bare meg 79 Skrevet 26. april 2003 #21 Skrevet 26. april 2003 Jeg skulle ringe søstra mi en gang slo feil nr da :oops: Når hun dama tok tlf roper jeg i tlf: Du din lille mongo, hva gjør du? Hva sier hun dama? Jeg prater litt tull til og hører jo plutselig at det ikke er søstra mi. Sa noen ganger beklager og la flau på røret, men jeg fikk jo noe og le av da
Charmie Skrevet 26. april 2003 #22 Skrevet 26. april 2003 Jeg skulle ringe og avtale kollokvietime med en fyr, og hadde notert et siffer feil. Det morsomme var at han som tok telefonen hette det samme som han jeg skulle ha tak i (og jeg ikke kjente særlig godt), og det ble ganske komisk - jeg ble skikkelig sur fordi han ikke ville være med på kollokvie... helt til han sa at han absolutt ikke studerte... Pinlig...
Furstina Skrevet 26. april 2003 #23 Skrevet 26. april 2003 Åh det här var kul att läsa! Jag hade för länge sedan nästan samma nummer som en sportaffär och det ringdes med frågor om skateboards, tält, öppettider osv. En gång ringde det på julafton.... "Hur länge har ni öppet i dag?" frågade den på andra sidan... "Tills spriten tar slut..." sa jag.
Gjest Lea Skrevet 26. april 2003 #24 Skrevet 26. april 2003 Det er alltid gøy å tulle litt med folk som ringer feil! Bare synd at de virkelig gode replikkene dukker opp noen minutter etter at man har avsluttet samtalen. Men sånn er det tydeligvis ikke hos Furstina. Men jeg har mine kommentarer klare når selgere og "tiggere" ringer (har reservert meg nå, så det er ikke sååå mye av det). Det morsomste er å late som personen i den andre enden sier noe annet enn det h*n gjør. "Hei, mitt navn er ***** jeg ringer fra ****** og lurer på om du har tid et øyeblikk?" "Næmmen heeei! Det var jammen lenge siden. Jeg syntes *** sa at du satt inne for butiktyveri jeg!" Noen ganger ler den i andre enden, andre ganger legger de bare på. Personlig synes jeg at det er greit å bli kvitt dem jeg!
Gjest gjesta Skrevet 26. april 2003 #25 Skrevet 26. april 2003 For noen år siden hadde vi på jobben et nr som enten hadde tilhørt, eller lignet på nummert til Blå Kors. Stadig ringte noen for å be om innleggelse, eller om å få snakke med den og den. Høflig sa jeg at du har nok ringt feil. HÆÆÆÆÆÆ? Eg har litt problemer, må snakke med xxxx. Du har nok ringt feilt nummer, prøvde jeg igjen. Hææææ? Neida, jeg skal til Blå Kors. Skal legges inn på mandag. Så la jeg på. Etter et minutt pleide telefonen å ringe igjen - samme greien en gang til. Det var klin umulig å forklare enkelte av de folka at nummeret de ringte var feil. Sånn kan det gå når en slukker tørsten med rødsprit.
Musemor Skrevet 26. april 2003 #26 Skrevet 26. april 2003 Etter å ha jobbet kveldsvakt på jobben oppdaget jeg at jeg hadde 3 mobilsvar-meldinger som tydeligvis var ment for en annen. En fyr som skulle hjelpe til å fikse et kjøleskap... Meldingene fra de som ventet på ham ble krassere og krassere, så jeg fant ut at det var best å ringe dem. Han som svarte ble ganske pinlig berørt for meldingene inneholdt endel saftige gloser!
Litago Skrevet 26. april 2003 #27 Skrevet 26. april 2003 Artige historier! Min morsomste er skjedde for mange år siden da jeg bodde alene. Sent en kveld ringte telefonen og en hysterisk dame forlangte å få prate med "Kåre". Jeg fortalte at det ikke bodde noen Kårer her, men hun ga seg ikke. Hun visste nemlig at jeg hadde et forhold til Kåre! Hun var nemlig hans kone! :o Hun var så sint at jeg ikke fikk inn et ord. Hun skjelte meg ut og kalte med de styggeste ting samtidig som hun tryglet og ba om å få prate med sin mann. Etterhvert roet hun seg ned og jeg fikk nok en gang fortalt at det ikke var noen Kåre her og at jeg heller ikke kjente noen Kårer! Hun trodde meg ikke og begynte å hisse seg opp igjen. Jeg spurte henne rolig: Hvilket nummer har du forsøkt å ringe? Og hun oppga et nummer som var nesten likt mitt. Hun ble meget paff! Stakkars dame......... ler:
Gjest Virvel Skrevet 26. april 2003 #28 Skrevet 26. april 2003 For et par år siden var det en eldre dame som ringte hjem til oss, og det var jeg som tok telefonen. Hun spurte om å få snakke med Else eller Per, og jeg svarte at det ikke var noen der som het det, og at hun måtte ha ringt feil. "Men er ikke dette (nr), da?" spurte hun. Joda, det var det "ekstra" telefonnummeret vårt som aldri brukes, men det skjønte hun visst ikke helt, og ville vite hva i all verden jeg gjorde i Else og Pers hus... Etter hvert begynte jeg å lure på om det var noen som fleipet med meg, for hun hadde så utrolig tungt for det... Her for noen dager siden var det forresten en kar som ringte meg på mobilen og spurte etter Kai. Vel, jeg kjenner ingen Kai, så jeg sa at han hadde ringt feil. Denne Kai var visst satt opp som ansvarlig for et eller annet småguttelag i fotball, også hadde de skrevet feil nummer på telefonlisten. Det er allerede en til som har ringt meg og spurt etter kampoppsett.
MarianneE Skrevet 26. april 2003 #29 Skrevet 26. april 2003 Min telefon ringer aldri. For linja er som regel opptatt på KG Ja, akkurat det fenomenet er MEGET godt kjent her i huset, og!
monja Skrevet 26. april 2003 #30 Skrevet 26. april 2003 Et av våre nummer (vi har ISDN) har sammen tallrekke som det gamle numret på ett at legesentrene i byen, bare det at de to siste tallene er bytta om 56 på vårt og 65 på deres. Gjett om jeg fikk mange eldre herrer (spesielt) som la ut om plagene sine og måtte inn til legen.....I begynnelsen prøvde jeg å si at de hadde ringt feil, men til slutt ble jeg irritert og ga ut timer i øst og vest.......Regner med at det ble fullt hos legene, for etter et par mnd bytta de nummer
Gjest Anonymous Skrevet 27. april 2003 #31 Skrevet 27. april 2003 Sånne oppringinger som ikke er oppringinger men bare en som har glemt å slå på tastelåsen er som oftest bare kjedelige greier, men jeg har opplevd et unntak. Jeg kom på jobb en mandag og spurte en kollega (som jeg ikke kjenner spesielt godt) om de hadde hatt det hyggelig hos svigermor på lørdag. Han så ut som et stort spørsmålstegn, helt til jeg fortalte om den laaaaaaange meldingen han hadde lagt igjen på min mobilsvar den lørdagen. Det var lyden av en far som var ute og gikk med sine to små barn på rundt 4 og 5. Den eldste (en jente) gledet seg til å komme frem til mormor. Faren kunne tydeligvis styre sin begeistring, etter tonefallet å dømme. Etter et par minutter ble turen noe avsporet, ettersom far (nå litt stresset) måtte ta med en av ungene inn mellom noen busker for å tisse.
Gjest Donna Skrevet 27. april 2003 #32 Skrevet 27. april 2003 Sånne oppringinger som ikke er oppringinger men bare en som har glemt å slå på tastelåsen er som oftest bare kjedelige greier, men jeg har opplevd et unntak. Jeg kom på jobb en mandag og spurte en kollega (som jeg ikke kjenner spesielt godt) om de hadde hatt det hyggelig hos svigermor på lørdag. Han så ut som et stort spørsmålstegn, helt til jeg fortalte om den laaaaaaange meldingen han hadde lagt igjen på min mobilsvar den lørdagen. Det var lyden av en far som var ute og gikk med sine to små barn på rundt 4 og 5. Den eldste (en jente) gledet seg til å komme frem til mormor. Faren kunne tydeligvis styre sin begeistring, etter tonefallet å dømme. Etter et par minutter ble turen noe avsporet, ettersom far (nå litt stresset) måtte ta med en av ungene inn mellom noen busker for å tisse.
MarianneE Skrevet 27. april 2003 #33 Skrevet 27. april 2003 Et tips til alle: Les Pondus!!! Der får dere maaaaange gode idèer til hva dere kan svare når folk ringer feil!! Litt slemt? Jaaaa....... Veldig morsomt? JAAAAA!!!!
Furstina Skrevet 27. april 2003 #34 Skrevet 27. april 2003 Det här är kul, ja. I Fredags ringde det hemma hos oss, min man svarade och det var en kvinna i andra änden som lite trevande sa "Erik??". Min man så nåt om att hon skulle kolla numret för att hon ringt fel. Hon lägger på. En minut senare ringer det igen. Denna gång svarar min man "Erik" och kvinnan börjar babbla på som om hon kommit till rätt Erik. Nå ja, denna gång förstod hon i alla fall att hon kommit fel.
MarianneE Skrevet 27. april 2003 #35 Skrevet 27. april 2003 Det här är kul, ja. I Fredags ringde det hemma hos oss, min man svarade och det var en kvinna i andra änden som lite trevande sa "Erik??". Min man så nåt om att hon skulle kolla numret för att hon ringt fel. Hon lägger på. En minut senare ringer det igen. Denna gång svarar min man "Erik" och kvinnan börjar babbla på som om hon kommit till rätt Erik. Nå ja, denna gång förstod hon i alla fall att hon kommit fel. Kjempe bra!!!
Hedda-78 Skrevet 27. april 2003 #36 Skrevet 27. april 2003 huff, eg har ei historie om meg sjølv, den er så teit, og eg er så flau at eg nesten ikkje tør å skriv den...... Eg skulle på besøk til ein by langt vekk, den gamle studie-staden min, og etter mykje tull og fram og tilbake, sto eg plutseleg utan ein stad å bu i fem dagar. Dette var berre eit par dagar før eg skulle reise. Eg leita på telefonlista mi, og fann mobilnummeret til ein tidlegare kompis som er veldig generøs og snill, men som eg ikkje hadde hatt kontakt med sidan eg flytta fra byen. Eg sendte han ei tekstmelding der eg spurte om han hadde lyst å huse oss (meg og typen) i eit par dager. Ja, klart det, fikk eg svar tilbake, det er berre å komme, det blir kjempekoselig. Eg sendte et par meldingar til, om vi skulle ta med sovepose osv, og alle svara var i samme sjanger, "Det blir så artig, og vi gler oss masse" Eg stussa på at han skreiv "vi" for han er notorisk singel, men tenkte ikkje meir på det. Hadde masse å gjere før eg skulle reise, og hørte ikkje meir fra han. Endelig landa vi på flyplassen, vart henta av ein annan kompis, og sendte melding til han vi skulle bu hos, om han var klar for å ta imot oss, no er vi på vei. Intet svar. Ringte, intet svar. Melding igjen, fikk svar at " Ja, vi er klare, husk at vi bor i gamlebyen nå, vi lurer veldig på hvem dere er" Det er ingenting som heiter "gamlebyen" i den byen, og etterkvart begynte det å demre for meg. Sendte melding til 1999 og fikk svar tilbake....... Det var slett ikkje kompisen min som hadde det telefonnummeret!!!!! Ei eller anna kjerring i Fredrikstad som hadde det fryktelig morsomt med oss, uten anelse om kva konsekvensane vart! Eg hadde ikkje teksta med den gamle kompisen min i det heile tatt, han ante ikkje at vi var i byen ein gong!!!! Så der sto vi da, i Finnmark tidlig i mars, snø og mange kuldegrader, utan ein stad å bu i fem dagar. jævli kult. Da vart eg sint!!!! Heldigvis kjennner vi masse folk i den byen, så etter å ha tatt ei lita runde på kjøpesenteret, der vi traff masse kjentfolk, hadde vi allerede tre plassar å bu! Men kjerringa i Fredrikstad sa jo at det var greit at vi kom på besøk, så no har vi jo fem overnattingar til gode i Fredrikstad. Eg bur ikkje langt unna, og eg skreiv til ho og lurte på om det passa neste veke, og at eg håper det er greit at eg tek med meg dei to schæferane mine...... Da vart det tyst, ja..... Satans hurpe, sei eg berre.
Gjest Donna Skrevet 27. april 2003 #39 Skrevet 27. april 2003 Fy så dårlig gjort av henne!!!!! :x Bra det ordnet seg for dere iallefall selv om det ikke var takket være henne. :blunke:
Gjest Donna Skrevet 27. april 2003 #40 Skrevet 27. april 2003 Fy så dårlig gjort av henne!!!!! :x Bra det ordnet seg for dere iallefall selv om det ikke var takket være henne. :blunke:
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå