Hjeeelp! date imorgen, men...

[Gjest Gjest_lillemor_*]

Så... Hvordan legge det frem? Vil ikke skremme ham bort, men han er så ung. Jeg 24, og han 26. Har truffet hverandre èn gang før, men det falt meg ikke inn å si at jeg er mor. Nå angrer jeg, for jeg tror kanskje ikke det er så populært, og jeg liker ham godt... Blir lei meg hvis han ikke vil ha mer kontakt pga min situasjon

Jeg må jo si det, men hvordan?

[Gjest Gjest_annema_*]

Hvis jeg var deg, så ville jeg bare hoppet i det og sagt det rett ut slik det er. Bedre å si det nå, enn på et senere tidspunkt. Hvis fyren reiser seg og går, så er han vel ikke en mann du ville satset på likevel, eller?

[Gjest javac]

Hvis jeg var deg, så ville jeg bare hoppet i det og sagt det rett ut slik det er. Bedre å si det nå, enn på et senere tidspunkt. Hvis fyren reiser seg og går, så er han vel ikke en mann du ville satset på likevel, eller?

Ingen anstendig mann bare reiser seg og går. Å vurdere i hvilken grad han ønsker å inngå et forhold der barn inngår, er ganske sikkert noe han vil vurdere nøye når daten er ferdig og han har fått tid til å fordøye informasjonen.

Dersom du ser en fremtid med denne mannen, så er jo dette noe som unektelig vil måtte komme frem i lyset uansett. Kanskje greit å få formidlet hvordan ståa er før noen blir såret - og da tenker jeg spesielt på deg.

[Gjest Gjest]

Haha..ouch.. Gå på daten og si det til ham, men vær forståelsesfull og åpen i forhold til at han på grunn av dette kanskje ikke ønsker å fortsette med noe seriøst. Er selvsagt mange, mange menn som gjerne går inn i et forhold med kvinner med barn, men for en del menn vil nok dette også kunne være problematisk.

[Gjest Gjest_lillemor_*]

Ja... Huff, gruer meg. Håper han liker meg godt nok til å gi det en sjanse. Jeg kan lett se for meg at jeg rakt blir interessert i noe seriøst med ham, men det er jo såpass tidlig at det kun blir stoltheten som får seg en knekk dersom han ikke vil.

[Gjest mann27]

Som gutt (27) kan jeg si deg at dette er noe vi vil ha på bordet så fort som mulig, om jeg hadde datet en jente 3-4 ganger før det kommer på bordet ville jeg følt meg lurt og sannsynligvis gått fordi jeg da lurer på om personen ville holdt andre ting hemmelig senere i et forhold, rett og slett fordi du holder tilbake informasjon som faktisk betyr endel om man skal gå inn i et seriøst forhold og investere følelser eller ikke (dette betyr ikke det samme som at jeg ikke ville hatt forhold til noen med barn, men jeg vil vite sånne ting asap før jeg investerer følelser)

[Gjest Gjest_lillemor_*]

Ja, det er nettopp dèt.. Jeg føler at jeg lurer ham, men jeg har jo ikke løyet, eller noe, så jeg synes egentlig ikke det burde være en såpass big deal. Jeg mener... Dette er jo bare andre gangen jeg treffer ham. Det er sikkert en god del skjeletter i hans skap òg...

Men jeg skal si det. Og hvis han backer ut, så er han ikke mann nok for meg uansett :kaffe:

[Nabodama]

Ja, det er nettopp dèt.. Jeg føler at jeg lurer ham, men jeg har jo ikke løyet, eller noe, så jeg synes egentlig ikke det burde være en såpass big deal. Jeg mener... Dette er jo bare andre gangen jeg treffer ham. Det er sikkert en god del skjeletter i hans skap òg...

Men jeg skal si det. Og hvis han backer ut, så er han ikke mann nok for meg uansett :kaffe:

Er man ikke mann nok dersom man ikke ønsker å involvere seg med ei dame som har barn fra før?

Det kan jo være mange grunner til det.

Det ER en big deal om man har barn eller ikke, og det bør komme fram så tidlig som mulig. Som du sier, er det bare andre gang dere møtes, men har dere hatt mye kontakt mellom disse møtene, eller før dere møttes?

Har du hatt mange muligheter mellom disse møtene til å fortelle at du har barn, vil nok det kanskje spille inn på hvordan han tar det. For min egen del, ville jeg ikke likt det om jeg møtte en mann som ventet med å fortelle at han har barn, nettopp fordi det faktisk har betydning.

I gå inn i et forhold hvor den andre har barn, er noe helt annet enn å gå inn i et forhold hvor det ikke er barn å ta hensyn til.

[Gjest Gjest_lillemor_*]

Ikke mann nok for MEG... Det sier seg vel selv? Jeg har jo barn, så en mann som ikke takler dèt, er naturligvis ikke noe for meg. Det er jo ikke dermed sagt at han er en dårlig person, eller ikke er bra nok.

Selvfølgelig er det forskjell på å gå inn i et forhold med èn som har barn. Men vi står jo ikke på tampen til å gifte oss... Vi har møttes èn gang før (pratet i nesten to timer), men jeg trodde ikke vi skulle ha noe kontakt utover dèt, så jeg nevnte ikke livssituasjonen min, liksom. Så ville han være med meg hjem, noe han naturligvis ikke fikk, men jeg sa at han heller kunne ringe meg en dag, hvis han var så interessert. Trodde ikke jeg skulle høre noe, men så tikket det inn en mld etter noen dager. Og så ringte han.

Så, nei, jeg har ikke hatt masse sjanser til å legge ut om livet mitt. Men jeg vet jeg bare plager meg selv ved å trekke det ut... Og kanskje kaster bort tiden hans.

Men jeg klarer ikke helt å være enig i at jeg lurer ham, altså... Jeg føler at jeg gjør det, men gjør jeg det virkelig?? Dette er første date, liksom, og jeg traff ham først for en uke siden...

[Nabodama]

Neida, du lurer ham ikke sånn som situasjonen er. En trenger ikke fortelle at en har barn til folk en tilfeldigvis møter, og ikke tror det blir noe mer med.

Dersom dere hadde hatt mye kontakt på tlf eller msn, ville jeg nok sagt at du ihvertfall holdt tilbake viktig info, men som jeg har skjønt, så har dere pratet lite, altså har det ikke vært naturlig å si noe om det.

[Gjest Gjest]

Jeg må jo si det, men hvordan?

På kinesisk? :klø:

[Gjest Gjest_lillemor_*]

På kinesisk? :klø:

Hmmm... Ja, lurt. Da utsetter jeg daten et par år mens jeg lærer meg språket. Hvis han ikke venter, er han ikke verdt det!

(Mente mer sånn... Buse ut med det innen fem min, eller drøye det til han har rukket å danne seg et inntrykk av meg? Det er jo ikke gitt at han liker meg uansett. Barn, eller ei...).

[hjertesukka]

(Mente mer sånn... Buse ut med det innen fem min, eller drøye det til han har rukket å danne seg et inntrykk av meg? Det er jo ikke gitt at han liker meg uansett. Barn, eller ei...).

Vanskelig den der.- Vi har alle våre skjelett i skapet, og jeg har diskutert litt med venninner om hva som er riktig tidspunkt til å fortelle slike ting som tyder på at man begynner å snakke innafor skjorta til hverandre - og at det kanskje,kanskje kan utvikle seg videre. Det er enkelte ting man ikke forteller til folk man møter slik helt i begynnelsen.Og som man kanskje ikke regner med å møte igjen.

Feks så har ei singel venninne av meg en kronisk sykdom som ikke synes utenpå,men som har litt konsekvenser i forhold til andre ting igjen. Ta hensyn, kan ikke alltid gå turer, må sove mye i perioder osv.

-Hun har gått til motsatt ende av skalaen: det er det aller første hun forteller til potensielle kandidater! Jeg synes ikke at det blir riktig,heller. Og jeg vil påstå at hun har skremt en del bort iogmed at ting kommer ut av proposjon, og de tror tydeligvis at hele livet hennes dreier seg om denne sykdommen. Vet ikke om det går an å sammenlikne barn og en kronisk sykdom, men, det er noe med at "alle har noe".

I ditt tilfelle, så synes jeg at tiden nå er kommet til å fortelle det. Ikke for tidlig, ikke for seint.

Lykke til!

[Gjest mann27]

Er nok ikke noe sjakktrekk å buse ut med det i løpet av de første 5 min. men første timen kanskje av date?

For noen er det eksluderende at du har barn fra før, og da kan nok noen føle seg som veldig lurt om man har en 5-6 timers date og siste jenta sier før hu går, btw jeg har en unge på 2 år, bare så du vet det

[Gjest Gjest_lillemor_*]

Oppdatering...

Det gikk fint

Han sa at det ihvertfall ikke var god nok grunn til å slutte å kontakte meg. Men han var glad for at jeg var ærlig. Så spurte han hva hun heter, og hvor gammel hun er, og om han kunne få kysse meg...

Så... Jeg vet jo ennå ikke om han ombestemmer seg etter å ha fått litt tenketid, men ting tyder på at det ikke var et så stort problem som jeg trodde.

Tusen takk for alle svar.

[Usikker]

Og nok et eksempel på at "99% av det vi bekymrer oss over aldri blir realitet"...... Vi jenter er "håpløse" når det gjelder å bekymre seg unødvendig

Og du - en mann på 26 er vel ikke "så ung"............. en person på 26 anser ikke jeg for å være en guttunge - med mindre han oppfører seg som en.

Gudd løkk ;-)

[Gjest Gjest]

Oppdatering...

Det gikk fint

Han sa at det ihvertfall ikke var god nok grunn til å slutte å kontakte meg. Men han var glad for at jeg var ærlig. Så spurte han hva hun heter, og hvor gammel hun er, og om han kunne få kysse meg...

Så... Jeg vet jo ennå ikke om han ombestemmer seg etter å ha fått litt tenketid, men ting tyder på at det ikke var et så stort problem som jeg trodde.

Tusen takk for alle svar.

For og snu det, hadde dere ment det var ett minus hvis gutten hadde ett barn?

Alle har jo en fortid,at man har levd før er jo bare en realitet.

[lolita90]

så fint at det gikk så bra... ut ifra det jeg leste, så virket det veldig positivt...

om en stund, når dere føler dere klare for det, og om han vil, kan dere jo ta en skogstur med datteren din... grille og kose dere...

[Gjest Gjest_lillemor_*]

For og snu det, hadde dere ment det var ett minus hvis gutten hadde ett barn?

Alle har jo en fortid,at man har levd før er jo bare en realitet.

Det hadde ikke vært et prolem for meg, men jeg har en venninne som er stemor, og hun er relativt misfornøyd med den situasjonen... Alle er forskjellige, og ikke alle takler en partner med mye fortid.

Takk Lolita90

Litt vel tidlig ennå, men hvis det viser seg å bli seriøst, så hørtes tipset ditt kjempekos ut!

[lolita90]

Takk Lolita90

Litt vel tidlig ennå, men hvis det viser seg å bli seriøst, så hørtes tipset ditt kjempekos ut!

derfor skrev jeg når det passer sånn og dere føler dere klare for det