Gjest *smak* Skrevet 2. februar 2008 #21 Skrevet 2. februar 2008 Har stort sett snille og koselige personer rundt meg jeg. Men før hatet jeg en person, helt til jeg fant ut at jeg ikke gadd bruke energi på en person jeg mislikte sterkt. Jeg gikk bevisst inn på å konsentrere meg om å bygge en fin hverdag for meg selv og konsentrere meg om ting jeg liker. Den jeg hatet har ikke lenger makt over meg, fordi jeg har min egen hverdag hvor det ikke er plass til vedkommende.
Gjest Gjest_Stina_* Skrevet 2. februar 2008 #22 Skrevet 2. februar 2008 Ja - jeg hater noen personer. Det er personer i nær familie som har gjort noe veldig stygt og uhyre urettferdig. Derfor reagerer jeg utrolig negativt på endel KG-medlemmer som synes det er helt greit at foreldre gir til et av barna uten å gi det samme til den andre .. I vår familie har slik oppførsel ført til totalt splitt og ført til brudd som aldri kan rettes opp igjen .. Der finnes noen vanvittig griske mennesker - som bokstavlig talt går over lik for å karre til seg mest mulig .. De er akkurat like grusomme som de som utfører selve handlingen ..
Gjest Gjest Skrevet 3. februar 2008 #23 Skrevet 3. februar 2008 Jeg har hatet. Virkelig sterkt. Det var ille og det spiste meg opp innvendig. Nå kan jeg si at jeg ikke hater vedkommende lenger. Men jeg misliker den personen så mye at jeg hadde snudd tvert om om jeg møtte vedkommende på gaten.
Gjest Gjest Skrevet 4. februar 2008 #24 Skrevet 4. februar 2008 Jeg hater en gang eller to om dagen. Hatet går mot staten, eller iblant personer som utfører statens vilje.
Dalila Skrevet 4. februar 2008 #25 Skrevet 4. februar 2008 Nei, kan ikke si at jeg hater. Men jeg kan irritere meg og mislike. Bruker dog ikke mye energi på det.
Gjest Gjestus Skrevet 4. februar 2008 #26 Skrevet 4. februar 2008 I løpet av en vanlig måned, føler du hat ofte? Altså en sterk vrede mot en bestemt person fordi han/hun har gjort noe du misliker. Jeg har alltid ment at hat (og bitterhet, misunnelse osv) er bortkastet tid og energi. Er vanligvis flink til å legge ting bak meg og se framover. Men i det siste har det holdt hardt. Etter å ha blitt utsatt for telefonterror, svertekampanjer og sladder, etter å konsekvent ha blitt omtalt som "hore" i barns og alle andres påhør, etter å ha måttet tilkalle politiet for husbråk, må jeg innrømme at jeg nesten er i ferd med å hate min kjærestes ekskone. Er ikke stolt av det, det er jo synd på dama, men alle har en tålegrense...
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå