Takke for Gaver....?

[Tusenfryd]

Ellers er jeg litt delt på dette med små barn og det å takke. Jeg vil ikke tvinge min 6-åring til å takke for en gave, kun for å takke. Hvem har glede av det, da? Det kan være flere grunner til at han ikke vil takke, f.eks at han blir flau. Eller det kan hende han er usikker på hele situasjonen.

Når ikke ungene takker uansett når de er seks år, gjør det i hvert fall ikke når de er tretten. Slike ting må læres inn fra de er små - det er aldri for tidlig å begynne - så der er jeg uenig med deg. Takk skal man gjøre. Tross alt har noe lagt inn en tanke eller fler bak og selv om det kan være flaut og leit for en liten gutt så fører det til selvsikkerhet og trygghet senere. Synes jeg ser den som skal lære en stor unge å takke for kløete ulltrøyer på naturlig vis. Og jada, jeg har takket pent for tantetruser og nevnte ulltrøyer til familiens tante som var tilstede. Men det lærte meg noe. Ogd et var noe hun mente jeg trengte - altså kom det fra et godt hjerte.

[Gjest imli]

Jeg synes barn skal lære seg at man takker når man får noe enten de synes det er flaut eller ikke. Skal man slippe unna alt man synes er flaut, kan man ende som nokså asosial etter hvert...

Sjenanse kan faktisk trenes bort, ved at man lærer seg hvordan man oppfører seg i diverse situasjoner, så slipper man den usikkerheten som fører til at det blir pinlig og vanskelig fordi man ikke vet hva som er forventet.

Helt enig. Jeg mener barn skal lære å takke, det er normal folkeskikk og skaper god steming. Små barn skjønner som regel betydningen av "takk", og lærer seg at dette er skikk og bruk å si.

Ellers skjønner jeg godt at TS er litt sjokkert over denne familien. Jeg hadde nok blitt både skuffet og sint om noe slikt hadde skjedd meg, og tror nok ikke jeg hadde giddet å kjøpt noe særlig med gaver til disse menneskene neste år.

[Rakel]

Denne historie viser bare hvordan det går når man ikke læres å takke, men heller å gjøre det som føles ekte.

Jeg gav beskjed til min familie, da nevøen min slengte gaven jeg kjøpte i gulvet og løp videre for å gjøre andre ting. (denne gaven hadde jeg brukt lang tid på å finne, så det føltes totalt fånyttes.)

En annen gang kom jeg med flotte sko etter min datter som var nye og noe brukt 1-2 ganger. (Det var finsko og støvletter) Niesen min sparket skoene bortover gangen og sa ÆSJ!!

Moren bare smilte fåret da jeg plukket dem opp, og sa at "det er alderen.." (7 år)

Min datters venninder ble kjempeglad da jeg gav dem til dem, og for fremtiden ønsker jeg heller å gi til dem som faktisk setter pris på dem eller kan avslå på normal måte.

Etter flere slike stygge episoder, sa jeg faktisk ifra til foreldrene. Denne julen takket barna for gaven og foreldrene forvisset seg om at de visste hvem gavene var fra.

Dette regner jeg som vanlig høflighet, og ville skammet meg dersom min datter oppførte seg slik.

Alt som trengs er å forklare barna hvordan mottaker ønsker å glede, og hvor leit det da vil føles dersom mottaker var utakknemlig eller ufin tilbake.

Endret 1. januar 2008 av Rakel

[Kattugla]

Det er helt vanlig høflighet og folkeskikk og lære seg til å takke for gaver man får, og det uansett av hvem !

Enig i det! Som min mann pleier å si; høflighet koster ingenting..