Mødre til Downsbarn tar abort

[Redlady]

Veldig vanskelig dillemma, dette.

For å kunne oppfostre et barn kreves det ganske mye av foreldrene. Og oppfostre et barn med en funksjonsnedsettelse/handicap osv. krever enda mer. Skillsmissestatistikken for foreldre av barn med funksjonsnedsettelser er blant de høyeste i samfunnet. Det å skulle finne tid til hverandre samtidig som til et barn som krever ekstra mye kan nok være tøft og bør nok kanskje også tas i betraktning om en får muligheten til å velge å få barnet eller å ta abort.

Utviklingen går alltid mot den sterkestes rett. Om dette er riktig når vi kan velge, vet jeg ikke. Men det er slik naturen er skapt.

[Gjest Gjest_Rita_*]

Kjenner du mange Downs barn eller? Siden du ikke ser at det er noe samfunnet trenger?

Hei, jeg lurer bare hva det er hos barn med Downs som samfunnet trenger?

Er det noe samfunnet bare kan få fra barn med Downs?

[Gjest imli]

Hei, jeg lurer bare hva det er hos barn med Downs som samfunnet trenger?

Er det noe samfunnet bare kan få fra barn med Downs?

Man kan jo spørre seg hva det er med alle mennesker, som samfunnet trenger.

Jeg tror i alle fall samfunnet trenger mennesker av alle funksjonsnivå. Det er ikke sunt med bare "perfekte" mennesker.

[Gjest LKSD]

Nå har det aldri handlet om hva barn med Downs kan tilby samfunnet. Men siden du spør; det kan jo tenkes at mange mener barn med Downs minner oss om de svakere i samfunnet, og får oss "vanlige" til å reflektere over hva som er viktig i livet. På den kan man si at folk med Downs kommer med et viktig bidrag.

Men igjen. Det har aldri handlet om hva samfunnet trenger. Bare småtroll med markeringsbehov som trekker de parallellene.

[Gjest snazaroo]

Hei, jeg lurer bare hva det er hos barn med Downs som samfunnet trenger?

Er det noe samfunnet bare kan få fra barn med Downs?

Takk for svar. Det er en vanskelig sak for meg å uttale meg i, siden jeg er glad i ei jente med Downs, og har kjent hennes familie igjennom godt og vondt i flere år. Jeg er veldig delt i min mening, kan man si.

Håper jeg klarer å forklare meg riktig.

I all hovedsak mener jeg at hver enkelt familie må få velge dette selv. utifra sin situasjon. Og jeg kommer aldri til å dømme dem, uansett hva utfallet blir.

Det kommer aldri til å skje at man velger å KUN få barn med Downs eller andre lidelser selvfølgelig, pga at de barna kan gi noe andre barn ikke kan gi. Hvis jeg klarer å forklare meg riktig...

Men jeg mener at, selvfølgelig kun utifra min egen opplvelse med dette barnet jeg kjenner; barn med Downs, eller andre sykdommer, gir livsglede på en annen måte. De gir nyanser i livet vårt, og viser oss at selv om noen er annerledes, er alle like mye verdt.

[mysan]

Det er ikke bare Downs man kan få vite om, man kan få vite om nevralrørsdefekter o.l i alle fall.

Dette handler kanskje ikke om jakten på det perfekte barn (selv om den kommer den og - med prøverør hvor man kan velge kjønn og sortere ut egg og sædceller etter hvlke som ser best ut), men det er jo et uttrykk for at det blir mindre aksept for dem som er annerledes.

Jeg tror heller ikke dette har noe som helst med jakten på det perfekte å gjøre, men rett og slett på hva et barn med en funksjonshemning vil kreve av foreldrene i mye større grad en et friskt barn.

Det må være lov å velge vekk et barn som man på forhånd vet blir en tyngre byrde å bære enn man tror man er i stand til å håndtere.

Jeg ser på meg selv og mine tre, som jeg stort sett har vært alene med. De er friske, men herremin for et ansvar og for en jobb. Skulle jeg i tillegg hatt et funksjonshemmet så hadde jeg selv gått i dørken for lengst.

Jeg tror i alle fall samfunnet trenger mennesker av alle funksjonsnivå. Det er ikke sunt med bare "perfekte" mennesker.

Hvorfor er ikke det sunt?

[Gjest imli]

Jeg tror heller ikke dette har noe som helst med jakten på det perfekte å gjøre, men rett og slett på hva et barn med en funksjonshemning vil kreve av foreldrene i mye større grad en et friskt barn.

Det må være lov å velge vekk et barn som man på forhånd vet blir en tyngre byrde å bære enn man tror man er i stand til å håndtere.

Jeg ser på meg selv og mine tre, som jeg stort sett har vært alene med. De er friske, men herremin for et ansvar og for en jobb. Skulle jeg i tillegg hatt et funksjonshemmet så hadde jeg selv gått i dørken for lengst.

Hvorfor er ikke det sunt?

Vi mennesker kommer i alle varianter. Hvorfor er det bare de fullstendig funksjonsfriske som skal få lov til å leve?

[Liskat]

Saa lenge det er rett til fri abort saa er dette en sak for den enkelte familie/foreldre, og ikke for resten av samfunnet aa blande seg opp i.

Jeg er helt for at familier med funksjonshemmede skal faa den stoette som trengs, men de som velger bort barna boer respekterer for sine valg og.

[mysan]

Få lov og få lov. Jeg tenker på foreldrene som blir sittende med jobben og ansvaret laaaaaangt utover de årene foreldre til friske barn blir sittende med tilsvarende ansvar.

Et ufødt barn går ikke glipp av noen ting, mens foreldrene til et funksjonshemmet barn pålegges et voldsomt ansvar og alt det innebærer å ha barn som aldri blir voksne og selvstendige.

Det handler ikke om å avlive syke barn. Det handler om valgfriheten når det kommer til å måtte ha "barn" resten av livet.

Vi kommer uansett aldri til et punkt hvor det ikke vil finnes mennesker med funksjonshemninger.

Vi vil alltid ha fødselsskader, trafikkulykker og sykdommer som gjør at enkelte blir satt tilbake.

Endret 7. januar 2008 av mysan

[Gjest =tentacle=]

Få lov og få lov. Jeg tenker på foreldrene som blir sittende med jobben og ansvaret laaaaaangt utover de årene foreldre til friske barn blir sittende med tilsvarende ansvar.

Funksjonshemmede har rett til egen bolig med personale når de blir voksne, og kan før den tid plasseres i institusjon/fosterhjem om omsorgsoppgaven blir for stor for foreldrene.

Emosjonelt vil det for de fleste alltid være en sorg at barnet ikke får de samme mulighetene som andre barn. Men arbeidsmessig kan man frasi seg deler eller alt av jobben.

Et ufødt barn går ikke glipp av noen ting,

Selvsagt går det glipp av noe, det går glipp av hele sitt liv. Men det merker ikke at det går glipp av det, selvsagt. Det betyr ikke at det ikke ble fratatt det. Jeg merker ikke hva jeg går glipp av om jeg blir dør i ettermiddag heller.

[mysan]

Man går ikke glipp av noe man ikke er bevisst at man går glipp av.

Abortmotstandere fremstår alltid som om de mener at det henger en lang rekke ufødte individer "der ute" som bare venter på å bli født, og hvis noen velger å ta abort som "dreper" de et av disse ufødte individene, som da går glipp av livet... :klø:

Dette er føleri med null feste i realiteten.

[Gjest =tentacle=]

Man går ikke glipp av noe man ikke er bevisst at man går glipp av.

Abortmotstandere fremstår alltid som om de mener at det henger en lang rekke ufødte individer "der ute" som bare venter på å bli født, og hvis noen velger å ta abort som "dreper" de et av disse ufødte individene, som da går glipp av livet... :klø:

Dette er føleri med null feste i realiteten.

Neihei? Så jeg går ikke glipp av resten av livet mitt hvis jeg dør i kveld, fordi jeg ikke lever og vet hva jeg går glipp av?

Selvfølgelig venter ingen aborterte fostre på å bli født når de er døde, akkurat som voksne som dør ikke venter på å begynne å leve igjen.

[Gjest i]

Jeg forstår ikke hvorfor dette er et problem. De som ønsker å beholde barnet, får gjøre det. De som ikke ønsker det, får ta abort. Å ta abort fordi det et en Downs barn er ikke noe dårligere eller bedre grunn enn alle andre grunner til å ta abort.

Det er lett å snakke om hvor trist det er at slike barn blir valgt vekk. Men det er ikke de som må leve med det barnet resten av livet. Det er foreldrene.

Veldig enig. Det er opp til hver enkel hva man velger å gjøre.

Nesten alle mødre over 38 som vet de har et foster med kromosomfeil, velger abort.

Jeg kjenner ikke til statistikken over kromosomfeil i henhold til selvvalgt abort i forskjellige aldersgrupper. Men jeg vil tro at dersom det er mer vanlig at kvinner over 38 som vet at barnet har kromosomfeil tar abort enn kvinner under 38 med samme informasjon vil ha med foreldrenes alder å gjøre.

Det er lettere å ta på seg ansvaret for et ekstra krevende barn både fysisk og psykisk dersom man er i en yngre alder og kan regne med å holde seg frisk og rask lenge.

Dersom man er 40 er det tross alt ikke sikkert at man klarer dette en gang til barnet er myndig.

[Gjest =tentacle=]

Jeg kjenner ikke til statistikken over kromosomfeil i henhold til selvvalgt abort i forskjellige aldersgrupper. Men jeg vil tro at dersom det er mer vanlig at kvinner over 38 som vet at barnet har kromosomfeil tar abort enn kvinner under 38 med samme informasjon vil ha med foreldrenes alder å gjøre.

Det er opptil mors alder, for kun kvinner over 38 får tilbud om fostervannsprøve. De fleste som bærer Downbarn vet det altså ikke, og får seg en overraskelse. Det er ikke fordi de yngre er tøffere.

[Gjest Elfrida]

Det er opptil mors alder, for kun kvinner over 38 får tilbud om fostervannsprøve.

Og nå har de altså gått over til en blodprøve som er mye enklere å ta, og tilgjengelig for mange flere. Slik at altså flere får denne informasjonen på et tidspunkt der de har mulighet til å velge abort. Jeg tror det er det som er årsaken til økningen, at flere får valget, og ikke at det har skjedd en vesentlig holdningsendring.

Før øvrig mener jeg dette valget må være opp til den enkelte gravide, men at vi som samfunn uansett må ta best mulig vare på alle mennesker som kommer til verden.

[Gjest Gjest]

Jeg synes sorteringssamfunnet er en god ting hvis det er snakk om å velge bort sykdommer. Jeg har aldri skjønt de som mener at det har en egenverdi at det blir født barn med alvorlige sykdommer. Det optimale hadde vært om alle barn som ble født var velskapte.

Noe helt annet er det selvfølgelig å velge bort barn på grunn av kjønn, øyenfarge eller andre ting som ikke handler om sykdom. Det er etter min mening forkastelig.

[Gjest SDKJ]

Det bygger jo på tanken om at alle barn er like mye verdt, uansett om de har en misdannelse eller ikke. Mange reagerer på at det blir sortert fordi det insinuerer at de misdannede barna er mindre verdt.

[Karmosin]

Funksjonshemmede har rett til egen bolig med personale når de blir voksne, og kan før den tid plasseres i institusjon/fosterhjem om omsorgsoppgaven blir for stor for foreldrene.

Emosjonelt vil det for de fleste alltid være en sorg at barnet ikke får de samme mulighetene som andre barn. Men arbeidsmessig kan man frasi seg deler eller alt av jobben.

Det er ikke alltid bare bare, rent praktisk. Å ha rett til noe betyr ikke nødvendigvis at man får et tilfredsstillende tilbud, eller et tilbud som ikke medfører for lang ventetid. Dessverre.

Jeg mener også å ha lest at terskelen for å plassere et barn i institusjon har blitt veldig høy etter HVPU-reformen. Det er en grunntanke om at barnet har det best hjemme, og man unngår i det lengste å gi dem institusjonsplass og forsøker å tilrettelegge hjemme i stedet. Det er jo vel og bra, og man kan få en god del hjelp med personale hjemme - men igjen, det er ofte forskjell på hva man har rett til og hva som finnes av tilbud.

[Gjest =tentacle=]

Det er ikke alltid bare bare, rent praktisk. Å ha rett til noe betyr ikke nødvendigvis at man får et tilfredsstillende tilbud, eller et tilbud som ikke medfører for lang ventetid. Dessverre.

Jeg mener også å ha lest at terskelen for å plassere et barn i institusjon har blitt veldig høy etter HVPU-reformen. Det er en grunntanke om at barnet har det best hjemme, og man unngår i det lengste å gi dem institusjonsplass og forsøker å tilrettelegge hjemme i stedet. Det er jo vel og bra, og man kan få en god del hjelp med personale hjemme - men igjen, det er ofte forskjell på hva man har rett til og hva som finnes av tilbud.

Jeg har jobbet med flere typer hjelp til foreldre til funksjonshemmede barn, de kan frasi seg ansvaret. Noen ganger er det dessverre det som må til for å få tilstrekkelig hjelp, systemet er lagt opp til å gi så lite hjelp som mulig frivillig. Men hjelpen må stables på beina når foreldrene sier stopp.

[Gjest Gjest_Nekinna_*]

Jeg synes sorteringssamfunnet er en god ting hvis det er snakk om å velge bort sykdommer. Jeg har aldri skjønt de som mener at det har en egenverdi at det blir født barn med alvorlige sykdommer. Det optimale hadde vært om alle barn som ble født var velskapte.

Noe helt annet er det selvfølgelig å velge bort barn på grunn av kjønn, øyenfarge eller andre ting som ikke handler om sykdom. Det er etter min mening forkastelig.

Down syndrom er ingen sykdom, ei heller er det en alvorlig utviklingshemning! Og hvor mener du grense skal gå, hvilke sykdommer er akseptabelt å aborterte?

Og til dere andre som mener at hver familie kan avgjøre selv om man klarer belastningen, hvordan kan man vite det uten aa ha prøvd?

Jeg er ikke i mot abort, men syntes absolutt at vi beveger oss mot et skremmende egoistiskt samfunn!!!