Alkohol kontra ikke alkohol

[petzl]

Jeg tenker ikke over sånt. Det kan godt hende jeg hadde kommentert det, avhengig av hvem det var, men det hadde ikke vært noen big deal i det hele tatt.

[Gjest ¤J¤]

Dersom en går imot majoriteten, og gjør noe som er litt annerledes, må en ofte forsvare valget. Det gjelder når en velger å ikke drikke og dersom en sier at en er vegetarianer. Av en eller annen grunn finner mange det provoserende at en velger å ikke spise kjøtt. Jeg synes det er rart. Folk bør da selv få velge hva de vil spise og drikke.

[Gjest Ada Blûe]

Personlig ville jeg ikke tenkt over at fiktive Linda takket nei til alkohol, men jeg hadde absoutt ikke blitt overrasket hvis alle de andre rundt bordet hadde spurt/"mast" om hvorfor. Nettopp fordi jeg har opplevd det så mange ganger selv. Jeg tar som oftest litt alkohol i festlig lag, men aldri noe mer enn "passe mengde". Jeg har flere ganger på byen regelrett måtte krangle med (både ukjente og kjente) folk som ikke skjønner hvorfor jeg ikke vil ha noe/mer. Det er tydeligvis lite sosialt akseptert hos de aller fleste. Og det er ingen bra utvikling, spør du meg. Alkoholpress skjer ikke bare blant ungdom, men også voksne mennesker - som burde vite bedre. Forkastelig!

[Gjest Eurydike]

Det er ikke alment sosialt akseptert å si nei til alkohol i festlig lag uten å oppgi "gyldig" grunn.

Og det er faktisk skikkelig ille, synes jeg.

[Gjest Gjest]

Det er ikke alment sosialt akseptert å si nei til alkohol i festlig lag uten å oppgi "gyldig" grunn.

Og det er faktisk skikkelig ille, synes jeg.

Kommer nok ann på hvem man omgåes med. Kanskje du skulle se etter en annen omgangskrets om du synes det er ille?

[Gjest ¤J¤]

Kommer nok ann på hvem man omgåes med. Kanskje du skulle se etter en annen omgangskrets om du synes det er ille?

Jepp. Jeg ferdes i blant i et miljø hvor vi aldri drikker når vi møtes.

[Gjest Eurydike]

Kommer nok ann på hvem man omgåes med. Kanskje du skulle se etter en annen omgangskrets om du synes det er ille?

Jepp. Jeg ferdes i blant i et miljø hvor vi aldri drikker når vi møtes.

Det var da svært da.

Jeg omgår mennesker fra mange ulike miljøer, både privat og på jobb, og dette er et tema som ofte blir diskutert. Det er ikke snakk om noe flatfyll, for å si det mildt, ikke engang fester i tradisjonell forstand, men noen glass til en god middag etc. Men det er en trend at det tas mer og mer for gitt at man drikker alkohol, at man ikke automatisk tilbys alternativer, at man får masse kommentarer etc der man sitter med et glass vann... Og når alkohol feks inngår som en naturlig del av jobbarrangementer/lunsjer etc, synes jeg egentlig det er betenkelig, først og fremst av hensyn til de som har et alkoholproblem.

[Gjest Gjest]

Kommer nok ann på hvem man omgåes med. Kanskje du skulle se etter en annen omgangskrets om du synes det er ille?

Jeg opplever det faktisk på samtlige arrangementer med jobben! På konveranser og seminarer verden rundt, med all slags folk, fra ørten land, det er -alltid- det samme gnålet om hvorfor?? Bare ett glass kan da umulig skade? bare ett?? jeg vil vel ikke være kjedelig vel?? Skal jeg la være å jobbe? Jeg opplever det alltid på byn også. Skal jeg la være å gå ut også? Kanskje jeg bare skal sitte alene hjemme hver eneste kveld, ja? Det er faktisk ikke "bare" å skifte omgangskrets, det er ikke bare venner man allerede har som gnåler, men fremmede mennesker man møter på overalt.

[Gjest Gjest]

Personlig ville jeg ikke tenkt over at fiktive Linda takket nei til alkohol, men jeg hadde absoutt ikke blitt overrasket hvis alle de andre rundt bordet hadde spurt/"mast" om hvorfor. Nettopp fordi jeg har opplevd det så mange ganger selv. Jeg tar som oftest litt alkohol i festlig lag, men aldri noe mer enn "passe mengde". Jeg har flere ganger på byen regelrett måtte krangle med (både ukjente og kjente) folk som ikke skjønner hvorfor jeg ikke vil ha noe/mer. Det er tydeligvis lite sosialt akseptert hos de aller fleste. Og det er ingen bra utvikling, spør du meg. Alkoholpress skjer ikke bare blant ungdom, men også voksne mennesker - som burde vite bedre. Forkastelig!

Jeg har aldri opplevd verre drikkepress enn etter at jeg begynte å jobbe, i en jobb hvor samtlige var eldre enn meg. Så når folk snakker om ungdommer som blir utsatt for drikkepress må jeg nesten hånle, ungdomsskolen og russteiden var -ingenting- mot presset i arbeidslivet. Grrr...

På en jobbtilstelning i fullt gallaantrekk skulle det skåles i champagne, og de ble direkte sure da jeg ikke ville drikke. Alle -måtte- skåle, og etter mye om og men fikk jeg dem endelig til å gå med på at jeg aller nådigst skulle få skåle med appelsinjuice. Denne fikk jeg så servert i et melkeglass.. mens alle de andre sto med stilige champagneglass. Det gikk ikke an å bare tømme ut champagnen, skylle glasset og helle oppi juicen, neida, her skulle det skikkelig markeres hvor barnslig (!) jeg var som ikke ville drikke voksendrikke. Og så måtte de også høylydt kommentere hvor dumt det tok seg ut å stå i gallaantrekk med et slikt "barneglass"...

[Gjest Stjernedryss]

Dette spørsmålet er enkelt å svare på. For det første: Det er lov å si nei takk. For det andre: Det er lov til å spørre hvorfor man får et nei. Det jeg synes er upassende er å fortsette å mase etter noen har svart nei, men det trenger jo ikke å være vondt ment uansett, så man bør ikke ta det for alvorlig heller.

[Gjest Gjest]

Inspirert av en annen tråd her i dag - dette er en generell betraktning angående alkoholservering.

Tenk deg at du har invitert 8 personer til middag eller du er ute sammen med alle dine kolleger til middag. Det blir servert vin. Din venninne/kollega Linda sier nei takk, hun vil bare ha vann.

Er det akseptert at man sier nei, uten videre forklaring, eller må Linda (som vanligvis ikke er noen avholdsperson, i alle andre sammenhenger sier hun gjerne ja takk til et glass vin eller tre) forklare seg om hvorfor hun ikke drikker i dag?

Gjør du deg noen tanker (Linda er barnløs og i "rett" alder) om hvorfor hun ikke drikker, spør du rett ut om hun er gravid eller planlegger det? Eller er det slik at du ikke legger merke til det.

Jeg har ikke noe i mot et glass vin eller to til mat selv, og jeg drikker vin på vorspiel også. Men jeg synes det er trist at man blir nødt å lyge på seg magekatarr, migrene, pencilinkurer osv for at man ikke skal avsløre graviditet. Eller planlegging av graviditet. Er vi virkelig kommet så langt i samfunnet at det er sosialt uakseptert å drikke alkoholfritt? Jeg mener at når man må til å forklare i det vide og brede og kanskje må si nei takk gjentatte ganger til alkoholholdig drikke så er vi kommet så langt at alkohol har fått galt fokus.

Enig ... uenig?

Kan vi starte klubben "Ja jeg tenker nok mitt, men jeg skal i hvertfall ikke spørre"?

Det er uforskammet og spørre om slikt. Litt dannelse kan man forvente seg av voksne personer?

Opplever selv at jeg sier nei takk,men har da aldri blitt spurt hvorfor.

Kommer man i selskap skal man også være forsiktig med å spørre om slikt. Det kan være personer med alkoholproblemer eller andre grunner.

dessuten, så bør det vel være alternativ til alkohol, så man slipper og takke nei og måtte spørre etter vann.

Har jeg gjester vhor det serveres alkohol, så har jeg alternativ, for jeg synes at folk bør få velge selv.

[Gjest Gjest]

Dette spørsmålet er enkelt å svare på. For det første: Det er lov å si nei takk. For det andre: Det er lov til å spørre hvorfor man får et nei. Det jeg synes er upassende er å fortsette å mase etter noen har svart nei, men det trenger jo ikke å være vondt ment uansett, så man bør ikke ta det for alvorlig heller.

Jeg skjønner ikke hvorfor folk har behov for å spørre om hvorfor man ikke vil ha noe. Hvis du har venner på besøk og serverer kaffe og en av dem sier neitakk, spør du da også hvorfor? Hva skal du vite det for? Hvilken interesse har det?

Selv om det ikke er vondt ment, så synes jeg spørsmålsstilleren bør tenke seg litte granne om. Det er mange spørsmål det er ubehagelig å måtte svare på, særlig om man får spørsmålet ofte. Hva forventer du en med alkoholproblemer skal svare på spørsmålet? Skal man måtte annonsere at man er alkoholiker, og gjerne få folk til å føle seg ille til mote, eller skal man være nødt til å dikte en mindre ubehagelig unnskyldning? Jeg synes det blir så meningsløst å spørre slike spørsmål. Hvis noen spør meg om hvorfor jeg ikke vil ha svarer jeg ofte "fordi jeg ikke har lyst på". Var det informativt og interessant for spørsmålsstilleren? Neppe. Så hva er poenget med å spørre? Jeg kommer ikke til å fortelle folk om mine personlige grunner som de ikke har noe med.

[Abraxas]

.....

Endret 21. juni 2009 av Abraxas

[Gjest Dolce]

Godt skrevet, Blondie65.

Drikker selv lite alkohol, (forsøker å ha et mest mulig sunt kosthold), og har ofte merket at mange presser på og ikke gir seg med forklaringen "neitakk, jeg liker ikke/vil ikke ha alkohol".

Jeg er ganske sær, sliter med å nyte alkohol, og kan derfor kose meg like mye med et glass vann på fest. Jeg kan nyte en drink eller to på byen, men jeg har ikke behov for å bli full.

For øvrig leste jeg i Dagbladets Fredagsbilag (mener jeg på) at antall unge som drikker mye alkohol og synes alkohol er "kult" har sunket en del de siste årene. Det er i alle fall positivt. Jeg har aldri vært av typen som har latt meg presse til noe, men jeg kan skjønne at mange gir etter for å slippe maset...

Signerer denne.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk har behov for å spørre om hvorfor man ikke vil ha noe. Hvis du har venner på besøk og serverer kaffe og en av dem sier neitakk, spør du da også hvorfor? Hva skal du vite det for? Hvilken interesse har det?

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig. Hvis det er en fremmed spør jeg kanskje ikke, men er det en venn blir jeg jo fort nysgjerrig. Jeg krever ikke å få et svar, men føler ikke at det er frekt å spørre forsiktig.

[Karmosin]

Nei, det er ikke sosialt akseptert, og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hvorfor ikke.

Jeg er atal nok til å gjerne holde en lengre utredning om hvor få alkoholvarianter jeg liker og hva jeg mener om denne bestemte typen alkohol i denne bestemte settingen, dersom noen faktisk spør. Etter fem strake minutters gnål om nøyaktig hvorfor jeg ikke vil ha det glasset med vin eller den ølen spør ikke folk om igjen. Noensinne.

[Gjest imli]

Jeg synes det generelt er lite sosialt aksepter å ikke drikke alkohol. Det synes jeg er veldig synd.

Og ille at folk må lyve på seg det ene og det andre hvis man kar vær å drikke pga graviditet.

Vi lever i et alkoholisert samfunn...

[Gjest 32]

Vi lever i et alkoholisert samfunn...

Det er ikke mer alkoholisert enn man gjør det til selv. Jeg har aldri opplevd noe større drikkepress enn at man får tilbud og at et nei blir akseptert, hverken i jobb sammenheng eller blant venner.

[Gjest imli]

Det er ikke mer alkoholisert enn man gjør det til selv. Jeg har aldri opplevd noe større drikkepress enn at man får tilbud og at et nei blir akseptert, hverken i jobb sammenheng eller blant venner.

Jeg er skjelden på fester, og aldri på byen, så for meg er det ikke noe problem. Hadde vel ikke vært det ellers heller, jeg har ingen problemer med å si at jeg ikke liker alkohol og ikke vil drikke.

Men generelt sett, synes jeg alkohol dominerer mye. Når mange må lyve på seg en "gyldig" grunn for å ikke slippe alkohol er et eksempel.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg føler også at det generelt sett at det ikke er akseptert å ikke drikke med mindre man har "gyldig" grunn. Jeg drikker innimellom, men det er ikke så alt for ofte. Det kommer helt an på hvem jeg er sammen med når det gjelder hvordan de andre reagerer.

De jeg omgås driver ikke med hard festing, men de fleste liker å ta seg noen glass når de skal kose seg. Likevel opplever jeg mildt press fra enkelte, og jeg syns det er plagsomt. Hvorfor skal alkohol være en så nødvendig del av sosialt samvær at man framstår som en avviker om man velger å ikke drikke?

De jeg kjenner som er helt avholds, får sjelden spørsmål om det fra folk de kjenner. Men når man er som meg, som drikker litt en gang i blant, må man oftere forsvare seg, syns jeg.

Hvis noen av de som alltid drikker plutselig ikke skal ha noe, er det mulig at jeg ville tenke noe, men jeg det er helt utenkelig å skulle spørre om vedkommende er gravid. Hvis man mistenker noe slikt, ville jeg hvertfall ikke spørre, siden det er en privatsak. Hvis det er noe de er klare for å fortelle, vil de fortelle det.