Mødre til Downsbarn tar abort

[Gjest Gjest]

Jeg ville tatt abort dersom det viste seg at fosteret hadde Down syndrom eller annen funksjonshemning. Rett og slett fordi jeg ikke ønsker å få et funksjonshemmet barn, av diverse grunner. Derfor dømmer jeg ingen som gjør det. Tvert imot forstår jeg det veldig godt!

[Gjest Gjest_Maiken_*]

Jeg forstår godt at mødre vil ta abort når de finner ut at fosteret er handicappet eller har DS. Så kjipt og slitsomt å vie livet til ekstrapes på den måten. Huff, glad vi har teknologiske muligheter i dag.

[Gjest Mirina]

Jeg fordømmer ingen for en abort, uansett hvilken grunn man har for å utføre den. Jeg er 100% for fri abort.

Jeg tviler på at jeg ville valgt å beholde et foster jeg visste hadde en eller annen form for utviklingshemming.

[Ciara]

"Ekstrapes" var vel et svært uærbødig ord om mennesker som faktisk er elsket av sin familie.

[Gjest Gjest]

Jeg fordømmer ingen for en abort, uansett hvilken grunn man har for å utføre den. Jeg er 100% for fri abort.

Jeg tviler på at jeg ville valgt å beholde et foster jeg visste hadde en eller annen form for utviklingshemming.

Samma her!

[Nabodama]

Down syndrom er ingen sykdom, ei heller er det en alvorlig utviklingshemning! Og hvor mener du grense skal gå, hvilke sykdommer er akseptabelt å aborterte?

Og til dere andre som mener at hver familie kan avgjøre selv om man klarer belastningen, hvordan kan man vite det uten aa ha prøvd?

Jeg er ikke i mot abort, men syntes absolutt at vi beveger oss mot et skremmende egoistiskt samfunn!!!

Det er mulig det. Men hvem kan pålegge andre enn seg selv det ansvar, arbeid og byrde det å få et barn med f.eks Downs Syndrom, så lenge det er fri abort? Og takk og lov for det!

Selv hadde jeg definitivt tatt abort, nettopp fordi jeg ikke ønsker det som følger med. Hvorfor skal man prøve hvis man overhode ikke ønsker det? Vil det være det beste for barnet?

Selv om det sikkert er gleder også, bare så det er sagt.

Hvorfor er det galt å abortere barn med store misdannelser? Fordi det da blir et samfunn preget av egoisme og sortering?

Tror du disse barna er lykkelige med sine misdannelser og funksjonshemminger?

Kanskje de er det, jeg vet ikke. Jeg har bare sett flere som ligger der gjennom oppveksten, uten språk, uten å kunne spise, gå eller andre ting som hører livet til.

Da ønsker jeg meg heller et "sorteringssamfunn", hvor det er færrest mulig som har et slikt "liv".

[Gjest Gjest]

Er det overhode noen som har fått med seg at det er en som har Down Syndrom som har svart i denne tråden?

Dersom man ikke er villig til å ofre så mye som man må gi et barn med Down Syndrom så burde man kanskje ikke få barn!?

[Gjest Helen Parr]

For meg blir det i tillegg til det rent abortetiske, også et spørsmål om hvor vi skal sette grensen. Når enkelte snakker om at de ikke orker noe "ekstrapes", og kan tenke seg å bruke abort for å gjøre livet mest mulig behagelig, lurer jeg på hva slags forhold til har til livets gang.

Men for en som er generell abortmotstander, blir dette likevel en litt meningsløs debatt, selv om den er uhyre viktig å ta.

Hvor mye skal man sortere vekk? Hva er nok "ekstrapes" til at man heller prøver å bli gravid igjen? Er sortering på grunn av kjønn greit?

[Gjest Gjest]

Jeg undrer meg litt over den etiske grensen enkelte mener det går mellom abort innenfor 12 uker og senaborter. Rent medisinsk er det ingenting i veien for at man utvider den selvbestemte abort-grensen til å gjelde 14 eller 16 uker, for den saks skyld. Den mest naturlige grensen ville vel egentlig gå ved ca 22 ukers alder, siden det er der fosteret begynner å anta slik utviklingsgrad at det kan leve utenfor livmoren.

Jeg tror det ligger så nedfelt i vår bevissthet at det er greit og i tråd god etikk at man kan fjerne et foster på 12 uker men ikke et på 14 uker, fordi vi har en abortlovgivning som er slik den er idag.

Personlig mener jeg abort bør være tillatt helt opp til fødselen.

Uansett er det selvsagt helt legitimt å abortere et foster med kromosomfeil.

[mamut75]

I debatter rundt senabort er det ofte Downsbarna som blir trukket fram. Fostre med Downs syndrom utgjør imidlertid bare et mindretall av det totale antall senaborter. Under 1/3 av senabortene som det søkes om i Norge i dag, er begrunnet i alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, og bare en mindre del av disse igjen dreier seg om Downs.

Veldig mange av senabortene som utføres dreier seg nemlig om misdannelser uforenlig med liv. Det er svært mange misdannelser som kan oppdages med prenatal diagnostikk, vanligvis fokuseres bare på Downs pga. at disse fostrene ofte har nakkefold og manglende neseben, noe som kan ses på ultralyd på et visst stadium i svangerskapet, men diagnosen bekreftes alltid ved andre prøver (morkake eller forstervann). Det fines også kromosomfeil som er mye alvorligere enn downs (trisomi 18, f.eks.). Andre misdannelser som oppdages på ultralyd være ryggmargsbrokk, anenkefali (fosteret har ikke hjerne), feil i indre organer (manglende hjertekamre, brokk, manglende nyrer osv.) osv.

Litt fakta fra Folkehelsa.

Jeg synes vi må skille mellom debatten om anledning til senabort i seg selv og senabort av fostre som har utsikter til å få et ålreit liv. Og da ser jeg at hva det innebærer å ha et ålreit liv, er folk her uenige om. Jeg har jobbet mye med personer med Downs syndrom, i boliger og i undervisningssituasjoner, og vil ikke si at de jeg kjenner har et mindre ålreit liv enn andre. Og jeg vil ikke si at de jeg kjenner lider i større eller mindre grad enn funskjonsfriske jeg kjenner (selv om Downsfolk gjerne har en større risiko for tilleggslidelser som hjerte- og karsykdommer enn andre). Likevel vil jeg alt annet en romantisere hva det innebærer å ha barn som ikke er som alle andre. det kan være utrolig tøft. At familiene deres har et annet liv enn hva de ville ha hatt uten barnet, er klart.

Og i og med dagens diagnosemuligheter og lovgivning har man som familie et valg i forhold til om man ønsker å ta i mot et slikt barn eller ikke. Jeg er opptatt av at mennesker som står i en slik umulig valgsituasjon i alle fall ikke skal oppleve det som et press å fjerne Downsfostre fordi at samfunnet skal spare penger på ekstratiltak, boliger osv. er veldig galt. Da må vedkommende garanteres all mulig hjelp og støtte, om man velger å beholde barnet. Mange som velger å beholde, opplever imidlertid svikt her.

Ja, å ha et funksjonshemmet barn innebærer en merbelastning for en familie i tillegg til å få et funksjonsfriskt. Samtidig er et ingen garanti for at et friskt foster vil bli et friskt barn og en frisk voksen. Man kan bli skadet både under og etter fødselen. Og i en søskenflokk vil det alltid være noen som tar mer oppmerksomhet enn andre, funksjonshemmet eller ei. Så argumentet om at et Downsbarn "stjeler" oppmerksomhet holder ikke i seg selv.

Ciara: Det er selvbestemt abort her i landet bare fram til og med 12. svangerskapeuke. Deretter er det nemnd. Downs oppdages ikke før grensen for selvbestemt abort er passert, og må derfor gjennom nemnd.

Veldig bra innlegg , men akkurat i forhold til den uthevede delen påstår iallefall diverse leger at de kan oppdage Downs allerede fra uke 8-10 på ultralyd ved å måle tykkelsen på nakkefolden . Det var flere i "min terminklubb" som var på UL i uke 11 og snakket om at nakkefolden var så og så tykk og at det var bra eller ikke bra .

[Gjest Gjest]

Er det overhode noen som har fått med seg at det er en som har Down Syndrom som har svart i denne tråden?

Dersom man ikke er villig til å ofre så mye som man må gi et barn med Down Syndrom så burde man kanskje ikke få barn!?

Jo, klart folk har fått med seg det. Men vi kan da ikke endre meninger bare fordi h*n leser her? Vi diskuterer jo ikke de som er her, men de som aldri blir født.

Hvem som burde få barn og ikke er ikke opp til en nemnd å bestemme.

[Gjest =tentacle=]

Er det overhode noen som har fått med seg at det er en som har Down Syndrom som har svart i denne tråden?

Jeg har sett innlegget. Jeg kjøper det ikke uten videre. Ikke tar jeg "Jeg er heldig som fortsatt lever" som en nødvendig påstand om at vedkommende har syndromet heller. Jeg kjenner flere som er glade for at de ikke ble abortert selv om de ikke har Downs, fordi de var uønsket av andre årsaker.

[ashera]

Veldig bra innlegg , men akkurat i forhold til den uthevede delen påstår iallefall diverse leger at de kan oppdage Downs allerede fra uke 8-10 på ultralyd ved å måle tykkelsen på nakkefolden . Det var flere i "min terminklubb" som var på UL i uke 11 og snakket om at nakkefolden var så og så tykk og at det var bra eller ikke bra .

Nakkoefold kan være en indikasjon på Downs og andre kromosomfeil, men kan også forekomme hos genetisk friske fostre. Og det må tilleggsundersøkelser til for å fastslå om det virkelig dreier seg om kromosomfeil, og da er vi glatt passert tolvukersgrensa. Å velge abort bare på grunn av nakkefold er gambling.

[messy]

Jeg ville tatt abort hvis jeg hadde funnet ut at jeg var gravid med et Downsbarn. Begrunnelsen er at jeg er såpass egoistisk at jeg ikke VIL ha de ekstra komplikasjoner og byrder et slikt liv fører med seg. Jeg vil ha en større frihet enn det som en handikappet barn tillater. Dette synes jeg er en ærlig sak.

Synes på en måte at debatten om "sorteringssamfunn" er en viktig debatt å ta- likevel kan vi sitte og mene så mye vi vil, og så tusle rolig tilbake til livene våre etterpå. Det er mye lettere for oss å mene at dwnsbarn ikke burde bli abortert, enn å faktisk leve med ett.

Synes forsåvidt at analogien til et eksistensminimum var en god analogi. De fleste kan hvis de må; men de færreste hadde valgt det livet frivillig.

[Gjest Gjest]

Nakkoefold kan være en indikasjon på Downs og andre kromosomfeil, men kan også forekomme hos genetisk friske fostre.

Da har de som regel hjertefeil. Det er hjertefeil ved kormosomfeil som avslører seg ved tykk nakkefold.

[Gjest Frk Åberg]

Down syndrom er ingen sykdom, ei heller er det en alvorlig utviklingshemning! Og hvor mener du grense skal gå, hvilke sykdommer er akseptabelt å aborterte?

Da blir jeg nysgjerrig på hva du mener at det er. Hvis en person med Down presterer svært svakt på iq-tester og generelt klarer seg svært dårlig i hverdagen, vil man kunne snakke om alvorlig utviklingshemming. Som flere er inne på, finner man disse menneskene med ulikt funksjonsnivå.

Hvis jeg hadde hatt muligheten til å abortere et foster (for det er tross alt det vi snakker om) med Downs syndrom så hadde jeg nok gjort det.

Jeg synes det er feil og urettferdig mot barnet (og eventuelle søsken) å bringe det frem når man tenker på hvor redusert livet til dette barnet kan bli/blir.

Jeg syns det blir helt feil å si at et barn med Down ikke får et verdig liv. Det har aldri opplevd noe annet, noe jeg tror er helt avgjørende, så lenge det får den oppfølgingen det har krav på. Jeg får inntrykk av at det er noe noen sier for å rettferdiggjøre det å abortere et slikt foster. Jeg syns man kan være så ærlig og si at barnet kan få et verdig liv, men man ønsker seg likevel et friskt barn. Når det gjelder hensynet til søsken, er jeg mer enig med deg.

Ellers ser jeg ikke problemet med et DS barn, de er fantastiske mennesker, som kan bli så utrolig selvstendige. Jeg ville aldri tatt abort om jeg fikk et barn med DS, ja det vil kreve mer, men hvem er vi til å stille oss til Gud og dommer over hvilke handicap eller ikke barna skal ha?

Det er ingen som sier at de ikke kan være fantastiske mennesker. En del kan også bli forholdsvis selvstendige. Men mange blir ikke det, og kan aldri klare de mest grunnleggende ting. En del utvikler f.eks. aldri noe ordentlig språk.

Endret 7. januar 2008 av Frk Åberg

[Gjest GossipGirl]

Nesten alle mødre over 38 som vet de har et foster med kromosomfeil, velger abort. Er det ikke like greit? Klart barn med Downs er like elsket og verdifulle som andre barn, men det er jo ikke noe poeng i å føde flere BARE for å gjøre det? Enkelte mødre til Downsbarn ser ut til å mene det, og DET synes jeg er vanvittig. Skal jeg bære fram et barn med Downs bare for at de ikke skal forsvinne? For at denne moren ikke skal føle at hennes barn er annerledes? Noen mødre ser ut til å ønske en verden full av Downsbarn. Det skulle tatt seg ut...

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/01/07/523112.html

Jeg mener dette er et valg som er opptil foreldrene, og at vi andre bør holde oss for gode til å forhåndsdømme valget de tar, enten de tar abort eller ønsker å beholde barnet.

Jeg mener det blir feil å påstå at det er etisk feil av foreldrene å fjerne fosteret. Foreldrene kjenner sin egen livssituasjon best, og det er kun de som vet om de har overskudd nok til å følge opp dette barnets spesialbehov i mange år fremover.

Med utgangspunkt i dette mener jeg også det blir feil å kalle Downs barn et problem. Jeg gikk i klassen med en som hadde Downs-syndrom, hun arbeider for tiden på et veveri. Det finnes flere tilrettelagte arbeidsplasser for mennesker med Downs. Jeg kjenner ikke til den spesifikke prosenten på hvor mange som får barn med Downs-syndrom, men det er ikke veldig mange, så bekymringen om et samfunn overbefolket av Downsbarn, er nok ikke helt reell.

[Gjest Gjest_Nekinna_*]

Da blir jeg nysgjerrig på hva du mener at det er. Hvis en person med Down presterer svært svakt på iq-tester og generelt klarer seg svært dårlig i hverdagen, vil man kunne snakke om alvorlig utviklingshemming. Som flere er inne på, finner man disse menneskene med ulikt funksjonsnivå.

Jeg syns det blir helt feil å si at et barn med Down ikke får et verdig liv. Det har aldri opplevd noe annet, noe jeg tror er helt avgjørende, så lenge det får den oppfølgingen det har krav på. Jeg får inntrykk av at det er noe noen sier for å rettferdiggjøre det å abortere et slikt foster. Jeg syns man kan være så ærlig og si at barnet kan få et verdig liv, men man ønsker seg likevel et friskt barn. Når det gjelder hensynet til søsken, er jeg mer enig med deg.

Det er ingen som sier at de ikke kan være fantastiske mennesker. En del kan også bli forholdsvis selvstendige. Men mange blir ikke det, og kan aldri klare de mest grunnleggende ting. En del utvikler f.eks. aldri noe ordentlig språk.

En iq-test forteller meg svært lite om en person og syntes det er en horribel måte å måle livskvalitet og verdi på. Jeg er mer interessert i den sosiale iq-en. En person er ikke bare hva han eller hun kan tilføre samfunnet i kroner og ører, men like viktig hva han eller hun kan tilføre samfunnet av verdier og relasjoner. Klart kan enkelte med DS vaere alvorlig utviklingshemmet, men de ferreste er det. Man kan ikke sammeligne dagens voksne med DS og deres funksjonsnivå, da disse har hatt helt andre oppvekstvilkår enn generasjonen som vokser opp i dag. Hadde du vokst opp med minimalt med stimuli, oppmuntring og omsorg så hadde nok du også vært i nedre sjiktet hva iq og grunnleggende ferdigheter angår. Det er utrolig mange meninger her som vitner om manglende kunnskaper, og da mener jeg at man ikke har et reelt grunnlag for å avgjøre om man skal beholde eller fjerne et foster med DS.

[Gjest Pato]

Personlig mener jeg abort bør være tillatt helt opp til fødselen.

NEI, det er ikke riktig å fjerne et liv som har gått fra å være en celleklump, embyro, foster å så et barn! Å fjerne et barn fra mors liv rett før fødsel er noe heeeelt annet kjære deg....

DER, går det en stor grense!

Det er ulike grader av utviklingshemming. Man kan ikke si at alle med Down er alvorlig utviklingshemmet. Utviklingshemmingen avhenger av det intelektuelle, kall det gjerne IQ.

Det heter ikke DownS, det heter down.

Man kan ikke si at det er en byrde å ha et barn med Down. For noen familier er det en byrde, for andre ikke.

En mor som har tre barn, hvorav et med Down, fortalte meg en gang at det barnet hun er minst bekymret for er nettopp barnet med Down. Hos det barnet er fremtiden noenlunde lagt. Faren for å havne på skråplanet er minimal, fellesskapet Down-mennesker i mellom er ofte godt. Osv osv. Ergo, barnet hennes vil ha venner og fritidsaktivieter.

Kanskje noe å tenke på...

Barn som har Downs har en utviklingshemning. De har det og sånn er det! Du kan gjerne si at utviklingen starter allerede i mors liv, men det er en utviklingshemning.

Noen er mer rammet enn andre som så mange andre syndromer!

Noen, eller de fleste av dem klarer seg veldig fint i samfunnet, men uansett så må dem ha en form for tilsyn resten av livet!

Klart man blir glad i et barn som har dette syndromet, men ikke si at det ikke er mere jobb med et barn som har denne kromosomfeilen enn de som ikke har det! Klart det er det!

Du nevner en familie og en mor med bekymringer for unga sine!

Faren for at det barnet du snakker om ikke havner på skråplanet er kanskje ikke så merkelig! Hvor stor er tjangsen for at hun eller han kan ferdes på byn alene uten tilsyn! Hvem er tilsynet! Jo foreldrene, familien eller tilsynsverger som fotfølger det barnet! Ikke jobb sier du? Om det er familien så er det jobb, om det er en tilsynsverge så har du jobbet for å få det!

Om du vil ha et barn du kan kontrollere hele tiden så er et barn med Downs noe for deg og det du skriver om gjerne en som ikke havner på skråplanet!

Den familien du nevner nevnte kanskje dette som en av fordelene, men ikke at det var en fordel i seg selv pga. syndromet! Du har meget å lære!!!

Dessuten det finns ingen mere tillitfulle enn de med Downs, så uansett hva du sier så hører dem på deg, bla. derfor trenger dem også tillsyn!

Noe å tenke på!

Endret 7. januar 2008 av Pato

[Gjest Gjest]

NEI, det er ikke riktig å fjerne et liv som har gått fra å være en celleklump, embyro, foster å så et barn! Å fjerne et barn fra mors liv rett før fødsel er noe heeeelt annet kjære deg....

DER, går det en stor grense!

Bar som har Downs har en utviklingshemning. De har det og sånn er det! Du kan gjerne si at utviklingen starter allerede i mors liv, men det er en utviklingshemning.

Noen er mer rammet enn andre som så mange andre syndromer!

Noen, eller de fleste av dem klarer seg veldig fint i samfunnet, men uansett så må dem ha en form for tilsyn resten av livet!

Klart man blir glad i et barn som har dette syndromet, men ikke si at det ikke er mere jobb med et barn som har denne kromosomfeilen enn de som ikke har det! Klart det er det!

Du nevner en familie og en mor med bekymringer for unga sine!

Faren for at det barnet du snakker om ikke havner på skråplanet er kanskje ikke så merkelig! Hvor stor er tjangsen for at hun eller han kan ferdes på byn alene uten tilsyn! Hvem er tilsynet! Jo foreldrene, familien eller tilsynsverger som fotfølger det barnet! Ikke jobb sier du? Om det er familien så er det jobb, om det er en tilsynsverge så har du jobbet for å få det!

Om du vil ha et barn du kan kontrollere hele tiden så er et barn med Downs noe for deg og det du skriver om en som ikke havner på skråplanet!

Den familien du nevner nevnte kanskje dette som en av fordelene, men ikke at det var en fordel i seg selv!

Dessuten det finns ingen mere tillitfulle enn de med Downs, så uansett hva du sier så hører dem på deg, bla. derfor trenger dem også tillsyn!

Noe å tenke på!

Jeg synes det er skremmende at vi går mer og mer i rettning av et sorterende samfunn. Samtidig forstår jeg at så mye ekstra ansvar som er barn med down syndrom medfører er skremmende.

Endret 8. januar 2008 av lillebøll