Janteloven

[Gjest Gigi]

En ting jeg har undret på lenge.

Har en søster som for tiden jobber som turnuslege på et større sykehus her i landet. Hun har jobbet lenge og hardt for å komme dit hun er i dag. Hun forteller at hun daglig får små negative kommentarer på sitt yrkesvalg. Hva er galt med folk. Ikke meningen at man skal få applaus hver eneste dag, men en positiv kommentar kommer man langt med. En venninne av meg som studerer jus opplever også noe av det samme.

Hva er galt med folk. Hvorfor takler ikke nordmenn at andre gjør det bra?

[Gjest Gjest]

Pussig du nevner det...jeg har også en søster som har fått ny kremjobb. Hun har jobbet hardt for å komme dit. Alt hun møter er sure og misunnelige kommentarer fra nåværende kolleger og fra naboer.

Hva feiler det folk i Norge?

[Gjest Gigi]

jeg blir så irritert. Sitter du foran tven og ikke gidder å gjøre en j**** dritt får du klapp på skulderen og oppmuntringer, men prøver du derimot å komme deg noen kan du banne på at det er noen som vil slenge dritt.

Hvorfor ligger vi ikke bare alle på sofaen så er det ingen som kan klage...

[venus*]

Jeg selv har en statusjobb og ektemannen min tjener det dobbelte som meg. Men allikevel så opplever jeg/vi veldig sjeldent janteloven.. Nå er jo de fleste i omgangskretsen vår i liknende situasjoner. For alt jeg vet, så snakker naboen og andre bak ryggene på oss. Men hvem bryr seg! Om andre er missunnelige, så er det strengt talt deres problem, ikke mitt.

Endret 6. januar 2008 av venus*

[KristineT]

En ting jeg har undret på lenge.

Har en søster som for tiden jobber som turnuslege på et større sykehus her i landet. Hun har jobbet lenge og hardt for å komme dit hun er i dag. Hun forteller at hun daglig får små negative kommentarer på sitt yrkesvalg. Hva er galt med folk. Ikke meningen at man skal få applaus hver eneste dag, men en positiv kommentar kommer man langt med. En venninne av meg som studerer jus opplever også noe av det samme.

Hva er galt med folk. Hvorfor takler ikke nordmenn at andre gjør det bra?

Jeg måtte nesten le litt her når jeg las disse innlegga..

For jeg og min bedre halv del satt nemlig tidligere i kveld og diskuterte dette med janteloven her til lands i dag.

Jeg blir så oppgitt over at det nesten ikke skal vere lov her i norge å vere velykka og jobbe seg oppover.

Slike folk blir til tider nesten sett ned på.

Desverre.

Jeg personlig ser opp til slike som din søster som har jobbet hardt og kommet så langt.

Synest vi skal sette pris på at det er lov å vise seg (mangel på bedre beskrivelse)

Stå på sier nå bare jeg.

Synest det er flott å se velykka folk...

[Gjest GossipGirl]

En ting jeg har undret på lenge.

Har en søster som for tiden jobber som turnuslege på et større sykehus her i landet. Hun har jobbet lenge og hardt for å komme dit hun er i dag. Hun forteller at hun daglig får små negative kommentarer på sitt yrkesvalg. Hva er galt med folk. Ikke meningen at man skal få applaus hver eneste dag, men en positiv kommentar kommer man langt med. En venninne av meg som studerer jus opplever også noe av det samme.

Hva er galt med folk. Hvorfor takler ikke nordmenn at andre gjør det bra?

Har opplevd mye av det samme, og jeg tror det er kun en måte å forholde seg til situasjonen på, nemlig å overse de som er så småelige. At en ikke kan hjelpe hverandre opp og frem, og å unne hverandre fremgang, synes jeg derimot er lavmål. Har en det godt med seg selv, unner en de fleste suksess.

[Gjest *Mim*]

Tror ikke Norge er så veldig spesielt, misunnelse finner en overalt. Jeg har heldigvis aldri opplevd janteloven.

[Gjest Helen Parr]

Det er vel av samme årsak den enste godtatte måten å bli millionær på i dette landet, er ved å spille fotball eller vinne i lotto.

Endret 7. januar 2008 av Helen Parr

[Gjest 123]

Har opplevd mye av det samme selv. Jeg har et typisk "maskulint" yrke, og jeg får stadig kommentarer på hvor upassende det er for en kvinne å ha en slik jobb. I tillegg er det sååååå synd på mannen min som må være hjemme og stelle huset.

[Gjest Gjest]

Jeg tenkte over, tidligere i dag, noe som kanskje har litt sammenheng med dette: At her til lands er det en slags forherliging av de(t) svake. Et voldsomt høyt tall av trygdede, svært mye innen litteratur og film, for eksempel, tar for seg de svake i samfunnet. Litt av grunnen til at jeg grublet over dette i dag morges, var at noen kommenterte Trygve Guldbrandsens bøker, og sa de regnes som litt "brune". Hva mener du med det, spurte jeg. Jo, fordi de handler om sterke folk som arbeider hardt i skogen. :-) Litt satt på spissen, altså, men synes det er merkelig at noe blir stemplet som "brunt" og nesten litt tabu hvis det handler om sterke og ressurssterke folk!

Og for eksempel på skolene er ting mye mer lagt til rette for de svake enn for de sterke, som kanskje også ville ha godt av litt ekstra oppmerksomhet. De flinke må klare seg selv, og blir ikke stimulert ekstra, slik at potensialet deres blir enda mer utviklet. Forferdelig synd.

[Gjest Gjest]

Det som forbauser meg litt er at det virker som om det er helt stuerent å kommentere slikt. Enkelte tar ikke fem øre for å si deg rett opp i trynet at du som er kvinne burde finne deg en mer "passende" jobb slik at du kan ta deg av mann og barn.

Det samme gjelder og andre situasjoner. Jeg har en nær venn som er homofil. Han så seg desverre nødt til å flytte fordi at ikke klarte mer av den hviskinga og tiskinga som foregikk bak ryggen hans.

Det snakkes mye om likeverd, men du skal jaggu ikke skille deg mye ut fra A4 samfunnet før du får passet påskrevet.

[Gjest Gjest]

Jeg ser ikke poenget med at folk skal kritisere andre for deres valg av yrke uansett hvor hardt eller ikke man har jobbet for å nå dit de er i dag. Lav-høystatus, "dame el manns"- yrke, spiller ingen rolle.

Men jeg stjeler denne tråden litt nå, men må bare få skrevet dette. Det nevnes i tråden at folk blir baksnakket pga av misunnelse over deres yrkesvalg. Men hvorfor må det være misunnelse? Jeg har ei venninne som går på medisin studiet mens jeg selv holder på med lærer utdanning. Hver gang min venninne forteller andre hva hun holder på med blir hun skrytt opp i skyene for hvor flink hun er osv, men når jeg forteller at jeg skal bli lærer så får jeg som svar "å ja"...

Hvorfor må det være så mye mer prestige over å ville bli lege framfor lærer? Så det kan hende folk rett og slett ikke er misunnelige men at de ikke ser på dette yrke som noe mer spesielt enn det de selv driver med. Kanskje dere selv gir utrykk for at dere er bedre og at folk derfor baksnakker..

[Gjest Gjest]

Hvorfor må det være så mye mer prestige over å ville bli lege framfor lærer?

Jeg er medisinstudent og ser absolutt poenget ditt. Må nok ærlig innrømme at en del medisinstudenter opphøyer sitt eget studie mer enn andres, men jeg tror ikke det er flertallet. Ofte så unngår jeg å fortelle hva jeg studerer pga av mange av reaksjonene. Er veldig stolt studievalget mitt, det er ikke det. Men syns det blir litt pinlig å bli rost opp i skyene og opphøyd som om jeg er bedre enn andre.

Har veldig stor respekt for mennesker som velger yrker som f.eks. lærer. Det trengs iallefall mange flere av dem.

Ønsker ikke å forsvare de med.studentene som oppfører seg helt tåpelig, for det er nok av dem. Men vi er faktisk en del som holder beina godt på bakken også.

[Gjest Gjest]

Jeg er medisinstudent og ser absolutt poenget ditt. Må nok ærlig innrømme at en del medisinstudenter opphøyer sitt eget studie mer enn andres, men jeg tror ikke det er flertallet. Ofte så unngår jeg å fortelle hva jeg studerer pga av mange av reaksjonene. Er veldig stolt studievalget mitt, det er ikke det. Men syns det blir litt pinlig å bli rost opp i skyene og opphøyd som om jeg er bedre enn andre.

Har veldig stor respekt for mennesker som velger yrker som f.eks. lærer. Det trengs iallefall mange flere av dem.

Ønsker ikke å forsvare de med.studentene som oppfører seg helt tåpelig, for det er nok av dem. Men vi er faktisk en del som holder beina godt på bakken også.

Jeg som skrev over deg:

Dette er bare en tanke jeg har fordi jeg opplever dette hver gang jeg er sammen med venninna mi og vi møter folk som spør oss hva vi driver med. Men dette spm skulle ikke henge sammen med det som står under. Det under er ment for de som skriver at de selv har statusyrker og opplever at folk er småelige og baksnakker dem pga dette. Da mener jeg at holdningen deres kanskje kan oppleves arrogant slik at folk baksnakker. Dette var ikke ment direkte til medisin studenter. Min venninne er ikke sånn. Hun har bena godt plantet på jorda!

[Gjest Gjest]

Jeg selv har en statusjobb og ektemannen min tjener det dobbelte som meg.

Hva slags statusjobb er det? (I og med at du selv kaller det for det...)

[Gjest Gjest Julie]

Det er vel av samme årsak den enste godtatte måten å bli millionær på i dette landet, er ved å spille fotball eller vinne i lotto.

Haha...ja, det kan du ha rett i!

[Gjest Gjest Julie]

Og for eksempel på skolene er ting mye mer lagt til rette for de svake enn for de sterke, som kanskje også ville ha godt av litt ekstra oppmerksomhet. De flinke må klare seg selv, og blir ikke stimulert ekstra, slik at potensialet deres blir enda mer utviklet. Forferdelig synd.

De stille og de sterke kunne godt ha fått mer oppmerksomhet og stimulans i den norske skolen (uttrykker generelt). Mye av ressursene settes inn på de svake, hvilket er bra, men ikke på bekostning av de som vil noe mer.

[Gjest Gjest]

Men jeg stjeler denne tråden litt nå, men må bare få skrevet dette. Det nevnes i tråden at folk blir baksnakket pga av misunnelse over deres yrkesvalg. Men hvorfor må det være misunnelse? Jeg har ei venninne som går på medisin studiet mens jeg selv holder på med lærer utdanning. Hver gang min venninne forteller andre hva hun holder på med blir hun skrytt opp i skyene for hvor flink hun er osv, men når jeg forteller at jeg skal bli lærer så får jeg som svar "å ja"...

Kanskje det kommer an på de du omgås. Jeg har selv noen sånne "statusfolk" innen familien. Der er det bare lege, tannlege, advokat...(altså en universitetsgrad) som er god nok. Andre er bare et nødvendig onde.

Jeg opplever noe av det motsatte. Jeg jobber innen Forsvaret og får stadig høre hvor lite passende det er for kvinner. Sykepleier eller lærer er to yrker andre stadig prøver å presse på meg fordi de skal være mer egnet for "sarte kvinner"

Personlig tror jeg ikke det kommer av misunnelse, jeg tror heller det kommer av at vi alle helst skal passe inn en a4 norm som samfunnet anser som "normalt".

Ellers all ære til deg som skal bli lærer. Jeg har selv jobbet innenfor skoleverket og det er jammen meg ikke bare lett til tider.

[venus*]

Hva slags statusjobb er det? (I og med at du selv kaller det for det...)

Jeg forteller ikke slikt på et offentlig forum. Send meg en pm.

[Gjest Gjest]

Ah, i et større privat selskap med internasjonale kontorer innen businesslivet

;-)