Økonomisk hjelp av foreldre

[Betsy]

Vi forventer ingen hjelp av våre foreldre til bryllupet, men får likevel litt. Vi har råd til å betale hele bryllupet selv uten å måtte spinke og spare, men ønsker oss likevel noen slanter til bryllupsreise i bryllupsgave.

[Benedikte]

Jeg og forloveden skal gifte oss sommeren 2009, hvis vi har klart å spare opp nok penger. Men hver gang vi snakker om dette med folk, så blir de overrasket over at foreldrene våre ikke hjelper oss økonomisk, og mener dette er en selvfølge.

Jeg har selv aldri sett på dette som en selvfølge. Hva mener dere? Og hvor stor del eventuelt?

Blant mine venninner er dette svært vanlig. Både mine og hans foreldre ønsker at vi skal holde stor fest med 150 inviterte, derfor bidrar de meget økonomisk.

[Gjest Ballerina]

Er det ingen her inne som faktisk har sett på det som en selvfølge?

Vi så det litt som en selvfølge å få av mine svigerforeldre, men kun fordi de hadde betalt minst halve bryllupet til min svigerinne året før vi spurte!

[Gjest brud 08]

Det er mye av grunnen til at svigers også hjelper oss... De ønsker et stort bryllup, spesielt fordi de kun har to barn - og storesøster ikke ønsker stort bryllup.

Jeg kunne gjerne reist bort, men synes det er hyggelig å kunne samle familie og venner til fest.. Vi blir vel rundt 90.

[Saeria]

Når vi skal gifte oss forventer vi ingenting. Hans foreldre har ikke stort økonomisk spillerom. Faktisk har vi bedre råd, enda jeg er student. Min side av familien har bedre økonomi, men de har alt hjulpet oss meget i en økonomisk krise vi hadde for et par år siden, så vi vil nødig ta i mot noe til bryllupet.

Min mor er av den generasjonen hvor det ble forventet at brudens familie stod for hele kalaset, men selv hun har fått med seg at det ikke er vanlig å forvente økonomisk hjelp, så sant det ikke har blitt forespeilet i forkant.

Endret 5. januar 2008 av Saeria

[Gjest Gjest]

Det gjøres et utrolig stort poeng utav at man ikke kan forvente støtte økonomisk sett fra foreldrene i forb. med bryllup syns jeg.

Det skal liksom ikke taes som en selvfølge. Men hos noen er det en selvfølge også. Og jeg syns mange her inne sier ting som gir mange vordende bruder en ekkel bismak bare fordi man har foreldre som gjerne vil bidra. Og det syns jeg ikke noe om.

Selv fikk vi 30 000 fra hver side til å bruke i bryllupet. For mine foreldre var det en selvfølge, også for meg, siden de hadde støttet min storebror på samme måte flere år tidligere. SÅ ja, det KAN være en selvfølge De og hans foreldre snakket sammen om hva som ville være et passende beløp å støtte med slik at ingen betalte mer enn de syns de hadde råd til. Men siden mine foreldre sitter en god del bedre i det enn hans foreldre spyttet de i mer i etterkant med leie av brudepikekjoler og middag dagen etter hjemme hos dem for alle gjestene... Dette gjorde vi selvfølgelig ikke noe nummer utav ovenfor hans foreldre...

Jeg kan huske selv før bryllupet da jeg var her inne og kikket etter ideer osv, at det stakk i meg da det ble kjeftet noe helt voldsomt på oss som fikk hjelp fra foreldrene våre, og at vi godt kunne ventet til vi fikk råd selv til å gifte oss.... Poenget var da at vi fint hadde hatt råd uten hjelp, men det var utrolig koselig at de ville bidra

[Saeria]

Hvis det ikke har blitt forespeilet i forkant av bryllupet, enten ved at foreldrene/svigerforeldrene har sagt at de vil bidra, eller ved at søsken har fått, så synes jeg ikke en bør forvente noe.

Det virker det som om de fleste heller ikke gjør, da. De som har forventet, har vel selv sagt at de har blitt forespeilet dette.

Endret 5. januar 2008 av Saeria

[Gjest Frk Åberg]

Det gjøres et utrolig stort poeng utav at man ikke kan forvente støtte økonomisk sett fra foreldrene i forb. med bryllup syns jeg.

Det skal liksom ikke taes som en selvfølge. Men hos noen er det en selvfølge også. Og jeg syns mange her inne sier ting som gir mange vordende bruder en ekkel bismak bare fordi man har foreldre som gjerne vil bidra. Og det syns jeg ikke noe om.

Er det noen her som har kjeftet på de som tar det som en selvfølge å få hjelp? Vi som har svart tidligere, har vel bare sagt hva man selv forventer og eventuelt sagt hvorfor man ikke tar det som en selvfølge, eller hvorfor man gjør det. Om det gir deg en dårlig bismak, syns jeg ikke du kan legge skylden på noen av de som har svart her. Jeg ser ingen fordømming av de som tar hjelp som en selvfølge.

[Gjest Gjest]

Jeg og forloveden skal gifte oss sommeren 2009, hvis vi har klart å spare opp nok penger. Men hver gang vi snakker om dette med folk, så blir de overrasket over at foreldrene våre ikke hjelper oss økonomisk, og mener dette er en selvfølge.

Jeg har selv aldri sett på dette som en selvfølge. Hva mener dere? Og hvor stor del eventuelt?

Dette var vanlig i gamle dager....

I dagens samfunn er ofte foreldre unge i forhold til før i tiden. De er gift på nytt...flere barn osv....e har kansje modernisert huset etter ungene er flyttet...Det er ikke gitt at foreldrene har de pengene pga barna skal gifte seg.

Planlegger man bryllup, så får de ha råd til det også.

[Maya:-)]

Jeg og min samboer har snakket i det siste at vi vil gifte oss kanskje neste sommer. Vi forventer faktisk å få bryllupet sponset.... Høres litt utakknemlig ut, men vi ville ha reist til en sjømannskirke å giftet oss. Men siden våre foreldre IKKE vil at vi skal så skal de betale. Dette er helt i orden for dem...

Hadde vi villet hatt stort bryllup selv skulle vi selvfølgelig betalt mye sjøl. Vi har jo tross alt vært samboere før vi gifter oss...

[Sympatia]

Fant ut igår at våre foreldrepar gir en lik sum til oss. Det var en fin sum. Det som da blir over den summen betaler vi.

Endret 8. januar 2008 av Sympatia

[Malama]

Vi betalte selv.

Vel, svigerfar kjøpte noe alskohol på taxfree, som han ikke ville la oss betale for, det samme gjorde min bror, og vi fikk masse praktisk hjelp, spesielt av mine foreldre, siden de bor i byen vi giftet oss i, i motsetnign til oss, og mine svigerforeldre.

Men bryllupet planla vi utfra egen økonomi, og brukte sparepengene våre.

I enkelte familier er det vanlig at foreldrene bidrar, men slett ikke i alle. Og nå som man stort sett er voksen og etablert sammen før en gifter seg, er det nok enda mindre vanlig, enn den tiden da "fedre giftet bort sine hjemmeboende døtre"

[Lykkelille]

Svigermor mente det var en selvfølge at foreldrene på begge sider betalte halvparten hver, og det måtte jeg bare finne meg i, for det var bare sånn.

Så sitter jeg igjen med en vond klump i halsen, og tenker på mine kjære foreldre som slettes ikke har kjempegod råd, og som sparer for å kunne reise til Syden en uke for å feire sølvbryllupet i november.

Jeg gav foreldrene mine klar beskjed om at det ikke var forventet at de stod for utgiftene for bryllupet. Det kan da mannen og jeg spare til selv.