Kan jeg forvente egen plan for 6-åringen min?

[Gjest Qamelia]

En litt "luksuriøs" problemstilling, vil kanskje mange mene, men det begynner å bli et problem. Har en datter som begynte på skolen i høst, og som har begynt å kjede seg. Dette dreier seg først og fremst om det som har med leseopplæring å gjøre, og det er jo 1. trinn ganske gjennomsyret av. Hun leste før hun var tre, og leser nå med samme hastighet som meg.

Jeg synes det er så trist å være vitne til bøkene og oppgavene hun kommer hjem med, det er ingenting som utfordrer henne det minste. Jeg har tatt opp dette med kontaktlæreren, men hun ser ut til å ikke ville "gjøre henne for spesiell", hun oppfordrer meg til å lese masse med henne hjemme (det gjør jeg uansett) og sier dessuten at "vi har en utfordring i xxxx", og henviser da til at hun ike har kapasitet til å gi henne "mere mat", til å huske at datteren min gjerne kan få noen ekstra utfordringer. Hun har riktignok fått et oppgavehefte, men dette kunne hun gjort som 4-åring. Hele trinnet ser ut til å ha identiske ukeplaner, med mål for uken. Det kan være "lære bokstaven m, kjenne igjen lydbildet er".

Jeg observerer hvordan 6-åringen tar skolen stadig mindre på alvor, når jeg sier at hun i følge planen skal lese ditt og datt og skrive her og hint, så sier hun bare med et irritert sukk at "Mamma, jeg trenger virkelig ikke det..." Hun som var så klar for skolestart og så ivrig på alt hun skulle lære. Jeg er rett og slett redd for at hun mister motivasjonen, at hun mister lysten på lære, og ikke minst evnen til det. Hun har vel krav på utfordringer, hun også? I følge kontaktlærer er det ingen av de 75 ungene på trinnet som er i nærheten av hennes leseferdigheter, så det finnes heller ingen mulighet for å sette sammen en gruppe som kan følge en egen plan når det gjelder akkurat dette med lesing.

Jeg har lyst til å be kontaktlærer om å lage en egen plan for datteren min, slik at også hun kan få noe å bryne seg på, få følelsen av mestring når hun presser seg litt og får til noe hun ikke kunne før. Én av måtene å gjøre dette på, kan være å la tekstene hun leser han noe mer innhold, at det er noe der hun faktisk kan lære noe av, for lesetreningen trenger hun strengt tatt ikke. Hun har en utrolig evne til å forstå og få med seg innholdet i det hun leser, så jeg skulle ønske at hun i tillegg til skjønnlitteratur fikk lese tekster med et innhold hun kan få utbytte av på andre måter.

Men så er jeg litt redd for å bli "hun moren som tror hun har en geni-unge". Men, jeg må si det, selv om jeg er moren, ungen er glup... Og jeg har ansvaret for at hun trives og for at skolegangen hennes blir optimal for henne. Vil en lærer på 1. trinn gå med på å lage en tilleggsplan for henne? Kan jeg forvente det, forlange det?

[Gjest StoreSky]

Slik jeg har forstått det så skal alle barn ha individuelt tilpasset opplæring.

I min datters klasse har de minst tre forskjellige nivåer i matte og norsk. Og elevene jobber på "sitt" trinn.

Er sikkert et dilemma for læreren og skulle gi ditt barn bøkene for 2/3/4. klasse, for hun vil jo alltid ligge forran de andre...

Kanskje dere kan kontakte PPT, de kan gi veiledning både til skolen og til dere hvordan håndtere dette. (dere trenger ikke henvisning dit)

[Gjest Gjest]

Hei

har det samme "problemet" som deg, jenta her gå nå i 2 klasse, og ve ble hele tiden lovet at nå skulle hun få noe å bryne seg på... skjedde aldri, har ennå ikke skjedd noe. Men dattera vår er mye inne på multi.no o.l, og gjør oppgaver for høyere trinn. Men her har hun blitt veldig uintressert i skolearbeid, og jeg mistenker at det er fordi hun kjeder seg, er nesten blitt en kamp å få henne til å gjøre lekser.

[Gjest Gjest-M-]

Så på nyhetene i går, med innspill fra utdanningssystemer i andre land, hvor de kritiserer det norske utdanningssystemet for å trekke likhetsprinsippet for langt.

Det finnes egne planer for de som trenger ekstra støtte i undervisning, den store massen av "middelhavsfarere" går det jo greit med, men flinke barn får ikke noen andre utfordringer.

Kanskje bunner det hele ut i janteloven, som vi jo er veldig flinke til å holde i hevd her i landet. Ingen skal utmerke seg i noe, vi skal tjene det samme, og ingen skal hvert fall stikke nesa fram og si de er flinke til noe.

Samtidig ligger norske elever veldig dårlig an i forhold til elever i andre land. Det henger ikke på greip å ikke gi flinke elever ekstra stimuli, og jeg skjønner godt din uro for å beholde motivasjonen til jenta di.

Da jeg begynte i 1. klasse for en mannsalder siden, var jeg som henne. Jeg fikk faktisk ekstra oppfølging, større utfordringer og vanskeligere stoff å jobbe med. Ære være læreren min for det.

[Gjest Gjest]

Jeg jobbet som assistent på 2.trinn i høst og der hadde de egne oppgaveark og egne bøker for lesetrening for de som lå langt foran.

Det er vel slik at mange av de som har barn som ikke er så langt "fremme" som de andre tror dette har negativ innvirkning på barna deres. Men det jeg så var motsatt. De andre ville lese mer og øve mer så de kunne få begynne med de litt vanskeligere leseleksene.

Jeg syns læreren på det trinnet jeg var tok dette på alvor, og gjorde noe utav det. Uten at det gjorde de andre barna forlegen fordi de ikke lå på samme nivå.

Tror dette er veldig forskjellig fra lærer til lærer... Og det er vanskelig. For det var tydelig at de som var flinkest var de som hadde foreldre som leste masse med barna..... Ja, det handlet aller mest om det og ikke så mye om læreevnene til barna sånn helt konkret.... Dette så vi gjennom lesekompis-prosjektet der det ble registrert hvor mye barna lest på skolen oghjemme, og fikk premier ut i fra dette....

[Gjest =tentacle=]

Det heter seg at barna har krav på individuell oppfølging, men det varierer om læreren synes at det er noe som angår dem også på de flinkere elevene. Datteren din skal ikke behøve å kjede seg gjennom skoledagene, stå på.

[Gjest lærer og spesialpedagog]

Det heter seg at barna har krav på individuell oppfølging, men det varierer om læreren synes at det er noe som angår dem også på de flinkere elevene. Datteren din skal ikke behøve å kjede seg gjennom skoledagene, stå på.

Er desverre ofte tilfellet, ja. Jenta di har krav på tilpasset opplegg, slik er det med den saken. Likevel kan mange forhold være med på å bestemme hvor vidt hun får det. Jeg er selv lærer og har god erfaring med individuelt tilpasset opplegg både for barn som strever og for de som trenger ekstra. Når elevene får arbeid på ett nivå de mestrer, foregår det optimal læring. Men mange lærere har ikke erfaring i dette. Mange har krevende grupper med mange svake elever og ulike diagnoser. I en virkelighet der alle elevene skal ivaretas, kan det bli litt vanskelig å rekke alt (Ingen unnskyldning, det er jobben vår å hjelpe alle) Jeg var selv ei jente som kunne lese og skrive da jeg begynte på skolen på midten av 70-tallet. Jeg kjeda meg kolosalt. I dag burde vi være kommet lenger.

Så et lite hjertesukk. DETTE GJELDER HELT SIKKERT IKKE DEG, men tar det med. Jeg har som sagt arbeidet med ulike planer, bøker og opplegg for elevene mine i mange år. Men fra tid til annen blir man kontaktet av foresatte som ønsker ekstra utfordringer for lille Lise, for hun er jo så flink. Som lærer vet man at Lise klarer seg greit, men at hun ikke skiller seg ut. Foreldrene står på sitt, Lise får ekstra arbeid. Alle er glade en stund, inntil det blir et press for Lise alltid å skulle være best. Det må derfor være gjennomtenkt når en elev får et helt annet opplegg. Men i min fjerde klasse har jeg elever som regner i 6. og 7. klasseboka og elsker det.

Det som ofte fungerer godt er en nivådelt ukeplan. gul, grønn og rød for eksempel. Elevene gjør oppgavene på rett nivå.

Ta kontakt med rektor. Be om et møte med klassestyrer og rektor slik at dere sammen kan se på hva som kan gjøres. Det er viktig å komme i gang med noe. Lykke til

[Gjest Qamelia]

Tusen takk for innspill.

Jeg tror dette handler om lærerens vilje, i stor grad. Hun virker redd for "å gjøre henne for spesiell", dette er hennes egne ord. De benytter det såkalte Guided Reading-prinsippet, og ungene får ei lita blekke én gang i uka, som de skal lese i minst tre ganger til neste gang. Bøkene finnes på ulike nivå, og datteren min har hele veien fått den vanskeligste. Som består av 7-8 sider, 2-3 setninger på hver side, 5-6 ord i hver setning. Dette er ikke engang venstrefotsarbeid for henne. (Til sammenligning sitter hun for tiden oppslukt med Roald Dahls Heksene her hjemme). Da jeg påpekte dette, at ungen ikke giddet å lese disse bøkene mer enn én gang, og knapt nok det, så sa hun nettopp det; "Hun får allerede den mest avanserte boka, jeg har ikke lyst til å gi henne noe annet, jeg vil ikke gjøre henne for spesiell". Samtidig innrømmet hun at hun ikke hadde kapasitet til å gi henne noe mer, og sa dessuten at "jeg glemmer at xxx burde fått noe annet".

I forrige samtale, som var en foreldresamtale med eleven til stede, ble det snakket om dette. Og læreren gjentok flere ganger at "vi har en utfordring med xxx", og det i xxx's påhør. Hun fortalte videre at xxx gjerne får tilbudet om å selv velge om hun vil følge klassens opplegg (når de lærer bokstavene, f.eks.) eller om hun vil sette seg et annet sted og pusle med Hva leste du nå? Som er den samme jeg selv brukte for tredve år siden, og handler om Ola som ser soler og far som leser aviser... Jeg synes ikke det blir holdbart. Ungen må få slippe å velge hva hun skal holde på med, det vil gi henne en følelse av at hva hun holder på med, er ikke så viktig. Greit at hun en gang i blant får velge, men det ungen trenger, er en voksen som ser henne, som følger henne opp på hennes nivå, som trekker henne videre i stedet for å la henne pusle med sitt i påvente av at de andre skal komme etter. For jeg har inntrykket av at det er strategien.

Så det spørs hvor langt vi kommer. Jeg har allerede snakket med spes.ped-ansvarlig på skolen, men hun er selvfølgelig vant med en motsatt problemstilling, og skjønte visst ikke helt hva jeg mente. Likevel, hun har formidlet mine ønsker og tanker til kontaktlæreren, hvilket førte til at hun i dag kom hjem med en bok innen GR-opplegget som tydeligvis ikke hører til den serien hun fikk bøker fra før jul.

Jeg får gi det litt tid og se om ting forandrer seg en smule. Tenker å be om en konferansetime også, før påske. "Vær glad du har et barn som greier seg så bra på skolen", får jeg høre. Selvfølgelig er jeg det. Jeg mener bare at hun kunne trivdes enda bedre, og det vet jeg at hun gjør med utfordringer. Pluss at jeg som sagt er redd for at hun blir helt demotivert for skole.

[Gjest *Mim*]

Ditt barn har krav på tilpasset undervisning! Vær klar overfor læreren på at hun trenger det, hjelper det ikke må du gå videre til rektor. Dette skal dere ikke finne dere i.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg er helt enig i at dere bør kreve en individuell tilpasset plan. Det er dumt å ikke utnytte hennes evner og interesser for å lære når de er der. Bruk likevel ikke evnene hennes som unskyldning for at hun synes det er kjedelig å gjøre lekser, oppmuntre henne heller til å gjøre de ordinære leksene i tillegg til litt ekstra(med mindre læreren finner en annen ordning så klart). Det er viktig at de flinke elevene får tilpassing slik at de ikke blir glemt.

[Gjest Qamelia]

Er desverre ofte tilfellet, ja. Jenta di har krav på tilpasset opplegg, slik er det med den saken. Likevel kan mange forhold være med på å bestemme hvor vidt hun får det. Jeg er selv lærer og har god erfaring med individuelt tilpasset opplegg både for barn som strever og for de som trenger ekstra. Når elevene får arbeid på ett nivå de mestrer, foregår det optimal læring. Men mange lærere har ikke erfaring i dette.

Det er akkurat dét. Jeg lurer på om denne læreren er førskolelærer. Ikke et vondt ord om førskolelærere, men jeg lurer på om hun ser viktigheten av å la ungene strekke seg litt ekstra, og dessuten på hvor god hun er på pedagogikken når det gjelder lese- og skriveopplæring.

Mange har krevende grupper med mange svake elever og ulike diagnoser. I en virkelighet der alle elevene skal ivaretas, kan det bli litt vanskelig å rekke alt (Ingen unnskyldning, det er jobben vår å hjelpe alle) Jeg var selv ei jente som kunne lese og skrive da jeg begynte på skolen på midten av 70-tallet. Jeg kjeda meg kolosalt. I dag burde vi være kommet lenger.

Nettopp. Jeg var også en sånn unge på midten av 70-tallet, jeg erindrer med gru hvordan jeg kjedet meg. Jeg er derfor litt redd for at det samme skal skje datteren min. Men for all del - jeg er ganske sikker på at ting har forandret seg. I det minste sitter de ikke og skriver bokstaven O med fingeren i luften i tre uker får de får "lov" til å skrive den... For å sette det litt på spissen. Jeg har full forståelse for at lærere har mange barn og at det kan være vanskelig å strekke til på absolutt alt. Begge mine foreldre er barneskolelærere, så akkurat det har jeg hørt en del hjertesukk om.

Så et lite hjertesukk. DETTE GJELDER HELT SIKKERT IKKE DEG, men tar det med. Jeg har som sagt arbeidet med ulike planer, bøker og opplegg for elevene mine i mange år. Men fra tid til annen blir man kontaktet av foresatte som ønsker ekstra utfordringer for lille Lise, for hun er jo så flink. Som lærer vet man at Lise klarer seg greit, men at hun ikke skiller seg ut. Foreldrene står på sitt, Lise får ekstra arbeid. Alle er glade en stund, inntil det blir et press for Lise alltid å skulle være best. Det må derfor være gjennomtenkt når en elev får et helt annet opplegg. Men i min fjerde klasse har jeg elever som regner i 6. og 7. klasseboka og elsker det.

Jeg tror jeg er observant ift. denne problematikken, men det er bra å bli minnet på den. Nå er det i hvertfall slik i denne situasjonen, at læreren innrømmer selv at xxx burde hatt noe annet, mer å bryne seg på, mer å strekke seg etter. Hun sier selv at jenta er et helt spesielt tilfelle hva gjelder leseferdigheter for en 6-åring. Og sier altså samtidig at hun føler at det er utfordrende, og at hun selv ikke har kapasitet.

Jeg har hørt mange oppgitte utsagn fra foreldrene mine når de seg mellom har diskutert slike ting, altså angående foreldre som mener at barnet deres er spesielt og må ha noe ekstra. Så jeg er som sagt redd for å framstå som en slik forelder. Men altså; jeg observerer at datteren min blir stadig mer likegyldig og sier at det er kjedelig på skolen, og jeg kan ikke sitte og se på det uten å prøve å finne ut hvorfor.

Det som ofte fungerer godt er en nivådelt ukeplan. gul, grønn og rød for eksempel. Elevene gjør oppgavene på rett nivå.

Kanskje dette er noe de kommer i gang med etter hvert? Men jeg mener, nå har de gått ett semester og det burde vel være på tide at kontaktlærer kjenner ganske godt sine 12-14 barn. Det er tross alt ikke veldig mange (men over 70 på trinnet).

Ta kontakt med rektor. Be om et møte med klassestyrer og rektor slik at dere sammen kan se på hva som kan gjøres. Det er viktig å komme i gang med noe.

Lykke til

Takk for det. Jeg tror også at tiden er inne for å forvente litt mer av læreren, hvis hun allerede etter tre måneder på skolen skal kjede seg fordi det skorter på utfordring, er det et dårlig tegn.

Endret 9. januar 2008 av Qamelia

[Gjest lærer og spesialpedagog]

GR opplegget går opp til nivå 11. Etterpå må læreren finne andre bøker på rett nivå. (Bruker dette opplegget hos oss og) Opplegget skulle jo virkelig gi rom for å komme hver enkelt elev i møte. Jeg har og erfaring med kolegaer som er lite villige til å gi individuelle opplegg (I begge retninger!)

Et alternativ kan være å flytte jenta opp et skoletrinn. Hun må da testes for ikke å ta noen sjanser. Har to ganger fått elever inn i andre klasse (i september og i desember) som foreldre og skolen i samarbeid har valgt å flytte opp.

Det en da må være klar over er områder som høyde og fysisk og psykisk modning. Men dette er med i vurderingene som blir gjort. Det har gått helt fint med de to jeg viser til.

Som sagt, ta kontakt med rektor. Dette er ikke noe læreren kan bestemme etter egen ide om ikke å gjøre henne spesiell. Spesielle elever er noe skolenskal kunne tackle enten det er i den ene eller den andre retning.

[Pinnsvin]

Jeg var og har alltid vært et av de "glupe" barna. Jeg lærte fort og grundig, leste tidlig og har alltid tatt lett på læring.

Min erfaring er mangedelt, jeg har opplevd å bli mobbet fordi jeg alltid har fått gode karakterer, alltid vært skoleflink osv. Jeg suste igjennom grunnskolen uten å slite, uten å måtte lære meg å streve for å oppnå noe. Nå når jeg er blitt voksen har jeg innsett at jeg rettogslett ikke er vant til å måtte streve for å oppnå noe, at jeg rettogslett er blitt bortskjemt når det gjelder læring. Møter jeg på en utfordring jeg ikke takler med det samme blir jeg frustrert, og selvbildet mitt synker som en skiftenøkkel i vannbad. Jeg tar meg selv i å unngå utfordringer og nye ting fordi jeg er redd det skal være ennå en av de tingene jeg ikke lærer meg innen et minutt er gått.

Jeg mener ikke at jeg har alt å skylde på oppveksten og mangel på utfordringer; dette er ting jeg har fundert på ettersom årene har gått. Men jeg kan ikke unngå å ønske at jeg hadde lært dette da jeg var yngre. Små utfordringer som barn er mye lettere å takle enn fjellstore utfordringer som voksen.

[Trampe]

Jeg synes du skulle ta dette opp med kontaktlæreren en gang til, og om du ikke får gehør der - send en mail eller ta en telefon til rektor. Det skal ikke by på så alt for store problemer å gi jenta di andre leselekser enn andre elever. Hun kan få andre oppgaver og tekster hentet fra andre bøker. Det er utrolig kjedelig å sitte og lære om bokstaver når man har kunnet lese i flere år. Jeg vet, jeg var der selv, og jeg fikk ikke tilpasset opplæring.

Stå på!

[Gjest Qamelia]

GR opplegget går opp til nivå 11. Etterpå må læreren finne andre bøker på rett nivå. (Bruker dette opplegget hos oss og) Opplegget skulle jo virkelig gi rom for å komme hver enkelt elev i møte. Jeg har og erfaring med kolegaer som er lite villige til å gi individuelle opplegg (I begge retninger!)

Går det opp til nivå 11 på hvert trinn, eller er det sånn type 1 - 3 på første trinn, 4 - 6 på andre, osv? Dersom læreren sier at xxx allerede får den vanskeligste boka, betyr det at hun har en bok på 11. trinn? Nei, vel?

Et alternativ kan være å flytte jenta opp et skoletrinn. Hun må da testes for ikke å ta noen sjanser. Har to ganger fått elever inn i andre klasse (i september og i desember) som foreldre og skolen i samarbeid har valgt å flytte opp.

Det en da må være klar over er områder som høyde og fysisk og psykisk modning. Men dette er med i vurderingene som blir gjort. Det har gått helt fint med de to jeg viser til.

Flere har foreslått dette for meg (venner og andre som kjenner meg og xxx). Men jeg har ikke så lyst til det. Vi flyttet hit til byen i sommer, og hun kjente ikke en sjel før vi kom hit og hun begynte på skolen. Hun har etablert flere vennskap og er muligens typen som ikke bør rykkes opp igjen. Hun er forsåvidt utadvendt og ikke spesielt sjenert, men likevel. Liten er hun også.

Jeg spurte spes.ped-ansvarlig om muligheten for at hun et par ganger i uken kunne være i en gruppe med litt eldre elever. Jeg mener, det er jo snakk om å være litt kreative, dersom kontaktlæreren hennes selv sier at hun ikke har kapasitet. Men det hadde visst ikke skolen noe tradisjon på, så det hørtes ikke så aktuelt ut.

Som sagt, ta kontakt med rektor. Dette er ikke noe læreren kan bestemme etter egen ide om ikke å gjøre henne spesiell. Spesielle elever er noe skolenskal kunne tackle enten det er i den ene eller den andre retning.

Jeg skal gi damen en sjanse til, og evt. ta en prat med henne igjen før jeg snakker med rektor. Jeg er nemlig også litt redd for at hun skal føle at jeg "går bak" ryggen på henne og snakker andre, før jeg snakker med henne. Jeg vil nødigst kreere en dårlig følelse i henne.

Endret 9. januar 2008 av Qamelia

[Gjest Qamelia]

Å, jeg er så glad for så stor respons!

Du tenker akkurat de samme tankene som jeg tenker, lendoria... Jeg er redd for at hun ikke lærer å lære. At hun skal surfe gjennom hele grunnskolen, for så å på videregående bli konfrontert med at hun ikke har lært læreteknikker, og at hun dessuten skal ha mistet gløden og lysten til å lære. Den er foreløpig inntakt, og det blir ikke aktuelt å la en lærer som er redd for flinke barn å ødelegge den.

Tusen takk igjen for alle innspill, jeg leser alt med stor interesse!

[Gjest Ballerina]

Ja, du kan forvente at ditt barn får en egen plan! Alle barn har rett på tilpasset opplæring og læreren skal da gi ditt barn en mer utfordrende plan. Jeg skjønner jo hennes argument om at hun ikke vil gjøre henne for spesiell, men når det står mellom det og at din datter mister interessen så vet jeg iallfall hva jeg ville gjort! Man kan jo ikke la dem miste gløden som 6-åring... Stå på ditt!!

(hvis det ikke går så hadde jeg tatt kontakt med skoleledelsen)

[Gjest lærer og spesialpedagog]

Går det opp til nivå 11 på hvert trinn, eller er det sånn type 1 - 3 på første trinn, 4 - 6 på andre, osv? Dersom læreren sier at xxx allerede får den vanskeligste boka, betyr det at hun har en bok på 11. trinn? Nei, vel? (sitat)

Nå ble jeg litt usikker. I dette opplegget er det vanlig at man bruker bøkene til Damm leseunivers. Disse bøkene går opp til nivå 11. Det er ikke slik at noen nivå er for 1. trinn, noen andre for 2. og de siste for 3. trinn. De skal brukes mens eleven lærer å lese. Det er elever som bruker dem nå i fjerde. Mange var ved veis ende i tredje, og to tre stykker til jul i 2. Det finnes også andre forlag (Gullhøi og noen andre jeg ikke kommer på i farta) som har småbøker. Disse opplever jeg som litt mindre fengende, men helt ok. Mange skoler bruker flere serier for å variere og for at dette med nivå ikke skal bli for tydelig for elever som henger lenge på et nivå.

Elevene blir testet kontinuerlig for å se om de er klare for et nytt nivå. Metoden er egentlig arbeidskrevende, og meningen er at dette skal være vel anvendt arbeid fordi alle elevene skal få tilpasset opplegg.

Når elevene er ferdig med disse "nivåbøkene", er det vanlig å gå for eksempel på leseløver el. Her pleier vi hente litt tips på biblioteket.

Nivådeling skal ikke være statisk. Dvs. at du ikke skal bli gående kontinuerlig i en gruppe der alle elevene strever (Kan fort bli "idiotgruppa") eller en gruppe med bare flinke. Men det har vist seg at slike grupper brukt med vett har mye for seg. (Snakker om mestringsgrupper, for det er det det handler om; at alle skal få mulighet til å oppleve mestring.)

[Gjest Qamelia]

Boka hun hadde med hjem i dag, er fra Cappelen og serien ser ut til å hete "Simsalabim vi leser!" Ser ut til at den er delt inn i tre grupper; grønn (med 1 - 4), blå (med 5 - 7) og gul (med 9 - 12). Denne boka ser ut til å være i gruppe gul, 10. Dersom læreren tror at denne boka er utfordrende for xxx, har hun ikke skjønt mye.

Jeg har antydet at xxx kanskje kunne få låne bøker på biblioteket (det gjorde jeg allerede på første foreldresamtale i september), men det har ikke skjedd enda.

Jeg har egentlig ikke skjønt noe som helst av dette GR-opplegget. Jeg forstår det slik at de har delt inn ungene i grupper på fire i hver. Så går de rundt på stasjoner (hvor pc er én av dem, tegning en annen osv), tror det er 4-5 stasjoner, hvorav kun én er bemannet av en lærer. Det er her de visstnok utfører GR. Ungene leser for læreren, og så samtaler de om innholdet. Jeg oppfatter det slik at dette varer kun i få minutter. Så får de en ny bok, som altså skal leses flere ganger til neste dag de gjør dette (én dag i uka). Kan du fortelle litt mer om hva som er lærerens rolle i GR, og hvordan det egentlig fungerer?

[Gjest Gjest]

Du har fått mange gode råd her, og jeg har ikke så mye erfaring med dette annet enn at jeg var et sånt barn som kunne lese godt da jeg begynte på skolen, og også opplevde det/de første året/ne som lite utfordrende. Leseundervisningen tar jo også mye plass lenge, så det er traurige semestre å se fram til om hun ikke får andre utfordringer Det jeg tenker kan være et argument ovenfor skolen er at hun kan få oppgaver som er utfordrende, men ikke bare er bøkene for trinnene over og sånt. Det du nevner om leseforståelse og innhold i tekster, både skjønn- og faglitterært synes jeg høres veldig lurt ut. Hvis hun kunne fått slike tekster og i oppgave å hente info og gjenfortelle er jo det i mine øyne en dynamisk utfordring, og det vil antagelig fortsatt være ok for henne å "bli tatt igjen" når de andre har lært å lese og alle går mer over på tekstforståelse, konkret grammatikk osv. Jeg har hatt litt å gjøre med dagens lese- og norskbøker på de lavere barnetrinnene, og det er mye fine og interessante tekster selv om de er "enkle", slik at også en med mye lesetrening og erfaring med litteratur har glede av å lese og tolke. Og kunnskap om grammatikk er det kanskje heller ikke nødvendig å fremskynde før det kommer så langt i resten av klassen, da...

Dessuten synes jeg egentlig det høres rart ut at jenta di er den eneste på skolen som kunne hatt utbytte av et slikt opplegg. Det er vel antagelig flere som kan lese og skrive relativt bra, og som kjeder seg litt nå? Selv om de ikke utmerker seg like mye? Jeg synes det er synd om det ikke går an å finne/lage oppgaver som passer de som KAN lese godt og som bare blir hjernebedøvd av å lese OLA SE SOL i flere måneder...