Hvorfor har du/vil du ha barn?

[Brunhilde]

Fordi barnet mitt kom til meg

Det var en god forklaring.

Jeg har barn fordi jeg ble gravid, og selv om det passet dårlig akkurat da, spesielt fordi det allerede var slutt mellom meg og barnefaren, så var abort uaktuelt.

Jeg tror jeg kan si at det å få barn er den eneste tingen i livet jeg aldri har angret på...

[Gjest Stjernedryss]

Jeg vil ha barn fordi jeg føler at det er meningen at jeg skal få det. Forholdene ligger ikke til rette for det ennå, men en dag håper jeg det kommer...

[Gjest Marve A.]

Vil og vil...Hadde vi noe valg? De bare kom.

[la Flaca]

Jeg var barnløs til jeg var 29 år, så jeg vet godt hva det livet går ut på. Og det var ikke noe for meg. Jeg er vel en av dem som ikke helt ser meningen med å fødes og dø uten å bruke et av de vesentligste egenskapene man har her i livet. Har alltid hatt en stor trang til å reprodusere meg, og ser på det som en veldig naturlig ting. Vi mennesker er jo faktisk de eneste skapningene her på jorden som setter spørsmålstegn til om vi skal avle i det hele tatt. Det er egentlig litt søkt.

[Susan Sto Helit]

Jeg har alltid ønsket barn. Føler det er en ting som gir mye glede og som gjør at man ser litt annerledes på livet enn det man gjør uten. Noe småtten definitivt har bekreftet.

Da jeg i tillegg møtte en mann som ønsket seg barn, så var det bare å gå inn for å få et.

Vi synes det er slitsomt og krevende og helt fantastisk, og har ikke angret så langt. (Alikevel krever det en del overskudd, og jeg er glad vi har prevensjon!)

[Gjest kaffedama]

Det å få en unik anledning til å oppleve verden "på nytt" gjennom et barns øyne, til å bringe videre de verdier som er viktige for meg og gi et menneske muligheten til å oppleve, lære, leve og elske slik jeg har vært så heldig å få gjøre, det er noen av grunnene til at jeg har valgt å få barn.

Smilefjes skrev det bedre enn jeg ville fått det til selv!

[dagdrømmeren]

Fordi jeg vil ha en familie med den jeg elsker (når jeg har møtt han da )

For meg betyr familie mye, og jeg tror det kunne blitt trist og ensomt uten en egen familie etterhvert. Å ha noen som betyr alt for meg, og som jeg etter beste evne kan gi et trygt fundament i tilværelsen. Egne barn blir en konkret mening med livet.

Jeg er egentlig ikke noen veldig barnekjær person. Synes barn kan være skjønne, men også slitsomme. Så har ingen illusjoner sånn sett. Ser også for meg at det er koselig å ha barn når man er eldre, få barnebarn osv...

Viktigst av alt kan jeg ikke forestille meg at jeg vil angre!

[Villa2000]

Hadde egentlig ikke noe valg

Nå har jeg ikke noe statistikk å lene meg mot, men jeg tror de fleste av barna ikke er særlig nøye planlagt, uten at det skal være noe negativt i det

[Filur]

Jeg har ikke barn, og kan ikke si med absolutt sikkerhet at jeg kommer til å få, men jeg tror egentlig det, en dag..

Kan ikke si akkurat hvorfor, men jeg ser på mine søsken og deres barn, og skjønner "opplegget", på en måte. Jeg vil si at eg vet mye om det å ha barn til å være barnløs, så jeg tar en informert avgjørelse.

Er ikke noen utpreget ungeelsker, men jeg setter så pris på det jeg har med mine tantebarn, og om de kan være såå fantastiske, så må jo mine egne barn bli himmelske.