Mødre til Downsbarn tar abort

[Gjest AIK]

Det er en kromosonfeil som gjør at de bla. blir hemmet i utviklingen.Da er barn med Down utviklingshemmet mener nå jeg.

Det er ulike grader av utviklingshemming. Man kan ikke si at alle med Down er alvorlig utviklingshemmet. Utviklingshemmingen avhenger av det intelektuelle, kall det gjerne IQ.

Det heter ikke DownS, det heter down.

Man kan ikke si at det er en byrde å ha et barn med Down. For noen familier er det en byrde, for andre ikke.

En mor som har tre barn, hvorav et med Down, fortalte meg en gang at det barnet hun er minst bekymret for er nettopp barnet med Down. Hos det barnet er fremtiden noenlunde lagt. Faren for å havne på skråplanet er minimal, fellesskapet Down-mennesker i mellom er ofte godt. Osv osv. Ergo, barnet hennes vil ha venner og fritidsaktivieter.

Kanskje noe å tenke på...

[ashera]

I debatter rundt senabort er det ofte Downsbarna som blir trukket fram. Fostre med Downs syndrom utgjør imidlertid bare et mindretall av det totale antall senaborter. Under 1/3 av senabortene som det søkes om i Norge i dag, er begrunnet i alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, og bare en mindre del av disse igjen dreier seg om Downs.

Veldig mange av senabortene som utføres dreier seg nemlig om misdannelser uforenlig med liv. Det er svært mange misdannelser som kan oppdages med prenatal diagnostikk, vanligvis fokuseres bare på Downs pga. at disse fostrene ofte har nakkefold og manglende neseben, noe som kan ses på ultralyd på et visst stadium i svangerskapet, men diagnosen bekreftes alltid ved andre prøver (morkake eller forstervann). Det fines også kromosomfeil som er mye alvorligere enn downs (trisomi 18, f.eks.). Andre misdannelser som oppdages på ultralyd være ryggmargsbrokk, anenkefali (fosteret har ikke hjerne), feil i indre organer (manglende hjertekamre, brokk, manglende nyrer osv.) osv.

Litt fakta fra Folkehelsa.

Jeg synes vi må skille mellom debatten om anledning til senabort i seg selv og senabort av fostre som har utsikter til å få et ålreit liv. Og da ser jeg at hva det innebærer å ha et ålreit liv, er folk her uenige om. Jeg har jobbet mye med personer med Downs syndrom, i boliger og i undervisningssituasjoner, og vil ikke si at de jeg kjenner har et mindre ålreit liv enn andre. Og jeg vil ikke si at de jeg kjenner lider i større eller mindre grad enn funskjonsfriske jeg kjenner (selv om Downsfolk gjerne har en større risiko for tilleggslidelser som hjerte- og karsykdommer enn andre). Likevel vil jeg alt annet en romantisere hva det innebærer å ha barn som ikke er som alle andre. det kan være utrolig tøft. At familiene deres har et annet liv enn hva de ville ha hatt uten barnet, er klart.

Og i og med dagens diagnosemuligheter og lovgivning har man som familie et valg i forhold til om man ønsker å ta i mot et slikt barn eller ikke. Jeg er opptatt av at mennesker som står i en slik umulig valgsituasjon i alle fall ikke skal oppleve det som et press å fjerne Downsfostre fordi at samfunnet skal spare penger på ekstratiltak, boliger osv. er veldig galt. Da må vedkommende garanteres all mulig hjelp og støtte, om man velger å beholde barnet. Mange som velger å beholde, opplever imidlertid svikt her.

Ja, å ha et funksjonshemmet barn innebærer en merbelastning for en familie i tillegg til å få et funksjonsfriskt. Samtidig er et ingen garanti for at et friskt foster vil bli et friskt barn og en frisk voksen. Man kan bli skadet både under og etter fødselen. Og i en søskenflokk vil det alltid være noen som tar mer oppmerksomhet enn andre, funksjonshemmet eller ei. Så argumentet om at et Downsbarn "stjeler" oppmerksomhet holder ikke i seg selv.

Ciara: Det er selvbestemt abort her i landet bare fram til og med 12. svangerskapeuke. Deretter er det nemnd. Downs oppdages ikke før grensen for selvbestemt abort er passert, og må derfor gjennom nemnd.

[Gjest Gjest]

Ja, det må være greit!

Jeg hadde ikke giddet å drasse på merarbeid resten av livet, skal moren droppe karriere og spennende liv for et mongoloid barn da? Nei takk.

[Gjest =tentacle=]

Ciara: Det er selvbestemt abort her i landet bare fram til og med 12. svangerskapeuke. Deretter er det nemnd. Downs oppdages ikke før grensen for selvbestemt abort er passert, og må derfor gjennom nemnd.

Men er det i praksis noen som nektes senabort når grunnen er påvist Downs syndrom hos fosteret?

[Amanlis]

Ja, det må være greit!

Jeg hadde ikke giddet å drasse på merarbeid resten av livet, skal moren droppe karriere og spennende liv for et mongoloid barn da? Nei takk.

Så du mener at dersom man får et barn med down syndrom, så er det uforenlig med å ha et innholdsrikt liv?

[Gjest Badiane]

Veldig søkt sammenligning spør du meg... Hva er det som får deg til å konkludere med at barn med Downs og deres familier lever på et eksistensminimum??? Det er tross alt Downs man diskutere her...

Og det at det er mulig å påvise og dernest fjerne barn med Downs betyr heller ikke nødvendigvis at det er ønskelig eller bra. Og du vet heller ikke hvilke positive konsekvenser det kan ha for psyken å leve med et funksjonshemmet barn.

Jeg har på ingen måte forsøkt å konkludere med at familier som har barn med Downs lever på et eksistensminimum - jeg forsøkte meg bare med en analogi. Og som jeg skrev, det er mulig at denne sammenligningen er litt søkt.

Poenget mitt var at det er forskjell på å takle en vanskelig situasjon en havner i helt uten forvarsel, og det å velge en slik situasjon.

[Gjest Tigress]

Eg meiner som TS, eg meiner det er heilt greit å ta abort viss det er noko feil med fosteret.

Eg ville tatt abort sjølv, kan ikkje tenkje meg at noko kunne fått meg til å ønskje noko anna.

[Gjest Gjest]

Så du mener at dersom man får et barn med down syndrom, så er det uforenlig med å ha et innholdsrikt liv?

Ja, det syns jeg.

Livet hadde blitt råkjipt...og institusjonalisert.

[jannamor]

jeg er en av de heldige som fortsatt lever

Hva mener du om denne debatten da?

[Gjest Helen Parr]

Å fordømme at man tar abort på grunn av viten om at fosteret har Downs synes jeg blir søkt, all den tid man sjelden fordømmer abort av andre grunner.

Som motstander av abort på generelt grunnlag, er jeg også selvsagt imot at man skal ta abort på grunnlag av et sorteringssamfunnsperspektiv.

Likevel undrer jeg meg over at så mange som er positive til abort i utgangspunktet rynker på nesen når årsaken er et funksjonshemmet foster.

[Ciara]

Ciara: Det er selvbestemt abort her i landet bare fram til og med 12. svangerskapeuke. Deretter er det nemnd. Downs oppdages ikke før grensen for selvbestemt abort er passert, og må derfor gjennom nemnd.

Det er jeg klar over. Dette forandrer uansett ikke denne problemstillingen.

[ashera]

Om det ikke er like greit at de tar abort?

Jo, selvsagt. Det er selvbestemt abort her i landet, og da har ingen noen rett til å mene at dette ikke er greit. Samtidig tror jeg debatten er viktig å holde vedlike av etiske årsaker.

Jeg er enig med deg i at denne debatten er det viktig å holde varm, av samme grunner som du nevner.

Samtidig er det mange profilerte etikere som mener at det er en etisk forskjell mellom senaborter (som må gjennom nemnd) og selvbestemt abort før 12. svangerskapsuke, og begrunner dette i de ulike stadiene i fosterutviklingen, f.eks. Jens Saugstad Saugstad ivrer derfor for at diagnosemetoder som kan oppdage funksjonshemming før 12. uke skal tillates.

Edit: Fikset link

Endret 7. januar 2008 av junia

[Ciara]

Jeg er enig med deg i at denne debatten er det viktig å holde varm, av samme grunner som du nevner.

Samtidig er det mange profilerte etikere som mener at det er en etisk forskjell mellom senaborter (som må gjennom nemnd) og selvbestemt abort før 12. svangerskapsuke, og begrunner dette i de ulike stadiene i fosterutviklingen, f.eks. [email=http://folk.uio.no/jenssa/Hvem%20eier%20fosteret.htm]Jens Saugstad.. Saugstad ivrer derfor for at diagnosemetoder som kan oppdage funksjonshemming før 12. uke skal tillates.

Jeg ser absolutt implikasjonene dette har. På den annen side - dersom mødre får ta senabort hvis fosteret har Downs, hvorfor skulle ikke noen få ta abort innenfor grensen for selvbestemt abort? Sistnevnte burde jo være mindre omdiskutert siden fosteret da vil være kommet så kort i utviklingen at man vurderer det som mindre etisk problematisk å ende svangerskapet.

Misforstod jeg deg nå?

[Gjest Helen Parr]

Jeg undrer meg litt over den etiske grensen enkelte mener det går mellom abort innenfor 12 uker og senaborter. Rent medisinsk er det ingenting i veien for at man utvider den selvbestemte abort-grensen til å gjelde 14 eller 16 uker, for den saks skyld. Den mest naturlige grensen ville vel egentlig gå ved ca 22 ukers alder, siden det er der fosteret begynner å anta slik utviklingsgrad at det kan leve utenfor livmoren.

Jeg tror det ligger så nedfelt i vår bevissthet at det er greit og i tråd god etikk at man kan fjerne et foster på 12 uker men ikke et på 14 uker, fordi vi har en abortlovgivning som er slik den er idag.

Dette er et uhyre vanskelig tema å ta stilling til, og spesielt fordi debatten dessverre ofte preges av fanatikere, men det er et betimelig spørsmål å stille seg om man også bør venne seg til tanken på hva et 12 uker gammelt foster faktisk er og hvordan det ser ut. Desstuen har jeg registrert at mange synes å mene at det finnes en grense for hva som er etisk abort og hva som ikke er etisk abort. Dette gjelder både i forhold til på hvilket tidspunkt man tar abort, og hvor mange ganger man gjør det. Årsaken til hvorfor man gjør det blir derimot sjelden debattert, bortsett fra i tilfeller hvor man diskuterer sorteringssamfunnet. Det synes jeg er rart.

Jeg er redd dette blir litt på siden, men klarte ikke la være. Kanskje det likevel kan belyse noen av de generelle sidene ved abort som tross alt også gjør seg gjeldende i forhold til abort på grunn av dysfunksjonelt foster.

[Ciara]

Bra innlegg, Helen Parr, helt enig med deg.

[ashera]

Nei, det du sier er jo den logiske følgen av å tenke som Saugstad. Poenget mitt var å vise til at det finnes fagetikere som på grunnlag av grundig arbeid med spørsmålet mener at før og etter 12. uker utgjør en etisk forskjell.

Selv er jeg imidlertid usikker på om man kan skille så sterkt før og etter 12. uke. Jeg er vel av dem som mener abort er et onde uansett, men i mange tilfeller et onde man ikke kan komme utenom. Sånn sett er jeg mot abort, men for lov om selvbestemt abort slik den foreligger i dag. Jeg mener også at senabort/indusert dødfødsel der fosteret lider av en skade eller funksjonshemming som er uforenlig med liv kan forsvares, men at Downs-aborter er uendelig mer problematiske.

Jeg har jo forsåvidt en viss grad av sans for Saugstads formulering: "Her er det viktig å skille mellom våre holdninger til allerede fødte funksjonshemmede barn, og retten til å ta abort." Samtidig syns jeg at argumentasjonen som enkelte kommer med i denne debatten viser nokså negative holdninger til funksjonshemmede barn.

[jannamor]

For meg personlig føles det feil med abort, uansett grunnlag (med mindre man er voldtatt eller helt ute av stand til å ta vare på barnet, men så utrolig mange faktorer der og)

For meg er grensen når hjertet begynner å slå. Det begynner å slå veldig tidlig. Så selvom det ikke er levedyktig er det min personlige grense.

og ja helen parr. det burde vært flere debatter om dette på generellt grunnlag.

grattis med julekalenderpremie foressten

[Gjest Gjest]

Nå er det mange yngre som tar abort på grunnlag av det var feil tid i livet, økonomi osv...

Nå er det fokus på kvinner over 38 som bærer på barn med Down syndrom.

Noen av disse barna er tilsynelatende fungerende, noen ikke.

De vil aldri bli helt selvstendig. Man vet ikke på forhånd hvor fungerende de blir.

Div. kommuner har liten hjelp å tilby. Dette går på kommuneøkonomi. Dette gjelder ikke bare barn med Down syndrom. Det er fam som har barn med multihandicap som ikke får help/avlastning. Noen bor rett og slett i feil kommune.

Jeg kjenner folk med fungerende barn med DS og de som har barn som er lite fungerende.

Det er mye som spiller inn hos folk. Det kreves mye av foreldre. Med friske barn så vet du at de sannsynligvis vil bli velfungerende og selvstendige personer,men ikke disse barna.

Mange av de får store helseplager. De blir ikke gamle. Er du over 38 , så vet du hva dette vil kreve av deg resten av livet.

Som alle andre tråder her inne, så er folk så bombastiske på svarene sine.

vet vi egentlig hva vi ville ha gjort, før vi er oppe i en ituasjon? nei, jeg tror ikke det.

Jeg har iallefall stor forståelse for de som velger abort.

[mysan]

Dessuten vet du ikke hvilke omkostninger det har for psyke og livskvalitet for øvrig - verken når det gjelder å leve med et funksjonshemmet barn, eller når det gjelder å leve på eksistensminimum. Det at det er mulig, betyr ikke nødvendigvis at det er ønskelig eller bra, om man nå først har mulighet til å velge det bort.

Her er du inne på noe. At noen velger en vanskeligere fremtid får være opp til dem, men det får jamen være opp til hver enkelt.

Og jeg holder på at det er for de fleste ikke vil dreie seg om at de personlig er for svake til å ta seg av et barn med Downs, men at andre mekanismer og ønsker dominerer valget.

Personlig synes jeg ikke det er verre enn å ta abort fordi man har planlagt et år som utvekslingsstudent og graviditeten ikke passer inn. Eller at et barn til vil kreve større leilighet. Eller at man ikke kan klare ta seg av et barn fordi man ikke er kjæreste med faren, mens man ikke ville vurdere å sette bort barnet om bruddet kom 10 mnd senere. Da ville man plutselig klare det strålende, og helst uten avlastning fra far.

Strålende og strålende. En ting er å være alene med småbarn. Noe helt annet er det å være alene etter hvert som de blir tenåringer. Men dette vet man ikke før man står oppi det med begge bena.

Det er også lett å sitte nå og påstå at sånn og slik vil jeg fint takle om det skjer med meg, men man vet ikke det før man faktisk står der med begge bena plantet i ett eller annet.

Altså, må man så må man, og som regel klarer man seg, men det har noe med valg av eget liv og kvalitet på dette å gjøre også.

Jeg ville aldri pålegge andre å skulle takle noe som jeg selv TROR at jeg ville synes var helt problemfritt. Hvilken rett har jeg til det?

[Gjest Gjest]

Jeg syns det blir litt feil å blåse opp debatten om det å ta abort om fosteret viser seg å ha Down, når det allikevel er slik at man kan ta abort om man ønsker det her i landet.

Ok, i forb med down så er det snakk om litt senere abort, men det kan allikevel sammenliknes mener jeg.

Hvorfor skal det ikke være greit å ta abort om det viser seg at et barn er sykt, men det er helt greit å ta abort når man bare ikke har lyst på barn selv om alle forutsetninger for å bli en god forelder er der?

Jeg ville tatt abort selv, og det er mannen min enig i. Vi lever ikke et liv der jeg kunne tenkt meg å plutselig bli holdt tilbake resten av livet mitt av et barn som ikke har samme forutsetninger som andre barn...