Mange slags sorger.....

[Gjest Anonymous]

En sorg kan være så mangt, vi kan sørge fordi vi har mistet noen, fordi vi er blitt syke, fordi vi møter mye motgang....fordi vi føler at livet ikke er verdt å leve. Jeg tror at sorgprosessen er lik i mange tilfeller - og det har jeg fått medhold i fra medisinsk hold. Når jeg sier at prosessen er lik så mener jeg at uansett hva som forårsaker sorgen så er det en prosess vi må igjennom. Det nytter ikke å forsere, "hoppe over" en periode - før eller senere tar den oss igjen allikvel.

Ut fra egen erfaring så mener jeg at det å "få lov" til å prate, prate, prate, prate - er veldig viktg. Jeg lot være i mange år - og gikk på en kjempesmell som jeg tror kunne vært avverget om jeg hadde klart/"fått lov til" å prate på et tidligere tidspunkt. (Jeg klarte ikke å prate fordi jeg ikke fikk lov til det.)

Vi skal heller ikke "presse" andre til å løse problemer på "vår" måte. Det er mange måter å takle ting - ingen er mer riktig eller feil enn andre. Vi mennesker er forskjllige - med forskjellige utgangspunkt og erfaringer. Rett for meg = feil for deg.

Det viktigeste er å respektere hverandres måte å håndtere ting på - det tror jeg er den beste måten å hjelpe hverandre på.

Så kjære medmennesker - det ER lys i tunnellen....., noen ganger må vi gjennom en lang tunnell andre ganger er den kort.

[Gjest Anonymous]

Jeg har lurt på en ting jeg: Hvem sier at en type sorg er mer "normal" enn en annen.

Jeg har kjærlighetssorg jeg----- det er vondt nok det.

[Gjest Anonymous]

Alle har forskjellig måte å takle sorg på,ingen måte er mer eller mindre normal/unormal enn den andre.Det er noe som heter sorgprosess,den har forskjellige faser.Hvor lang tid den enkelte bruker i hver fase er forskjellig for hver enkelt.Statestikk sier at gjennomsnittstiden er ett år +/-.Jeg er enig at det er viktig å få snakket om det en har opplevd.Men mang må komme over sjokkfasen for i heletatt kunne få satt ord på det de føler.