Føler meg ikke singel

[Uno]

Jeg ble singel for i underkant av to mnd siden.

Vi har flyttet fra hverandre, jeg sitter med vårt felles bosted.

Saken er den at jeg føler meg rett og slett ikke singel, jeg er fullstendig klar over at det er over og ut og finito, men når jeg tenker på å være fysisk med andre menn....så tenker jeg at jeg føler meg litt utro !

Det er overhodet ingen deal mellom meg og X om å ha noe kontakt på noen fysiske vis, så jeg er både singel og i min fulle rett til å gjøre hva jeg vil med hvem jeg vil, når jeg vil.

Det er jeg rimelig sikker på at han gjør uten dårlig samvittighet, så hvorfor sitter jeg her nå og tenker at jeg er skeptisk....

Jeg kunne faktisk tenkt meg å gått ut med noen og sett hvordan det føltes da, samtidig som jeg ikke vil villede noen når jeg faktisk går rundt og helt misvisende innbiller meg selv at jeg er utro.

Jeg er jo ikke det, jeg er singel, jo !

Endret 28. januar 2008 av Uno

[Gjest StockDama]

Kanskje det bare er gammel vane som sitter igjen som ikke så lett slipper taket siden du fortsatt bor i det hjemmet som var deres?

[Uno]

Ja, det kan godt være at du har rett.

Jeg har med stort overlegg byttet til et annet soverom og bruker en annen seng enn den som var "vår", for å unngå alle minner som kan kjøre meg på feil spor, men mannen var mye borte og selv om jeg vet det er slutt, så tror jeg underbevisstheten min går rundt ot venter litt på at han skal komme hjem fra en av reisene sine.

Jeg er vant til å være mye alene, så dette føles bare som en av de vanlige turene hans, forskjellen er jo bare den at når han kommer hjem så drar han ikke hjem til oss, for det er ikke noe oss, eller "hjem" lengre. Det er ikke lengre meg han ringer på kveldene og det er utrolig rart.

Ved de tidene han pleide å ringe så sitter jeg klar ved telefonen jeg, helt til jeg tar meg selv i å tenke at "nå ringer han snart", eller jeg tenker at "jeg må få han til å ordne det og der når han kommer hjem, han ringer ikveld osv...."

Nei, han gjør ikke det !

Man, han gjør jo ikke det, han har flyttet, og det VET jeg jo.

[Gjest Gjest]

Jeg ble singel for i underkant av to mnd siden.

Vi har flyttet fra hverandre, jeg sitter med vårt felles bosted.

Saken er den at jeg føler meg rett og slett ikke singel, jeg er fullstendig klar over at det er over og ut og finito, men når jeg tenker på å være fysisk med andre menn....så tenker jeg at jeg føler meg litt utro !

Det er overhodet ingen deal mellom meg og X om å ha noe kontakt på noen fysiske vis, så jeg er både singel og i min fulle rett til å gjøre hva jeg vil med hvem jeg vil, når jeg vil.

Det er jeg rimelig sikker på at han gjør uten dårlig samvittighet, så hvorfor sitter jeg her nå og tenker at jeg er skeptisk....

Jeg kunne faktisk tenkt meg å gått ut med noen og sett hvordan det føltes da, samtidig som jeg ikke vil villede noen når jeg faktisk går rundt og helt misvisende innbiller meg selv at jeg er utro.

Jeg er jo ikke det, jeg er singel, jo !

Jeg trur nu heller at du ikke er hel ferdig med han,hadde du fått han tilbake hadde du hoppa på sjansen uten og nøle

[Gjest Gjest]

Ja, det kan godt være at du har rett.

Jeg har med stort overlegg byttet til et annet soverom og bruker en annen seng enn den som var "vår", for å unngå alle minner som kan kjøre meg på feil spor, men mannen var mye borte og selv om jeg vet det er slutt, så tror jeg underbevisstheten min går rundt ot venter litt på at han skal komme hjem fra en av reisene sine.

Jeg er vant til å være mye alene, så dette føles bare som en av de vanlige turene hans, forskjellen er jo bare den at når han kommer hjem så drar han ikke hjem til oss, for det er ikke noe oss, eller "hjem" lengre. Det er ikke lengre meg han ringer på kveldene og det er utrolig rart.

Ved de tidene han pleide å ringe så sitter jeg klar ved telefonen jeg, helt til jeg tar meg selv i å tenke at "nå ringer han snart", eller jeg tenker at "jeg må få han til å ordne det og der når han kommer hjem, han ringer ikveld osv...."

Nei, han gjør ikke det !

Man, han gjør jo ikke det, han har flyttet, og det VET jeg jo.

Trenger jeg og si mer

[Uno]

Som sagt så er det over og ut, det er ferdig og avgjort og ingen mulighet for forsoning, så det er ikke noe å diskutere.

[Gjest StockDama]

Da tar du deg den tiden du trenger før du begynner å date igjen, er vel ingen hast bare fordi han har seg i hytt og pine =)

[Vici]

Jeg skjønner litt hvordan du har det.

Da det ble slutt mellom meg og min eks. gikk det flere mndrfør jeg i det hele tatt kikket på andre. Og det var jeg som gikk fra eksen. Så det var ikke det at jeg ville ha han tilbake. Jeg var nok rett og slett ikke klar for å være singel og "fri". Har nok mye med gammel vane å gjøre også.

[Uno]

Ja, etter en del år sammen så blir man jo vant til at slik er det.

Og når det da ikke er slik lenger, men man fortsatt bor i boligen, så tar det litt tid å omstille seg tilbake til null, venne seg til det rett og slett !

[Gjest Gjest Julie]

Jeg ble singel for i underkant av to mnd siden.

Saken er den at jeg føler meg rett og slett ikke singel.

Det er helt normalt og vanlig.

Du er et menneske og ikke en robot. Mennesker behøver tid på seg til å venne seg til følelsesmessige overganger.

Jeg synes det er positivt at du er åpen for hvordan du føler deg etter et brudd. Det fører forhåpentligvis til at du ikke hopper inn i nytt forhold rett etter et brudd der du rusher avgårde som om ingenting hadde hendt.

[Gjest Shelob]

Sånn har jeg også hatt det, og jeg har aldri hatt noen trang til å få han tilbake, aldri. Men jeg følte meg ikke singel, eller rettere sagt, jeg følte meg ikke tilgjengelig, før nå, etter nærmere 2 år som "sofasingel". Jeg trengte å kule'n helt en laaaaaaang stund uten noe mannfolkproblemer. (Jeg hadde vært samboer i ver 10 år.)

Nå har det gått helt over og jeg er klar for hvem som helst når som helst hvor som helst. Nesten da. Og driter i hva eksen måtte høre om eller mene eller tro eller ikke tro.

Nå er kanskje 2 år drøyt for de fleste, så for deg får vi håpe det holder med en kortere karantene fra datinglivet.

[Gjest qqqet]

Kjenner meg veldig godt igjen. For min del ble det slutt med kjæresten gjennom åtte år for to år siden, vi var enige om å gjøre det slutt. Første fyren jeg rota med etter ham var vel tre-fire måneder etter at det var slutt. Det skjedde i fylla, og jeg følte meg elendig dagen etter, at jeg var utro, at jeg hadde svikta osv osv. Tok nærmere et år før jeg rota med noen uten snev av dårlig samvittighet, og nærmere halvannet år før jeg virkelig følte meg singel og klar for noe nytt. Så ja, ting tar tid iblandt...