Når barn blir for bortskjemte

[Liskat]

Kast henne ut av rommet, laas doera og putt sov i ro i oerene.

[Vici]

Hva hadde du gjort om du elsket kjæresten din og ikke orket bråk hver kveld?

Hvis du har snakket med kjæresten din, og han ikke klarer å håndtere denne ubehagelige situasjonen, så hadde iallefall jeg pakket og dratt!

Jo lengre dere venter med å skyve henne ut fra soverommet, herregud - jenta er 7, jo værre blir det.

[Villa2000]

Milde himmel !

Rene ABC'en for å ødelegge jentungen jo....for ikke å snakke om forholdet deres.

Jeg ser to valg her. Den ene er å flytte ut og finne seg en mann med baller, eller å få ordnet opp i situasjonen.

Ettersom du sier du er glad i fyren så er det kanskje mulig at du vil prøve å ordne opp i det.

Den eneste måten å gjøre det på er å få opp øya til faren. Du klarer ikke å få til noe som helst uten å ha ham med på laget. Så han må du gi et ultimatum. Enten så begynner han å bry seg om datteren og oppdrar henne eller så flytter du ut. Si at du vil hjelpe ham men at du ikke holder ut slik som det er i dag.

Og dersom du vil bli og hjelpe ham så er det en tanke som du må kvitte deg med og det er "Orker ikke" tanken. Den er rett og slett ikke tillatt og det gjelder begge! Dersom dere skal hjelpe datteren så må dere orke....hver gang! Dere må være bestemte og konsekvente og dere må strutte av energi for denne kampen tror jeg kommer til å bli hard.

Vet pokker ikke hvem jeg synes mest synd på slik som det er i dag....deg, faren eller jentunge.

[Gjest Gjest_Vilja_*]

Seriøst, du må si fra når noen går over dine intimgrenser, uansett hvem det er . Du skal ikke akseptere at noen tvinger seg til å sove på ditt underliv, uansett alderen deres. Hva er det da hun lærer??

Barnet trenger å lære at hun ikke er sjefen i familien, det er det faren hennes som er. Han må ta tak i situasjonen og si at hun skal sove på rommet sitt. Om hun blir sint for at far har fått ny kjæreste - det er noe hun må lære seg til å akseptere. Det blir IKKE lettere om faren er en pushover..

[koldbruna]

Sett grenser og krav.

Litt hyling de første dagene vil det bli,men det roer seg.

Ta tilbake hverdagen og vis barnet hvem som er sjef.

Det er dere du som stemor og han som far.

[Lurvina]

Slutt å si "orker ikke, gidder ikke", du spør om råd for hva du kan gjøre, og da synes jeg at du må begynne å skjønne at hvis du ikke orker eller ikke gidder å gjøre noe med det, så fortjener du desverre å ha det slik. For å få forandring så er det ikke noe som heter "orker ikke", ting kommer ikke av seg selv vettu.

[Gjest Gjest]

Og det er ikke minst ubehagelig for meg å ha hodet hennes der hele natta.Og jeg kan jo ikke ligge med dyne,og jeg får heller ikke gått på do.Hva hadde du gjort om du elsket kjæresten din og ikke orket bråk hver kveld?

Jeg skjønner ikke at du gidder å ha det sånn jeg. Si fra NÅ. Om noen år er det forsent. Da er hun så vandt med å ligge der og da blir det enda vanskeligere.

Jeg hadde "kastet" henne ut ellet gått min vei. Slikt hadde jeg ikke klart eller funnet meg i å leve.

[Amalie_85]

Jøsses

Kan ikke skjønne at du er så redd for at det skal bli slutt mellom dere p.g.a av at du vil si ifra. Jeg sier ifra her (har en "ste"sønn på 6). Når far ikke tar tak så gjør jeg det. Og sambo er kjempe gla for at jeg kan si ifra selv når det er noe jeg ikke aksepterer. For det er ikke alt han ser som jeg ser på samme måte. Og han syns det er deilig at han slipper å ha en kjæreste som setter seg på sidelinja, det er vårt hus, våre regler. Men han er til tider slapp han og med å si ifra, men da sier jeg til far at nå er det hans tur til å ta tak i ting, for jeg vil ikke bli den stemora som hele tiden kjefter.

Og jeg har fått mer respekt av "ste"sønn vet at jeg faktisk sier ifra enn ved å bare la han holde på som han vil. Men han prøver seg jo til tider. Det skal barn gjøre syns jeg, for de trenger å finne grensene.

Hvis ikke barnefar tåler at du sier ifra så tror jeg ikke det er så mye å satse på heller. Hadde aldri i verden orka å vært sammen med min kjære hvis han skulle latt alt bli tillatt.

[Gjest Reka]

Du er jo helt klart nødt til å ta det opp, hvis du ikke vil ha en krangel så får du ta det opp med mannen din på en hyggelig måte, fortelle hvordan du føler det og si at det må endres.

[Cata]

Forutsetter at dette er reelt og svarer ut fra det...

Jeg ville tatt bråk i bøtter og spann i noen uker for å få en slutt på dette, og lempa ungen ut på hennes rom med beskjed om at "dette er din seng og her sover du". Punktum, finale, end of discussion. Så fikk ungen bare hylt og slått og herjet så mye hun ville. Forhåpentligvis hadde det sivet inn etterhvert at fars og damas seng er et sted man bare entrer dersom man har fått lov.

Alternativt ville jeg flyttet ut på gjesterommet, selv om det hadde vært en dårlig løsning. Da hadde jo den unge frøkna vunnet kampen om far.

Løsning nr. 3: Ring supernanny......

I siste instans hadde jeg pakket kofferten og dratt. Slik som det der kan man rett og slett ikke leve over lang tid.

[SilkeSatan]

Sykt syyykt!! :dåne:

Jeg blir kvalm av å lese dette.

Dette er ikke normalt.

Hvordan kan din mann bare le av dette?

Herregud! Nei, si ifra med én eneste gang!

Ikke finn deg i sånt tull.

Ungen er altfor stor til å sove på samme rom som dere!

Skriver under på denne.

Du må bare ta dette opp! Uansett om det blir bråk!