hus vs leilighet

[Gjest Gjest]

Hva foretrekker du å bo i av hus og leilighet?

Jeg har alltid villet ha leilighet fordi jeg synes det har vært praktisk, og deilig å slippe alt arbeidet med hus. etter hvert som vi fikk 2 hunder har vi allikevel flyttet i enebolig med hage. Etter å ha bodd her i et halvt år, har jeg nesten begynt å savne leiligheten min igjen da jeg opplever det som noe overveldende å ta seg av huset. Det er alltid noe som må gjøres her (repareres, pusses opp, males), og i tillegg mer husarbeid, mer å vaske. det var så mye lettere å holde det rent og fint i leiligheten synes jeg. men det er fantastisk å ha så mye plass vi har, hundene stortrives og har sin egen hage på et halvt mål. vi er mye friere her, og huset ligger helt usjenert til. Deilig!!

Vi skal nok allikevel flytte etter hvert, da vi venter barn, og dette huset ikke ligger spesielt barnevennlig til. Jeg har sniktittet litt på et par helt nye leiligheter med 4 soverom og en liten hage. vi får jo råd til helt nytt hvis vi vil flytte i leilighet da!! hus er så dyrt...

men jeg vet ikke om jeg er villig til å gi opp plassen og friheten ved å ha eget hus. mulig jeg kommer til å angre etter en liten stund i leilighet... jeg vet ikke.

Hva er deres synspunkter og erfaringer med hus vs leilighet?

Jeg opplever ikke frihet med å ha hus. fra leilighet til nytt hus var flott,men det medfører så mye arbeide og kostnader. I leiligheten hadde vi vaktmester...betalte fellesutgifter....og det var det liksom. Nå er det utearbeide,hage,snømåking, vedlikehold,beising....penger,penger...

[Cata]

Leilighet!

Kan ikke fordra hagearbeid og er ingen kløpper med snekring og maling. Dessuten liker ikke jeg heller de 8 beinte samboerene man kan få en del av i hus. Vokste opp i enebolig, men har i voksen alder nesten utelukkende bodd i leilighet.

Skjønner imidlertid poenget med støy så jeg ville nok sjekket hvor lytt det var mellom leilighetene dersom jeg skulle bo i blokk. Nå bor jeg i et mindre sameie der det er forretningslokale i etasjen under og støyskjerming mellom leilighetene er svært god og stortrives med det.

Er også så heldig at mine nærmeste naboer er rolige mennesker, så jeg hører dem omtrent bare når de er ute i oppgangen.

[Brunhilde]

Har bodd i leilighet, enebolig i rekke, enebolig og firemannsbolig... Ønsker meg rekkehus eller enebolig - firemannsbolig er for tett for meg.

[Gjest joje]

Selv har jeg bodd i rekkehus, leilighet i blokk, enebolig på boligfelt, på en liten gård og nå bor jeg i rekkehus igjen. Jeg vet i hvert fall med sikkerhet at mine barn aldri skal vokse opp i blokk, for aldri har jeg følt meg så innesperret som jeg gjorde da. Jeg liker meg godt både i enebolig og i rekkehus, og det er vel det jeg kommer til å se etter når jeg en gang i fremtiden skal kjøpe hus. Selvfølgelig er det veldig praktisk med leilighet, for man slipper jo unna mye arbeid. Men likevel så synes jeg at man har større muligheter til å sette sitt personlige preg på ting når man bor i hus. Jeg vil også veldig gjerne ha hage, for det synes jeg er så koselig (selv om jeg er superallergisk mot gress.

[happyhappy]

Jeg vokste opp i blokk, og det var en heidundrenes og morsom tid da det var så mange andre barn der på min alder! Det var vanskelig å kjede seg for å si det sånn. Men etterhvert som jeg begynte i sjette klasse og behovet for å være litt alene og ha litt mer plass kom (delte rom med broren min), så fant mamma og pappa ut at vi skulle flytte. De ønsket nok litt mer plass, hage og privatliv.

Da flyttet vi til et stort hus med hage. Det var en stoooor omveltning fra å bo i en liten blokkleilighet til 280kvm hus. Rommet mitt var halvparten så stor som stua i blokka hadde vært (og ikke minst måtte jeg gå lenger for å komme til venninner). Men jeg likte å bo i huset. her var det ingen som dunket i gulvet fordi vi spilte litt høy musikk, ingen som sendte klagebrev fordi jeg og venninnene snakket eller lo litt høyt i trappene.

Jeg bor nå i tomannsbolig sammen med samboeren min, men vi ønsker etterhvert å flytte til et hus med større hage. --OG litt større avstand til naboer. Det er litt slitsomt i lengden å bo så tett innpå andre. Man føler at man alltid må stoppe opp for ta en prat eller lignende når man støter på naboen, og man kan ikke få et 100% privatliv.

Men dette er mitt syn på leilighet vs hus...

[Gjest rikkerikke]

Jeg har også bodd i rekkehus, hus og leilighet i ulike faser av livet. Trives utrolig godt i hus, og å på sikt overta barndomshjemmet er kanskje det som står øverst på ønskelisten, selv om man ikke kan se noen nabohus der. For øvrig liker jeg kombinasjonen av leilighet og hus i et rekkehus. Litt mindre vedlikehold. Fin uteplass og egen inngangsdør (ja du leste riktig), men samtidig naboene så tett at man ikke føler seg helt alene i verden når man er alene hjemme.

[Gjest pirjo]

Har bodd i begge deler, og det var fint med leilighet da vi slapp å klippe plenen jevnlig, f.eks. Nå bor vi i hus, og selv om det innebærer mye stell og vedlikehold, foretrekker jeg nok det foreløpig. Vi har barn og trenger god plass både inne og ute. Men - smaken er som baken...

[snexi]

Kjøpte oss hus for to år siden og har ikke angret et sekund.

Godt med god plass når en har tre unger.

Selvsagt er det endel og gjøre, men litt nå og da så går det bra.

Har en mann som er veldig flink til og hjelpe og vi deler på det meste, dvs han gjør det som kanskje jeg ikke er så god på, men da tar jeg andre ting som jeg er best på.

[Grissini]

Jeg har bodd i en ganske stor enebolig med stor hage. Som student bodde jeg i diverse leiligheter, men kjøpte i sommer en borettslagsleilighet sammen med samboeren min. Alle våre fordommer mot borettslag har i grunnen blitt oppfylt: gamle tanter, tvilsomme tenåringssønner, nysgjerrige eldre som får med seg ALT osv, osv.

Blokken er fra 50-tallet og vi hører dessverre naboene ganske godt. Problemet er at lyden går på skrå (dårlig forklaring), så det er ganske vanskelig å finne ut hvem som bråker midt på natten. Alt i alt tror jeg vi er rimelig heldig med naboene i vår oppgang (bortsett fra litt problemer med de over gangen), men jeg SKAL flytte om noen år. Jeg vil ikke bo sånn som dette resten av livet. Jeg fikser ikke at naboene får med seg alt jeg gjør og ikke gjør

[Pauline]

Hus, definitivt. Jeg er vokst opp i et stort hus med stor hage. Slik var boligdrømmen min og. Egen bolighistorikk startet med student-hybel noen mnd. Så ble det leilighet med kjæresten ett par år, rekkehus i fem år før vi endelig kunne flytte inn i et stort hus med hage.

Jeg vet ting som er mer gøy enn hagearbeid, men en hage kan designes relativt lettstelt. Det er herlig å kunne gå rundt sitt eget hus uten å ha naboene "på maten" Herlig med god plass, store stuer, eget rom til hvert av fire barn osv. Bor på 330 kvadrat og kunne ikke tenke meg mindre. Det er ikke vesentlig mer arbeid å moppe en stor stue enn en liten. Det er lettere å holde orden på et stort kjøkken enn på et lite. Tre bad er mer arbeid å holde orden på enn ett, men alle tre brukes ikke like mye.

Nei, med mindre jeg blir veldig gammel eller veldig syk, vil jeg bo i hus!