Gjest Gjest_mariana_* Skrevet 10. januar 2008 #1 Skrevet 10. januar 2008 selv føler jeg ikke livet har gitt meg noe av verdi.... vitsen med leve hva kand et være når en får bare dårlige erfaringer.... barndom.. streng mor mobbet på skolen fra 8 år til 15 år.hørte jeg var stygg hver dag og ble slått..++ mistet venner gutter kom og gikk i alle år they still do..... samboer 5 år som aldri brydde seg levde sitt liv.. psykisk dep.i alle år fattig.. voldtekter 3 stk.. mor fortsatt ...vanskelig være sammen med. hjertesorg ca 100.. ja så er man 34 år... gud er dette virkelig mitt liv... ... hva godt kan komme ut av dette livet....
Gjest Gjest Skrevet 11. januar 2008 #2 Skrevet 11. januar 2008 selv føler jeg ikke livet har gitt meg noe av verdi.... vitsen med leve hva kand et være når en får bare dårlige erfaringer.... barndom.. streng mor mobbet på skolen fra 8 år til 15 år.hørte jeg var stygg hver dag og ble slått..++ mistet venner gutter kom og gikk i alle år they still do..... samboer 5 år som aldri brydde seg levde sitt liv.. psykisk dep.i alle år fattig.. voldtekter 3 stk.. mor fortsatt ...vanskelig være sammen med. hjertesorg ca 100.. ja så er man 34 år... gud er dette virkelig mitt liv... ... hva godt kan komme ut av dette livet.... En klem!
Gjest jente 19 Skrevet 20. januar 2008 #3 Skrevet 20. januar 2008 Høres ikke greit ut nei.. men er det noe jeg har lært er det å aldri slippe håpet om at ting blir bedre Mitt liv: helt grei barndom med mange venner så videregående... slo opp med "the love of my life".. vi hadde vært sammen mer eller mindre hver dag i nesten 3 år så jeg tok det veldig hardt.. Vi hadde delt alt og var nå plutselig "alene". Fikk store problemer med mine foreldre som plutselig gav blanke i meg og utviklet avorlig anoreksi.. Spiste omtrent ingenting og trente nesten hver dag. Vennene mine har vært en kjempestøtte. De prøvde å hjelpe meg, men det er ikke så lett å hjelpe en som ikke vil ha hjelp. En som tenker det er bedre å dø. Ble etterhvert sendt til psykiater, men klarte ikke begynne å spise før jeg fikk beskjeden om at hvis jeg gikk ned mer enn en halv kilo til nå, så kom jeg til å bli innlagt med sonde.. En kilo eller to til ned og jeg hadde vært død.. nå er jeg 19 og student.. Maten er fortsatt et stort problem, men etter et sykehusopphold på en måneds tid har det blitt såpass greit at jeg klarer å bo alene.. Min gamle kjæreste og jeg er sammen igjen. Har vært sammen i et halvt år nå og vi har det kjempefint sammen.. Han er virkelig en helskjønn gutt. Forholdet til mine foreldre er fortsatt helt forferdelig, men.. Så jeg sier bare:det er håp for alle. HÅPER livet begynner å smile til deg igjen:)
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå