Mødre til Downsbarn tar abort

[Gjest Gjest]

Nesten alle mødre over 38 som vet de har et foster med kromosomfeil, velger abort. Er det ikke like greit? Klart barn med Downs er like elsket og verdifulle som andre barn, men det er jo ikke noe poeng i å føde flere BARE for å gjøre det? Enkelte mødre til Downsbarn ser ut til å mene det, og DET synes jeg er vanvittig. Skal jeg bære fram et barn med Downs bare for at de ikke skal forsvinne? For at denne moren ikke skal føle at hennes barn er annerledes? Noen mødre ser ut til å ønske en verden full av Downsbarn. Det skulle tatt seg ut...

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/01/07/523112.html

[Gjest Gjest]

Jeg synes også at det er like greit. Jeg ser ikke barn med Downs som noe samfunnet trenger. Hvis folk -vil- føde barn med downs så skal de få lov til det for min del, men jeg ser ikke noe galt i at andre velger å ikke sette til verden et barn som vil bli en "byrde" for samfunnet, i og med at det ikke vil bli i stand til å ta vare på seg selv når det vokser opp.

[Eve Luna]

Jeg forstår ikke hvorfor dette er et problem. De som ønsker å beholde barnet, får gjøre det. De som ikke ønsker det, får ta abort. Å ta abort fordi det et en Downs barn er ikke noe dårligere eller bedre grunn enn alle andre grunner til å ta abort.

Det er lett å snakke om hvor trist det er at slike barn blir valgt vekk. Men det er ikke de som må leve med det barnet resten av livet. Det er foreldrene.

Jeg syns synd på barn med Downs og deres foreldre. Det er en slitsom hverdag, uansett hvor mye glede det barnet sprer i perioder.

[Gjest Frk Åberg]

Det er lett å snakke om hvor trist det er at slike barn blir valgt vekk. Men det er ikke de som må leve med det barnet resten av livet. Det er foreldrene.

Du sier noe der. Det virker som mange tror at det å ha Downs-barn er en dans på roser fordi de virker så blide. Men det er nok ganske tøft, og jeg kan nesten bli litt provosert når man trekker inn argumenter om sorteringssamfunnet. Jeg vet ikke hva jeg selv hadde gjort, men må jeg si jeg forstår de som tar abort, når jeg tenker på hvor tøft det er, hvordan det påvirker søsken osv. Jeg er ikke prinsippielt mot abort, men jeg mener at det absolutt ikke bør tas lett på. Jeg syns likevel at dette er en mer "gyldig" grunn enn at et barn ikke passer i livet akkurat da. Men det siste anses liksom som en privatsak.

[Gjest imli]

Det er vanskelig å mene noe om dette i det hele tatt, egentlig.

På den ene siden er jeg fullstendig i mot et sorteringssamfunn, der bare de "verdige" får leve opp. Jeg tror det er en farlig utvikling, at vi stadig må være mer perfekte.

Samtidig er jeg ikke i mot abort heller, i noen tilfeller er det sikkert det beste. Folk må nesten få velge dette selv. Men jeg må si jeg mye heller ville hatt et barn med Downs syndrom enn et multihandicappet... Men det er jo Downs alle er livredde for...

[Gjest Frk Åberg]

Det er vanskelig å mene noe om dette i det hele tatt, egentlig.

På den ene siden er jeg fullstendig i mot et sorteringssamfunn, der bare de "verdige" får leve opp. Jeg tror det er en farlig utvikling, at vi stadig må være mer perfekte.

Samtidig er jeg ikke i mot abort heller, i noen tilfeller er det sikkert det beste. Folk må nesten få velge dette selv. Men jeg må si jeg mye heller ville hatt et barn med Downs syndrom enn et multihandicappet... Men det er jo Downs alle er livredde for...

Men det er vel bare fordi Downs er det eneste man kan vite om på forhånd (eller tar jeg feil?)? Jeg syns heller ikke dette handler om jakten på det perfekte barn, da det bare utelukker én bestemt sykdom, og ikke alle problemene andre barn kan få.

[Gjest MDLS]

Å ta abort fordi det et en Downs barn er ikke noe dårligere eller bedre grunn enn alle andre grunner til å ta abort.

Kanskje ikke. Men det jeg tenker mange reagerer på, er signalet dette sender. Om flere tar abort fordi Downs er inn i bildet, forteller dette oss at terskelen for å få barn med misdannelse er blitt lavere.

Om dette skyldes en økning blant de som mener barn med Downs krasjer med guccivesken deres, eller om det rett og slett bare er flere som ikke orker den ekstra belastningen det vil medføre, vites ikke.

[MellonCollie]

Vil følge med på denne tråden, da jeg og samboer hadde en diskusjon rundt dette i jula. Synes det er en interessant problemstilling.

Jeg er veldig enig i hva imli skriver, det er litt skummelt med den utviklingen vi har mot et "perfekt" samfunn. Hvor går grensen for hva som ikke passer inn i samfunnet? Samtidig er det jo de som er foreldre til de barna som er annerledes, som rammes om det ikke skal være så enkelt å ta den aborten.

Har ei god venninne med en multihandikappet bror, og det er klart hele familien der er berørt av dette i meget stor grad. De har på langt nær fått det livet de hadde forestilt seg, og de har måttet ofre mye.

Men samtidig har de lært mye, og setter så uendelig stor pris på de små gledene. Hadde moren til min venninne kunne skrudd tiden tilbake og evt fått muligheten til å velge en abort om hun hadde visst hvor slitsomt livet ville bli, tror jeg likevel ikke hun ville gjort det.

Jeg har problemer med å ta et standpunkt i saken, da det er så mange argumenter for begge sider.

[Gjest smotti]

På fars side i slekta har jeg 5 tremeninger/firmeninger med diverse utviklingshemninger. Jeg hadde aldri orket det livet de har. Så jeg kommer til å sjekke så langt som mulig at barnet er friskt når den tid kommer....

Nå blir jeg vel stemplet som barnemorder også....

[MellonCollie]

Men det er vel bare fordi Downs er det eneste man kan vite om på forhånd (eller tar jeg feil?)? Jeg syns heller ikke dette handler om jakten på det perfekte barn, da det bare utelukker én bestemt sykdom, og ikke alle problemene andre barn kan få.

Jeg vet ikke om det er flere sykdommer man kan oppdage på forhånd i dag. Men slik som teknologien utvikler seg, så er det vel ikke usannsynelig at det vil bli slik i fremtida, at man kan oppdage mer. Og det er hva jeg tenker på i forhold til sorteringssamfunn - hvis man stadig trekker grensen litt, så blir det vanskeligere å sette strek når teknologien utvilkes.

[Gjest imli]

Men det er vel bare fordi Downs er det eneste man kan vite om på forhånd (eller tar jeg feil?)? Jeg syns heller ikke dette handler om jakten på det perfekte barn, da det bare utelukker én bestemt sykdom, og ikke alle problemene andre barn kan få.

Det er ikke bare Downs man kan få vite om, man kan få vite om nevralrørsdefekter o.l i alle fall.

Dette handler kanskje ikke om jakten på det perfekte barn (selv om den kommer den og - med prøverør hvor man kan velge kjønn og sortere ut egg og sædceller etter hvlke som ser best ut), men det er jo et uttrykk for at det blir mindre aksept for dem som er annerledes.

[Gjest imli]

Jeg vet ikke om det er flere sykdommer man kan oppdage på forhånd i dag. Men slik som teknologien utvikler seg, så er det vel ikke usannsynelig at det vil bli slik i fremtida, at man kan oppdage mer. Og det er hva jeg tenker på i forhold til sorteringssamfunn - hvis man stadig trekker grensen litt, så blir det vanskeligere å sette strek når teknologien utvilkes.

Enig. På en måte er denne teknologien nyttig og bra, men samtidig litt farlig...

[Gjest Blondie65]

Men det er vel bare fordi Downs er det eneste man kan vite om på forhånd (eller tar jeg feil?)? Jeg syns heller ikke dette handler om jakten på det perfekte barn, da det bare utelukker én bestemt sykdom, og ikke alle problemene andre barn kan få.

Nei det er flere andre sykdommer/defekter/syndromer man vet om på forhånd dersom man tar en prøve. Ryggmargsbrokk er en av dem.

Jeg synes vi skal være forsiktig med å dømme andre for de valg de gjør. En av konsekvensene med fri abort er nettopp at man kan velge vekk et barn man føler seg for resurssvak til å ha. Selv om det ofte er sånn at ting blir anderledes og bedre enn man tror, så synes jeg også det er en ærlig sak å ha et ansvarsfullt forhold til sine egne evner og forventninger som forelder.

[Gjest Blondie65]

Har ei god venninne med en multihandikappet bror, og det er klart hele familien der er berørt av dette i meget stor grad. De har på langt nær fått det livet de hadde forestilt seg, og de har måttet ofre mye.

Men samtidig har de lært mye, og setter så uendelig stor pris på de små gledene. Hadde moren til min venninne kunne skrudd tiden tilbake og evt fått muligheten til å velge en abort om hun hadde visst hvor slitsomt livet ville bli, tror jeg likevel ikke hun ville gjort det.

Hva ville din venninne gjort dersom hun ble gravid igjen og prøver viste at det var et nytt multihandicappet barn?

Det er ikke lett dette, og det er av den grunn at vi må ha fri abort.

[Gjest snazaroo]

Jeg synes også at det er like greit. Jeg ser ikke barn med Downs som noe samfunnet trenger. Hvis folk -vil- føde barn med downs så skal de få lov til det for min del, men jeg ser ikke noe galt i at andre velger å ikke sette til verden et barn som vil bli en "byrde" for samfunnet, i og med at det ikke vil bli i stand til å ta vare på seg selv når det vokser opp.

Kjenner du mange Downs barn eller? Siden du ikke ser at det er noe samfunnet trenger?

Hva mener du egentlig med "byrde for samfunnet"?

Mener du dermed andre barn og voksne som av forskjelllige fysiske og psykiske grunner må bruke helsevesen og institusjoner over lengre tid? Mennesker som er syke og som trenger hjelp?

Det er mange flere sykdommer enn Downs som gjør at folk kanskje ikke klarer ta vare på seg selv når de vokser opp. Hvordan skal man klare velge vekk dette da?

Jeg har en nær venninne med en nydelig datter, som har Downs. Hun lyser opp livet til alle som er glad i henne, men som alle sikkert vet har det vært tunge stunder, med henne, som med andre barn. Det har gått utover andre barn i familien ja, og det har nok vært vankelig og tøft. Hvorvidt det er verdt det og om et barn med downs eller andre handicap er noe noe samfunnet trenger, er det vel strengt tatt bare foreldre og familie av disse barna som kan svare på?

Noen barn er født med Downs, uten at foreldrene visste det.

Noen barn med Downs ble født, og foreldrene var klar over det.

Noen barn ble ikke født med Downs, fordi foreldrene visste det.

Og noen barn med Downs ble ikke født, fordi foreldrene ikke visste om det.

Folk må få ta sine valg. Vi kan ikke dømme dem. Men jeg synes det er en ærlig sak at man kan få lov til å vite om det og få lov til å ta det valget selv. Det er ikke du og jeg som må leve med det valget resten av livet, det er som skrevet over foreldrene til barnet som ble født eller ikke født.

Det gjelder jo ikke bare Downs. Men det er kanskje bare Downs som kan synes på UL da? Ikke vet jeg.

All ære til de menneskene som har måttet ta et valg i en slik situasjon.

Og som har stått for det. Jeg vet ikke hva jeg selv hadde gjort.

[MellonCollie]

Nei det er flere andre sykdommer/defekter/syndromer man vet om på forhånd dersom man tar en prøve. Ryggmargsbrokk er en av dem.

Jeg synes vi skal være forsiktig med å dømme andre for de valg de gjør. En av konsekvensene med fri abort er nettopp at man kan velge vekk et barn man føler seg for resurssvak til å ha. Selv om det ofte er sånn at ting blir anderledes og bedre enn man tror, så synes jeg også det er en ærlig sak å ha et ansvarsfullt forhold til sine egne evner og forventninger som forelder.

Jeg er også enig med dette altså, som jeg sier over er jeg ikke bastant på at man IKKE skal ta abort.

Men jeg synes det er viktig at dette diskuteres, slik at det ikke blir et "lettvint" valg, av mangel på bedre ord. Kanskje man noen ganger også undervurderer sine egne evner, fordi samfunnet legger til rette for at man ikke skal trenge å bære frem de barna som er annerledes? Vil igjen understreke at dette er spekulasjoner, det er sikkert ikke mange som synes det valget er lett. Men jeg er veldig opptatt av at dette problemtiseres, slik at man ikke automatisk har holdningen at annerledes barn skal fjernes.

[Gjest Elfrida]

Jeg tror at grunnen til at det har blitt mer vanlig å abortere fostre med Downs eller andre skader som kommer fram er at det har blitt lettere å teste for dette - man kan jo nå gjøre det med en blodprøve som er mye enklere og mindre risikabelt enn fostervannsprøve.

Så jeg tror ikke at folk har blitt mer eller mindre villige til å bære fram barn med Downs, det er bare lettere å avdekke slik at flere får valget.

Om det er bra eller dårlig er vanskelig å svare på. Alle vil vel helst ha barn som er friske på alle måter og kan vokse opp til å klare seg selv.

[MellonCollie]

Hva ville din venninne gjort dersom hun ble gravid igjen og prøver viste at det var et nytt multihandicappet barn?

Det er ikke lett dette, og det er av den grunn at vi må ha fri abort.

Min venninne var altså søster til dette multihandikappede barnet, men jeg kjenner også godt moren.

Hadde de fått vite at et nytt multihandikappet barn var på vei, tror jeg nok de ville tatt abort. Rett og slett på grunn av kapasitet, de har ikke hatt mye tid til overs. 2 barn med handikapp så stort som det ene barnet i dag har, ville rett og slett blitt for krevende.

Men, min venninne som nå er voksen, jobber i dag innen helsevesenet. Og en av hennes hjertesaker er å få til bedre støtteordninger for familier med multihandikappede barn - for DET er ikke godt nok i Norge i dag. Hun bruker altså den kunnskapen hun har tilegnet seg gjennom barndommen på en meget god måte.

Litt avsporing, men poenget er at i stedet for å jobbe for at man skal gjerne barna som er annerledes, så kan man fokusere på at man heller skal kunne legge godt til rette for de familiene som har disse barna.

Edit: glemte viktige avslutningen: Jeg er helt enig i at det ikke er lett, og jeg er for fri abort.

Endret 7. januar 2008 av MellonCollie

[Gjest =tentacle=]

Jeg synes vi skal være forsiktig med å dømme andre for de valg de gjør. En av konsekvensene med fri abort er nettopp at man kan velge vekk et barn man føler seg for resurssvak til å ha. Selv om det ofte er sånn at ting blir anderledes og bedre enn man tror, så synes jeg også det er en ærlig sak å ha et ansvarsfullt forhold til sine egne evner og forventninger som forelder.

Det er ofte mindre hjerterom enn det er husrom, ressursmessig. Det gjelder dog ikke bare abort av fostre med downs.

[Gjest Badiane]

Du sier noe der. Det virker som mange tror at det å ha Downs-barn er en dans på roser fordi de virker så blide.

Det mange ikke tenker på er at mange med Downs har store funksjonshemninger; de utvikler kanskje ikke språk, de kan aldri lære seg å smøre en brødskive, kle på seg selv, eller gå ut alene. Jeg kjenner selv til en tenåring med Downs som har samme intellektuelle nivå som en toåring.

De vi stort sett ser, er jo de som er ganske velfungerende og som kanskje tar bussen på egen hånd, handler, har hobbyer og som i det hele tatt behersker de mest grunnleggende praktiske aspektene ved livet.

Når man velger å ikke få et barn med Downs, vet man ikke om man velger bort et svært funksjonshemmet barn, eller et ganske velfungerende barn. Og som Frk Åberg påpeker: Det er ingen dans på roser å få et barn med Downs, selv om det viser seg å være forholdsvis velfungerende.