dere med 3 barn eller flere

[Gjest gjest lizz]

Tenker på skolen og lekser, blir det mye med så mange barn eller går det greit?

Hvor mange aktiviteter er barn med på?

[Gjest Gjest]

Nå har jeg bare 1 barn da, men andre foreldre med 1 barn og jeg har snakket sammen om hvor mye det må være å følge opp med flere barn siden 1 barn krever mye oppfølging til skole og fritid.

[Gjest *Mim*]

Vi har fire, og det er helt klart krevende å rekke alle foreldremøter, konferansetimer, lege- og tannlegetimer, hyggekvelder og andre aktiviteter. Men det er jo hyggelig også!

Ungene har ikke begynt med aktiviteter før de er fem, og egentlig har vi sagt maks to, særlig siden vi bor utenfor folkeskikken og må kjøre på alt. Men nå nå har den ene jenta vår fire, og gutta en til to.

På travle dager kan det blir for liten tid til oppfølging av lekser på hver enkelt. Det er en dårlig samvittighet jeg har, og jeg synes også jeg får lest for lite for dem. Der blir de minste prioritert.

Hvert barn får nok mindre oppmerksomhet enn om de hadde vært enebarn. Det takler de noe ulikt. Men det er sosialt å være mange, og de blir selvstendige. Ikke minst lærer de å tilpasse seg og ta hensyn, noe som jeg synes er viktig.

[Gjest Gjest]

Vi har fire, og det er helt klart krevende å rekke alle foreldremøter, konferansetimer, lege- og tannlegetimer, hyggekvelder og andre aktiviteter. Men det er jo hyggelig også!

Ungene har ikke begynt med aktiviteter før de er fem, og egentlig har vi sagt maks to, særlig siden vi bor utenfor folkeskikken og må kjøre på alt. Men nå nå har den ene jenta vår fire, og gutta en til to.

På travle dager kan det blir for liten tid til oppfølging av lekser på hver enkelt. Det er en dårlig samvittighet jeg har, og jeg synes også jeg får lest for lite for dem. Der blir de minste prioritert.

Hvert barn får nok mindre oppmerksomhet enn om de hadde vært enebarn. Det takler de noe ulikt. Men det er sosialt å være mange, og de blir selvstendige. Ikke minst lærer de å tilpasse seg og ta hensyn, noe som jeg synes er viktig.

Klart det er viktig å lære seg å tilpasse seg. Det er jo noe også enebarn lærer seg.

var på foreldremøte senest igår kveld, og hvis noen synes at skolens forventninger til hjemmene er store fra før av, ja de kan bare glede seg over at skolene vil forvente enda mer fra hjemmet når det gjelder skolearbeid og lekser.

jeg syns det er litt egoistisk og korttenkt å få for mange barn idag. de skal følles opp å skolene vil ikke forvente mindre av hjemmene, og de skal følles opp på fritia.

[Gjest mütter]

Klart det er viktig å lære seg å tilpasse seg. Det er jo noe også enebarn lærer seg.

var på foreldremøte senest igår kveld, og hvis noen synes at skolens forventninger til hjemmene er store fra før av, ja de kan bare glede seg over at skolene vil forvente enda mer fra hjemmet når det gjelder skolearbeid og lekser.

jeg syns det er litt egoistisk og korttenkt å få for mange barn idag. de skal følles opp å skolene vil ikke forvente mindre av hjemmene, og de skal følles opp på fritia.

Det var kanskje lettere å være forelder tidligere? Jeg er 60-tallsbarn og begynte på skolen på slutten av 60-tallet. Ingen av mine foreldre fulgte opp skolearbeidet mitt, det måtte jeg klare selv. Det var ikke mange foreldremøter og klassekontakter var et fremmedord, det samme med konferansetimer. Og de fleste mødre i vår omgangskrets var hjemmeværende på den tiden.

Jeg har tre barn og syns at lekser tar veldig mye tid, ikke bare pga. mengden men også fordi at barna er forskjellig i hvordan de forholder seg til leksene. Eldstemann satte seg ned og gjorde seg ferdig med leksene uten mas, konsentrert og systematisk. De to yngste derimot er stikk motsatt, der er det mangel på konsentrasjon og krangel og gråt.

I hele tatt kreves det mer oppfølging fra foreldrenes side idag, og på den ene side syns jeg det er greit for jeg liker å være oppdatert på det som skjer i forhold til mine barn. På den annen side har det blitt en hvilepute for skolen, samt at nå er det vanlig at begge foreldre er ute i full jobb og samtidig har de fått mer ansvar for oppfølgingen av sine barn. Jeg jobber også fullt men føler at jeg likevel klarer å følge opp barna. Det handler om å prioritere og noen uker er mer hektiske enn andre.

Jeg syns ikke det er mer egoistisk å få mange barn enn få barn eller ingen barn i hele tatt. Det må bli den enkeltes valg og det kommer helt an på kapasiteten til foreldrene, noen klarer fint å følge opp fire mens andre har problemer med å følge opp to, det er individuelt.

[Gjest Mamma til Sivert]

Bare vent til de begynner på ungdomsskolen! Jeg slet noe enorm da sønnen min gikk på us. Der var det prosjektbasert læring som gjaldt og så og si alle gutta sleit med dette. De skulle jobbe selvstendig med prosjekter og de fleste gutta var ikke modne nok til den måten å jobbe på. De aller fleste jentene klarte det helt fint. Jeg lærte utrolig mye selv ila de tre årene for jeg måtte hjelpe ham med å organisere arbeidet og få fullført prosjektene. Jeg synes dette er moro og tok meg tid til det, men jeg har bare ham. Var glad for at jeg ikke hadde flere barn da, ja. Skolen gjør gutta til tapere ved å ha en undervisningsform de ikke er modne for og som bare jentene mestrer.

[Gjest Gjest]

Jeg har fire barn og det er hektisk i perioder, som før jul og før sommerferien. Men ellers i året er det lite med foreldremøter. Når det gjelder aktiviteter så blir det utelukkende aktiviteter som barna kan gå til å fra selv. Jeg kjører ikke og har ikke tenkt å få lappen.Eldstemann (11)har nå fått lov å ta buss til aktivitet. Det er slik det blir fremover. Jeg stiller en og annen gang på aktiviteter som skolen arrangerer på kveldstid der de behøver f.eks vakter. Men da er det lenge til neste gang....

To aktiviteter per barn er uaktuellt. Selv mener jeg at tidspresset i dag er stort, ikke bare for voksne men også for barn. Derfor vil jeg heller at barna skal leke her hjemme og i gaten med andre barn etter skoletid heller enn å stresse fra den ene voksenstyrte aktiviteten til den andre.

[Gjest Gjest]

Jeg har fire barn og det er hektisk i perioder, som før jul og før sommerferien. Men ellers i året er det lite med foreldremøter. Når det gjelder aktiviteter så blir det utelukkende aktiviteter som barna kan gå til å fra selv. Jeg kjører ikke og har ikke tenkt å få lappen.Eldstemann (11)har nå fått lov å ta buss til aktivitet. Det er slik det blir fremover. Jeg stiller en og annen gang på aktiviteter som skolen arrangerer på kveldstid der de behøver f.eks vakter. Men da er det lenge til neste gang....

To aktiviteter per barn er uaktuellt. Selv mener jeg at tidspresset i dag er stort, ikke bare for voksne men også for barn. Derfor vil jeg heller at barna skal leke her hjemme og i gaten med andre barn etter skoletid heller enn å stresse fra den ene voksenstyrte aktiviteten til den andre.

Du er et typisk eksempel på foreldre som overlater alt ansvar for skole og fritid til alle andre foreldre. Skylder vel også på at du har så mange barn at du ikke kan/ har tid til å stille på dugnader og gjøre en innsats. Når dine barn er med på en aktivitet så er det faktisk andres tid du bruker når du ikke gidder å stille opp selv.

Selv er jeg både klassekontakt og sitter i styret i mitt barns forening, og det er utrolig irriterende at enkelte foreldre innbiller seg at de alltid skal kunne slippe unna. Da spør jeg meg om hvorfor disse foreldrene i det hele tatt har fått barn, de har ofte opptil flere stykker også. Vi kan da ikke bare forvente at samfunnet skal ta seg av barna våre, det er faktisk vårt ansvar som foreldre.

Ja, det er mange som har ressurser til å ta seg av flere barn. De gjør en utrolig innsats, og de tar jeg av meg hatten for. Men de som bare tenker på å reprodusere seg selv - uten tanke på at barna har behov som skal dekkes, de har jeg ingen respekt for.

[Gjest Mayamor]

Siste gjest; det der var da veldig krasst?

Det er jo en kjennsgjerning at enkelte foreldre er med i alt som går ann, mens andre skyr alt - dette uavhengig av antall barn.

Vi har 3 barn + 2 som er her på samvær. Men altså 3 barn som må følges opp i hverdagen. Dette er ikke noe problem i det hele tatt. Vi ønsker oss et barn til også, så skrekken har vi ikke tatt. Jeg har vært klassekontakt 3 av 6 skoleår, barnehagekontakt 2 ganger, kjører henter bringer barna på aktiviteter, stiller på dugnad, vasker i klubbhuset, samboer er mekanikker for 4 barn som kjører gokart og da er vi tilstede begge to hver gang, og innimellom må vi være treningsansvarlig - og det må vi være like ofte som dem som har 1 barn (men ingen påstår vi skulker unna av den grunn - her er det dugnad pr familie), i tillegg gressklipping, bossrydding etc 4 ganger i året. Lekser hjelper vi barna med; men ikke bjørnetjeneste ved at vi gjør leksene for dem, men viser dem metoder til å ha ansvar for å finne ut av ting selv ved å lære dem å slå opp i leksikon/internett/bibliotek etc. Klesvask er det mer av. Flere senger å holde orden på. Bilen trenger å være større. Vi bor i enebolig, og barna har små rom, men egen tv-stue/gitarrom.

Har en venninne som er enslig mor for en gutt på 10 år. Gutten er "mannen" i livet hennes. Hun stiller opp på alt, og med alt mener jeg alt: klassekontakt i alle 5 år på skolen, foreldrekontakt i alle 3 år i barnehagen, trener for sønnens fotballag, materialforvalter i korpset, leder i idrettslaget, kasserer i borettslaget, tillitsvalgt på jobb, hjelpetrener på basketlaget. Hun sitter hver dag med leksene til sønnen. Ja; hvordan har hun tid til alt dette? Det er livet hennes og hun storkoser seg. Men klart at tid til venner eller finne en kjæreste har hun ikke. Men det er hennes valg uten at vi skal si at andre som ikke stiller opp like mye for sine barn er dårligere foreldre.

En annen venninne har et barn, og har mer enn nok med sitt 12 år gamle barn og jobben sin. Barnet spiller fotball og hun stiller sjelden opp på dugnad da hun er mye sliten. Skal jeg sammenligne disse to venninnene er begge to gode foreldre for sine barn, begge barna er harmoniske (men førstnevnte barn er litt mer utålmodig og klarer ikke stillestunder like godt som sistemann), men den ene er mer synlig i nærmiljøet med sitt engasjement uten at vedkommende er bedre/dårligere mor av den grunn.

Du finner eksempler på negliserte enebarn og negliserte søskenflokker. Men å gre alle under en kam blir helt feil. Det er en annen livsstil å ha flere barn. Vi bruker nok mer tid på våre barn enn mange andre. Men tid pr barn er muligens mindre - men vi setter jo ikke barna i hver sin bås og besøker dem med stoppeklokken heller...

[Gjest Gjest]

Store barn kan ofte hjelpe mindre barn. Vi var tre barn hjemme, og mine storesøsken hjalp meg med lekser og fulgte meg til/fra aktiviteter (gjerne på vei til egne aktiviteter), lekte med meg og leste for meg. Jeg synes det var veldig greit, vi søsken fikk et bra forhold av å måtte samarbeide med hverandre i stedet for at foreldrene våre styrte alt for ett og ett barn. Foreldrene våre lekte med oss alle tre samtidig ofte, leste for oss og spilte spill med oss. Jeg savnet aldri noe oppfølging, og det virker ikke som mine søsken gjorde det heller.

[Gjest Gjest]

Du er et typisk eksempel på foreldre som overlater alt ansvar for skole og fritid til alle andre foreldre. Skylder vel også på at du har så mange barn at du ikke kan/ har tid til å stille på dugnader og gjøre en innsats. Når dine barn er med på en aktivitet så er det faktisk andres tid du bruker når du ikke gidder å stille opp selv.

Selv er jeg både klassekontakt og sitter i styret i mitt barns forening, og det er utrolig irriterende at enkelte foreldre innbiller seg at de alltid skal kunne slippe unna. Da spør jeg meg om hvorfor disse foreldrene i det hele tatt har fått barn, de har ofte opptil flere stykker også. Vi kan da ikke bare forvente at samfunnet skal ta seg av barna våre, det er faktisk vårt ansvar som foreldre.

Ja, det er mange som har ressurser til å ta seg av flere barn. De gjør en utrolig innsats, og de tar jeg av meg hatten for. Men de som bare tenker på å reprodusere seg selv - uten tanke på at barna har behov som skal dekkes, de har jeg ingen respekt for.

Her har du synset og tolket noe voldsomt.

Jeg stiller på foreldremøter, men ikke alle. Jeg er i 100% jobb og det hender at med en mann som driver butikk så er det ikke alltid jeg kan stille når han ikke er her.Det får holde at jeg alltid møter opp på foreldresamtale. Det er faktisk førsteprioritet.

Jeg stiller opp på noen dugnader i bhg, de gangene vi ikke kan stille betaler vi oss fri. Det er slik det fungerer! Jeg stiller som foreldrevakt på noen arrangement. Men da føler jeg at jeg har gjordt mitt på en stund og at andre foreldre også kan skrive seg opp. Jeg stiller med bakverk når et foreldrestyrt arrangement krever det, men igjen,-ikke alltid.

Jeg kommer overhodet ikke til å melde meg frivillig som noen klassekontakt eller være med i noe styre, det får bare provosere deg så mye du vil. Men nå er det kun det eldste barnet som går på en aktivitet,-dansekurs, hvor det ikke er snakk om å involvere foreldre i det hele tatt. Når de tre andre blir gammel nok til å ønske å begynne på EN aktivitet så finner vi sikkert en løsning på det også som fungerer for familien.

Om du mener at foreldre skal være med på alle foreldremøter, uansett, alle dugnader, bake kaker hver gang, være foreldrevakt hver gang og melde seg frivillig til alt som kan arrangeres så deg om det. Jeg ser rundt meg at de fleste familier er i tidsklemmen men de prøver så godt de kan.

Hva med aleneforeldre som ikke har mulighet til å stille, som jeg ikke alltid har mulighet, fordi det rett og slett ikke lar seg gjøre,-er du fly forbanna på de og?

[Gjest Gjest]

Om du mener at foreldre skal være med på alle foreldremøter, uansett, alle dugnader, bake kaker hver gang, være foreldrevakt hver gang og melde seg frivillig til alt som kan arrangeres så deg om det. Jeg ser rundt meg at de fleste familier er i tidsklemmen men de prøver så godt de kan.

Hva med aleneforeldre som ikke har mulighet til å stille, som jeg ikke alltid har mulighet, fordi det rett og slett ikke lar seg gjøre,-er du fly forbanna på de og?

For det første, jeg er aleneforelder selv, å jeg har påtatt meg det ansvaret det følger med å ha barn.

Jeg sier heller ikke at alle til enhver tid skal stille opp, men at de ikke alltid skal si nei når skole eller foreninger trenger hjelp til dugnad, baking osv istedenfor å overlate alt til andre. Det er et navn på slike foreldre, de kjører barna til aktiviteter, og det er det. Baklysforeldre kalles de, baklysene er det eneste man ser av de foreldrene siden de aldri er med på hverken dugnader eller arrangemanger.

[mamma mia]

Vi er da forskjellige alle.Det som den ene klarer er ikke det samme som at naboen klarer det samme.Alle gjør vel det som står i deres makt.

Selv har jeg fire og en mann som reiste i nordsjøen og var vekke i 4 uker og hjemme i 4.Det er nogen år siden,på 70 tallet, men jeg fulgte opp ungene, det var en selvfølge, jeg var med i et husmorlsg, og var meget aktiv der,startet opp førskoler,barnehager var klassekontakt for alle etter tur,var med i studie grupper.I dag er det barnebarna jeg går og ser på,eller gir en hjelpende hånd til travle foreldre.

Det jeg ser, er at barna mine gjør det samme,med sine barn.Den ene av mine har også 4 stk. og der er det akteviteter til tusen.De er med å trener ungene i håndball og fotball

Som sagt så er vi for skjellig alle ,men de fleste gjør så godt de kan.

[Gjest Gjest]

For det første, jeg er aleneforelder selv, å jeg har påtatt meg det ansvaret det følger med å ha barn.

Jeg sier heller ikke at alle til enhver tid skal stille opp, men at de ikke alltid skal si nei når skole eller foreninger trenger hjelp til dugnad, baking osv istedenfor å overlate alt til andre. Det er et navn på slike foreldre, de kjører barna til aktiviteter, og det er det. Baklysforeldre kalles de, baklysene er det eneste man ser av de foreldrene siden de aldri er med på hverken dugnader eller arrangemanger.

Jeg har og vært aleneforelder, og i en periode på 3 år hvor jeg studerte tok jeg tilsammen 6 busser hver dag for å komme meg til/fra hjem-bhg/skole. Jeg hadde ikke mulighet til å la min datter være med på masse fritidsaktiviteter. Det var ikke nok tid, jeg hadde selv lekser og hus etter skolen og det var kun aktiviteter i nærmiljøet hun kunne begynne på. Bhg til min datter hadde ofte dugnad, men det var ikke alltid jeg kunne stille.

Å si at du har påtatt deg det ansvaret det følger med å ha barn er det nødvendigvis det samme som at barna skal ha et tettpakket program etter bhg/skoledagen?

Vi som har barn som kun er med på en aktivitet, eller barn som ikke ønsker å være med på noen,-har ikke vi tatt på oss det ansvaret det følger med å ha barn?

[asterix]

Vi har 8 barn og synes det går helt greit faktisk. 5 av dem går på skolen og 3 i barnehagen. Det blir jo noen foreldremøter og foreldresamtaler i løpet av året, men dette er noe vi prioriterer å møte på begge to så sant det overhode er mulig, og det er det stort sett alltid.

I denne uka var det f.eks 2 foreldremøter og en foreldresamtale. Foreldremøtene møtte vi på begge to, men foreldresamtalen kunne bare jeg møte på siden det var i arbeidstida og jeg kunne legge inn et oppdrag i forb. med jobb i barnehagen samtidig, mens mannen min ikke kunne komme fra jobb.

Som tidligere lærer ser jeg det som svært viktig å følge opp ungene i forhold til skole og lekser, men ser det også som viktig at ungene lærer å være selvstendige i skolearbeidet. De skal få den hjelpen de trenger, men må oppfordres til å tenke selv også.

Barnehagebarna er ikke med på spesielle faste aktiviteter på fritida siden det er finnes lite slikt her vi bor. De fleste av skoleungene er med på ulike aktiviteter på fritida. Gutten på 7 går på barnekunst og noe som kalles kulturknøttene. Jenta på 9 er med på håndball og teaterlek. Gutten på 12 foretrekker litt friere aktiviteter så han går bare fast på klubben. Gutten på 13 går på piano, nysirkus, innebandy og håndball. Eldstemann på 16 foretrekker å være sammen med venner og holde på med programmering etc på data.

Det blir en del møter, turer etc i forbindelse med fritidsaktivitetene til barna også, og spesielt for mannen min som trener småjentene i håndball, men ikke noe uoverkommelig.

Jeg og mannen min er forresten begge i full jobb.

Endret 24. januar 2008 av asterix

[Kodax]

Tenker på skolen og lekser, blir det mye med så mange barn eller går det greit?

Hvor mange aktiviteter er barn med på?

Faren min har 3 barn, han bruker noen ganger halve kvelden på og kjøre og hente fra treninger osv.

[Gjest Gjest]

Jeg har og vært aleneforelder, og i en periode på 3 år hvor jeg studerte tok jeg tilsammen 6 busser hver dag for å komme meg til/fra hjem-bhg/skole. Jeg hadde ikke mulighet til å la min datter være med på masse fritidsaktiviteter. Det var ikke nok tid, jeg hadde selv lekser og hus etter skolen og det var kun aktiviteter i nærmiljøet hun kunne begynne på. Bhg til min datter hadde ofte dugnad, men det var ikke alltid jeg kunne stille.

Å si at du har påtatt deg det ansvaret det følger med å ha barn er det nødvendigvis det samme som at barna skal ha et tettpakket program etter bhg/skoledagen?

Vi som har barn som kun er med på en aktivitet, eller barn som ikke ønsker å være med på noen,-har ikke vi tatt på oss det ansvaret det følger med å ha barn?

Hvor har jeg sagt at barna skal ha tettpakket program etter barnehage/ skole?

Jeg mener at når barna går på aktiviteter så er det bl.a dugnader osv som de samme foreldrene aldri kan delta på. Jeg kan heller ikke delta på hver enkelt dugnad, men stiller stort sett opp på det meste.

Når det gjelder skole, så er det dugnader og aktiviteter der også som foreldre må stille opp på. Det er de samme foreldrene her også som aldri kan stille.

At man i perioder av en eller annen grunn ikke alltid kan stille, er forståelig, men når de samme foreldrene alltid sier at de ikke kan -uten å betenke seg, eller sjekke kalenderen- mener jeg at de ikke tar ansvaret sitt som det medfører å ha barn.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hvor har jeg sagt at barna skal ha tettpakket program etter barnehage/ skole?

Jeg mener at når barna går på aktiviteter så er det bl.a dugnader osv som de samme foreldrene aldri kan delta på. Jeg kan heller ikke delta på hver enkelt dugnad, men stiller stort sett opp på det meste.

Når det gjelder skole, så er det dugnader og aktiviteter der også som foreldre må stille opp på. Det er de samme foreldrene her også som aldri kan stille.

At man i perioder av en eller annen grunn ikke alltid kan stille, er forståelig, men når de samme foreldrene alltid sier at de ikke kan -uten å betenke seg, eller sjekke kalenderen- mener jeg at de ikke tar ansvaret sitt som det medfører å ha barn.

kansje noen foreldre sliter med sosial angst eller har andre problemer som gjør at di ikke makter å stille opp?

[Gjest Gjest]

kansje noen foreldre sliter med sosial angst eller har andre problemer som gjør at di ikke makter å stille opp?

Hvis foreldrene sliter over lengre tid med ett eller annet sånn at de ikke makter å følge opp barna, er det vel god grunn til at barnevernet kommer å vurderer omsorgsevnen. Snakker da ikke om de med forbigående problemer.

[Gjest Gjest]

Hvis foreldrene sliter over lengre tid med ett eller annet sånn at de ikke makter å følge opp barna, er det vel god grunn til at barnevernet kommer å vurderer omsorgsevnen. Snakker da ikke om de med forbigående problemer.

Så om en har sosial angst og ikke klarer stille på dugnad, men ikke vil utbasunere for hele verden hvorfor; da bør like godt bv komme inn å vurdere omsorgsevnen? :klø: