Har du noen gang blitt utsatt for vold?

[Gjest Farao på ferie]

Jeg tenker da på alt fra lettere slag til ordentlig bank.

Selv ble jeg slått et par ganger av medelever da jeg gikk på skolen, men aldri etter det.

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri blitt tusatt for vold, og det er jeg utrolig takknemlig for...

Jeg og mannen har vel hatt et par basketak i de første årene da vi var sammen, men det var aldri snakk om vold, mer at han grabbet tak i meg da jeg var helt utafor psykisk en periode. Jeg trengte det faktisk, fordi jeg forsto at oppførselen min var helt out of hand, og jeg kom til imeg selv og har det godt med meg selv nå

[Amalie_85]

Ja, jeg har vært utsatt for vold.

[Gjest Pax]

Ja.

[cilipili]

Ja, desverre..

[Gjest Gjest]

Vil noen av dere som svarer utdype litt? Bare hvis dere ønsker, selvsagt...

[Gjest Gjest]

Ja. Min eksmann mishandlet meg mange ganger. Noen slag, bla i magen, spark, lugging, kastet meg mot veggen og inn i et skap/mot møbler (2 ribbensbrudd etter slik vold), dyttet ned trappa, kastet ting på meg, pute over ansiktet, vrei armene i vonde stillinger, skallet meg, reiv av meg klær, truet med kniv, tau, skytevåpen, råkjøring og farlige forbikjøringer med meg i pasasjersetet, trussler mot meg og andre jeg var glad i, volden varte ofte i flere timer hver gang og endte ofte med sex.....Blåmerker/ribbensbrudd/hevelser/kuttskader.

[Gjest Gjest]

Episoder av lugging, kniping/ta hardt i, og klask som barn, fra voksne. Det skjedde ikke ofte. Siste gang sent i tenårene.

Som voksen har jeg jobbet med psykisk utviklingshemmede ungdommer, der var det i snitt flere voldsepisoder per vakt, måtte være oppmerksom hele tiden for å forebygge. Ser likevel helt annerledes på det enn vold fra "normale", og tenkte Nei som svar da jeg så overskriften her.

Ingen vold mot meg som voksen utenom i arbeidet.

[Gjest rikkerikke]

Har heldig vis ikke vært utsatt direkte for vold, men har blitt truet flere ganger både med våpen og andre verbale trussler. Morro på jobb i velferdsstaten...

[Gjest Gitte]

Aldri vært i nærheten av det. Ikke blitt truet heller.

[momo]

Ja fra begge foreldrene mine og en ex.

[Gjest Roxie Hart]

Nei, heldigvis.

[Amalie_85]

Vil noen av dere som svarer utdype litt? Bare hvis dere ønsker, selvsagt...

Er vel ikke så mye å fortelle. Men ble tatt hardt i flere ganger av x så jeg hadde blåmerker på armen. Og en dag klikka han helt og lugga, slo, slengte, kvelte. Gud vet hva han ikke gjorde egentlig. Og den dagen gikk jeg! Har vel aldri ellers blitt utsatt for vold heldigvis!

[Gjest Sativa]

Har det ved flere anledninger ja. Fikk bank hjemme som barn, blitt angrepet flere ganger grovt av en lettere utviklingshemmet nabo, blitt angrepet av sjalu jenter på byen, og nå for tiden får jeg rett som det er litt juling på jobb.

[Gjest utlogget for øyeblikket]

Jeg ble regelmessig banket opp fra jeg var 8 til jeg rundet 12 av barn jeg gikk på skole med.

De fleste av de som gikk løs på meg var helt vanlige barn som har vokst opp til å bli helt vanlig folk som ikke så seg selv som mobbere eller slemminger på noe som helst vis.

Jeg var et naturlig mål, det var min egen skyld, jeg var anderledes, grunn god nok,, og "alle" gjorde det. Flokkmentaliteten tok overhånd, og det var jo bare hun rare ingen likte, så det var ikke så farlig.

De fleste slo eller sparket en eller to ganger for å være med siden det først var i gang, og det var vanligvis en spesifikk guttegjeng som startet.

Jeg gjorde ingenting for å stoppe det, eller for å skaffe hjelp, jeg trodde ærlig at det var min egen skyld og at jeg fortjente det. Jeg var mest opptatt av å skjule det, både hjemme og for lærerne på skolen.

En gang var det så ille og merkene var ikke til å skjule at jeg med vilje "falt" ned en skråning ikke langt unna huset mitt, for å ha en unnskyldning når jeg kom hjem.

Når dette avtok begynte jeg til å skade meg selv, og når jeg var 15-16 så søkte jeg meg til gutter som kom til å behandle meg dårlig.

Nå som godt voksen er jeg i terapi, og i et godt forhold, men bakgrunnen min henger på meg som et spøkelse jeg ikke blir kvitt.

Men jeg er lykkelig, og jeg er i live.

Hvis du har misstanker om at noe er galt med barnet ditt på noe som helst hvis, IKKE ta barnets ord for god fisk. De vet langt mer enn du tror, og de er ikke dumme. Det er utrolig hvor dyktige de er på å lede dobbeltliv, og hvis de tror de må beskytte noen, det være foreldrene sine, som jeg gjorde jeg var overbevist om at mine problemer ville få de til å skille seg og jeg ville heller dø enn å ødelegge for de, eller seg selv så vil de gå til utrolige lengder for å oppnå det.

En vond magefølelse skal ikke oversees.

[Cata]

Nei. (Ser bort fra enkelte tilfeller av klyp og spark på barneskolen, siden det var enkelthendelser som jeg ikke vil karakterisere som vold.)

[The Kitten]

Jeg tenker da på alt fra lettere slag til ordentlig bank.

Selv ble jeg slått et par ganger av medelever da jeg gikk på skolen, men aldri etter det.

Ja, flere ganger. Den første gangen snakket jeg med en venninne om to gutter som nylig hadde begynt på skolen vår (dette var på ungdomsskolen). Vi likte ikke disse guttene, så vi hadde ikke sagt noe pent om dem. De fikk med seg at vi hadde snakket om dem, og spurte oss hva vi hadde sagt. Da vi ikke ville si det grep de tak i meg, (siden jeg var nærmest) vred armen min bak ryggen min og slo meg tre eller fire ganger i skulderen.

En annen gang var på videregående. Vi holdt på med noe prosjektarbeid, så vi var bare tre stykker i klasserommet. Jeg hadde en krangel med en i klassen, og det endte med at jeg sparket ham midt i utstyret hans. Ene kameraten hans som hadde stått bak meg så det hele. Han kom selvfølgelig opp bak meg, grep tak i meg og holdt meg fast. Etter en stund kom han jeg hadde sparket seg på bena igjen. Han kom bort, og slo meg med knyttet neve i magen så jeg mistet pusten. Så sa han: "hva om jeg sparker deg, så kan du se hvordan det føles." Jeg ba ham være så snill og la være, men kameraten yppet på om at han skulle sparke meg. Han hørte selvfølgelig på kameraten sin, og sparket meg kjempehardt gjentatte ganger. Han ga seg til slutt, men på oppfordring fra kameraten slo han meg også med et belte.

[Gjest Bond]

Jeg var litt hissig i barneskolen og kom i noen slåsskamp ja, så det ble litt bank noen ganger. Men det var ikke noe systematisk eller forferdelig.

Ellers - ikke noe særlig som jeg kan huske? Jeg har sikkert blitt truet en eller annen gang, men husker ikke så godt. Har ikke vært noe hvor jeg har faktisk vært redd.

Jeg klarer å utsette meg for vold helt utmerket selv med å slå meg selv mot alle slags kanter og hjørner, kutte i fingeren med nye kniver (ikke med vilje, men det nye settet er bare så forbanna skarp), banke meg selv med skapedører og lignende. Trenger ingen andre for å få masse blåmerker.

Endret 28. januar 2008 av mrs_bond

[Gjest Frk Åberg]

Ja. Mange ganger i en tidligere feriejobb jeg hadde. Det ble en del av hverdagen å både bli slått og avverge slag. Det utrolige er at det skjedde så ofte at det sjelden ble rapportert, med mindre man fikk ekstra vondt. Voldsutøveren var en person som ikke var helt tilregnelig, bare for å ha sagt det.

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Ja. Min eksmann mishandlet meg mange ganger. Noen slag, bla i magen, spark, lugging, kastet meg mot veggen og inn i et skap/mot møbler (2 ribbensbrudd etter slik vold), dyttet ned trappa, kastet ting på meg, pute over ansiktet, vrei armene i vonde stillinger, skallet meg, reiv av meg klær, truet med kniv, tau, skytevåpen, råkjøring og farlige forbikjøringer med meg i pasasjersetet, trussler mot meg og andre jeg var glad i, volden varte ofte i flere timer hver gang og endte ofte med sex.....Blåmerker/ribbensbrudd/hevelser/kuttskader.

Der beskrev du min eksmann!

Han er gift på nytt, men etter at kona havnet på krisesenter så har hun gudskjelov flyttet fra den mannen.

Utad en hyggelig mann, men skinnet bedrar.

Jeg har desverre barn med den jævelen.