Farsbidrag

[kelte]

Jeg og far til barnet mitt har vært i fra hverandre i 4 år nå, jeg har ikke krevd bidrag av ham i frykt for at han skulle kreve henne halve tiden. Han sa det den gangen vi skiltes at han ville kreve halve tiden hvis han måtte betale noe. Men nå har 4 år gått, barnet er i gang med aktiviteter osv, å jeg har ikke noe valg, enten må jeg jobbe mer en min ene fulle stilling, eller så må han bidra litt nå.... Men jeg er så redd, er det noen her som har prøvd dette, hva kan jeg forvente meg? Kan jeg miste henne for halvtid, han tjener MYE mer en meg, og etter hva utregningen på NAV sa, så må han betale godt over 3000 i mnd, jeg syntes det er mye, og vet jeg får bråk.. Men det jeg ønsker med å fortelle dette inne her er råd, erfaringer osv.... :gråte:

[LilleBille]

For det første - barnet forjener å ha kontakt med far.

Det er ikke bare ditt barn.

Det er jo også bare rimelig at han også skal være med å betale for henne - det er hans barn også.

Uansett - det må da være bedre om dere er to til å følge henne opp.

Hvis ikke dere klarer å snakke sammen alene - prøv å få til en samtale på familievernkontoret.

[kelte]

Klart barnet har kontakt med far!! Annenhver helg og en dag i uka + om barnet ønsker en efta i tillegg eller det er bursdager osv på den siden av familien. Jeg er ikke en ego, som bare tenker på meg og mitt. Men det som er problemet mitt er at han ikke bidrar noe økonomisk, han har bare godene, å det er det jeg må ta tak i. Men nei, jeg har ikke trua på at det er sundt for en unge å bo 50/50.

Ja, jeg får sette igang hjulet, så for vi se om vi trenger hjelp av familieværnskontoret.

For det første - barnet forjener å ha kontakt med far.

Det er ikke bare ditt barn.

Det er jo også bare rimelig at han også skal være med å betale for henne - det er hans barn også.

Uansett - det må da være bedre om dere er to til å følge henne opp.

Hvis ikke dere klarer å snakke sammen alene - prøv å få til en samtale på familievernkontoret.

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Far her er egoist på enkelte områder. Han vil gjerne ha samvær med barnet (flott det), men er ikke villig til å betale for det å ha barn. Han spiller på din frykt. Aldri i verden om jeg hadde godtatt dette. Be om barnebidrag via NAV. Du skylder barnet ditt det. Ved bedre økonomi så kan du yte mer i forhold til barnet.

Nå har dere etablert et samværsmønster og jeg kan ikke se at dette skal endres fordi du krever bidrag. Sier egentlig mye om far som regner kroner og ører i forhold til barnet. At samværet kan endres fordi barnet blir større og ønsker noe annet kan du ikke se bort fra. Hadde far virkelig ønsket 50/50 så hadde han bedt om det for lenge siden.

[Gjest Pax]

Om det er penger det går på, vil det koste mer for han med delt samvær enn å betale bidraget.

[kelte]

Takk, dere forsto poenget mitt... Ja, skal gå i gang med dette i dag, men har hjertet i halsen og vond mage.... Men jeg har også tenkt at ville han hatt barnet 50% så hadde han gjort noe med det før, det stiller jeg vel også litt sterkere i retten med om vi skulle havne dit. Noe jeg tror vi gjør, for han beskytter pengene sine for det de er vært....

[Gjest Mysticgirl]

Her er så typisk en far som kun ser på sin rett til å beholde hver krone,mens han samtidig skal ha samvær. I tillegg truer han med å ta fra deg ungen hvis han må betale!

Nei gå til nav og krev bidrag gjennom dem. En far som går til rettsak for å få 50/50 for at han må betale bidrag, stiller jo som en idiot i retten!

Han vil ikke virke troverig med både trusler og nekting av å betale bidrag.

[kelte]

Huff!! Da er ballen i gang, ex har fått beskjed, trygdekontoret sender meg papirene jeg trenger, og vi skal møtes på mandag..... Gruer meg!

[nettvenninnen]

Huff, du høres helt ut som meg. Og jeg skjønner godt at du er redd. Men for å roe ned nervene dine litt, så vil jeg si at du sannsynligvis ikke har noe å frykte.

Jeg ble utsatt for noe av det samme som deg. Bare at i mitt tilfelle,så hadde jeg skaffet jobb et stykke unna der Ex bor. Han forlangte at jeg skulle bli sosialklient og at jeg ikke skulle ta imot jobben (for han ville ikke kjøre såpass langt). Til slutt gikk han med på flytting mot at han betalte null og niks i bidrag og at jeg kostet på kjøring. Og han krevde også at hvis ikke vi flyttet tilbake innen poden begynte på skole, så ville han kreve 50 % omsorg. Jeg var livredd for truslene.

Jeg flyttet tilbake (mest fordi også jeg ønsker at poden skulle bo i nærheten av faren sin og gå på skole her), men underveis så var jeg blitt så luta lei av truslene at jeg fant ut av at jeg egentlig ikke hadde noe å frykte. I værste fall ville det også ta et år inntil man kan føre en rettsak og innen den tid, ville jeg også ha flyttet tilbake. Og da hadde det ikke blitt noen sak. Jeg tok igjen rett og slett. Og det kan også du gjøre. For spør du meg,så har ikke din Ex noen sak i det hele tatt med en slik føring. Personlig var jeg for snill. Jeg turte ikke å bråke om bidrag jeg heller da jeg flyttet tilbake. Men ble nødt til det av samme årsaker som deg (i fjor). Jeg gadd ikke diskutere engang. Sendte inn en søknad og lot trygdekontoret ta seg av saken. Det ble litt baluba, men det roet seg ned fort.

Som motvekt for det din Ex sier:

1. Det er dyrere å besørge et barn 50% enn å betale bidrag (sett opp et budsjett og presenter dette for Ex)

2. Det tar opptil et år, før det kan bli noen sak. Taper han,så må han betale hele moroa. Anbefaler deg å ikke vise til han at du er redd. Min Ex løy og sa han hadde snakket med advokat, mens jeg holdt meg da kald og sa bare: "Javel, jeg vet jeg vinner, så hvis du vil kaste vekk alle pengene dine på en advokat og en dårlig sak, så versågod" Hvordan skal han som ikke har råd til å avse bidrag ha råd til å tape en sak forresten?

3.Ikke glem at det er frivillig å ha samvær med barnet. Har han ikke spurt om å ha barnet har din Ex en dårlig sak også der.

Forvent at du får litt bråk når du ber om bidrag, men i værste fall så kommer han trolig ikke så veldig langt. Sannsynligvis er han kanskje ikke villig til å ha barnet 50% (min Ex var ikke realist. Trodde bare at han skulle bli rik av å slippe å hente/ bringe barnet og av å ikke betale bidrag. Han tenkte ikke på at barn er dyrt). Og etter så mange år hos deg (og når jeg leser hva du skriver), så er sannsynligheten ytterst liten for at noe slikt vil skje.

[Gjest Mysticgirl]

Pust ut og ikke vær redd.

Jeg var slik som deg jeg også etter bruddet med en ex jeg hadde for flere år siden.

Jeg var rett og slett redd han, han kom også med trusler til meg.

Men du skal bare tenke sånn at..hva hjelper det å være redd?

Ingenting endrer seg fordet.

Du må bare forholde deg til det og tenke klart.

Jeg tok tak i meg selv og tenkte at jeg ikke giddet å bruke mer energi på å være redd mer, for det hjalp meg ikke uansett.

Slap av, det ordner seg for deg

Lykke til

[Gjest bm]

må bare få påpeke at det er ikke noe som heter farsbidrag siden det ikke er selvsagt at bare far skal betale bidrag for sitt barn. kan like gjerne være mor som må betale. heter det morsbidrag da?

[Gjest Gjest]

I tillegg til alt det de andre har sagt, vil jeg bare nevne at retten aldri idømmer delt omsorg.

Han må i så fall gå for omsorgen alene. Hvilken begrunnelse har han som han kan bruke for retten? Høres ikke ut som han har noe han vil vinne frem med.

Og når du møter det med "jeg har hatt omsorgen i fire år uten å kreve bidrag pga trusler om at han da vil kreve 50/50, nå ba jeg om bidrag for å kunne betale fritidsaktiviteter for barnet, og da gikk han til retten", så blir han stående igjen som en idiot. Selv om du ikke kan bevise at han har sagt dette, så vil jo det faktum at rettssak kommer rett etter krav om bidrag tale for at det du sier stemmer.

Dette er en veldig hypotetisk situasjon, da jeg regner med at hvis det går så langt som at han kontakter advokat, får han beskjed av advokaten om hvor landet ligger.

Slapp av, og be om det bidraget barnet ditt har krav på. Du har latt deg kue altfor lenge.

[Gjest Gjest]

I tillegg til alt det de andre har sagt, vil jeg bare nevne at retten aldri idømmer delt omsorg.

Han må i så fall gå for omsorgen alene. Hvilken begrunnelse har han som han kan bruke for retten? Høres ikke ut som han har noe han vil vinne frem med.

Og når du møter det med "jeg har hatt omsorgen i fire år uten å kreve bidrag pga trusler om at han da vil kreve 50/50, nå ba jeg om bidrag for å kunne betale fritidsaktiviteter for barnet, og da gikk han til retten", så blir han stående igjen som en idiot. Selv om du ikke kan bevise at han har sagt dette, så vil jo det faktum at rettssak kommer rett etter krav om bidrag tale for at det du sier stemmer.

Dette er en veldig hypotetisk situasjon, da jeg regner med at hvis det går så langt som at han kontakter advokat, får han beskjed av advokaten om hvor landet ligger.

Slapp av, og be om det bidraget barnet ditt har krav på. Du har latt deg kue altfor lenge.

Dette opplevde jeg. Bare at det var barnevernet som ble kontaktet av far da + at han også fikk hjelp av barnehage og ppt til å finne problemer hos barnet for å hindre flytting. Der fikk ihvertfall far ALL støtte - det var jo i hans bygd - selv om han aldri hadde deltatt eller gjort noe mht barnet. Nå er kanskje jurister litt mer oppegående, men......!

[Far til 2]

Jeg og far til barnet mitt har vært i fra hverandre i 4 år nå, jeg har ikke krevd bidrag av ham i frykt for at han skulle kreve henne halve tiden. Han sa det den gangen vi skiltes at han ville kreve halve tiden hvis han måtte betale noe. Men nå har 4 år gått, barnet er i gang med aktiviteter osv, å jeg har ikke noe valg, enten må jeg jobbe mer en min ene fulle stilling, eller så må han bidra litt nå.... Men jeg er så redd, er det noen her som har prøvd dette, hva kan jeg forvente meg? Kan jeg miste henne for halvtid, han tjener MYE mer en meg, og etter hva utregningen på NAV sa, så må han betale godt over 3000 i mnd, jeg syntes det er mye, og vet jeg får bråk.. Men det jeg ønsker med å fortelle dette inne her er råd, erfaringer osv.... :gråte:

Jeg synes ikke det er for mye forlangt at begge foreldrene deltar i kostnadene ved å ha et barn. Jeg vil isteden gå så langt som å si at det er enhver forelders plikt og rettighet til å bidra økonomisk og personlig mht barnets oppvekst og å holde konfliktnivået så lavt som mulig.

Som andre sier er det vanskelig å kreve 50%. Det kan IKKE kreves "felles omsorg", men dommeren kan faktisk dømme 50% samvær. Forskjellen er i hovedsak at "bostedsforelder" må holde kostnadene med klær, fritridsaktiviteter, etc, alene, mens en ved felles omsorg får bostedsadresse og de nevnte kostnadene + bidragene (barnetrygd, skatteklasse 2 og barnebidrag) annethvert år.

Og som en annen referer til litt lenger opp vil felles omsorg for ett barn sansynligvis ikke gi far noen økonomisk gevinst.

Forøvrig vil jeg svare på provoksjonen ovenfor og påstå at "juristen" i innlegget ovenfor ikke ivaretar barnets beste ved å prioriotere flytting så langt vekk at barnet mister tryggheten ved å ha faren i nærheten. Dessverre finnes det foreldre som ikke tenker på barnet slik jeg mener de bør gjøre.

Å forlange barnebidrag er imidlertid noe HELT ANNET en barnemishandling av den typen.

Om du ikke "behøver" hele bidraget kan det være en ide å inngå en privat avtale (den bør imidlertid betales gjennom bidragsfogden) som tilsier at far slipper unna med 2600 istedenfor 3000. Det skal ofte lite til for at fedre føler at de faktisk er deltagende i avgjørelsen, og et slik "stunt" kan gi far følelsen av at han kan være med å bestemme.

Men husk: FÅ BETALINGEN GJENNOM BIDRAGSFOGDEN, UANSETT HVOR STORT BIDRAGET BLIR OG HVILKEN ORDNING DET ENDER MED.

[Gjest Gjest]

Forøvrig vil jeg svare på provoksjonen ovenfor og påstå at "juristen" i innlegget ovenfor ikke ivaretar barnets beste ved å prioriotere flytting så langt vekk at barnet mister tryggheten ved å ha faren i nærheten. Dessverre finnes det foreldre som ikke tenker på barnet slik jeg mener de bør gjøre.

Å forlange barnebidrag er imidlertid noe HELT ANNET en barnemishandling av den typen.

Poenget er at fedre kan opptre akkurat som de vil, selv om det er innlysende for alle andre at de kun gjør det kun for egen vinnings skyld, for når man har med idioter å gjøre er ingenting opplagt. Fedre er den eneste gruppen i samfunnet som krever lovendring på grunn av følelser og ikke på grunn av konsekvenser. Hvorfor kan ikke fedre flytte etter? Neida, de kan bare sitte på ræva og lage lover som skal frata den andre foreldrene all frihet....og så får de med seg resten av alle instanser i sitt lille lokalsamfunn for å ta denne jævlen av ei mor som faktisk har praktisert delt omsorg uten nettverk og uten jobb, mens de selv sitter der og slarver med slekta si fra svartedauden og får jobber av slekt og venner.

[Gjest Gjest]

Men husk: FÅ BETALINGEN GJENNOM BIDRAGSFOGDEN, UANSETT HVOR STORT BIDRAGET BLIR OG HVILKEN ORDNING DET ENDER MED.

Bidragsfogden kan kreve inn private avtaler også. Det koster ingenting.

[kelte]

Tusen takk for svar alle sammen!

Ja, skal kjøre dette løpet ferdig nå.... og det skal bli godt når det er over...

[Gjest Gjest_stein_*]

Tusen takk for svar alle sammen!

Ja, skal kjøre dette løpet ferdig nå.... og det skal bli godt når det er over...

[Gjest steinar]

Ikke så merkelig at flere å flere menn finner seg normale kvinner i utlandet

[Gjest Gjest]

Ikke så merkelig at flere å flere menn finner seg normale kvinner i utlandet

Så stikker kjerringa på "ferie" til utlandet og kommer aldri til landet igjen med barnet. Da står du der med skjegget i postkassen. GRATULERE!!