Fete barn

[Cienna]

Leste en artikkel på VG i dag, der en kan stille spørsmål angående overvekt hos barn...

Om det er anlegg for fedme i familien, burde ikke da foreldrene kjøre visse forhåndsregler når det kommer til barnas kosthold og aktivitetsnivå? Det er vel i svært få unntak der barna blir født og dømt til å være fete....

Jeg må innrømme at når jeg ser en 5,6,7 åring (osv) med valker og pupper at jeg sverger at mine barn aldri skal se slik ut...Typen min er bestemt på at vi skal kun drikke vann og melk(kanskje litt sukkerfri saft, juice i helgene), kun litt digg på lørdagene, ellers et kosthold som består av grove brød og pastaprodukter, mye hvitt kjøtt og frukt og grønt...Jeg er helt enig. Og ungen skal være aktiv i fritiden, om det er turn eller fotball...det skal ihvertfall prentes inn fra de er små at fritidsaktiviteter er en del av livet. Glemmesak å sitte foran TV'en eller PC'en etter skolen....

Så en del foreldre som ikke klarte å "nekte" barnet å forsyne seg to ganger av middagen...hvorfor? En liten bylt på 8 år har ikke store magesekken...jeg vil nå si at det beste en gjør er å lage akkurat nok middag, porsjonere det på tallerkenene og det er det..."dør" de av sult etterpå så er det vel bare til å fnne frem en sunn dessert i form av frukt?

Så her er min påstand:

Jeg påstår at det er foreldrene som har ansvar for at ungen blir fet!

[Mann 42]

Så enig!

Men jeg tror at man får mye bedre resultater med å begrense sukkerinntaket, enn med å rasjonere på middagen. Unger som IKKE har et vektproblem, bør ikke settes på diett. Men den maten man gir dem, bør være sunn. Og minst mulig sukker.

Og hva du enn gjør: IKKE begynn å gi dem snop som trøst eller belønning. Eller når det skal være noe ekstra. Lag pizza, lag noe godt i pitabrød, lag hva som helst, men trøkk ikke en pose med sjokolade og vingummi i neven på dem når dere skal kose dere.

[Gjest nextlife]

Det er såklart foreldrenes ansvar at ikke barne blir fete.

Men dette er vel et økende problem, også her i landet, at barn spiser for usunt, beveger seg for lite og dermed blir overvektig.

Rart egentlig, når man tenker på de siste år enorme fokusering på viktigheten av å ha et balansert kostehold, og mye fysisk avktivitet,-at ikke fler foreldre tar disse anbefalingene til etteretning.

Set ut som om barnehager og skole i ganske stor grad har innsett dette, og har mer fysisk aktyivitet, samt kantiner med sunn mat.

Jeg mener å ha lest om en lege som var spesialist i diabetes, som mente at problemene med ungdoms overvekt i dag (og fare for utvikling av diabetes) var fordi at nå for tiden så spiste ikke barna, de "beitet". Med det mente han at det var stadig småspising, ikke faste sunn måltider med normale intervaller. Dette kombinert med massiv databruk, tv-titting (altså lite fysisk aktivitet) var kjernen i problemet.

Og hvem kan gjøre noe med denne livvstilen til barn og unge, jo det er jo foreldrene.

[Gjest Gjest_Sofie_*]

Det som er så synd er at vi kan begrense barnets inntak hjemme - men ikke ute. Jeg kan fortelle at etter nyttår så har min 7 åring vært i 6 fødselsdager med all mulig godis - disse har vært på hverdagene.

I barnehagen var det værst, der serverte de godis hver gang noen hadde fødselsdag, i tillegg gikk barna i fødselsdager etter barnehagetid. Der feirer de også lucia, solfest + ørten andre ting - og serverer godis.

Så er det når de er hjemme hos venner, hos besteforeldre og andre som ikke praktiserer våre regler.

Så er det jul, påske og sommer med langvarige godisdager, fristelser fra ende til annen i alle hus, på reklame og i butikker.

Så kommer ungdomstida, det er ikke "in" å ha med matpakke, kantinematen er gørr, og ungene springer på butikken å kjøper seg hveteboller og skolebrød og cola - og vi foreldre kan ikke stoppe det om vi ikke henger over dem. På foreldremøte freser en del foreldre når det blir foreslått holdningsendring fra hjemmet og at ungene ikke skal gå utenfor skolens område i skoletiden - nei dette er frihetsberøvelse og press..

Helldigvis bor vi nært skolen, og eldstejenta liker hverken brus eller boller, så hun kommer hjem å spiser. men yngstejenta kan jeg få problemer med når hun vokser til, for hun er en annen type.

Jeg har ikke barn som er overvektige - men jeg tror ikke det ligger i genene deres, + at de er naturlig aktive. Skulle jeg slanket barna mine, så hadde fristelsene utenom hjemmet vært den største utfordringen.

[Cienna]

Men er det ikke flere og flere barnehager som har stoppet med alt digget i barnehagen? At om noen hadde bursdag så var det frukt det gikk i, ikke digg og brus? Synes det er et kjemetiltak jeg...og jeg snakker ikke bare om barn som er overvektige, men normalvektig barn også. At de burde få det inn fra de er små at gode matvaner og aktivitet er bare en del av hverdagen, ikke noe som er påtvunget....

Skjønner at det er vanskelig med bursdager og slikt, men det skjer jo som oftest ikke flere ganger i uka...så om en har et sunt kotshold i hverdagene, så skal jo ikke slike dager skade...

Når det kommer til ungdommer...ikke gi dem penger...Jeg kommer ikke til å gi barna mine penger som de kan bruke på sånne tulleting...husker selv hvordan det var med cola og skoleboller i storefri...I tillegg hadde vi heimkunnskap der det ofte ble laget kaker etc...Er mer for å gi barna penger når de trenger det...kino, klær osv...ellers har de ikke bruk for penger...mat er det i kjøleskapet hjemme...og for meg så er det uaktelt at de ikke kommer direkte hjem fra skolen, spiser middag, gjør lekser og så kommer fritdsaktivtetene....

[Gjest Gjest_Vilde_*]

Nå har jeg to lange tynne unger som faktisk har komplekser fordi de er FOR tynne - det finnes endel slike barn og.

Min yngste sønn er 194 cm og syltynn - det er ikke så veldig kjekt det heller. Men mitt råd er å lage sunn mat hjemme til hvert måltid - da bidrar du til å minskje barnas inntak av endel av det usunne ute og hos andre. Og det viktigste: la barna gå og sykle - slutt å kjøre dem overalt.

Leste et innlegg her på dette forumet om et par som var skilte og sønnen ønsket ikke å være så mye hos faren fordi han da gikk glipp av tid med venner og idretten i morens nærområde - hvor han hadde vokst opp. Da var det noen som mente at faren burde kunne kjøre sønnen når ville til vennene sine .. og det viser litt av tankemåten til endel foreldre... Kjør, kjør, kjør ... en lettvint løsning - men man bør tenke på at man da er med på å ilegge barna dårlige vaner. Så mye lurere om faren hadde bosatt seg i nærområdet så kunne sønnen syklet og gått til venner og vært fri til å gjøre det akkurat når han ville - og ikke når det passet far å kjøre ..

Veldig mange barn starter på fritidsaktiviteter langt fra hjemmet - så de blir kjørte fram og tilbake .. Hvorfor ikke heller la ungene gå på ting i nærområdet slik at de kan komme seg dit på egenhånd?

La ungene gå til og fra skolen .. det er SÅ vanvittig mye unødvendig (og livsfarlig) kjøring av foreldre som har dårlig tid om morgenen og velger kjøring som den letteste løsningen. Hvis barna har dårlig skolevei så velg heller å følge dem til fots, så kan du event gå hjem og kjøre til jobben etterpå.

Løsningene på barnas fedmeproblem er mange ... og man kommer lettere til en løsning om man tar hånd om problemet selv istedet for å forlange at barnehagen og skolen skal være sukkerfri .. Eller at mormor og morfar ikke får gi barnet noe godt når de er på besøk ..

[:-) anna]

Joda jeg skal protestere litt jeg.

Jeg mener det er viktig å lære barna sunne vaner hjemme. Sunn hverdagsmat, litt ekstra bare i helgene, og da også i begrensede mengder. Dessuten synes jeg familien skal fokusere på å gjøre noe fysisk sammen en gang i uka. Hvorfor ikke gjeninnføre den norske tradisjonen med søndagstur. Vi har lett for å fokusere på barna, men sannheten er at vi er mye mer stillesittende enn det de er. Barna har gym på skolen, og sitter ikke så mye stille ellers heller. Vi voksne derimot...

Jeg må innrømme at når jeg ser en 5,6,7 åring (osv) med valker og pupper at jeg sverger at mine barn aldri skal se slik ut...

Når det er sagt, så er det ikke slik at en litt chubby unge nødvendigvis er det fordi foreldrene lar h*n proppe i seg godteri. Det er faktisk veldig vanlig at barn er litt lubne i en periode før de skal til å ha en vokseperiode. Det kalles valpefett, og er et kjent fenomen. Det har jeg sett med begge gutta her i familien. Samtidig vet jeg jo hva de spiser, så jeg vet at de ikke har proppa seg med godteri, sukkeholdig brus eller kaker. Eller at de bare sitter stille foran PCen.

Så en del foreldre som ikke klarte å "nekte" barnet å forsyne seg to ganger av middagen...hvorfor? En liten bylt på 8 år har ikke store magesekken...jeg vil nå si at det beste en gjør er å lage akkurat nok middag, porsjonere det på tallerkenene og det er det..."dør" de av sult etterpå så er det vel bare til å fnne frem en sunn dessert i form av frukt?

Min sønn kan faktisk godt finne på å forsyne seg fire ganger av middagen han. I perioder vel og merke. Han vokser som et uvær, har voksesmerter og har strekt seg over ti cm på et år.

Jeg er skeptisk til å begrense barns inntak av sunn mat. Barn vokser. De trenger faktisk mat, og i vokseperioder trenger de mer mat enn andre ganger. Da får man heller ha fokus på å lage sunn mat, og så la ungene spise så mye de vil. Om det er snakk om så stor overvekt at det er nødvendig med "slanking" så synes jeg faktisk det bør skje i samråd med lege. Det er viktig at barn som vokser og utvikler seg faktisk får de næringsstoffene de trenger!!

Jeg er også skeptisk til å ha et merkbart fokus på barns kropp og hvor mye de spiser. Det er ikke sunt for barnets selvfølelse om foreldrene indirekte sier at de er misfornøyd med dem. Jeg tror det er mye mer skadelig på sikt enn litt hvalpefett.

[Rubina D]

Selvfølgelig er dette foreldrenes ansvar.

Men overhysteri er fortsatt like ille mener jeg.

Her i huset praktiseres det et variert kosthold av typen god gammeldags kost. Vi spiser mye poteter, men lite pasta.

Vi spiser mer rødt kjøtt en hvitt og på lønningsdagen er vi ute å spiser gatekjøkkenmat.

Ungene går aldri til skolen fordi det er for langt å gå ( nesten 1 mil ) så de tar skolebuss. I skolens regler får heller ikke ungene som bor i denne bygda lov til å sykle til skolen.

Og vi er også av den typen foreldre som kjører ungene 5 mil en vei til fritidsaktiviteten. Skulle de ha valgt en fritidsaktivitet de ikke liker bare fordi det er sunt å gå?

Dessuten er det ikke alle steder det finnes fritidsaktiviteter i umiddelbar nærhet. Her blir det altså enten fritidsaktivitet med kjøring eller ingen fritidsaktivitet i det hele tatt.

I helgene er vi alltid ute i skog og mark hele familien. Med termos og ett eller annet lettvint å lage på stormkjøkken.

Og selv om ungene ser på tv og spiller data, er de sunne friske og fysiske unger allikevel.

Det vokser opp barn i utkantstrøk også.

[Gjest Gjest_Vilde_*]

Her i huset praktiseres det et variert kosthold av typen god gammeldags kost. Vi spiser mye poteter, men lite pasta.

Slik har vi det også ... poteter til middag nesten hver dag .. ser overhodet ikke problemer. Selv er jeg vokst opp på god gammeldags bondekost og er veldig glad for at jeg overfører disse kostvanene til ungene mine .. Vi spiser massevis av grønnsaker hver eneste dag - og frukt har vi alltid i kjøleskapet. Så om min lange slanke sønn elsker sjokolade så ser jeg ikke på det som noe verdensproblem .. Jeg kjøper en diger sjokoladeplate til ham hver helg .. men jeg er sikker på at han spiser ett par plater ekstra av egne penger ..

[Gjest Gjest]

Det er fælt å se alle disse tykke barna som vralter rundt med dissende mager, dobbelthaker, gravidmager og hengepupper enten de er gutter eller jenter.

Jeg ser på det som mihandling og forsømmelse av egne barn - og slike foreldre har sviktet sine barn.

[Gjest Gjest_Vilde_*]

Det er fælt å se alle disse tykke barna som vralter rundt med dissende mager, dobbelthaker, gravidmager og hengepupper enten de er gutter eller jenter.

Jeg ser på det som mihandling og forsømmelse av egne barn - og slike foreldre har sviktet sine barn.

Nå har jeg til gode å se så mange slike unger .. Av mine barns venner så finnes det ikke en eneste overvektig ...

Men man skal ikke lese mye på KG for å forstå at det finnes voksne mennesker som tilbringer omtrent hele sin fritid på internett - da kan man jo tenke seg hva slags holdninger man bringer videre til sine barn.

[Gjest Gjest_Mor_*]

Hva mener dere med fete barn?

Barn som er fete medisinsk, eller barn som ser fete ut?

Barns overvekt blir regnet ut fra høyde i forhold til vekt og alder, vurdert ut i fra et percentileskjema. Over 85. percentile er overvekt, mens under 5. percentile er undervekt.

Barn skal etter min mening ikke slankes mens de vokser! Foreldrene kan bedrive vektkontroll, det vil si hindre vektøkning til høyden har tatt igjen vekten, men ikke bringe fram vektnedgang.

Men utseendet kan bedra!

Vi spiser relativt sunt, frukt, grønnsaker, masse fisk og rene kjøttprodukter.

Brus er til helg og spesielle anledninger.

Vi har en datter.

Hun trener 2 dager i uken + kamper. I tillegg har hun 3 timer med gym på skolen, og hun går til og fra skolen hver dag.

I tillegg løper hun 30. min sammen med faren hver dag.

Hun har astma, og trener så mye for å holde den under kontroll. Hun har en lungekapasitet på 184 %, det vil si nesten dobbelt så stor som forventet av friske barn på hennes alder.

MEN, min datter har mage, og har alltid hatt mage! Vekten ligger på 74. percentile i forhold til høyde, mesteparten muskulatur, så hun er langt fra overvektig, men magen er der....

Hun vil alltid være stor, det er hennes fasong som er slik!

Min sønn trener ikke, er nok litt mer ivrig på godteriet enn søsteren, og spiser som en hest, men han er undervektig...

Vi ser ikke på fasong og vekt... vi ser at de er sunne og friske

Og for dere som lurer på om deres barn er overvektige, undervektige eller normalvektige, her en en percentilekalkulator for bmi, som er for barn og ungdom.

[Gjest Gjest]

Jeg har kun slanke barn og har fått høre av noen mødre som har overfeite unger, at mine var så små og spinkle.

Jeg tok dette opp med helseøster en gang. Spurte henne om mine var så spinkle og små som disse mødrene skulle ha det til. Til svar fikk jeg at de var helt "perfekte". Slanke barn er nesten en sjeldenhet sa hun. Og hun sa at det var forferdelig å se hvor mange barn som var fete og sliter med fedme, så jeg måtte bare være kjempestolt.

Dette med mat er kjempeviktig. Faste måltider med sunn, variert mat. Snop får de minimalt av. Kun på lørdager og da ikke mye.

[Gjest Gjest]

Vanskelig dette med barn og vekt. Man skal ikke si til barn at de er tjukke, men heller ikke ignorere overvekt. Men ungene skjønner jo hvorfor man plutselig prøver å få i dem frukt og grønnsaker istedenfor godterier. Det er en vanskelig balansegang, man kan ende opp med enten en tjukk unge eller en med spiseforstyrrelser hvis man håndterer ting feil. Men som en her nevner kan man ikke kontrollere alt hva barn spiser ute. Spesielt ikke nå som skolen har blitt så slepphendt. I mine skoledager var det strengt forbudt med brus og godteri på skolen bortsett fra ved jul og årsavslutning. Og man fikk ikke gå ut i lunsjen slik som jeg ser ungene gjør nå, hvor det myldrer av dem i kiosken.

Til Trådstarter, fritidsaktiviteter er vel ikke noe som kan eller bør presses på ungene hvis de ikke er interessert i idrett.

[Gjest Tara1]

Leste en artikkel på VG i dag, der en kan stille spørsmål angående overvekt hos barn...

Om det er anlegg for fedme i familien, burde ikke da foreldrene kjøre visse forhåndsregler når det kommer til barnas kosthold og aktivitetsnivå? Det er vel i svært få unntak der barna blir født og dømt til å være fete....

Jeg må innrømme at når jeg ser en 5,6,7 åring (osv) med valker og pupper at jeg sverger at mine barn aldri skal se slik ut...Typen min er bestemt på at vi skal kun drikke vann og melk(kanskje litt sukkerfri saft, juice i helgene), kun litt digg på lørdagene, ellers et kosthold som består av grove brød og pastaprodukter, mye hvitt kjøtt og frukt og grønt...Jeg er helt enig. Og ungen skal være aktiv i fritiden, om det er turn eller fotball...det skal ihvertfall prentes inn fra de er små at fritidsaktiviteter er en del av livet. Glemmesak å sitte foran TV'en eller PC'en etter skolen....

Så en del foreldre som ikke klarte å "nekte" barnet å forsyne seg to ganger av middagen...hvorfor? En liten bylt på 8 år har ikke store magesekken...jeg vil nå si at det beste en gjør er å lage akkurat nok middag, porsjonere det på tallerkenene og det er det..."dør" de av sult etterpå så er det vel bare til å fnne frem en sunn dessert i form av frukt?

Så her er min påstand:

Jeg påstår at det er foreldrene som har ansvar for at ungen blir fet!

Selvsagt er det foreldrenes ansvar å passe på at barna deres er sunne,, og at det er foreldrenes ansvar å holde øye med vekst.

Men jeg synes at det grenser til hysteri når foreldrene skal bestemme hvor mye mat som bør være "nok", fordi de er redde for overvektige barn!

Aktive barn i en vokseperiode trenger mye energi, og det er bedre at de får energien sin fra nok sunn mat.

Men det mange ser ut til å glemme, er at også barn har ulike kropssfasonger, noen er mer tettbygde enn andre, og at de har ulikt voksemønster.

Noen er slanke, men med lite muskulatur, andre er større, men med godt utviklet muskulatur.

De fleste barn vokser i rykk og napp, "trappetrinn".

Enkelte legger på seg og blir lubne, og vokser inn i vekten sin, før de legger på seg igjen... Dette kalles valpefett, og er ikke regnet som overvekt selv om barna kan se lubne ut før de vokser inn i vekten sin.

Andre barn vokser motsatt... De vokser og blir undervektige, legger på seg til de tar igjen høyden, før de vokser igjen...

Av de to-tre hundre barna jeg til daglig ser i forbindelse med min jobb, mine barns skolegang og fritidsaktiviteter, vil jeg si at andelen overvektige barn er liten! Godt over 90% av barna jeg ser til daglig faller inn under kategorien "normalvektige".

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Jeg vet ikke hvor mange av dere som uttaler dere her som virkelig har levd innpå et overvektig barn?

Min stesønn er 13 år, og går på overvektsprogramm ved sykehuset i nabobyen. Han er høy for alderen, men også veldig overvektig. Pga foreldrenes elendige kommunikasjon og en mor som ikke følger opp, greier vi ikke å stagge vekten hans. Han er hos oss i type "normalt" samvær, annenhver helg og en gang i uka. Her er det normal middag, med poteter, masse grønt, magert kjøtt/fisk/fugl. Vi har alltid fisk når gutten er her, da vi vet at han ikke får det hos moren.

Men; utrolig mange foreldre greier ikke å sette grenser for ungene sine. Mor MÅ ha sjokolade i skapet, og gutten plyndrer. Middager er ofte kjøpe-pizza, McDonalds, halv-fabrikatet osv. Pålegg er nugatti, sjokade, salami osv.

I vårt tilfelle greier ikke moren å rå over ham, og han styrer til en viss grad husholdningen. Moren bortforklarer kostholdet, og sier at dersom han ikke får søtmat, så vil han ikke spise og at hun derfor opprettholder det.

Hos oss spiser han alt han får.

I tillegg sier hun det som altfor mange sier: han vokser det av seg! Det viser seg at det gjør han ikke.

I de tilfellende der han har gått til veing/måling på sykehuset og han ikke har økt i vekt men kun i høyde, så går de ut og "feirer" med alskens feit mat.

Jeg mener bestemt at dette er omsorgssvikt. Vi skal i retten om en mnd, og dette blir tatt opp.

Jeg tror man skal definere hva et sunt kosthold virkelig er. Hos oss spiser vi tradisjonell kost, og ingen av de andre barna i familien er overvektige. Vi er bevisste på hva vi putter i oss, og siden vi har et jevt kosthold er det ikke noen fare å skeie ut en gang i mellom.

Jeg vil også si at dere som sier at et barn som vokser skal få så mye mat det vil, det er ikke så lurt når barnet tydelig legger på seg. For når barnet (8 år og oppover tenker jeg da..) blir vant til å sprenge magesekken hver gang det spiser, så skjer det noe med metthetsfølelsen. Den bruker lengre og lengre tid på å komme igang.

I vårt tilfelle har vi voksne (moren til gutten ville ikke være med) gått til ernæringsfysiolog privat i tillegg til sykehuset for å lære om dette. Kunnskap er viktig. Vi unngår å mase på gutten, men vi serverer ham mat som varer i magen, og som minsker søtsug osv. Det har hjulpet noe, men vi ser ham for lite til å hjelpe ham 100%.

Overvekt og barn har mange sider. Det er viktig å ikke bagatellisere og bortforklare.

[Gjest Gjest]

Spesielt ikke nå som skolen har blitt så slepphendt. I mine skoledager var det strengt forbudt med brus og godteri på skolen bortsett fra ved jul og årsavslutning. Og man fikk ikke gå ut i lunsjen slik som jeg ser ungene gjør nå, hvor det myldrer av dem i kiosken.

Helt omvent her. Mine barn får ikke ha snop med seg på juleavslutning og andre kosedager. Det er veldig strengt. Var ikke sånn da jeg var liten, da fikk vi ta med oss så mye godterier som vi ville 22 år siden.

[Gjest Tara1]

Jeg vet ikke hvor mange av dere som uttaler dere her som virkelig har levd innpå et overvektig barn?

Min stesønn er 13 år, og går på overvektsprogramm ved sykehuset i nabobyen. Han er høy for alderen, men også veldig overvektig. Pga foreldrenes elendige kommunikasjon og en mor som ikke følger opp, greier vi ikke å stagge vekten hans. Han er hos oss i type "normalt" samvær, annenhver helg og en gang i uka. Her er det normal middag, med poteter, masse grønt, magert kjøtt/fisk/fugl. Vi har alltid fisk når gutten er her, da vi vet at han ikke får det hos moren.

Men; utrolig mange foreldre greier ikke å sette grenser for ungene sine. Mor MÅ ha sjokolade i skapet, og gutten plyndrer. Middager er ofte kjøpe-pizza, McDonalds, halv-fabrikatet osv. Pålegg er nugatti, sjokade, salami osv.

I vårt tilfelle greier ikke moren å rå over ham, og han styrer til en viss grad husholdningen. Moren bortforklarer kostholdet, og sier at dersom han ikke får søtmat, så vil han ikke spise og at hun derfor opprettholder det.

Hos oss spiser han alt han får.

I tillegg sier hun det som altfor mange sier: han vokser det av seg! Det viser seg at det gjør han ikke.

I de tilfellende der han har gått til veing/måling på sykehuset og han ikke har økt i vekt men kun i høyde, så går de ut og "feirer" med alskens feit mat.

Jeg mener bestemt at dette er omsorgssvikt. Vi skal i retten om en mnd, og dette blir tatt opp.

Jeg tror man skal definere hva et sunt kosthold virkelig er. Hos oss spiser vi tradisjonell kost, og ingen av de andre barna i familien er overvektige. Vi er bevisste på hva vi putter i oss, og siden vi har et jevt kosthold er det ikke noen fare å skeie ut en gang i mellom.

Jeg vil også si at dere som sier at et barn som vokser skal få så mye mat det vil, det er ikke så lurt når barnet tydelig legger på seg. For når barnet (8 år og oppover tenker jeg da..) blir vant til å sprenge magesekken hver gang det spiser, så skjer det noe med metthetsfølelsen. Den bruker lengre og lengre tid på å komme igang.

I vårt tilfelle har vi voksne (moren til gutten ville ikke være med) gått til ernæringsfysiolog privat i tillegg til sykehuset for å lære om dette. Kunnskap er viktig. Vi unngår å mase på gutten, men vi serverer ham mat som varer i magen, og som minsker søtsug osv. Det har hjulpet noe, men vi ser ham for lite til å hjelpe ham 100%.

Overvekt og barn har mange sider. Det er viktig å ikke bagatellisere og bortforklare.

Jeg har full forståelse for at dette er en vanskelig situasjon for dere.

Jeg har ikke levd med overvektige barn, men jeg har jobbet med det, og jeg vet at det du beskriver her er unntaket, og ikke regelen.

Dette er realiteten for rundt 5% av norske barn, og i tillegg kommer de 10 % som står i fare for overvekt/fedme.

80 % av norske barn er altså normalvektige, og 5 % undervektige.

Jeg er for forebygging av overvekt med sunt kosthold, og jeg er enig med deg i at det er viktig å ikke bagatellisere problematikken, men det er også viktig å ikke lage et problem der det ikke er et problem!

Jeg får helt spader når jeg hører at mødre ønsker å regulere matmengden til sine normalvektige barn i voksealder!

Følger barna vekstkurven spiser de det de har behov for, hverken mer eller mindre.

Det viktigste mener jeg er å bevisstgjøre barna om viktigheten av sunt kosthold og aktivitet i hverdagen.

Vi som foreldre må være oppmerksomme på endringer av spisevaner, aktivitetsnivå, og endring av vekstkurve.

Jeg mener at foreldre med normalvektige barn bør forebygge på et normalnivå, være oppmerksomme, men ikke hysteriske.

Og foreldre med overvektige eller undervektige barn må få oppfølging av kvalifisert helsepersonell.

[Gjest Gjest_Vilja_*]

IKKE slanke barna synlig!!!

Du traumatiserer dem så de tar det med seg resten av livet.

Det er INGEN grunn til å porsjonere middagen, du lager istedet masse grønnsaker til middagen + sunn middag, så kan de spise seg mette uten å bli fete. Det er nemlig nøkkelen: Sunn mat og morsomme aktiviteter som ikke oppleves som slanking!

La være å kjøpe majones, godteri, potetgull. Kjøp og lag sunn og god kost som de kan spise seg mette av. Da blir de ikke overvektige.

[Cienna]

Nå snakker jeg om at en må forebygge overvekt allerede ved fødselen...At barnet skal være vant med sunn mat fra de er født og når de vokser til....jeg snakker ikke om å kontrollere akkurat på grammet hva de spiser, men jeg syes det er bedre at barnet spiser mindre måltider, men oftere! Altså at barnet får en solid frokost, lunsj, en sunn middag som jeg lager klar på tallerkenen(sånn spiser jeg og typen nå og vil forsette med det når vi får barn)...klart tallerkenen skal bestå så mye som mulig av grønnsaker, men det er ingen hemmelighet at noen barn ikke liker grønnsaker. Jeg var en av dem...poteter spiser vi aldri, så det begynner vi nok ikke med heller, men kostholdet består av mye ris, grov pasta og hvitt kjøtt. Og selvsagt noe grønnsakerm frukt, vann, melk. Blir de mer sultne utover kvelden, så kan de få grovbrød eller knekkebrød med sunt pålegg(ikke nugatti og sånt skvip). De skal aldri gå sulten.

I og med at vi ikke drikker brus eller saft, så er det ikke noe vi kommer til å kjøpe inn noe særlig av heller...Vi spiser sunt i hverdagene, litt snacks i helgene(mørk sjokolade, nøtter, frukt), men spiser ikke chips, pommes eller annet junk. Det er da unaturlig å introdusere ungene for slik mat, når det ikke er en del av vår livsstil. Barna ser hva foreldrenes vaner er, og plukker dem opp. De vil ikke savne noe som ikke er en naturlig del av hverdagen.

Klart de vil komme over det iblandt hos venner etc, og klart vi ikke skal nekte dem å smake på det, men hjemme så er det ikke slikt vi spiser. Og jeg ser på dem rundt meg som er vant med sunn livsstil hjemme at de tar det med seg videre. Typen min sin mor har alltid spise masse knekkebrød, salat og hvitt kjøtt...hun er råflott og holder seg helt fantastisk ut! Drikker hovedsaklig vann, spiser 70% sjokolade og frukt som snakcs, og dette har mannen min tatt etter henne. Han er ikke glad i chips eller junk food...

Klart vi ikke skal tvinge barn til å drive med en aktivitet de ikke vil drive med, men jeg har ingen problemer med å melde på barnet mitt på f.eks turn når de er veldig små, slik at de har et godt grunnlag for en hvilken som hels sport når de blir eldre...om barnet slår seg vrang og nekter, så vil jeg si at barnet skal prøve noe ganger før vi slår aktiviteten fra oss....Nå er både jeg og mannen veldig sporty og aktive, så jeg tviler på at barnet ikke vil ta etter oss når det kommer til det da...