Når det ringer i telefonen...

[Dacota]

Jeg har hatt en del oppringinger på mobilen i det siste der det er ei dame som, etter jeg har presentert meg idet jeg har tatt telefonen, sier; "<Jammen, unnskyld da har jeg ringt feil".

Sist gang dette skjedde kjente jeg igjen nummeret før jeg svarte og sa: "Du har dessverre ringt feil igjen, nå er det på tide å slette telefonnummeret mitt." Da blei hu stille og la på, siden har jeg ikke hørt mer fra den kanten.

Dessverre kom nok min kommentar ganske surt ut, men siden dette var oppringning nr 5 samme uka har jeg ikke så veldig dårlig samvittighet. Dessuten fikk jeg ordnet opp i mitt probem; ingen oppringninger derfra på over en måned.

[Gjest Anonymous]

En gang i tia fikk vi det gamle nummeret til stedets fotograf.

Morsomt noen ganger, men for det meste håpløst...

Jeg har pålagt meg sjøl taushetsplikt, for det var en del kjendiser som ringte i fylla

For ca en måned sia raste det plutselig inn påmeldinger til et utdrikningslag langt unna meg... Håper det ble noe av det :blunke:

Ellers får jeg stadige telefoner fra diverse bukselommer... Det kan være direkte moro

Men.... det som ikke er gøy, det er venner/bekjente som aldri lærer at jeg ikke alltid har tid/lyst til å snakke med dem. Særlig ikke en time i slengen opptil flere ganger per dag

[Gjest Duchess]

En morgen for rundt 3-4 uker siden tikka det inn en sms der det stod "Hva ville du?"

Jeg svarte "Hvem er du?" og fikk bare "svar" tilbake.

Jeg sjekka nummeret, som tilhørte en person jeg aldri har hørt om.

Jeg svarte at jeg ikke visste hvem denne personen var eller hvor denne hadde fått mitt nummer fra.

Det ble stille, så fjorten dager etter kommer en melding: "Tosk"

Akkurat tenkte jeg, men så ingen grunn til å svare.... :o

[@shygirl@]

Hadde en litt ekkel opplevelse da jeg var liten...

Tror jeg må ha vært rundt sju år den gangen.

Jeg og lillebroren min var alene hjemme (mamma var i butikken) da telefonen ringte.

Han tok den og vedkommende spurte etter meg.

Da jeg fikk røret sa han i andre enden følgende:

"Eg ringte berre for å seie ha det"

Deretter sa han ikke mere for jeg la på røret. Var livredd og vi løp opp til en nabo og var der fram til mamma kom hjem.

Lang tid etter dette var jeg livredd for at noen skulle kidnappe meg eller broren min eller skade oss...

Jeg kjente ikke den mannen som ringte og skjønner fortsatt den dag i dag ikke hvem det var.

Det må jo bare ha vært noen som tullet, men det var iallefall blodig alvor for en sjuåring alene hjemme.

[Gjest Scarlet]

Bestemoren min flytte inn i en ny leilighet i ca. 1980. Hun fikk da nytt telefonnummer. Det nye telefonnummeret hadde tilhørt en homofil mann. Det fant hun fort ut: Hun ble nedringt av ekser, venner etc. av denne mannen. Det var faktisk en som tydeligvis hadde vært kjæreste med han som dreiv å ringte og beskyldte bestemor for å ha tatt han fra ham, og sa til og med at #### hadde aldri vært bifil og interessert seg for damer så hun hadde værsågod å komme seg vekk fra ham før hun ble såret og lurt. Bestemor ble forståelig nok rimelig lei dette, og skaffet seg et nytt nummer nok en gang (heldigvis oppsto det ikke noen problemer med dettte nummeret). I tillegg var faktisk homofili ganske "tabu" enda i 1980, og kanskje heller ikke så veldig "synlig" i samfunnet som det det er i dag, så det var nok også en av grunnene til at hun ble helt fra seg. Bestemoren min har alltid vært litt gammeldags og syntes jo dette var helt forferdelig. Noe vi andre i familien har ledd mye av i senere tid

[Hedda-78]

Eg fikk nytt tlf-nummer i juli i fjor. Framleis ringer det folk klokka fem over åtte om morgonen og skal bestille 3000 plastposar og 40 presenningar. Eg har fått det gamle nummeret til en plast-produsent som tar opp bestilling per telefon. Eg har snakka med telenor, dei sei at nummeret hadde sånn "abonenten har fått nytt nummer, det nye nummeret er..."-svarar på det nummeret i tre månader (standard) før eg fikk det. Eg har snakk med plast-firmaet, og dei seier at dei sendte ut brev om det nye nummeret, og har skifta alle brev-hovud etc, det er ikkje meir dei kan gjere. Likevel ringer folk, et ÅR etter at firmaet skifta nummer, og vekker meg om morgonen... Grrrrr....... Vurderer å begynne å ta imot bestillingane, da lærer dei nok kjapt når dei ikkje får plast-posane sine!

[Gjest sexysadie]

Jeg ble for sirka ett år siden ringt opp flere ganger av ei masete kjerring som sa hun jobbet i økonomiavdelingen i Bravida. etter ett par ganger ble jeg lei av å fortelle henne at jeg ikke jobbet i Bravida og at hun hadde fått tak i feil kjerring så jeg gav henne kjapt kontonummeret mitt.

Hun presterte pinadø og sette inn penger inn på kontoen.Lønnslipp fikk jeg også!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg gav fanden i å gi beskjed til Bravida om at de hadde gjort en feil.Den dama plaget meg virkelig alt for tidlig på morgenen

[Gjest Pa besoek]

Som andre har paapekt, den der med oppringning fra lomma kan foere til uventet moro.

For noen aar siden - varm sommerdag i New York, med adskillige utepils innabords. Paa vei hjem meldte behovet seg - kraftig. Kommer vel hjem og faar gjort unna det mest presserende.

Neste dag hos min eks fikk jeg hoere hele seansen igjen. Straale som aldri tar slutt med mange OHH og AHH og smaakommentarer inneimellom.

Jeg tror hun har den kassetten fra svareren fortsatt...

[Catzy]

Den stussligste feiloppringingen jeg har fått var fra noe som hørtes ut som en litt moden nordlending som skulle prate med ho Beate en lørdags formiddag. Det er ikke meg, jeg kjenner ingen som heter Beate etc. Han tok det pent at han hadde ringt feil, og jeg oppga mitt nummer så han kunne sjekke om han hadde tatt feil av et siffer. Han hadde mitt nummer, og sa litt trist farvel. Enten har "Beate" vært sleip og gitt bort mitt nummer i stedet for sitt eget, ellers så har noen skrevet noen av tallene feil.

Den rareste oppringningen var fra en som hadde møtt min lillesøster på kafe et par dager før. Hun og jeg har like stemmer, og svarte hjemmetelefonen med "Det er hos (etternavn)". Han snakket i vei masse om hvor kult det var å møte henne, og om de kunne dra på date. Det var jeg lite interessert i, og måtte fortelle at han snakket med storesøster, ikke lillesøster. Han var forsåvidt like blid, og snakket med meg om forskjellig rare ting. Til slutt fikk jeg lagt på, og lurte noe inmari på hva min lillesøster hadde bedrevet... Da hun kom hjem senere, og jeg spurte henne, så fortalte hun at hun hadde følt seg presset til å gi et telefonnummer. Hun mumlet vårt nummer veldig veldig fort, og stakk til bussen. Det hun ikke tenkte på, var at han fyren var matematikkstudent, og dermed hadde bedre øre for nummer enn mange andre... Hun ville egentlig ikke møte ham igjen, så kanskje det var likegreit at det var jeg som tok telefonen den gangen.

Catzy

[Montezuma]

Vi overtok det gamle nummeret til branvesenet. Etter flere uker med telefoner døgnet rundt og masse kjeft fordi vi ikke var brannvesenet, satt vi på en telefonsvarer med "Duckjob"! Altså Donald Duck som får seg en real blow.....!

Det morsomste var å høre på svareren etterpå, for folk snakket og lo uten tanke for at svareren tok dt opp.........

[Gjest Kate]

Foreldrene mine hadde nesten samme nummer som til legevakten, og fikk en periode (før de byttet nummer), stadig oppringninger på natta.

Ikke alle som ringte ville godta at det ikke var legevakten de snakket med, og fortsatte å legge ut om symptomer og sitt behov for hjelp.

"Mannen min er syk - du er nødt til å komme å se til ham"

Ehh - jammen dette er ikke legen. Jeg er pensjonert sjåfør.

"Du, MÅ komme. Han er alvorlig syk".

Du har slått feil nummer, du er kommet til NN. Dette er ikke legevakten.

"Nekter du å komme til en alvorlig syk mann. Tar du ansvaret hvis det skjer noe?" :o

Ikke lett å trenge gjennom muren her nei................

Faren min er en nervøs type som syntes det var veldig ubehagelig å bli stilt til ansvar for andre menneskers helse, og ble oppriktig fortvilet ved tanken på at det var noen som trengte hjelp og ikke forstod at de hadde slått feil nummer.

Heldigvis fikk de nytt nummer, og nå sover de godt igjen.....