Hvorfor har du/vil du ha barn?

[Gjest Pax]

Tilsynelatende så kan tittelen minne om "Hvorfor MÅ vi få barn"-tråden, men nei. Denne tråden er til alle som har eller vil ha barn. Jeg lurer ganske enkelt på hva som ligger til grunn for dette valget. Så, hvorfor har du/vil du ha barn?

[Gjest Første gjest]

For å være helt ærlig har jeg aldri tatt et bevisst valg på at jeg ville ha barn, og derfor heller ikke hatt noen god grunn til å ville ha barn.

For meg var det en selvfølge, den mest naturlige saken i verden at jeg skulle ha barn en eller annen gang. Jeg har ikke en gang tenkt tanken på at jeg skulle gå gjennom livet uten.

Det eneste jeg var bevisst på, var at jeg skulle gi barna mine den rette faren, og at jeg skulle gjøre mitt beste for at barna mine skulle få det jeg mente var den beste oppveksten jeg kunne gi dem.

Så hvis spørsmålet er: Hvorfor har du barn?

Da må svaret mitt være: Fordi det føltes naturlig for meg å bli mor...

[Amalie_85]

Fordi jeg er veldig gla i barn, og jeg kjenner det ligger nok veldig i instiktet mitt å få barn, det bare er sånn på en måte

Og jeg mener jeg har mye å gi til ett barn som er "mitt". Masse kjærlighet, og ett godt liv.

[Duracella]

Vi ønsker barn sammen fordi vi elsker hverandre veldig mye, har noe helt spesielt sammen, ønsker å være sammen resten av livet. Vi ønsker en liten en som er noe av oss begge - en vi begge vil elske, oppdra, være stolt av. Det faller seg altså svært naturlig.

Jeg synes det er merkelig at TS og de som har svart til nå markerer dette med "Jeg/du", ikke "VI". ?

[Duracella]

Tilsynelatende så kan tittelen minne om "Hvorfor MÅ vi få barn"-tråden, men nei. Denne tråden er til alle som har eller vil ha barn. Jeg lurer ganske enkelt på hva som ligger til grunn for dette valget. Så, hvorfor har du/vil du ha barn?

Du da?

[Nabodama]

Det første barnet ble til fordi jeg ble uplanlagt gravid i ung alder. Det neste var planlagt, og kom 4 år etter.

Jeg var og er en av de som ikke er særlig opptatt av barn, og ville kanskje vært en av de som har bestemt seg for å ikke få barn hvis jeg ikke hadde blitt gravid så ung. Barna har gitt meg en ny dimensjon i livet, og jeg ville aldri vært uten dem, men jeg er ikke "den fødte mor".

[Gjest imli]

Fordi vi hadde lyst. Føler ikke noe behov for å "forsvare" det på noen måte

[Gjest Første gjest]

Jeg synes det er merkelig at TS og de som har svart til nå markerer dette med "Jeg/du", ikke "VI". ?

Jeg har svart med "Jeg", fordi jeg ikke kan svare for mannen min, han må svare for seg selv!

Og jeg vet at han hadde andre grunner enn meg til å få barn, han var, i motsetning til meg, bevisst på hvorfor!

[viren]

Ingen av våre 2 barn var planlagte, og da jeg ble gravid med nummer en trodde jeg livet var over .

Dersom vi bestemmer oss for flere barn vil det være flere grunner til det: Barna gir enormt mye av seg selv, og er utrolig lojale (i allfall når de er små :D). Det er fantastisk å få være en del av et barns utvikling og oppvekst, og å bli tussete over at barnet har smilt til deg for første gang, tatt sine første skritt, sagt sitt første ord, lært seg å dele med andre osv. Det er godt å få være med på å forme familielivet som voksen, for min egen del føler jeg at jeg har fått en ny sjanse til å få en velfungerende familie - noe jeg ikke hadde mulighet til å påvirke som barn.

Det å få flere barn gjør at barna kan lære av hverandre, bryne seg på hverandre og forhåpentligvis kunne ha hverandre å støtte seg til når vi (foreldrene) er borte.

Barna beriker livet mitt enormt, vi leker sammen, snakker sammen (og de sier jo så utrolig mye rart), leser sammen, ser på tv sammen - og jeg føles meg som det lykkeligste mennesket i verden når jeg, mannen og ungene deler de gode øyeblikkene.

[Gjest Pax]

Du da?

Jeg ser ingen gode grunner til å få barn, egentlig. For mitt eget vedkommende.

[Gjest Gjest]

Fordi et iboende instinkt i meg vil sikre artens overlevelse.

[Gjest ¤J¤]

Jeg har alltid sett for meg at jeg en gang skal ha barn. Jeg og samboeren min har snakket om å få barn sammen siden vi var 18 og 19 år. Nå er vi 23 og 24. Han ønsker få barn når jeg vil ha det. Jeg har lengtet litt etter det i flere år. Ser på babyer og små barn på gaten.

Jeg gleder meg masse til den dagen jeg forhåpentligvis får barn. Til å tegne, lese og dra påtilstelninger med dem. Til å lære dem ting. Og jeg gleder meg til å dele oppgaven med samboeren min, se han som far.

Det er vanskelig å gi en grunn for at jeg har lyst på barn. Ønsket om barn er basert på følelser. Dermed kan jeg ikke gi en rasjonell liste over faktorer som gjør at jeg har kommet til konklusjonen om at jeg vil ha barn.

Jeg synes likevel at spørsmålet i hovedinnlegget er godt. Synes det er en god ting å se at det finnes alternativer til det allment etablerte, og fundere over hva en vil og hvorfor.

[Orestes]

Uflaks. Der og da. Har jo funka greit i ettertid, da.

[Gjest Gjest]

Tja...fordi det er forventet i samfunnet at alle skal være kjernefamilier, alle andre får, venner får og på butikken sleges det "familepizza" og "familiekjøttdeig". det betyr at matprodusentene spekulerer i egen mat for familier.

Det finnes ikke "Singlepizza" og "Singlekjøttdeig"...men det finnes familierabatter og de fleste reiser og samfunnstilbud er lagt opp til par og familier, ikke til single -og hvertfall ikke til single uten barn!

Jeg føler derfor presset fra alle hold...

[snusk]

Jeg har lyst på barn fordi jeg er veldig glad i barn. tror jeg har noe å gi til et lite menneske, både kjærlighet og tid. I tillegg så er jeg gift med "den rette" som jeg mener vil være en fin far

[jente 79]

Jeg har egentlig aldri hatt noe stort behov for å få barn. Syntes det var et stort og litt skremmende ansvar å skulle ta på seg.

Når jeg traff mannen ble det litt annerledes. Vi ble tante og onkel for halvannet år siden og synes begge det er kjempemoro. Vi er glade i barn og har lyst til å oppdra et barn selv. Vi har masse å tilby et barn, og føler at nå er rette tidspunktet. Har ikke lyst til å altfor gamle før vi blir foreldre...

[Gjest Gjest-M-]

Jeg ble mor i ung alder, men har aldri angret på det. Har alltid ønsket meg barn, og det ønsket ble bare forsterket etter å ha jobbet som praktikant i barnehage et år som 18-åring.

Heldigvis ble jeg mor i ung alder, for allerede som 30-åring kom jeg i overgangsalderen.

Kunne ikke tenkt meg livet uten barn. De er det beste i livet mitt, og det har vært kjempespennende å følge utviklingen fra nyfødt til voksne menn.

Ønsket om å få barn var mer eller mindre bare iboende i meg fra jeg var ung, og jeg tenkte aldri tanken på å ikke få barn.

Husker vi skrev stil i 4.klasse, hvor tema var : Hva gjør du om 20 år?

Jeg skrev at jeg var gift, hadde tre barn og var butikkdame.....hehe.

Jeg ble skilt, har to barn og jobber i barnehage......

[smilefjes]

Det å få en unik anledning til å oppleve verden "på nytt" gjennom et barns øyne, til å bringe videre de verdier som er viktige for meg og gi et menneske muligheten til å oppleve, lære, leve og elske slik jeg har vært så heldig å få gjøre, det er noen av grunnene til at jeg har valgt å få barn.

[gompen]

Fordi barnet mitt kom til meg

[Gjest Gjest]

Fordi barnet mitt kom til meg

Godt svart :-)