har jeg erfart bare styrker forholde for da merker man hvordan man savner hverandre. Men nå når dere skal bo sammen, pass på å ta tid til å være litt "egoistisk" av og til. Ha en hobby eller noe annet, som jobben som bare er ditt og som du kan være i fred med. Det er viktig å få tid til seg selv i blant og ikke alltid gjøre ting i lag.

Men dette er du sikkert klar over. Det er viktig å ikke alltid være avhengig av de kjære, det har næmligen jeg lært, og da jeg fant ut det fikk vi de bare enda bedre. Var litt klengen i starten fordi jeg var så glad for at jeg hadde funnet meg en så snill mann.

Lykke til, alt ordner seg skal du se.

[Pip]

Vi har heller ikke bodd sammen før vi gifter oss. For oss har det vært et helt bevisst valg, og jeg tror dette er bare sunt, jeg... Selvfølgelig kan man få noen overraskelser. Men jeg velger å tro at etter 3,5 år som kjærester (vi har bodd både på hver vår kant av landet om 3 km. fra hverandre...) kjenner vi hverandre så godt at det vil ikke bli de helt store sjokkene...

Tror også, som coda er inne på, at det blir ekstra trygt sånn - nå VET vi at vi planlegger å leve sammen hele livet! Og dessuten blir liksom det å gifte seg litt ekstra spesielt...

Tror nok dette går kjempefint, jeg!

Lykke til! :D