Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg og mannen min diskuterer dette ganske ofte..

Jeg vil gjerne ta keisersnitt, mens mannen min vil at jeg skal føde naturlig.

Hva er det som er så dumt med keisersnitt da? Det må jo være mye bedre enn å revne nedentil, alle de smertene, den lange tiden med vonde veer osv osv..

Kan noen som har tatt keisersnitt hjelpe med med litt info?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har tatt keisersnitt 3 ganger.

2 av dem i stavanger. Ikke noe galt med det. du har vondt, men ikke på samme måte. Du får ikke problemer med å sitte i alle fall.Det som gjør vondt er å le og tisse, men det gjør vondt for de som føder normalt også.

Mener du at dette er noe du virkelig vil så stå på,leger og jordmødre vil forsøke å overtale deg hele tiden.

De setter en dato ca 14 dager før terminen din, ber deg om å fate etter klokken 12 kvelden før du skal ha barn, du skal sikkert sette klyster på deg selv. Du kommer på sykehuset tidlig om morgenen, får et middel som du skal drikke som binder det du måtte ha igjen i magen. De setter nok kateter på deg. Det er en liten slange i urinrøret ditt. Gjør deg ferdig til operasjonssalen.

Far får bli med inn, sitte ved siden av deg, holde deg i hånden og prate med og klyppe navlestrengen når den tid kommer.

For du får jo være våken. Ikke vær redd i alle fall, dette går som smurt.

Melken kommer like fort som de som føder normalt.

Mensen kommer ikke fortere fordi du tar keisersnitt, men du vil ha blødninger som alle andre etter en fødsel. Og blø mer fordi du har et operasjonssår, men du er oppe å går like etterpå. Søsteren min reiste hjem dagen etter at hun tok keisersnitt. Men hun er jo litt rar da, Du blir liggende på sykehuset i 4-5 dager som alle andre.

Du må drive med knipeøvelser som alle andre.

Du vil antagelig få enerom eller rom med andre som har tatt keisersnitt.

Når du skal ha bedøvelsen inn i ryggmargen, så setter du deg på operasjonsbordet, tar beina litt fre hverandre, bøyer deg langt fram og legen setter bedøvelsen. Da skjer det noe rart. Det står en dame på hver side av deg + en bak, for du blir lam og bare ramler sammen, ikke noe farli, du er like våken og de prater med deg.

til sammen i rommet så er det vel5-6 stykker utenom mannen din og deg, så du får så oppfølging, og du får like mye oppbakking og skryt som om du skulle føde normalt.

LYKKE TIL.

Skrevet

Jeg har aldri tatt keisersnitt, men kan da komme med mine tanker fordet.

Keisersnitt er jo en operasjon. Du får skjært over hud, sener, muskler og alt. Jeg syns DET er skremmende jeg. Du risikerer infeksjoner, du har en ørliten sjanse til å ikke kunne bære frem barn igjen om du skulle være så uheldig å få store arrdannelser, osv osv. Men alt dette vet du nok.

Når du føder et barn vaginalt, er det til det beste for barnet. Det får stimulert pustingen og trenger vanligvis mindre pustehjelp enn keisere. Adrenalinkicket det får under fødselen er en god starthjelp.

Alle de smertene, lang tid med vonde veer og revning, det er det ikke sikkert du opplever. Dessuten, du kan ikke sammenligne fødselsvondtene med noe du har opplevd før. Mens smertene i et operasjonsarr kan du sammenligne, om du da har vært operert før.

Hvilke tanker er det du gjør deg, siden du foretrekker keisersnitt? Er det ditt første barn?

Jeg må ærlig si at jeg ikke helt skjønner problemstillingen til mange fødersker. Å frivillig velge keisersnitt, liksom, som om det skulle være så mye bedre? Det blir så feil, så feil for meg.

Og da sier mange; men jeg har fødselsangst, jeg tør ikke føde.

Well, been there, done that og født, med en super opplevelse.

Det jeg vil anbefale alle som er redde for å føde; ta med deg en god venninne som har født et barn eller to fra før, med deg under fødselen. Det gir en kjempegod ro i kroppen, syns jeg, å ha den "ekspertisen" ved din side. I tillegg har man noen som har vært der, som mer enn en mann skjønner hva som har skjedd og som man senere kan diskutere fødselen med fra herfra til evigheten.

Gjest Minnie Emmerdale
Skrevet

Jeg vil gjerne ta keisersnitt, mens mannen min vil at jeg skal føde naturlig.

Hvorfor lar du mannen din bestemme over kroppen din, hvor mye lar du han egentlig bestemme over deg? :o Vil du ha keisersnitt så er det din sak, det er din kropp og det er du som evt. må takle revning, smerter, slapp vagina osv.

Makan! :evil:

Minnie

Gjest gurimalla
Skrevet

Det er mye større risiko for komplikasjoner ved keisersnitt enn ved vanlig fødsel. Vil du virkelig utsette deg og barnet ditt for ekstra komplikasjoner?

Gjest Anonymous
Skrevet

Enig med Starfish.

Hvor skal dette ende? Syntes ikke keisersnitt bør være et valg man kan ta. Å føde er nok ikke den beste opplevelsen (har 1 mnd. igjen til det er min tur), men det er jo noe man må gjennom? Å ta keisersnitt er faktisk er operasjon. Et par venninner av meg som har hatt keisersnitt. Dette ville de vært foruten. Vanlig fødsel og det som følger med blir heller anbefalt.

Skjønner ikke at dere en gang tenker på å ta keisersnitt - hvertfall dere som er førstegangsfødende? Kan skjønne det om dere hadde en fryktelig fødsel sist gang, og nå vil være foruten. Men dere førstegangsfødende vet jo ikke hva dere går til? Hvorfor høre på alle skremselshistoriene?

Selv er det mulig jeg t.o.m. gjennomfører setefødsel u/ keisersnitt. Men forhåpentligvis vil nurket snu seg innen den tid.

Nei, ikke være så feige og ta den utveien dere tror er enklest. Det er mange faktorer som spiller inn selv når dere velger keisersnitt.

Gjest Anonymous
Skrevet

En kollega sin nabo skulle inn og ta en rødmeoperasjon.

Etter hun våknet fra narkosen - måtte hun opp og gå.

Hun ble veldig dårlig og fikk beskjed om å sove litt mer.

Hun våknet ikke!

Dette var en helt "ufarlig" operasjon - og hadde du spurt henne nå, ville hun sikkert rødme enn å være død!

Dette er en sann historie - skremmende ikke sant?

Tenk deg om mer en gang før du velger keisersnitt!

En operasjon er en operasjon!

Tenk over hvordan det for kvinner for 50-100 år siden og føde?

Pst. hadde ikke de store barneflokker i tillegg?

Har selv vært igjennom 2 fødsler, og har lyst på flere barn som skal fortrinnsvis fødes naturlig.

Lykke til med avgjørelsen.

Skrevet

En venninne av meg har tatt keisersnitt ved fødsel nr.2 fordi hun syntes fødsel nr. 1 var forferdelig vondt, men hun ville valgt vanlig fødsel hvis hun fikk valget igjen. Grunnen er at keisersnitt er et mye større inngrep, som tar veldig lang tid å komme seg etter. Det kan faktisk ta en måned før du føler deg noenlunde i form igjen, mens du etter en fødsel er oppegående ganske raskt. Keisersnitt er altså ikke noe man bør velge utfra bekvemmelighetshensyn! Mange mener også at barnet skal komme den naturlige veien av medisinske årsaker, og at veien gjennom fødselskanalen forbereder barnet på verden utenfor.

Gjest Anonymous
Skrevet

Min venninne tok keisersnitt med nr.1 og fødte vanlig både nr.2 og 3.

Hun vil helst IKKE gjennom flere keisersnitt.

Hun fikk infeksjon i såret og ble fryktelig dårlig.

Så da er spørsmålet:

Et keisesnitt som gjør fødselen lettere?

eller

En fødsel som kan være smertefull, men som du glemmer relativt fort når du får barnet ditt på magen?

Skrevet

Det er din kropp og ditt valg om du vil ta keisersnitt.

Noen har slik fødselsangst at det er umulig for dem og gjennomføre en vanlig fødsel, da synes jeg det er helt greit at de velger keisersnitt i god tid på forhånd. Da vil du også være våken under hele inngrepet og få med deg det som skjer.

Når det er sagt så er keisersnitt en operasjon, det tar som regel lenger tid og komme i form enn etter en vandlig fødsel. I tillegg har du faren for infeksjoner. Har selv en venninne som tok keisersnitt på SiR og endte opp med infeksjon i såret..

Tenk over hvordan det for kvinner for 50-100 år siden og føde?

Pst. hadde ikke de store barneflokker i tillegg?

Tenk på alle de som døde i barselseng da?? Utrolig mye kan skje under en fødsel. Selv har jeg født to barn, siste gang var morkaken grodd fast og måtte opereres ut. Mistet 1,5 l blod og var gangske groggy en stund, men takk gud for at jeg ikke levde for 50 år siden. Da hadde jeg ikke sittet her i dag.

Og de store barneflokken kom av mangel på prevensjon, ikke fordi de nødvendigvis hadde lyst på så mange barn! Mange døde helt utslitt i 40-årene etter 15 barnefødsler. De visste jo hvor stor risikoen var med å føde, så jeg tror ikke flere gledet seg til fødselen enn det vi gjør i dag..

-valla-

Gjest Anonymous
Skrevet

Jo da det var menge som døde i barsel.

Men det er jo nettopp det som er poenget:

Tenk på alle hjelpemidlene vi har i dag!

All ekspertisen ved føden!

Jeg tror babyen har best av å komme til verden på den naturlige måten.

Så får keisesnitt være et glimrende alternativ til dem som ikke har valget.

En annen ting som jeg synes er et poeng oppi denne diskusjonen:

Det koster samfunnet mer å foreta et keisersnitt enn en vanlig fødsel.

Og i dagen helseNorge - burde vi tenke litt på det også. :wink:

En operasjon er uansett en operasjon - og de bør unngås.

Skrevet

Min førstefødte ble tatt med keisersnitt, fødselen dro veldig ut og det ble bestemt jeg skulle få keisersnitt. Jeg ble overlykkelig, hadde tross alt ligget over et døgn med rier.

De hadde ingen lege som kunne sette epidural, så jeg fikk narkose og snittet er fra navlen og ned.

Etterpå måtte jeg ha hjelp for å sitte i sengen, gå på toalettet osv. Plagdes med luft i magen. I tillegg fikk jeg en infeksjon. Måtte ta en utskrapning. Gikk på masse medisiner, kunne ikke amme, pumpet meg. Jeg trodde rett og slett at jeg skulle dø.

Dette var litt av det jeg opplevde da jeg fikk tatt min første med keisersnitt.

Har senere født vaginalt, det var hardt mens det stod på men etter at jeg var sydd gikk jeg ut av fødestuen.

Det finnes såpass mange smertstillende midler nå, det er jo noe som kan diskuteres med jordmor eller lege.

Vel, du får ha lykke til. Håper du finner en løsning du er fornøyd med. Ikke som vi andre er fornøyd med.

Klem

Skrevet

Jeg har en kollega som tok keisersnitt for to år siden. Hun har fortsatt vondt i arret av og til og det er klumper i arret.

Jeg skal føde naturlig i august.

Gjest Anonymous
Skrevet

Må si meg enig med Minnie - hva har mannen din å si om du tar keisersnitt - er det han som skal gå gjennom fødselen fysisk - han går vel mest gjennom psykisk han ???

Uansett - ser ikke problemer med keisersnitt. Skal ikke ha det selv, men jeg har ei jeg kjenner som tok det for hun var så livende redd for å føde og de kom faktisk frem til at det var det beste.

Hadde ikke valgt dette selv, men det er jo meg det da. Lykke til!

33+5 :D

Gjest Minnie Emmerdale
Skrevet
Må si meg enig med Minnie - hva har mannen din å si om du tar keisersnitt - er det han som skal gå gjennom fødselen fysisk - han går vel mest gjennom psykisk han ???

Jeg må si at dette gav meg en jæv#### ekkel følelse, er det han som har "bestemt" at du skulle bli gravid også?

Minnie

Gjest Anonymous
Skrevet
Noen har slik fødselsangst at det er umulig for dem og gjennomføre en vanlig fødsel, da synes jeg det er helt greit at de velger keisersnitt i god tid på forhånd. Da vil du også være våken under hele inngrepet og få med deg det som skjer."

De som har fødselsangst bør oppsøke psykolog. Keisersnitt er ikke utveien her.

Herregud! Om du er skikkelig nervøs for å føde, så snakk med noen om det! Og ikke les alle skrekkhistoriene. Men jeg kan fortelle dere, at det også finnes nok av skrekkhistorier om emnet keisersnitt.

Kan ikke fatte og begripe at kvinner i dag tar så lett på det. "Nei, jeg tør ikke føde jeg, så da velger jeg keisersnitt". Fysj!!!

Vår kropp er skapt for nettopp dette!! Om hjernen din sier det motsatte, så oppsøk hjelp!

Gjest Anonymous
Skrevet

Gjest: Det er nok mange som oppsøker hjelp - men halloen det er jo ikke alltid det hjelper å prate om det ????????? Det må jo du forstå du også. Heldigvis lider jeg ikke av fødselsangst, men jeg har så absolutt sympati for dem som virkelig sliter.

Hva har i såfall dere andre med at noen velger keisersnitt ??????

Skrevet

Har en venninne som fødte vaginalt med den første og måtte ta keisersnitt med nr. 2! Nå er hun gravid igjen og håper hun slipper keisersnitt! Hun var dårlig mye lenger og har fortsatt vondt i såret!

Jeg synes heller ikke keisersnitt skulle være et altenativ dersom det ikke er fare for mor og barns liv!

Skrevet

En dame her inne sa at man skal se på det økonomiske aspektet ved å ta keisersnitt. Hva har det med redselen for å føde å gjøre?

En annen dame sa at hun hadde blitt snittet fra navlen og ned fordi hun hadde ligget med veer i et døgn. Dette er skrekkhistorier.

Hva med de som revner totalt, må sys,kan ikke sitte på flere uker,og alle musklene er ødelagt og man begynner å tisse på seg som 23 åring fordi alt er ødelagt. Og infeksjoner kan man få om man føder normalt, ja det vet jeg for jeg har 4 søstre og flere venninner som kan fortelle om sine opplevelser.

Første keisersnittet ble gjort en mnd før termin, ungen satt fast,navlestrengen rundt armen,dårlig hjertelyd, 5 cm åpning men ingen rier. De snittet ca 15 cm ved trusestrikken, ungen satt fast og de skar meg oppover innvendig for å få ut barnet. Men dette kan jo skje om man vil føde vanlig, men får det ikke til og man må ta keisersnitt. Jeg var 16 år, fikk hjelp, medisiner og det var vondt, men dette var jo noe ekstra, akkuratt som om en dame revner noe voldsomt,må klyppes, sys utrolig mye. Ja det finnes skrekkhistorier, men det finnes fine historier også.

Og dem er det mange nok av. Uansett hva folk sier her inne, så håper jeg du ikke blir skremt, ungen kommer ut enten på den ene eller andre måten. Men det er du som må finne din løsning. Som sagt jeg har tatt keisersnitt 3 ganger, og har ikke noe dumt å si om det. Jeg fikk det de 2 siste gangene på grunn av redselen for å føde normalt. Det er svært sjelden man får infeksjon i såret, og når det skjer så skyldes det en streptokokk bakterie som bare eksisterer på sykehus. Og du vil få arr, det er en rød stripe i begynnelsen, men den går vekk til å bli lys etter hvert. Ja man kutter over nerver når man opererer, og mange av dem finner tilbake til sin bedre halpart igjen, men jeg synes ikke det er noe å være skremt av. Dette går så fint skal du se. Bestem det som er best for deg, masse hjelp å støtte vil du få uansett.

Gjest Anonymous
Skrevet

Nå har det seg slik at komplikasjonene ved keisersnitt er oftere, alvorligere og mer tidkrevende en komplikasjoner ved vaginal fødsel. Klart noen trenger det. Jeg trengte det. Jentungen hadde vært død hvis jeg ikke fikk tatt keisersnitt. Kjenner folk som har revna herfra til evigheten ved vaginal fødsel. De var oppe og gikk 2. dagen. Jeg hadde en venninne med en ekstrem frykt for å føde første gangen. Hun gjennomgikk en traumatisk fødsel og var veldig innstilt på keisersnitt 2. gangen. Men i og med at det ikke var indikasjon for keisersnitt ble hun nødt for å føde vaginalt igjen. Det gikk kjempebra og hun var hjemme bare noen få dager etter fødselen. Det hadde hun ikke vært med keisersnitt!

En operasjon er ALLTID mer alvorlig enn å la naturen gå sin gang. Kroppen har bedre av vaginal fødsel (forutsatt at man har gjennomgått et normalt svangerskap), ungen har bedre av vaginal fødsel, og sykehusøkonomien (som i denne saken er helt uviktig) har bedre av det.

- Maggie -

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...