Hva er det som feiler folk?

[Gjest Gjest]

Når mennesker inkaller meg til intervju opplever jeg dem som imøtekommende og får gjerne høre " de gleder seg " til jeg kommer på ett intervju...

De lover å ta kontakt igjen, de svarer alle innen en uke- og så hører jeg ingenting...

Jeg opplever også mange av dem som "frekke" med litt nedlatende holdninger som hvis de spør " hvordan ser du på det å komme presis på jobb" så svarer jeg at det er en selvfølge- får svar tilbake " ja-men det er da lettest å si det enn å gjøre det.. ( Hvilke holdning er det ? ..

Har ikke kommet for sent en dag siden jeg startet opp, ikke har jeg sykefravær og ble tilbudt en ledende stilling etter ett halvt år så jeg vet at "jeg kan".. Likevel møter jeg folk der ute som forhåndsdømmer meg og ikke en gang gidd svare meg.. Hvilke arbeidsgivere er egentlig dette? jeg kan jo ikke en gang stole på dem...:/

[Gjest Gjest]

Intervjuere og arbeidsgivere kan være som barna i klassen på barneskolen: veldig forskjellige.

Noen er ekle, andre er snille, du har de smarte, de flinke, de mindre flinke, de sløve, de upresise, de sløve, osv. Tilslutt når du har truffet alle i klassen finner man som regel én man liker og som liker en tilbake. Forhåpentligvis.

[Gjest Gjest]

Intervjuere og arbeidsgivere kan være som barna i klassen på barneskolen: veldig forskjellige.

Noen er ekle, andre er snille, du har de smarte, de flinke, de mindre flinke, de sløve, de upresise, de sløve, osv. Tilslutt når du har truffet alle i klassen finner man som regel én man liker og som liker en tilbake. Forhåpentligvis.

Enig- men de bør klare å lese cv en min og resultater jeg har oppnådd i arbeidslivet- ingen med dårlig arbeidsmoral som kunne oppnådd det jeg har gjort på så kort tid uten vilje og guts-fortjener respekt etter hardt arbeid- det har nemlig ikke vært "gratis" ....

[Gjest GossipGirl]

Når mennesker inkaller meg til intervju opplever jeg dem som imøtekommende og får gjerne høre " de gleder seg " til jeg kommer på ett intervju...

De lover å ta kontakt igjen, de svarer alle innen en uke- og så hører jeg ingenting...

Jeg opplever også mange av dem som "frekke" med litt nedlatende holdninger som hvis de spør " hvordan ser du på det å komme presis på jobb" så svarer jeg at det er en selvfølge- får svar tilbake " ja-men det er da lettest å si det enn å gjøre det.. ( Hvilke holdning er det ? ..

Har ikke kommet for sent en dag siden jeg startet opp, ikke har jeg sykefravær og ble tilbudt en ledende stilling etter ett halvt år så jeg vet at "jeg kan".. Likevel møter jeg folk der ute som forhåndsdømmer meg og ikke en gang gidd svare meg.. Hvilke arbeidsgivere er egentlig dette? jeg kan jo ikke en gang stole på dem...:/

Kanskje CV'en var imponerende, men intervjuet ødela mye? Eller kanskje de ikke synes papirene dine er så imponerende som du synes selv? Nå mener jeg ikke å kritisere deg, bare forsøke å sette lys på forhold du kanskje ikke har tenkt over tidligere.

Hvis jeg var i dine sko, hadde jeg kontaktet et par av dem og spurt hva som gjorde at de ikke valgte meg. På den måten har du mulighet til å forbedre eventuelle "tabber".

Vil dessuten påpeke at det at du har fått tilbud om en ledende stilling ikke nødvendigvis betyr at kvalifikasjonene dine vil falle i smak alle steder. Ulike arbeidsgivere ser etter ulike kvalifikasjoner.

Personlig synes jeg lavt sykefravær er veldig positivt, og det virker jo som om du har tro på deg selv, det er bra.

For øvrig er jeg enig i det du skriver her, det bør være mulig å oppføre seg profesjonelt, relativt respektløst å ikke svare de som søker på stillinger hos dem.

Ønsker deg masse lykke til videre med jobbjakten.

Endret 4. januar 2008 av GossipGirl

[Gjest Gjest]

Nå har jeg ikke vært på veldig mange intervjuer, men jeg har enda til gode å oppleve sure og grinete arbeidsgivere. Noen ganger aner jeg ikke hvor de skal med spørsmålene sine, og de har lite struktur, men de er alltid hyggelige.

Arbeidsgiverne jeg har vært hos har stort sett ikke lest CV-en min før jeg kommer, bare sett fort på den. Så om det er noe du vil ha frem der, bør det være kort og klart, ikke mye skrift.

Og på spørsmål om "kommer du tidsnok?" er det da kanskje lurt å ikke bare si at det er en selvfølge, men at ja, jeg er punktlig, og ser det som en selvfølge. Og evt ha referanser som kan bekrefte det?

Arbeidsgivere trenger ofte mer tid enn de tror på å avgjøre hvem som får jobben. Så når de sier en uke, kan det lett bli mer. Men etter en uke kan du ta kontakt og høre om de har tatt noen avgjørelser.

[Gjest Madre Mia]

Ingen tvil om at det finnes kvalitetsforskjell på arbeidsgivere også. Men har du tenkt på at de kanskje røyner deg for å se hvordan du takler evt konflikter og uoverenstemmelser? Å kunne svare humoristisk, vennlig og korrekt på frekke spørsmål er muligens en fordel framfor å bli fornærmet og kanskje svare nebbete? Strener du ut av kontoret med ei snurt mine i løpet av intervjuet, kan man regne med at du gjør det samme på jobben.

[Annikken]

Det er mye man kan ta personlig i intervjusammenheng, hemmeligheten er å ikke gjøre det. Jeg har selv opplevd snipete og latterlige folk i blant annet telefon, som stiller helt idiotiske spørsmål, men det er bare å svare så godt en kan.

Hva med å svare "jeg ser på det som en selvfølge, FORDI... det kan irritere andre på jobben om man kommer for sent, og i min forrige stilling var jeg ikke for sen en eneste dag". Da viser du at du forstår hvor de vil med spørsmålet, og ikke bare danser etter deres pipe. Tenk alltid at du skal svare slik at de kan se for seg deg i bedriften deres, hvorfor de skal ansette deg.

Og de som ansetter skummer som oftest bare cvene, som nevnt her. Derfor blir det litt rart å tenke i ettertid på hvorfor de ikke "ser" av din cv at du må ha vært dyktig for å ha rykket så raskt fram. Kanskje du dessuten var dattera til eieren av den forrige bedriften? osv. Derfor er det på intervuet du skal gi en presentasjon av hvem du er og hva du kan gjøre for bedriften, og omvendt. Dersom du vil poengtere at du er dyktig, og de ikke har sett det av cven, gjør det! Ikke vær beskjeden. Forklar at du har arbeidet hardt, liker å arbeide deg fram, og derfor har jobbet deg fram raskt.

[Gjest Gjest]

Hei:)

Når mennesker sier at de skal ringe meg, men likevel ikke gjør det lyger de for meg. Jeg liker ikke løgn.

Synes at man skal ha grunnleggende respekt for mennesker og stå for det man sier, arbeidsgivere eller ikke;)

[Annikken]

Vel, jeg tror nok det skjer ganske ofte. En uke kan fort bli tre, "vi ringer deg" kan fort bli et brev om at du ikke har fått jobben osv. Husk at det ikke er mennesker som sitter og planlegger å lyge for deg... skjønner at det kan være sårende for deg, men det blir litt sånn cowboy og indianer i arbeidssøkersammenheng noen ganger.

Forventer du kontakt innen en uke, ringer du når den uka har gått for å høre om resultatet. Det er ikke uhøflig, og kanskje de får noe å tenke på?

De sier det er noe i å skille jobb fra hjemmet... det angår jobbsøking også.

Men uansett... det er lov å synes de er idioter, og lov å bli såret, så bare få det ut! Tror jeg har skrevet noen sånne frustrasjonsinnlegg selv her inne

[Benedikte]

Jeg tror kanskje det første innlegget ditt er svar nok, hvis du gir uttrykk for dette på jobbintervjuet.

[Gjest Gjest]

Enig med Silmarill over her, du sier det meste i hovedinnlegget ditt.

Samtidig kan jeg jo fortelle at jeg opplevde noen av det samme som jobbsøker: Arbeidsgiveren sa han ville kontakte meg, men gjorde det ikke. Da mister man respekten for personen og firmaet/organisasjonen.

[Gjest Gjest]

Jeg tror kanskje det første innlegget ditt er svar nok, hvis du gir uttrykk for dette på jobbintervjuet.

Gir på ingen måte utrykk for dette på intervjuet, tenker det etterpå.

[RedFox81]

Bare en tanke - Det kan jo hende at de gjør det spesielt, for å se reaksjonen din. Det var nemlig slik at på mitt 2. jobbintervju (som var avgjørende for å få jobb), HR-sjef og teknisk sjef spilte rett og sett "bad cop - good cop"! Det skjønte jeg ikke der og da, og syntes hun ene virket rett og slett bitchy, hehe. Hadde jo kontakt med henne senere, etter at jeg fikk jobb, og hun viset seg å være det hyggeligste mennesket! Og det hele var bare et psykologisk spill, for å sjekke min reaksjon, og evne til å takle situasjonen. Fikk også høre senere, at det er en ganske vanlig strategi på et jobbintervju.

Som sagt, det er bare en tanke; men spesielt hvis du søker jobb i et større firma, kan du ikke se bort ifra at de kommer til å rote med hodet ditt. Faktisk helt bevist. De har til og med tatt kurs for opplæring i sånt!

ps: glemte jo å si, ikke ta deg nære av det!

Endret 6. januar 2008 av RedFox81

[Cand alt]

Høres ut som du har søkt jobb i en useriøs bransje?

[Catzy]

Jeg har vært borti ganske mange rekruterere, enten om de er internt ansatte eller om et firma har leid inn hjelp til den biten. En del er helt fantastisk sløve til å komme med tilbakemelding, og har tydeligvis ikke skjønt at folk som er på utkikk etter ny jobb er desperate etter å høre fra dem inne fristene de selv setter. Noen har jeg ringt og mast på, og etterhvert fortalt dem at de får være klare i beskjedene om når de har tenkt til å ringe. En dag over "fristen" er greit, en uke er ikke greit. Men de har sikkert masse å gjøre selv, og skyver det å ta telefoner til folk nedover på lista. Surt og uprofft.

Det værste er vel rekruteringsfolk som ikke kjenner til bransjen du søker i. Hvis du ikke har "riktig" bakgrunn, så faller du utenfor, selv om du egentlig er midt i blinken. Kanskje det er ditt problem, at du har en litt alternativ utdanning el.l.? I så fall må du pønske ut hvordan du kan "selge" deg selv.

[venus*]

Det er vel ikke selvrespekt de mangler om de ikke respekterer deg..

Nå kan det jo godt hende at personen du møtte var uhøflig, men det er ikke så veldig uvanlig at intervjueren fokuserer på deg negative mens du kommer med det positive.

Ikke ta slike ting personlig. Jeg mistenker at du ikke klarte å skjule reaksjonen din så godt som du tror.