Gaver som strider mot egen overbevisning

[Gjest Gjest]

Hvordan reagerer dere om dere får gaver som strider helt mot egen overbevisning?

F.eks. skinnhansker til en veganer

kristne bøker til en ateist

Jeg takker selvsagt om jeg vet at giver ikke visste om overbevisningen min (skinnhanskene ga jeg videre til noen som trengte dem), men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg når giver vet at dette ikke er i mitt sinnelag.

[Gjest Leya]

Da gir jeg tilbake gaven og takker for omtanken men at jeg dessverre ikke kan ta imot.

[Gjest barelillemeg]

Jeg ville nok takket for gaven, men byttet, evt. gitt videre. Kanskje levert spesifisert ønskeliste neste gang det blir gavebytte...

[jente 79]

Ville jo ikke tro det var vondt ment. Men er ikke alltid lett for andre å tenke igjennom alle sammenhengene... Ville byttet de eller gitt de til noen som trang gaven...

Kanskje jeg ville sagt noe, kom litt an på hvem gaven var fra...

[Tabris]

Det kom helt an på hvem gaven var fra, og om de hadde forutsetning for å vite mine overbevisninger. Hadde det vært en fjern slektning eller bekjent som ikke kjente meg godt nok til å vite slikt, så hadde jeg takket høflig for gaven og enten gitt den bort eller kastet den. Hadde de spurt meg noe mer om jeg likte den, så hadde jeg så høflig som mulig forklart situasjonen.

Hadde det vært familie eller noen som visste hva jeg står for, så tror jeg nok jeg hadde spurt litt nærmere hvorfor de valgte å gi meg en slik gave.

En mild versjon av dette var mor som ga meg en liten pyntelysnisse nå til jul, før hun visste at jeg ikke feirer jul lenger. Jeg takket og tok i mot, forklarte ved en annen anledning at vi ikke feirer jul lenger og tente så på stearinlysnissen hjemme slik at den brant opp - så ble den i hvertfall brukt.

Endret 1. januar 2008 av Tabris

[Gjest Gjest]

Det var snakk om kristne bøker i konfirmasjonsgave til en konfirmant som valgte HEF.

[Tabris]

Det var snakk om kristne bøker i konfirmasjonsgave til en konfirmant som valgte HEF.

Jeg mener det er mange faktorer som kommer inn i bildet her - hvem gaven var fra, hva som var hensikten med gaven og hvor sterk overbevisning mot kristendommen konfirmanten har.

[Gjest Stjernedryss]

Tviler på at jeg hadde orket å bruke energi på å reagere på det.

[Tusenfryd]

Det var snakk om kristne bøker i konfirmasjonsgave til en konfirmant som valgte HEF.

Vi har både bibel og Koranen og en sånn Jehovasvitnerbok hjemme, rett og slett for å lese og lære. Ingenting i veien for å kunne utdanne seg selv ytterligere.

[Nigo-san]

Det spørs vel litt på hvem, hva og hvorfor... Hadde tidligere en eldgammel slektning som insitisterte på å gi bort Bibelen (med understrekninger) til de syndige i familien som var samboere- den valgte alle glatt å overse Ingen vits i å lage bråk med tante Gunda på 93, liksom.

Det skal litt til før jeg mener at noe "strider" mot min overbevisning. Hadde jeg fått Koranen, hadde jeg takket for interessant lesestoff. Hadde jeg fått fiskestang, ville jeg takket selv om den antagelig ikke kom til å være særlig i bruk.

Der jeg kanskje ville følt for å si noe, var om ungene hadde fått "krigsleker" i julegave, eller om datteren på åtte hadde fått bar mage-klær. Da hadde jeg nok ymtet frampå om at jeg ikke synes noe særlig om det. Men igjen- jeg liker ikke lage bråk om sånne ting, så da skulle jeg visst at giveren gjorde det med overlegg, før jeg hadde lagt ned protest. Ellers ville jeg nok oversett det. Fredsommelig type, med andre ord

[Labella]

Jeg fikk Nye testamentet av bestemoren min til min borgerlige konfirmasjon og opplevde det som ganske frekt. Hun ga det ikke for at jeg skulle få mulighet til å lese noe interessant eller utdanne meg videre, men garantert for å understreke at hun var skuffet over mitt valg. Helt upassende å markere sånn i en konfirmasjon, synes jeg.

Andre typer gaver som kommer feil ut ville jeg takket for og eventuelt gitt videre/kastet om de var uaktuelle for meg å beholde/bruke (hvis de da ikke var gitt for å demonstrere et eller annet...).

[Gjest Frk Åberg]

Mest sannsynlig ville ikke giveren ha kjent meg særlig godt da, og jeg ville ikke reagert noe særlig på det.

Men vi har noen i familien som er svært aktive i en kristen frimenighet, og de er fullt klar over at resten av familien ikke er troende - flere er også helt tydelig ateister. Hvis en av de kristne ga en av ateistene en bibel, ville jeg synes at det var litt respektløst. Jeg vet at noen av de kristne i familien har forsøkt å omvende noen av ateistene før, og det ble ikke særlig godt mottatt. Ja, man kan gi noen en bibel for at de skal lære, men med mine slektninger ville det blitt gjort i et forsøk på å omvende. Hvis det var snakk om en gammel dame, er det én ting og man godtar gjerne mer da, men dette er forholdsvis unge mennesker.

[Gjest Stjernedryss]

Hvis jeg hadde fått koranen hadde jeg fått latterkrampe. Deretter hadde jeg sikkert sagt "Veldig morsomt!", før jeg kastet den i peisen.

[Gjest imli]

Har ikke så mange overbevisninger, jeg

Tror ikke jeg hadde giddet å bry meg noe særlig, men unntak av krigsleker eller sexy klær til barna som Nigo-san skriver. Er gaven til meg selv, kan jeg jo bare velge å gi den bort eller legge den vekk.

[Kosemose]

Hadde nok bare tenkt mitt og latt det være med det.

[Gjest GossipGirl]

Hvordan reagerer dere om dere får gaver som strider helt mot egen overbevisning?

F.eks. skinnhansker til en veganer

kristne bøker til en ateist

Jeg takker selvsagt om jeg vet at giver ikke visste om overbevisningen min (skinnhanskene ga jeg videre til noen som trengte dem), men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg når giver vet at dette ikke er i mitt sinnelag.

Jeg hadde blitt skuffet, men forholdt meg høflig ovenfor giveren. Jeg hadde takket pent, men hintet med en humoristisk undertone "jeg er vegeterianer, mon tro hva folk tenker hvis jeg går i skinnhansker" eller noe sånt.

[Kristaa]

Jeg har to stykk Mormons bok fått av kjekke unge menn i dress, avlevert på døren.

En gave er en gave, man kan ikke kreve spesielle gaver.

Jeg skjønner litt dette med bibler i borgelige konfirmasjoner også jeg da... Dett er sårt for veldig mange eldre, så det synes jeg faktisk man bare bør bære over med.

Ellers har jeg alltid ønsket meg Koranen, men aldri fått den. Alle kunne hatt godt av å lese om andres religioner.

Bibelen er jo om ikke annet en flott historiebok, selv om jeg ikke ser på meg selv om spesielt kristen leste jeg Bibelen fra perm til perm i seksårsalderen og hadde stor glede av det (ja, jeg droppet høysangen)

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner litt dette med bibler i borgelige konfirmasjoner også jeg da... Dett er sårt for veldig mange eldre, så det synes jeg faktisk man bare bør bære over med.

Det er vel strengt tatt deres problem. Jeg synes det er fullstendig skamløst å med viten og vilje gi en gave som sier "din overbevisning er mindre verdt en min". Hadde det vært meg ville jeg sendt bibelen i retur.

[Tabris]

Jeg synes heller at de eldre burde kunne respektere - eller i hvertfall akseptere - andres avgjørelser så mye at de ikke ga en Bibel. Men jeg ville heller ikke gjort noe stort nummer ut av det.

Jeg er også helt enig i at det er viktig å lære om andres religioner, men det er jo også de som er såpass mot kristendommen at de ikke vil støtte noe kristent med penger - det inkluderer en bibel.

[:-) anna]

Jeg er jo da avholdsmenneske, og alle som kjenner meg vet jo det. Likevel har jeg flere anledninger fått vinflasker i gave.

En gang fikk jeg vin som takk for innsatsen jeg hadde gjort i en fagforening. Hun som hadde kjøpt vin til oss som sluttet hadde vært veldig klar over at jeg ikke drakk, men hyn syntes "det måtte være likt."

Jeg greier ikke for mitt bare liv å skjønne hva som er likt med å gi en flaske vin til en som drikker vin og å gi en flaske vin til meg som ikke drikker. :-D

Jeg pleier å ta imot og si (som sant er) at nå blir jammen broren min glad.

For øvrig synes en venninne av meg at vi kunne gå på vinsmaking-kurs sammen. For man spytta jo ut vinen likevel..