God leder?

[Gjest Gjest]

Kan noen si meg hva de mener en god leder er? og hvordan man karakteriserer en dårlig leder?

[Gjest rikkerikke]

En god leder er beslutningsdyktig, konsekvent, kunnskapsrik, tilgjengelig, omgjengelig, positiv, endringsvillig, tydelig, effektiv... ja det var hva jeg kom på i farten, og ikke en fullstendig liste... en dårlig leder er det motsatte.

[Gjest Gjest]

Kan noen si meg hva de mener en god leder er? og hvordan man karakteriserer en dårlig leder?

God leder: Kobbertråd.

Dårlig leder: Isopor.

[Gjest rikkerikke]

Godt spørsmål kan forstås ulikt...En avklaring ts?

[Gjest Gjest]

God leder: Kobbertråd.

Dårlig leder: Isopor.

Heldigvis er min leder kobbertråd - eller la meg få kalle ham stål, gull eller solid tømmer.

Men jeg vet også om håpløse isoporledere. De kan dere få gratis. Mange ledere/mellomledre fremmer også sine interesser for topplederne, mens de ikke gjør jobben sin med å fremme de under seg videre og belønne dem for god innsats/skryte litt av de.

[Jalp]

Dette er et stort tema som det er skrevet mye om. Det kommer an på kultur og i hvilken sammengheng man skal utøve ledelse. En god leder i USA, er ikke nødvendigvis en god leder i Norge. Og det finnes mange forskjellige meninger om temaet, som for øvrig er meget omfattende.

I Norge tilsier kulturen at god ledelse er basert på relasjoner med fokus på dialog, tydelighet, medvirkning fra medarbeidere og tillit, trygghet og trivsel. Det betyr at en leder er flink til å delegere, stoler på sine medarbeidere og tar medarbeiderne med i beslutningsprosessene. Det betyr at vi har en ledere med selvtillit og kompetanse og som ønsker å dyrke merdarbeidernes kreativitet. Detaljstyring dreper som kjent kreativitet.

Ellers kreves det empatiske evner og evner til å få folk til å samarbeide.

Denne formen for ledelse forutsetter en rekke ting, bl.a. at medarbeiderne har en viss kompetanse.

Dette ble overflatisk og generelt, men dette er et fag som det ikke er mulig å beskrive bedre på så liten plass. Dessuten er sikkert mange uenige med meg.

[Gjest rikkerikke]

Det er jo i grunnen interessant som Jalp skriver at det er kulturavhengig hvilke egenskaper som definerer en god leder. På en måte selvfølgelig, men samtidig må det for eksempel være en gigantisk utfordring i internasjonale selskaper....

[Jalp]

Det er jo i grunnen interessant som Jalp skriver at det er kulturavhengig hvilke egenskaper som definerer en god leder. På en måte selvfølgelig, men samtidig må det for eksempel være en gigantisk utfordring i internasjonale selskaper....

Det er faktisk noe som heter den norske tradisjonen for ledelse. Ett av de typiske trekkene er det gode samarbeidet med fagforeninger og medarbeideres medbestemmelsesrett. Medbestemmelse gir bedre trivsel, og bedre trivsel gir bedre resultater. Så enkel er logikken bak denne tenkningen, og den er nok et resultat av sosialdemokratiets dominans etter krigen.

Man skal ikke lenger enn til et stykke ned i Europa (f.eks. Frankrike) der det overhodet ikke er noe samarbeid mellom næringslivsledere og ansattes representanter.

[Gjest rikkerikke]

Medbestemmelse gir bedre trivsel, og bedre trivsel gir bedre resultater. Så enkel er logikken bak denne tenkningen, og den er nok et resultat av sosialdemokratiets dominans etter krigen

Dette er vel egentlig en avsporing fra ts spørsmål, men jeg ble nysjerrig. Hvis du ser på ledelse i japan (uten at jeg er noen ekspert på det) så ser det i grunnen ikke ut til at medbestemmelse er høyt aktet der. Produserer de godt kun fordi de er pliktoppfyllende og har ære de da? Vet spørsmålet høres litt naivt ut, men det var den beste formuleringen jeg fikk til akkuret nå....

[Gjest Gjest]

I Norge tilsier kulturen at god ledelse er basert på relasjoner med fokus på dialog, tydelighet, medvirkning fra medarbeidere og tillit, trygghet og trivsel. Det betyr at en leder er flink til å delegere, stoler på sine medarbeidere og tar medarbeiderne med i beslutningsprosessene. Det betyr at vi har en ledere med selvtillit og kompetanse og som ønsker å dyrke merdarbeidernes kreativitet. Detaljstyring dreper som kjent kreativitet.

I USA er det ikke slik, mener du?

Detaljstyring hører ikke hjemme hos oppegående mennesker. Det er derfor mange kvinner driver med detaljstyring.

[Gjest Bond]

God leder får mennesker til å gi 110% uten at de hater lederen.

Dårlig leder får mennesker til å gi 90% med at de hater lederen likevel.

Det greier seg om inspirasjon, synes jeg. Klare regler og å være konsekvent og ærlig og så videre, men også mye handler om personlige egenskaper. Det finnes jo utdanning for lederskap, men jeg synes det trengs en del naturlige egenskaper for å være en skikkelig god leder, det må komme naturlig.

[Gjest Gjest]

God leder får mennesker til å gi 110% uten at de hater lederen.

Dårlig leder får mennesker til å gi 90% med at de hater lederen likevel.

Nei. Det du sier der rimer svært dårlig.

Hvis en leder blir hatet skal det svært mye til for at den klarer å inspirere den som den blir hatet av.

[Gjest Bond]

Nei. Det du sier der rimer svært dårlig.

Hvis en leder blir hatet skal det svært mye til for at den klarer å inspirere den som den blir hatet av.

Huh?

Dårlige ledere som oftest inspirerer lite, så i mine øyene rimer det ganske godt.

Mennesker gjør ikke 90% av jobben på grunn av at lederen er dårlig. Så den 90% der er ikke å representere at dårlige ledere inspirerer mennesker til å gjøre noe i det hele tatt, det er en antakelse at mennesker fullfører sine arbeidsoppgaver uansett. Det bare representerer at dårlige ledere ikke får mennesker til å utnytte sin potensiale.

Endret 30. desember 2007 av mrs_bond

[Jalp]

I USA er det ikke slik, mener du?

Detaljstyring hører ikke hjemme hos oppegående mennesker. Det er derfor mange kvinner driver med detaljstyring.

Man har faktisk en annen tradisjon for ledelse i USA enn i Norge. Det er ikke vanlig å involvere medarbeidere i beslutningsprosessene, og ansettelsesvernet står langt svakere. Det er et mye mer direkte fokus på resultater og et fraværende fokus på hva som skaper resultater. Vi har funnet fram til visse kriterier for hva som skaper gode resultater, og dyrker dem for da kommer resultatene av seg selv. I tillegg er lederstilen i USA langt mer autoritær. Dette går på tradisjoner og det amerikanske samfunnets forherligelse av "enerne".

Detaljstyring kan faktisk i visse tilfeller være nødvendig. For eksempel når kompetansen hos de som skal ledes er mangelfull.

Poenget er at ledelse er siuasjonsbetinget og kulturbetinget. I tillegg finnes det flere nivå for ledelse. Det er f.eks. forskjell på strategisk og operativ ledelse.

[Gjest Gjest]

Dette er vel egentlig en avsporing fra ts spørsmål, men jeg ble nysjerrig. Hvis du ser på ledelse i japan (uten at jeg er noen ekspert på det) så ser det i grunnen ikke ut til at medbestemmelse er høyt aktet der. Produserer de godt kun fordi de er pliktoppfyllende og har ære de da? Vet spørsmålet høres litt naivt ut, men det var den beste formuleringen jeg fikk til akkuret nå....

Godt spørsmål! Det spørs nok om noen her er kompetente nok til å svare deg.

[Gjest Gjest]

Man har faktisk en annen tradisjon for ledelse i USA enn i Norge. Det er ikke vanlig å involvere medarbeidere i beslutningsprosessene, og ansettelsesvernet står langt svakere. Det er et mye mer direkte fokus på resultater og et fraværende fokus på hva som skaper resultater. Vi har funnet fram til visse kriterier for hva som skaper gode resultater, og dyrker dem for da kommer resultatene av seg selv. I tillegg er lederstilen i USA langt mer autoritær. Dette går på tradisjoner og det amerikanske samfunnets forherligelse av "enerne".

Detaljstyring kan faktisk i visse tilfeller være nødvendig. For eksempel når kompetansen hos de som skal ledes er mangelfull.

Poenget er at ledelse er siuasjonsbetinget og kulturbetinget. I tillegg finnes det flere nivå for ledelse. Det er f.eks. forskjell på strategisk og operativ ledelse.

Selvsagt og innlysende, det siste du sier - som hentet ut fra en lærebok om ledelse.

Jeg tror ikke du vet helt hva du snakker om. Har du jobbet i USA? Kjenner du den amerikanske kulturen?

Mine erfaringer tilsier det motsatte av din teori. De amerikanerne (ledere, konsulenter, osv.) jeg har vanket i miljø med kan sies å representere større deler av amerikansk arbeidsliv (privat sektor, større companies), og de fokuserer absolutt på hva som får folk til å trives og hva som trigger dem. De forstår selvsagt at motivasjon fører til resultater. Mye av ledelsesteorien i Norge stammer jo nettopp fra USA...Norge henter jo "alt" derfra. Det var ikke Norge som fant opp kruttet, for å si det slik.

Det er skremmende mange fordommer i Norge mot amerikanere, amerikansk kultur, amerikanske arbeidsliv, amerikanske velferdsordninger for de svake og for alle, m.m.

[Gjest Gjest]

Er helt enig med Jalp sine vurderinger.

[Jalp]

Dette er vel egentlig en avsporing fra ts spørsmål, men jeg ble nysjerrig. Hvis du ser på ledelse i japan (uten at jeg er noen ekspert på det) så ser det i grunnen ikke ut til at medbestemmelse er høyt aktet der. Produserer de godt kun fordi de er pliktoppfyllende og har ære de da? Vet spørsmålet høres litt naivt ut, men det var den beste formuleringen jeg fikk til akkuret nå....

Her spiller kultur en avgjørende rolle. I Japan er det slik at arbeidet tar en mye større plass i livet enn f.eks. her. Man har et mye mer gammeldags arbeidsliv, og kjønnsrollemønster der kvinnen skal være hjemme og mannen på jobb alt etter arbeidsgivers forgodtbefinnende. Som arbeidstaker har man minimalt med stillingvern, og fagforeninger har liten innflytelse. Sjefen betemmer alt, og det er lagt til rette for en autoritær lederstil.

Jeg tror ikke du vet helt hva du snakker om. Har du jobbet i USA? Kjenner du den amerikanske kulturen?

Mine erfaringer tilsier det motsatte av din teori. De amerikanerne (ledere, konsulenter, osv.) jeg har vanket i miljø med kan sies å representere større deler av amerikansk arbeidsliv (privat sektor, større companies), og de fokuserer absolutt på hva som får folk til å trives og hva som trigger dem. De forstår selvsagt at motivasjon fører til resultater. Mye av ledelsesteorien i Norge stammer jo nettopp fra USA...Norge henter jo "alt" derfra. Det var ikke Norge som fant opp kruttet, for å si det slik.

Det er skremmende mange fordommer i Norge mot amerikanere, amerikansk kultur, amerikanske arbeidsliv, amerikanske velferdsordninger for de svake og for alle, m.m.

Jeg har vært mye i USA, og har god kontakt med kolleger som arbeider i offentlig virksomhet. De er ikke i nærheten av å ha samme mulighet til innflytelse på egen arbeidssituasjon som vi har her i Norge. Ansettelsesvernet er omtrent fraværende og arbeidsgiver har omtrent all makt. Så og si ingen faglige rettigheter.

Det er en forskjell på den grunnleggende tenkningen om ledelse i USA og Norge. Jeg ser selvfølgelig ikke bort fra at det finnes et større fokus på relasjonsledelse i USA nå enn tidligere. Men kulturen, tenkningen og systemet er fortsatt basert på en autoritær form for ledelse der arbeidstakere ikke er involvert i beslutningsprosessene.

I USA dominerer Kenning- tradisjonen for ledelse, der fokuset i stor grad er rettet mot produksjon og inntjening og at en god leder er god i enhver virksomhet. I Norge har vi bl.a. Solstrandtradisjonen der fokuset er mer todelt. Oppgaveorientering og relasjonsrientering. Dette er det forsket på og det er skrevet en rekke lærebøker om temaet. Jeg påstår ikke at det ene er mer riktig enn det andre, men her i Norge legger kultur tilrette for at vi også skal involvere medarbeiderne i langt større grad.

Derfor betyr det ingenting for meg hva du tror.

[Gjest Gjest]

Her spiller kultur en avgjørende rolle. I Japan er det slik at arbeidet tar en mye større plass i livet enn f.eks. her. Man har et mye mer gammeldags arbeidsliv, og kjønnsrollemønster der kvinnen skal være hjemme og mannen på jobb alt etter arbeidsgivers forgodtbefinnende. Som arbeidstaker har man minimalt med stillingvern, og fagforeninger har liten innflytelse. Sjefen betemmer alt, og det er lagt til rette for en autoritær lederstil.

Jeg har vært mye i USA, og har god kontakt med kolleger som arbeider i offentlig virksomhet. De er ikke i nærheten av å ha samme mulighet til innflytelse på egen arbeidssituasjon som vi har her i Norge. Ansettelsesvernet er omtrent fraværende og arbeidsgiver har omtrent all makt. Så og si ingen faglige rettigheter.

Det er en forskjell på den grunnleggende tenkningen om ledelse i USA og Norge. Jeg ser selvfølgelig ikke bort fra at det finnes et større fokus på relasjonsledelse i USA nå enn tidligere. Men kulturen, tenkningen og systemet er fortsatt basert på en autoritær form for ledelse der arbeidstakere ikke er involvert i beslutningsprosessene.

I USA dominerer Kenning- tradisjonen for ledelse, der fokuset i stor grad er rettet mot produksjon og inntjening og at en god leder er god i enhver virksomhet. I Norge har vi bl.a. Solstrandtradisjonen der fokuset er mer todelt. Oppgaveorientering og relasjonsrientering. Dette er det forsket på og det er skrevet en rekke lærebøker om temaet. Jeg påstår ikke at det ene er mer riktig enn det andre, men her i Norge legger kultur tilrette for at vi også skal involvere medarbeiderne i langt større grad.

Jeg sier ikke at det er feil det du sier, men det er langt fra nær den ene sannheten på forskjeller mellom norsk og amerikansk ledelse. Det er også stor forskjell på offentlig og privat virksomhet i USA.

Du snakker som om resultater ikke er viktig i Norge. Er det virkelig din erfaring?

På de stedene jeg har jobbet i Norge, i offentlig og privat virksomhet, er resultater svært dominerende og viktig. Får man ikke til resultater blir man ikek veldig populær eller vel ansett. Det er ingen motsetning mellom krav om resultater og det å drive relasjonsledelse. Ut fra hva du skriver synes jeg det virker som om du ikke tenker helhetlig omkring emnet ledelse - tvert i mot virker det som om du deler i båstenkning og deler inn ulike teorier i ulike kapitler. Så fjernt fra den praktiske verden i privat sektor i USA.

Det skal faktisk mye til for å bli sparket i USA også. Ansettelsesvernet er ikke dårlig der, det er bare en annen måte å tenke på. I Norge har jo alle sterkt stillingsvern: det er ikke alltid så lønnsomt. I USA får man enklere luket ut de udugelige. Det er positivt!

[Jalp]

Du snakker som om resultater ikke er viktig i Norge. Er det virkelig din erfaring?

Da har du misforstått det jeg skriver. Jeg sier at vi har en annen tilnærming til det å skape resultater. Vi skaper resultater, samtidig som vi tar bedre vare på mennesket. For å være en god leder, må man forstå hvordan det er å være menneske.

Ellers refererer jeg til det forskningen sier om kultur og ledelse, forskjeller i tenkning o.s.v.