Adferdsendring hos hankatt

[Amity]

Vi har tatt inn en ukastrert hannkatt som nok har gått ute en god stund før han kom til oss.

Han er trygg på oss og veldig glad i mennesker generelt. Han tisser ikke inne, gjør sjelden fra seg i kassen inne (foretrekker å gå ut) og klorer aldri på møblene, hopper aldri opp på kjøkkenbenken for å sjekke ut hva som finnes der. Han koser og ligger fredelig på fanget og sover hver dag. Han knurrer aldri og klorer oss aldri i ansiktet, slik andre katter jeg har hatt har gjort.

So far so good....

Når han vil ut "roper" han alltid på oss, han er flink sånn. Men det er også da jeg vet at sjansen for at han kommer til å gå til døren, gå halvveis ut for så å snu og hoppe opp og angripe nærmeste legg eller arm er ganske stor. Han biter med all kraft og er helt vill, helt annerledes enn den fredelige dag-katten vi kjenner. Vi får han ut til slutt, men det er ganske plagsomt at han holder på sånn. Vondt er det også, jeg har stort sett alltid kloremerker på hender og armer. Har også opplevd at han har sittet på lur i hekken for så å bykse frem og angripe når jeg og andre har gått forbi. Stakkars evt gjester som skal gå til bilen sin når katten er ute i hagen... Han er også ute og slåss en del, har ofte skraper i hodet, villbassen.

Vil kastrering endre denne adferden? Noen som har erfaringer?

Vil presisere at jeg planlegger å kastrere katten på neste lønning uansett, men er veldig spent på om det vil hjelpe på nettopp dette.

[Gjest Gjest]

Det sies at kastrering gjør slåsslysten mindre, uten at ejg vet om det er riktig.

Min katt ble kastrert da den var 9 mnd. Den fortsatte å være aktiv og leken - og ble ikke feit. Nå er den 11 år og fortsatt slank og aktiv.

Det med angrepene er vel en form for lek. Jeg tror jeg hadde forsøkt iherdig å avlære den akkurat den adferden.

[Leo]

Jeg er fremdeles ingen ekspert på katter, men det kommer vel an på om adferden skyldes hormonene eller om det rett og slett bare er tillærte (u)vaner. Ikke er vel dette adferd som umiddelbart kan knyttes opp mot kjønnsdrift heller. Han kan selvfølgelig få et roligere og "mildere" vesen av å bli kastrert, men siden han er voksen er det langt fra sikkert.

Da jeg bodde hjemme hadde i hvert fall naboen en katt som pleide å ligge i hekken ut mot veien og angrpe forbipasserende. Jeg vet at han ble kastrert, men det hjalp ikke det grann. Pus fortsatte å bite skolebarn i leggene til sine dagers ende.

[Amity]

av nabokatten til Leo.

Det blir spennende å se om det blir noen endring. Jeg har knipset han forsiktig på nesa et par ganger når han har tennene godt plassert i skinnleggen og ikke vil slippe. Da slutter han der og da, og det er kanskje dette vi må gjøre konsekvent for å få slutt på det. Men forbipasserende aner jo ikke at de skal gjøre dette, og jeg er redd at noen kan komme til å skade ham dersom de er spesielt redd katter, ikke liker dem etc.

Kanskje han er ung også, og det er derfor han har energi til å drive med sånt. Jeg skal også høre med veterinæren hva de mener.

[Molly80]

Er nok litt forskjell fra katt til katt. Vår har gradevis blitt en sovende katt, som i grunn løper fra seg de par timene han er ute i døgnet. Ikke fullt så ivrig på å hoppe i gardina lenger Foreldra mine har en katt de kastrerte litt seint, og han er ikke like rolig. Han prøver å markere seg hele tida selv om det går dårlig, og er en skikkelig kranglefant til tider. Vår ble kastrert da han var 6. mnd, tror ikke det var for tidlig, han er visst tidlig utvikla fikk vi beskjed av dyrlegen...