Venner som studerer

[Gjest Gjest_Tinka_*]

Hei alle sammen:)

Dette er vel egentlig mer en irritasjon enn så mye annet. Har en del venner som gjør mye forskjellig, men de aller fleste studerer ett eller annet på universitetet. Jeg har et såkalt "pauseår" og jobber i butikk.

Problemet/irritasjonen er at det virker som mine studentvenner aldri klarer å legge denne tilværelsen tilside. Uansett om vi møtes på cafe, middag eller vors så ender det alltid med en stor diskusjon om medisin, jus, sosiologi og gudene vet. Så da blir det til at de få av oss som gjør noe annet enn å studere blir sittende passive for oss selv. Noen som opplever det samme?

Må bare si at alle er veldig gode venner av meg, og tror det kan være veldig praktisk senere med både advokater og leger i vennekretsen, men akkurat nå er det litt småslitsomt:p

[Tabris]

Jeg forstår hva du mener. For meg er det omvendt - jeg stortrives i en slik gjeng, og mistrives i gjenger hvor man snakker om gardiner, sminke, tv-serier og nyinnkjøp av klær. Folk er forskjellige med forskjellige interesser.

[Gjest Gjest]

Det er vel i grunnen naturlig. Man snakker om det man er opptatt av, for noen er det fag, for andre er det sminke osv... Er man midt oppi studier, blir det naturlig tror jeg.

Det er jo gjerne også sånn at man er interessert i det man studerer - ergo er det ikke så rart at man vil prate om det.

[Gjest Ada Blûe]

Jeg forstår godt at du synes det kan være kjedelig, men jeg forstår også vennene dine. Er selv student og kan vel mildt sagt si jeg er litt over middels opptatt av det for tiden . Det er jo helt naturlig at man er opptatt av det siden studier for de aller fleste er viktig, interessant og ikke minst tar mye tid. Jeg husker festen studiegruppen min hadde etter eksamen før jul. Alle var enige om at vi ikke skulle snakke om eksamen/studier den kvelden, men jammen ble vi ikke sittende og snakke (mye) om det alle sammen.

Personelig synes jeg ikke alltid det er like artig å høre på alt venninne mine forteller om barna, bryllupsplanleggingen, oppussing av huset osv., men jeg forstår at det er viktig for dem .

[Gjest Bond]

ender det alltid med en stor diskusjon om medisin, jus, sosiologi og gudene vet. Så da blir det til at de få av oss som gjør noe annet enn å studere blir sittende passive for oss selv.

Jeg trodde en ikke trengte en grad til å ha mening om ting? For meg personlig har dette aldri vært et problem. Heller ikke for vennene mine som har kanskje tatt pause fra studiene. Det å diskutere problemstillingene fra forskjellige fag betyr jo ikke at en trenger å lese gjennom pensum for å ha en mening? Jeg synes det er artig å få vite om ting jeg ikke visste om, om det skulle da være medisin eller jus eller et annet fag jeg selv ikke tar.

Endret 3. januar 2008 av mrs_bond

[Gjest GossipGirl]

Hei alle sammen:)

Dette er vel egentlig mer en irritasjon enn så mye annet. Har en del venner som gjør mye forskjellig, men de aller fleste studerer ett eller annet på universitetet. Jeg har et såkalt "pauseår" og jobber i butikk.

Problemet/irritasjonen er at det virker som mine studentvenner aldri klarer å legge denne tilværelsen tilside. Uansett om vi møtes på cafe, middag eller vors så ender det alltid med en stor diskusjon om medisin, jus, sosiologi og gudene vet. Så da blir det til at de få av oss som gjør noe annet enn å studere blir sittende passive for oss selv. Noen som opplever det samme?

Må bare si at alle er veldig gode venner av meg, og tror det kan være veldig praktisk senere med både advokater og leger i vennekretsen, men akkurat nå er det litt småslitsomt:p

Jeg snakker masse om jobben min, det er sikkert vel så slitsomt. Jeg studerer i tillegg, da.

For øvrig, jeg har inntrykk av at alle snakker om det de er interessert i. Jeg synes for eksempel ikke det er sååå interessant å høre om sportsprat time ut og time inn. Har to venninner som er på landslaget i to ulike idretter...

[Gjest ¤J¤]

Jeg har vært student i alle de 4,5 årene det har gått siden jeg gikk ut av vgs. så kan ikke si at jeg har opplevd akkurat det samme som du gjør.

Men jeg synes en kan ta hensyn til dem som ikke studerer, og ikke la det bli for mye prat om studier. Spesielt kan det være slitsomt å sitte sammen med en gjeng som studerer det samme og har en intern fagsjargong som den utenforstående ikke forstår noe av. Det går an å finne samtaleemner som også er interessante for dem som ikke studerer.

Endret 3. januar 2008 av ¤J¤

[Gjest Gjest]

Hei alle sammen:)

Dette er vel egentlig mer en irritasjon enn så mye annet. Har en del venner som gjør mye forskjellig, men de aller fleste studerer ett eller annet på universitetet. Jeg har et såkalt "pauseår" og jobber i butikk.

Problemet/irritasjonen er at det virker som mine studentvenner aldri klarer å legge denne tilværelsen tilside. Uansett om vi møtes på cafe, middag eller vors så ender det alltid med en stor diskusjon om medisin, jus, sosiologi og gudene vet. Så da blir det til at de få av oss som gjør noe annet enn å studere blir sittende passive for oss selv. Noen som opplever det samme?

Må bare si at alle er veldig gode venner av meg, og tror det kan være veldig praktisk senere med både advokater og leger i vennekretsen, men akkurat nå er det litt småslitsomt:p

opplever litt av det samme. spesielt de som er medisinstudenter kan være ganske så intern noen ganger. Men samtidig så er det spennende å høre hvor intressert de er i det de driver med:)

[petzl]

Det kommer jo an på om man snakker om faglige vinklinger eller om man sitter og diskuterer antall studiepoeng og lignende. Det er litt forskjell.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår hva du mener. For meg er det omvendt - jeg stortrives i en slik gjeng, og mistrives i gjenger hvor man snakker om gardiner, sminke, tv-serier og nyinnkjøp av klær. Folk er forskjellige med forskjellige interesser.

signerer

[Arkana]

Jeg kjenner meg ikke spesielt igjen i det du beskriver. Jeg snakket ikke særlig mye fag med venner den tiden jeg studerte, og opplever ikke at de som studerer snakker mye fag med meg på fritiden. Det blir litt, men det er jo naturlig, man snakker om det som opptar en. Du snakker sikkert om jobben din også, og jeg er sikker på at disse studentvennene dine synes det er like kjedelig å høre om alle de rare kundene du bare må fortelle om.

[Gjest Gjest]

Jeg har det motsatte problemet. Jeg har noen venner som har "friår", og som jobber i kassen på rimi og lignene. Og de snakker om det -hele- tiden... Jeg har fått laaaange foredrag om de nye kassene de oppbevarer smågodtet i, om det nye kassaapparatet, om kunder som gjør ditten og datten, om hvordan det er å rydde på lageret, osv.. I det lange og det brede, til jeg har hatt lyst til å klore ut øynene på dem av ren kjedsomhet.

Det er mange som har en lei tendens til å bable i vei om ting som interesserer dem veldig, uten å tenke på at "offeret" for bablingen kanskje bryr seg langt opp i et sted solen sjelden skinner om det. Jeg har venner som tar helt av når de snakker om fotoapparater.. ågud så kjedelig det er å høre om... Og de er plutselig helt blind for helt klare tegn på at tilhøreren kjeder seg. Selv om jeg bare hm'er og grynter og ser på klokken og prøver desperat å endre kurs for samtalen, så durer de bare i vei.

Jeg holder på en doktorgrad, men jeg snakker aldri om den til vennene mine. Av den enkle grunn at jeg jobber med tung tung matematikk, noe jeg vet de synes er horribelt kjedelig, og i tillegg ikke hadde skjønt døyten av (de er av typen som såvidt klarte kare seg igjennom første året med matte på videregående, og knapt nok det). Om andre snakker om studiene kommer hva jeg synes om det helt an på hva de studerer. Studerer de historie eller noe annet jeg synes er interessant så er det helt greit, men hvis de legger ut om indremedisin, spekket med masse terminologi jeg ikke kan, så blir det kjedelig.

[Gjest barelillemeg]

Det er vel ganske typisk - og faller vel under kategorien 'å vokse fra hverandre' som venner. Etter videregående tar livet ulike vendingen for mennesker, og en holder kontakt og kommuniserer med de en selv trives med, og har felles interesser med. Dette gjenspeiler seg selvfølgelig i samtalemnene!

Sjeldent at mennesker med doktograd i matematikk opprettholder vennskap med venner fra videregående som ikke kan legge sammen to og to... Like barn leker best... Fint for de som holder kontakt på tross, men det er vel vanligst at en glir fra hverandre...

[Gjest Gjest]

Det er vel ganske typisk - og faller vel under kategorien 'å vokse fra hverandre' som venner. Etter videregående tar livet ulike vendingen for mennesker, og en holder kontakt og kommuniserer med de en selv trives med, og har felles interesser med. Dette gjenspeiler seg selvfølgelig i samtalemnene!

Sjeldent at mennesker med doktograd i matematikk opprettholder vennskap med venner fra videregående som ikke kan legge sammen to og to... Like barn leker best... Fint for de som holder kontakt på tross, men det er vel vanligst at en glir fra hverandre...

De fleste har jo interesser også -utover- det man studerer. At jeg holder på med doktorgrad i matematikk mens vennene mine får angst av ligninger av typen x+2=3 er vel ingen hindring i at vi kan være venner? Det betyr bare at akkurat studiet mitt er et ikke-tema. Vi har da plenty av andre ting å snakke om. Flere av oss holder på med kampsport, ergo kan vi snakke om det, samt andre felles interesser som friluftsliv, musikk, filmer, osv osv osv. Jeg vil påstå at de færreste kun har venner innenfor sitt eget fagområde. Jeg er faktisk ikke venner med noen av mine medstipendiater, utover å si hei og snakke om været ved kaffeautomaten. Vi har rett og slett ikke noe felles utenom matematikken, og den ene tingen vi har felles blir for lite til at det er interessant å være med dem på fritiden. Jeg har ikke behov for å snakke kun fag med noen når jeg har fri.

[Gjest Gjest]

Jeg er student, og har dermed mange student-venner. Men vi studerer stort sett forskjellige ting og på forskjellige skoler. Det blir derfor lite studieprat når vi er sammen. Men jeg har vært på fester med mange fra samme klasse, samme arbeidsplass, samme fritidsinteresser e.l., og da blir det mer. Verste jeg har opplevd er mange sykepleiere på et sted. Bare sykehus-historier hele kvelden. Eller da jeg var sammen fullt av gutter som diskuterte jakt og ammunisjon o.l.

Og sånn tror jeg det er uansett hvem du er sammen med. Senere vil noen få barn, eller familie, eller planlegge bryllup, eller snakke politikk. Det er gjerne noe som holder venner samlet, og da blir det nødvendigvis et fokus på det når man møtes. Mulig du føler deg utenfor akkurat nå fordi alle de andre har studiene felles, men i andre grupper er du inkludert og andre vil føle seg mer utenfor.

[Rosalie]

Jeg ser i høyeste grad problemet. Og det er forskjell på å snakke fag og å snakke fag. I min vennekrets er det mange "fagidioter", i betydning av mange med doktorgrad/post.doc. Og ja - mange av de brenner virkelig for faget sitt. Men på en slik måte at til og med realisten Wadjet finner en samtale om lingvistikk eller byoppbygging i middelalderen interessant. Samtalene går ikke rent på fag, men de (og jeg) trekker inn elementer fra studiene/arbeidslivet når vi diskuterer alt og ingenting - fra EU til oppussing. Men vi hadde ei i gjengen som begynte å studere i godt voksen alder, og hun presterte å kun snakke ex.phil.-pensum og arkitektur i antikken en hel høst. Hun var ikke den mest populære samtalepartneren, for å si det sånn. Men min erfaring er at de som er som hun siste, også er veldig ensporet ellers - de snakker kun om ting som virkelig opptar de, og da på ekstremt detaljnivå - enten det gjelder fag, jobb eller kjøp av nye randoneski, mens de faller totalt utenfor i andre samtaler som drar temaer sammen, samt samtaler som handler om alt og ingenting. For de er så snevre i interessene at de ikke får med seg hva som skjer ellers i verden.