Skolevalg og flytting hjemmefra

[Gjest Gjest]

Videregående skole er jo frivillig og sånn som jeg forstår det er det ungdommen selv som bestemmer hvilke skole han eller hun vil begynne på forutsatt at karakterene er gode nok. Men betyr det at hvis h*n vil begynne på en skole et annet sted i landet (fordi det samme tilbudet ikke finnes på hjemstedet) så kan h*n flytte mot foreldrenes vilje?

[ToveM]

Hvis de er under 18, kan de vel ikke flytte sånn uten videre?

[Gjest imli]

Jeg ville vel ikke akkurat nektet ungdommen å flytte hvis det var en spesiell utdanning h*n ønsket, som ikke fantes på hjemstedet. Men så lenge barnet er umyndig, kan vel foreldrene nekte vedkommende å flytte ja.

[Gjest Gjest]

Du kan nekte, men det er alt du kan gjøre. Dersom tenåringen ordner alt selv så kan du ikke holde de igjen med fysisk makt.

Kjenner en på nesten 17 som flyttet. Nav var klar på det at barnetrygden da ble utbetalt til tenåringen. Siden vedkommende hadde skilte foreldre så måtte begge to betale barnebidrag til tenåringen.

[*Mina*]

Du kan nekte, men det er alt du kan gjøre. Dersom tenåringen ordner alt selv så kan du ikke holde de igjen med fysisk makt.

Kjenner en på nesten 17 som flyttet. Nav var klar på det at barnetrygden da ble utbetalt til tenåringen. Siden vedkommende hadde skilte foreldre så måtte begge to betale barnebidrag til tenåringen.

En som akkurat er ferdig med ungdomsskolen er som regel 16, og jeg hadde faktisk holdt igjen tenåring med tvang om jeg mente det var det beste for tenåringen. Det er ikke alle som er voksen nok til å klare seg, og Nav har fint lite de skulle ha sagt om den saken. Jeg er den foresatte, og den ansvarlige til ungdommen blir 18, og da har jeg også det siste ordet i den saken. Og hadde ikke teåringen akseptert det, måtte tenåring gått rettens vei for å få det som h*n ville. Men jeg hadde ikke brydd meg om hva nav mente, og nav har faktisk IKKE lov til å betale ut til mindreårige. Noe en 17 åring faktisk er.

Derfor tror jeg at den 17 åringen du kjenner har fått lov av sine foreldre, for uten godkjenning av dem ville ikke denne 17 åring fått barnetrygden av nav. Og den 17 åringen kunne også blitt tvungen til å komme hjem igjen, om nå foreldrene virkelig ønsket det.

Man bestemmer ikke over seg selv som 17 åring, men de fleste foreldre prøver å gjøre det som er best for barna sine. Men en 16-17 åring kan ikke bare pakke og dra, uten at foresatte har godkjent dette.

[Gjest Gjest]

En som akkurat er ferdig med ungdomsskolen er som regel 16, og jeg hadde faktisk holdt igjen tenåring med tvang om jeg mente det var det beste for tenåringen.

Lykke til med å holde igjen en sta 16-åring med tvang. Jeg vet om foreldre som har prøvd og de har fått seg en vekker.

Jeg tror det er mye lurere å prøve andre metoder enn tvang i en sånn situasjon.

[Gjest Shera]

I teorien kan man vel nekte, men jeg tror det blir vanskelig i praksis hvis det er snakk om en utdanning ungdommen brenner for. Og med mindre det er snakk om en tenåring med rusvansker eller andre alvorlige problemer synes jeg det er regelrett umoralsk å ikke la barnet sitt flytte.

[*Mina*]

Lykke til med å holde igjen en sta 16-åring med tvang. Jeg vet om foreldre som har prøvd og de har fått seg en vekker.

Jeg tror det er mye lurere å prøve andre metoder enn tvang i en sånn situasjon.

For selvfølgelig skal en 16 åring får gjøre som h*n vil, skulle jo bare mangle.

Jeg skrev jeg hadde faktisk holdt igjen tenåring med tvang om jeg mente det var det beste for tenåringen..

Det ligger mange ulike skjebner der ute, og det er umulig å vite hva man hadde gjort i hvert enkelt tilfelle. Men som ejg sa, om jeg mener det er det beste for 16 åringen å holde igjen denne med tvang, så hadde jeg faktisk gjort det. Det er min jobb å være foreldre, og da må jeg også ta med meg den vanskelige delen også. Og en av de vanskelige tingene kan være å nekte 16 åringen alt det den vil, for det letteste ville nok vært og latt 16 åringen få lov til det h*n ville selv. Men så er jeg ikke for de letteste løsningene alltid, for det handler tross alt om mitt barn.

Og om andre har fått seg en vekker, har det fint lite med meg og mine barn å gjøre. Jeg velger den løsningen jeg mener er best for mine barn, og heldigvis har jeg retten til å gjøre det så lenge det ikke er omsorgsvikt inne i bildet.

[Gjest Gjest]

Og hadde ikke teåringen akseptert det, måtte tenåring gått rettens vei for å få det som h*n ville. Men jeg hadde ikke brydd meg om hva nav mente, og nav har faktisk IKKE lov til å betale ut til mindreårige. Noe en 17 åring faktisk er.

Derfor tror jeg at den 17 åringen du kjenner har fått lov av sine foreldre, for uten godkjenning av dem ville ikke denne 17 åring fått barnetrygden av nav. Og den 17 åringen kunne også blitt tvungen til å komme hjem igjen, om nå foreldrene virkelig ønsket det.

Man bestemmer ikke over seg selv som 17 åring, men de fleste foreldre prøver å gjøre det som er best for barna sine. Men en 16-17 åring kan ikke bare pakke og dra, uten at foresatte har godkjent dette.

17-åringen fikk absolutt ikke lov å flytte av bostedsforelder, men gjorde nå det allikevel. Nav var helt tydlig på at de ikke hadde lov til å utbelate barnetrygden til bostedsforelder siden barnet ikke bodde der lenger og at bostedsforelder ikke forsørget barnet.

Hvordan tvinger du en 17-åring hjem igjen? Tar h*n under armen og går?

17-åringen forsørget seg selv ved hjelp av barnetrygd, barnebidrag og stipend.

Sånn for å svare på trådstarter sitt innlegg.

Utdannelse er viktig og er ungdommen veldig klar på at det er dette h*n vil så ville jeg heller ha sett på ulike måter å gjennomføre det på.

Finnes utdannelsen i nærheten av slekt som kan ha et øye med ungdommen?

Inngå et kompromiss om at utdannelsen blir utsatt ett år. Det går ann å ta et år på videregående der dere bor og så søke seg over på det h*n virkelig vil. Et år mer moden kan bety mye. Samtidig så kan året brukes til å lære h*n opp til det å måtte ta egne avgjørelser og styre penger selv. Det gir dere foreldre også tid til å forberede dere.

[Gjest Gjest]

For selvfølgelig skal en 16 åring får gjøre som h*n vil, skulle jo bare mangle.

Jeg skrev jeg hadde faktisk holdt igjen tenåring med tvang om jeg mente det var det beste for tenåringen..

Poenget mitt var vel heller at du ikke kommer til å klare det, for 16-åringen er sannsynligvis sterkere enn deg. I hvertfall hvis det er snakk om en gutt. Og hvis tenåringen setter seg fysisk til motverge har du virkelig tenkt å gå til angrep på ham?

[Gjest Opa]

Er det så uvanlig å flytte for å gå på vgs da?

Jeg flytta på hybel da jeg var 16 -fylte 17 seinere på høsten- for å ta 2 året på vgs. Omtrent halvparten av klassen bodde da på hybel.

Jeg spurte aldri om å få lov til å flytte, jeg skulle flytte jeg, og da gjorde jeg det!

Da fikk man ikke barnetrygd lenger enn til man var 16, så jeg overlevde på stipend

[Gjest imli]

Jeg har også inntrykk av at det er vanlig å flytte for å gå på vgs. De fleste fra mindre steder gjør det. Jeg bodde på internat første året på vgs.

[Kjetil E]

Det er da faktisk ganske vanlig mange steder i vårt landstrakte land at ungdom flytter på hybel når de begynner på vgs.

[Gjest Gjest]

Det er da faktisk ganske vanlig mange steder i vårt landstrakte land at ungdom flytter på hybel når de begynner på vgs.

Ikke dermed sagt at det i alle tilfeller er en ideell løsning.

Og når det gjelder den 17åringen det er snakk om over her, må barnevernet i tilfelle ha overtatt omsorgen.

Hverken nav eller andre kan få gjennom slike løsninger uten at barnevernet er involvert.

[Gjest Loni]

Jeg hadde støttet 17-åringen om han ville flytte. Det er så mange uselvstendige og bortskjemte unge/voksne nå for tida som bor hjemme og ikke tar noe ansvar for penger eller hus eller mat, så en 17-åring som vil bo for seg selv hadde jeg applaudert vilt.

[Gjest Gjest_Ugla_*]

I byen der jeg vokste opp var det mange av de jeg gikk på videregående sammen med som bodde på hybel. Disse kom som regel fra små øysamfunn og alle jeg vet om klarte seg faktisk bra.

(Er litt morsomt at en av dem jeg gikk på videregående sammen med og som bodde på hybel fra han var 16 i dag er en av "toppgutta" hos Røkke).

[Gjest gjesteUgla]

I byen der jeg vokste opp var det mange av de jeg gikk på videregående sammen med som bodde på hybel. Disse kom som regel fra små øysamfunn og alle jeg vet om klarte seg faktisk bra.

(Er litt morsomt at en av dem jeg gikk på videregående sammen med og som bodde på hybel fra han var 16 i dag er en av "toppgutta" hos Røkke).

Dette innlegget er ikke skrevet av orginale Ugla.

Hilsen gjesteUgla

[*Mina*]

Poenget mitt var vel heller at du ikke kommer til å klare det, for 16-åringen er sannsynligvis sterkere enn deg. I hvertfall hvis det er snakk om en gutt. Og hvis tenåringen setter seg fysisk til motverge har du virkelig tenkt å gå til angrep på ham?

Da hadde jeg latt barnevernet fikse den biten, og om det ikke var forsvarlig for han å bo alene så regner jeg med at de ville fikset dette.

Og må det eneste middelet være å gå til angrep på han, for å stoppe han? Som sagt hadde jeg gjort alt i min makt for å stoppe han, om jeg så skulle kontaktet politiet. Og nå snakker ejg fortsatt om en ungdom som helst ikke burde bo alene av ulike årsaker.

Så poenget mitt er at jeg ville klart å stoppet han, for det er faktisk meg som bestemmer over han til han fller 18 år. Jeg gir aldri opp, selv om det ofte ville vært det enkleste. Derfor ville ejg brukt de midlene jeg kunne for å stoppet ungdommen, for som sagt hadde ejg ikke gitt opp bare fordi det ville vært det enkleste.

[Gjest Loni]

Når han blir 18, hva gjør du da? Det er helt uaktuelt at han flytter nå som han er 17, men når han er 18 er han jo myndig, men mener du at han er bedre i stand til å bo for seg selv om x antall måneder? Hva gjør du da? Får ham umyndiggjørt?

[*Mina*]

Når han blir 18, hva gjør du da? Det er helt uaktuelt at han flytter nå som han er 17, men når han er 18 er han jo myndig, men mener du at han er bedre i stand til å bo for seg selv om x antall måneder? Hva gjør du da? Får ham umyndiggjørt?

Når han er 18 er saken en helt annen, for da er han som du sier myndig. Men før han fyller 18 er han mitt ansvar, og så lenge han er mitt ansvar er det også jeg som har det siste ordet når det kommer til flytting.

Det er ikke uten grunn at mange 18 åringer fortsatt bor hjemme, fordi de rett og slett ikke er klar for å bo for seg selv. + at de ikke har økonomi til å bo for seg selv, for det koster å bo alene.

Men frem til barna er 18 år, er de mitt ansvar og det ansvaret løper ikke jeg i fra. Men jeg håper at jeg og mine barn har en såpass god dialog i den alderen, at vi kan snakke sammen om dette.

Og jeg kunne faktisk flyttet med barna mine, om det var snakk om det også. Det er ingen som sier at jeg må bo her jeg bor, om det er nødvendig med akkurat den ene skolen.

En annen ting. Det er mange som blir mye mer moden på bare et år, så mye kan skje på 12 måneder.

Endret 7. januar 2008 av *Mina*