Envy's dager

[Gjest Ulva35]

Envy

Ja ekte kjærlighet er vakkert, og jeg trodde også jeg hadde funnet den mange ganger. Jeg giftet meg tilogmed med en av de og var samboer med en. Før jeg traff Ulvemannen og opplevde hva ekte kjærlighet er for noe :rødme:

Krysser fingre for at du har funnet drømmemannen din Envy. Det har du sannelig fortjent.

Ha en nydelig søndag

Endret 16. november 2008 av Ulva35

[*Mummi*]

[kospia]

Håper virkelig du har funnet drømmeprinsen nå Envy, det fortjener du

[Envy]

Mummi: Ja tenk om det du, hehe takk takk!

Ulva: Haha, huff ja du sier noe, man må ofte prøve seg litt frem her i livet gitt :gjeiper: Takk for kryssede fingre

Mummi:

Kospia: naaw, takk Kospia!

----------------

Æsj, jeg hater å være så psycho og rar i hodet mitt!

I dag så jeg en film fra 1950, en svart/hvit. Jeg likte den. Den handlet om en pùca, meget intressant, så derfor måtte jeg se Donnie Darko igjen, for 4. gang, og nå skjønte jeg den, endelig! Nå vet jeg jo tross alt hva en pùca er, hvilket fikk brikkene til å falle på plass! Jeg elsker den filmen!

"Why are you wearing that stupid man suit?"

Æsj, jeg hater tanken på at jeg faktisk kan identifisere meg, skremmende mye med Donnie. Alt jeg mangler er en Frank.

Jeg skjønner det bare ikke. Jeg er i en periode av livet hvor jeg burde være overlykkelig hele tiden, glede meg til hver nye dag og se gjennom rosa briller. :rødme:

..men alt jeg ser er svart som natten. Jeg klarer bare ikke å visualisere en fremtid. og jeg er negativt innstilt til alt. og for ikke å snakke om mistenksom til "kjærsten" .. klarer ikke tro at han faktisk vil ha meg, det eneste jeg tenker er at han vil ha en puledukke, som alle andre, hvilket sannsynsligvis er planen hans. Men han er sånn en utrolig fantastisk gutt, det er så stygt av meg å ha sånne tanker om han, men jeg klarer ikke å tenke annerledes, klarer ikke å tenke at noen faktisk kan like meg som person i det hele tatt.

Livet er et svart kapittel.

Hvorfor lever vi? Det er ingen grunn til å være på denne jorda. Folk sier "Du har venner, en lysende karriere, et godt intellekt og du har nettopp fått deg kjærste, så hvorfor er ikke livet verdt å leve?" .. vel, fordi alle disse tingene er overfladiske. jeg bare går igjennom hver dag i en slags transe, fordi jeg faktisk må leve dette livet. jeg går ut med vennene mine, jeg koser meg med kjærsten og jeg gjør en innsats på jobben.. men alt for ingenting. jeg bare gjør det fordi det er det livet krever av meg.

Jeg er ingenting. Du er ingenting. Verden vil en eller annen gang i tiden opphøre. Så hvorfor leve for å se det?

Vi er alle et skall, et skall som skal dø. vi skal visne vekk alle sammen, og for hvilket formål? for en evighet som ikke eksisterer.

Jeg skjønner det ikke.

Jeg står fremdeles i kø på dps, jeg føler virkelig for å snakke med noen nå. Tiden er knapp, tankene blir bare verre og svartere for hver dag.

[Envy]

Ja, da var det slutt da.

jeg visste at det var for godt til å være sant.

han er for bra for meg.

[kospia]

Ja, da var det slutt da.

jeg visste at det var for godt til å være sant.

han er for bra for meg.

å nei...så trist Envy , og jeg som håper du hadde funnet drømmeprinsen nå

[Envy]

Han er fremdeles drømmeprinsen, han er virkelig en helt fantastisk person. drømmeprinsen flytter bare til sverige.. og vil ikke ha noe langdistanseforhold..

[Envy]

Hun sitter alene

Alene igjen

Kulden kryper inn under huden

Og omslutter henne

Hun er sveket

Sveket igjen

Hjertet hennes slår for han

Det lille som er igjen av bitene

Hun tar en drink

To drinker

Hun vil drikke bort det vonde

Det vonde som traff henne som et lynnedslag

Hun hadde håp og tro

Håp og tro om noe vakkert

Noe vakkert som var en illusjon

Han var en illusjonist

[kospia]

Så nydelig skrevet Envy

Nå håper jeg du tar vare på deg selv Envy, håper også at du har noen rundt deg du kan snakke med.

[Envy]

Takk Kospia Jada, jeg har overraskende mange mennesker rundt meg som bryr seg Det morsomste er at bortsett fra drømmeprinsen og hun jeg bor med, så er de to som har støttet meg mest i dag er K og P, som jeg har skrivd om før her, som egentlig er litt av no drittsekker, men de stiller visst opp de oxo, når det trengs

*trøste seg selv*

-----------

Føler for å fortelle litt om hva som egentlig skjedde jeg.. gjør liksom alt for å døyve smerten nå. 2 drinker med bacardi razz og SAFT når jeg kom hjem gjorde susen I tillegg har jeg snakket med masse flotte mennesker som sier fine ting, så føler meg ikke så aller verst akkurat nå

men hvertfall..

I går var jeg og drømmeprinsen på kino å så fritt vilt II, hvilket forsåvidt ikke var noen spesielt bra film. anyways.. Jeg syns han var så rar hele dagen, så kald og avvisende, han så liksom bare rett igjennom meg. Og dumme meg prøvde å legge hodet på skulderen hans mens vi så film, det var en kald skulder, for å si det mildt. Da vi kom ut fra kinoen spurte jeg om det var noe i veien, men han var visst bare fyllesjuk da. vi og en kompis av han hadde nemlig hatt vinkveld med litt for mye vin dagen før.

Vi avtalte at jeg skulle dra hjem å mate katten, og etterpå skulle jeg komme til han. Han måtte rydde først mente han. Dumme, ignorante meg sendte sms da jeg var hjemme å matet katten "bare ta det med ro du vennen min, jeg kan rydde jeg " vel ja. når jeg kom dit fikk jeg spørsmål om jeg hadde tenkt å leve opp til det jeg skreiv på mld og beskjed om å finne frem støvsugeren. Litt forvirret spurte jeg bare hvor den var. da sa han at han kødda. Etterpå satt han på pcen leeeenge, mens jeg bare satt der.

Etterhvert skulle vi visst se på tv. og da vi hadde satt oss foran tven, og han satt seg på andre siden av sengen klarte jeg ikke la være lenger, så jeg sa at jeg hadde følt meg avvist. Da kom atombomben.

Han sa han hadde tenkt, og at dette ikke ville fungere. han kom ikke til å ha tid til meg, og han hadde visstnok ikke følelser for meg heller. Det er vel hovedtrekkene av det som ble sagt. Jeg tror jeg gråt sammenhengene i 5 timer, og han var der for meg hele tiden, fantastiske mannen. Han gråt litt selv og, det var rart å så den store sterke muskelbunten på nesten 1.90 gråte. Da fikk jeg så forferdelig vondt. Og han sa han ikke orket å se meg sånn, ikke orket tanken på at han hadde såret meg sånn.

Jeg fikk lov til å sove hos han. en siste natt i armkroken. Det var kjempesært. utrolig kald stemning da vi la oss under dyna. så jeg gråt litt mer. etterpå slukket vi lyset, og jeg gråt enda litt mer. det var bare så ufattelig vondt, jeg følte virkelig at hjertet mitt bokstavelig talt var knust i 1000 biter, og sikkert mer enn det. Aldri noensinne følt det sånn. ikke da det ble slutt mellom meg og eksen som jeg var sammen med i 3,5 år engang.

Jeg våknet før han i dag, lenge før han.. lå helt inntil han og bare gråt, mens han i søvne strøk meg forsiktig på armen. Så gikk jeg ut å tok en røyk. og da jeg kom inn igjen var han våken. men jeg orket ikke mer. jeg var regelrett kvalm, det var så forferdelig, forferdelig vondt i alle deler av kroppen. så jeg satt litt på senga, før jeg bare plukket sammen alle sakene mine og var på vei ut døra. da kom han og ga meg en lang varm klem, og han hvisket at han aldri ville glemme meg, og at han ikke ville miste meg, at han håpet vi fortsatt kunne snakke sammen. jeg bare gråt litt mer, orket ikke si noe, hadde ikke fler ord. så jeg kom med et spakt hade og gikk mens han sto å så etter meg i døra.

Jeg venter fremdeles på å våkne opp fra et eller annet grusomt mareritt.. får bare ikke dette til å stemme.

Måtte sende han mld i sted. Da svarte han at han hadde dratt hjem til sverige i dag, fordi han ikke orket å være i den leiligheten nå. og han svarte kjempesøte ting, og sa at vi måtte snakkes når han kommer tilbake til helgen.

Jeg skjønner ingenting. Han sier at han ikke har følelser for meg, og at han aldri har hatt det. men da burde vel ikke dette vært så vondt for han at han ikke orket å være i leiligheten?

Han skal flytte og orker ikke langdistanse forhold. og jeg skjønner jo det. men likevel så skjønner jeg det ikke.

jeg tror han er redd for å gå inn i et forhold. han har tross alt aldri vært i et før. Fordi jeg har virkelig følt at gutten har brydd seg om meg, vi har jo tilbrakt hvert ledige minutt sammen den siste måneden, og hvorfor skulle han gidde det om han ikke har hatt en eneste følelse?

Jeg blir gal, jeg tenker og diskuterer med meg selv frem og tilbake, men kommer jo ingen vei, han har jo uansett tatt sin avgjørelse. men jeg vil gi han litt tid, og gi meg selv tid. for han er virkelig en helt utrolig vakker person, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri i hele mitt liv har møtt en person som har vært så tvers igjennom god som det han er. Jeg ønsker virkelig alt godt for han, selv om han har voldet meg stor smerte.

OH, og jeg skal søke på ny jobb i morgen Orker ikke dra tilbake på gamlejobben nå, det har vært for mye vondt der.

[Inwe]

Uff.. Så utrolig trist da vennen! Synes også det virker som han har følelser for deg. Kanskje han sa det for at det skulle bli lettere fordi han var redd for et forhold. Håper det ordner seg da, sånn uansett. Hvor skal du søke jobb?

[Gjest Ulva35]

Og så trist Envy Jeg håpet så inderlig at du skulle få det godt med drømmeprinsen din nå. For det fortjener du.

Vakkert og trist dikt du har skrevet, og så hjelper det veldig å skrive ned ting, både som dikt og i dagboka. Jeg har brukt den metoden selv mange ganger før i livet mitt.

Skjønner godt at du er forvirret Envy, for det virker jo som han har føleser for deg, selv om han sier noe annet.

Ta godt var på deg selv Envy

[Envy]

Inwe: Jeg tror nok det var noe sånt ja

Ulva: Skrive hjelper alltid

----------

Jeg skjønner minst av minst. Jeg har fått han tilbake! Drømmeprinsen dra fra sverige og hit i går - med rose, for å fortelle meg at han ikke orket å være uten meg!

Jeg er glad og forvirret. Hadde det ikke vært for at jeg har rosen som bevis ville jeg nesten bare trodd det var en drøm..

sånt her skjer jo bare på film! Han er så fantastisk, herlige gutten min :rødme:

[kospia]

Innom med en god og litt for kjærligheten.

God helg Envy

[Envy]

weee, takk kospia, og stor tilbaks ^^

------------

aua i dag

Ble sendt hjem fra jobb fordi sjefen mente jeg så syk ut :gjeiper: Har bare så vondt i magen min, og i siden.. håper bare det ikke er noe sånn nyre greier, for det har jeg hatt før, og det er KJIIIPT!

Savner drømmeprinsen min, tenkte jeg sku ringe han snart, men jeg blir så hoho!

[kospia]

God bedring Envy, håper det er borte i morgen

[Envy]

Takk Kospia, goe omtenksomme Kospia!

--------------

Ok, status er den at magen og siden ikke gjør vondt i dag

Envy har derimot en forstuet fot, et forslått kne og en forslått arm

Jeg skulle nemlig løpe ned en gressbakke i går!

I høye hæler!

men der var det jo selvfølgelig noe is som envy ikke så..

Så envy vrikket først begge beina opptil flere ganger..

Før hun rullet ned resten av bakken og landet rett foran beina på en dame med hund

Så unnskyldte envy seg og løp til bilen

Vel, det var kort fortalt.. Og i dag gjør det veeeeeldig vondt i den ene foten, kan ikke gå på den.. lol.. så man ringte legen, og der sa de at det sannsynligvis var en forstuelse og at man skulle ta en paracet og ligge med benet høyt.. men det hjelper jo ikke jobben det!!! Jeg kunne visst komme ned der å få støttebandasje og krykker oxo.. men DET har jeg ikke giddi enda.. får se åssen det blir utover dagen.. har jo fri i 2 dager nå, så er sikkert bra før man skal på jobb igjen

Bare føler meg litt slem som ringte meg inn syk i dag igjen, har gjort det en uke nå.. og seff MÅTTE jeg jo klare å faktisk skade meg på ordentlig når jeg nettopp har tatt en 3-dagers da

er så lættis ass..

Jaja, de overlever vel der borte på et vis, noe hjelp i meg, med en arm og et bein ute av drift hadde det hvertfall ikke vært :gjeiper:

I kveld skal jeg til kjærsten min, gleder meg sånn til å se han igjen :rødme:

[Gjest Ulva35]

Envy

Bra at magen er bra da, men så kjipt å falle og forstue beina da

Du får passe på deg selv og kose deg som best du kan i helga.

Masse god bedring

[kospia]

Uff da Envy, høye hæler og is er skumle greier

Håper du får god pleie hos kjæresten din :rødme:

God bedring og god helg Envy

[*Mummi*]

Her er det dramatikk bare jeg er borte littegrann! Nå satt jeg nesten og grein - og POFF - der var Drømmemannen tilbake og jeg kunne puste lettet ut.

Envy, Envy! Jeg skulle vært der og passet på deg og trøstet deg. Vi som har fått fyken noen ganger veit åssen det er å ta fram galgenhumoren for å overleve. For det gjør vi. Uansett. Det gjør bare litt vondt. Eller mye vondt....

Og så skadet du deg midt oppi det hele. Æsj. Men det går heldigvis over. Jeg vil ikke at lille Envy'n skal ha vondt!! Masse klemmer!