Takke for Gaver....?

[Medulla]

har feiret jul sammen med min manns far og hans familie i år.

merkelig opplegg. de er skilt alle veier og faren er sammen med en kvinne som har både voksne barn og litt yngre barn...( ingen sammen med svigerfar)

vi hadde kjøpt gaver til alle som var tilstede.

men de takker ikke for gavene..

13 åringen ( min manns "stesøster" ) var misfornøyd med alle gavene bortsett fra de på over 2000

den andre søstra hennes satt og latterliggjorde alt hun fikk av sånn type tante og onkel gaver...

jeg var så flau¨på deres vegne. satt bare å tenkte at det er jammen ikke med mye glede jeg har lyst å kjøpe dere noe på nytt sånn som dere oppfører dere.

er det ikke vanlig folkeskikk å:

a) takke for gaver man får og

b) Være litt takknemmelige for det man får.

totalt brukte vi over 1500 kroner på denne delen av min manns "familie" for å være hyggelig. Det frister ikke til gjentakelse.

til neste år skal de få skikk og bruk boka , sirlig innpakket....

[Gjest Gjest]

Dårlig oppdragelse og mangel på høflighet og folkeskikk, rett og slett.

Jeg hadde kommet til å sagt i fra hva jeg mente om latterliggjøring av gaver. Og jeg hadde ikke kommet til å brukt penger på gaver til mennesker som er så utakknemlige, barn eller ikke. En 13-åring er stor nok til å kunne takke og vise høflighet.

Da min eldste sønn var 4 år, fikk han sengetøy av besteforeldrene til jul. Han pakket opp, jeg så skuffelsen i ansiktet, men han sa: Tusen takk, sengetøy trenger jeg. Morshjertet var temmelig stolt da.

[Gjest Bodillen]

Jeg synes nok det er litt spesielt at en 13-åring ikke takker for gaver.

Ellers er jeg litt delt på dette med små barn og det å takke. Jeg vil ikke tvinge min 6-åring til å takke for en gave, kun for å takke. Hvem har glede av det, da? Det kan være flere grunner til at han ikke vil takke, f.eks at han blir flau. Eller det kan hende han er usikker på hele situasjonen.

Jeg liker selv ikke å få en uekte eller tvungen takk fra et barn når jeg har gitt en gave. Jeg bryter ikke akkurat sammen hvis ungen velger å ikke takke.

Men jeg har tro på at barn lærer å takke hvis man ellers oppdrar godt, og at evnen til å takke kommer naturlig må da være det beste? Barn lærer av omgivelsene, og er vi gode rollemodeller kommer sånt av seg selv, men ikke før det føles naturlig for barnet.

Store barn, som disse TS beskriver, har neppe hatt spesielt gode rollemodeller.

Endret 29. desember 2007 av Bodillen

[Gjest Gjest]

Jeg er gjest ovenfor, og vil bare skyte inn en liten kommentar om barn som ikke takker når de får noe.

Jobber på småbarnsavdeling i en barnehage (1-3 åringer), og de som er 2-2,5 år takker alltid når de får noe. Utrolig flinke, er de. Og om det så bare er en innlært frase som de ikke helt vet hva betyr, spiller det ingen rolle, for de takker faktisk. Og de får alltid ros av oss voksne når de takker for noe. Vi sier f.eks: så flink du er til å takke, det er hyggelig. Positiv respons på atferd er noe barn lærer av.

Dessuten går vi som voksne foran med et godt eksempel og er høflige og hyggelige mot hverandre.

[Gjest Gjest]

Og om det så bare er en innlært frase som de ikke helt vet hva betyr, spiller det ingen rolle, for de takker faktisk.

Er ikke dette ganske falskt? Hvis man takker uten å mene noe med det så mister jo hele frasen all betydning.

Ikke at jeg mener barn ikke bør takke, men man bør kanskje forklare dem hvorfor det er fint å takke.

[Gjest Tulipa]

Jeg mener at unger skal takke for gaver uansett hva de måtte mene om gavene ..

.. mine sønner har alltid takket fint for alt de får, takket for maten, takket for seg når vi går hjem etter å ha vært i selskap, takket for turen når de får kjøre med noen, osv ..

I julen har de alltid ringt til folk vi ikke er sammen med for å takke for gavene. Jeg har alltid vært stolt av at sønnene mine er høflige og takknemlige .. og jeg reagerer utrolig negativt på barn som ikke har evnen til å takke.

[Gjest Bodillen]

Er ikke dette ganske falskt? Hvis man takker uten å mene noe med det så mister jo hele frasen all betydning.

Ikke at jeg mener barn ikke bør takke, men man bør kanskje forklare dem hvorfor det er fint å takke.

Helt enig med deg. En takk betyr ingen verdens ting, hverken for giver eller mottaker, hvis den ikke er ektefølt. Det føles ikke alltid naturlig eller ekte for et barn å takke, og da kunne det ikke falle meg inn å tvinge det fram heller. Det er ingen big deal - det kommer naturlig med årene.

Nesten like ille som å tvinge barn til å dele ut koser i hytt og pine.

[Gjest Tulipa]

Helt enig med deg. En takk betyr ingen verdens ting, hverken for giver eller mottaker, hvis den ikke er ektefølt. Det føles ikke alltid naturlig eller ekte for et barn å takke, og da kunne det ikke falle meg inn å tvinge det fram heller. Det er ingen big deal - det kommer naturlig med årene.

Nesten like ille som å tvinge barn til å dele ut koser i hytt og pine.

Det å takke for noe man får bør være en selvfølge og kan ikke sammenlignes med at barn tvinges til å gi folk en klem ..

[Gjest Bodillen]

Det å takke for noe man får bør være en selvfølge og kan ikke sammenlignes med at barn tvinges til å gi folk en klem ..

Jeg synes godt det kan sammenlignes, med tanke på motviljen barnet kan føle i slike situasjoner.

Mange synes at det å takke er noe av det viktigste å lære et lite barn. Jeg er uenig. Hvis et barn ikke ønsker å takke, skal det ikke tvinges. Jeg ville rett og slett følt meg ille til mote hvis jeg ga et barn en gave og det sto der helt forknytt mens foreldrene tvang dem til å takke. Hvilken verdi har den takken jeg ville fått da? Det er de voksnes behov det er snakk om her. Hvorfor er det så viktig å få barnet til å si dette ordet? Hvis det kommer naturlig, er det jo greit nok, men et takk under tvang kan jeg styre meg for.

De to eldste hos oss har vært av den ganske beskjedne typen, og å takke kan i enkelte settinger ha vært vanskelig for dem. Vi har aldri tvunget dem, men da de ble større ble de flinke til å takke likevel. Sånt bør komme naturlig, som det meste annet.

[Gjest Tulipa]

Jeg synes godt det kan sammenlignes, med tanke på motviljen barnet kan føle i slike situasjoner.

Mange synes at det å takke er noe av det viktigste å lære et lite barn. Jeg er uenig. Hvis et barn ikke ønsker å takke, skal det ikke tvinges. Jeg ville rett og slett følt meg ille til mote hvis jeg ga et barn en gave og det sto der helt forknytt mens foreldrene tvang dem til å takke. Hvilken verdi har den takken jeg ville fått da? Det er de voksnes behov det er snakk om her. Hvorfor er det så viktig å få barnet til å si dette ordet? Hvis det kommer naturlig, er det jo greit nok, men et takk under tvang kan jeg styre meg for.

De to eldste hos oss har vært av den ganske beskjedne typen, og å takke kan i enkelte settinger ha vært vanskelig for dem. Vi har aldri tvunget dem, men da de ble større ble de flinke til å takke likevel. Sånt bør komme naturlig, som det meste annet.

Min yngste sønn er også veldig beskjeden og en gutt av få ord .. men det har aldri vært noe problem for ham å si takk .. Hvis de venner seg til å si det "automatisk" så trenger ikke foreldre pushe dem når folk står og ser på.

[Gjest Bodillen]

Min yngste sønn er også veldig beskjeden og en gutt av få ord .. men det har aldri vært noe problem for ham å si takk .. Hvis de venner seg til å si det "automatisk" så trenger ikke foreldre pushe dem når folk står og ser på.

Og da er det jo helt greit...

Endret 29. desember 2007 av Bodillen

[Gjest Tulipa]

Jeg hadde ihvertfall aldri godtatt at ungene mine ikke ønsket å takke for noe de fikk ...

.. mener du virkelig at man ikke skal kunne forlange at unger gjør noe selvom det er snakk om noe de ikke ønsker å gjøre?

[Gjest Gjest]

Det er ikke falskt at en 2-åring takker uten å forstå fullstendig betydningen av ordet. Poenget er jo at det vil de forstå etterhvert som de blir større, og da har de LÆRT seg at det er viktig med allminnelig høflighet!!

[Medulla]

bare til orientering :

det yngste "barnet " i denne familien er 13 år.

det eldste 24......

[Gjest Gjest]

Jeg synes godt det kan sammenlignes, med tanke på motviljen barnet kan føle i slike situasjoner.

Mange synes at det å takke er noe av det viktigste å lære et lite barn. Jeg er uenig. Hvis et barn ikke ønsker å takke, skal det ikke tvinges. Jeg ville rett og slett følt meg ille til mote hvis jeg ga et barn en gave og det sto der helt forknytt mens foreldrene tvang dem til å takke. Hvilken verdi har den takken jeg ville fått da? Det er de voksnes behov det er snakk om her. Hvorfor er det så viktig å få barnet til å si dette ordet? Hvis det kommer naturlig, er det jo greit nok, men et takk under tvang kan jeg styre meg for.

De to eldste hos oss har vært av den ganske beskjedne typen, og å takke kan i enkelte settinger ha vært vanskelig for dem. Vi har aldri tvunget dem, men da de ble større ble de flinke til å takke likevel. Sånt bør komme naturlig, som det meste annet.

Situasjoner hvor man velger mellom å takke eller ikke takke kan vel bli vel så ukomfortable om man ikke takker. Jeg var også fåmælt og sjenert da jeg var barn, og hadde et nokså anstrengt forhold til deler av familien som var ganske opptatt av høflighet/"form". Å ikke takke ville antagelig fått meg til å føle meg ukomfortabel ovenfor den (voksne) som har gitt gaven, selv om vedkommende ikke kommenterte eller ble fornærmet. Et barn som vet at det egentlig er riktig og viktig å takke vil vel lett tenke på den måten, selv om det ikke helt greier å få fram noe?

Ellers synes jeg det er viktigst at man lærer å vise takknemlighet, mer enn at man sier "tusen takk" fra man er bitteliten. At man skjønner at giveren har ønsket å være snill mot en, og at poenget ikke er at gaven skal være dyrest mulig f eks. Jeg har slektninger som er ganske "godt vant" økonomisk, men de klarer å sette pris på gaver uansett hva de får og hvem de får av... Men jeg hadde ikke reagert negativt om et lite barn ikke sa takk, så lenge det i hvert fall viste litt glede (selb om noen kanskje blir litt vel distrahert av store pakkehauger og bare tenker mere, mere....).

Og å latterliggjøre gaver er helt forkastelig og det sier vel litt om foreldrene om de ikke irettesatte barna for dette. Jeg har feiret jul med flere ulike familier (svigerfamilie, svigerinnens familie etc) og aldri opplevd at noen har hånet gaver de har fått, selv om giver ikke er til stede og gaven kan være enkel eller "rar" av og til.

[Gjest Bodillen]

Jeg hadde ihvertfall aldri godtatt at ungene mine ikke ønsket å takke for noe de fikk ...

.. mener du virkelig at man ikke skal kunne forlange at unger gjør noe selvom det er snakk om noe de ikke ønsker å gjøre?

I denne sammenhengen mener jeg det, ja. Ikke alle barn er like. For noen barn kan det føles veldig vanskelig å skulle tvinges til å si takk. Jeg tenker ikke her på bortskjemte, tverre unger som bare snerper igjen fordi de er utakknemlige. jeg tenker blant annet på sjenerte, forsiktige barn som har problemer med å ytre seg i mange sammenhenger. Å tvinge et slikt barn til f.eks å takke, når det slett ikke føles komfortabelt for dem, er etter min mening ikke riktig.

Jeg kan opplyse om at jeg forlanger både dette og hint av ungene mine, men fighter velger jeg med omhu.

Det er ikke falskt at en 2-åring takker uten å forstå fullstendig betydningen av ordet. Poenget er jo at det vil de forstå etterhvert som de blir større, og da har de LÆRT seg at det er viktig med allminnelig høflighet!!

Det er ikke helt det jeg snakker om. Jeg tror helt klart at en 2-åring forstår betydningen av ordet takk. Noen barn kan i ulike settinger, av forskjellige grunner, imidlertid ha problemer med å si det, og da synes jeg ikke de skal tvinges, fordi takken da vil være helt uten verdi, både for avsender ogmottaker...

Det siste du sier er jeg fullstendig enig i, og det gjelder også normalt sett disse barna jeg snakker om.

[Gjest Bodillen]

bare til orientering :

det yngste "barnet " i denne familien er 13 år.

det eldste 24......

Ja, jeg oppfattet at det ikke akkurat var snakk om småbarn her, og som sagt; denslags oppførsel er da nokså spesiell, og ikke akkurat preget av en oppvekst med gode rollemodeller.

[¤Ninj@¤]

Det er helt vanlig høflighet og folkeskikk og lære seg til å takke for gaver man får, og det uansett av hvem !

[mysan]

Jeg synes barn skal lære seg at man takker når man får noe enten de synes det er flaut eller ikke. Skal man slippe unna alt man synes er flaut, kan man ende som nokså asosial etter hvert...

Sjenanse kan faktisk trenes bort, ved at man lærer seg hvordan man oppfører seg i diverse situasjoner, så slipper man den usikkerheten som fører til at det blir pinlig og vanskelig fordi man ikke vet hva som er forventet.

[Kipa]

Det er helt vanlig høflighet og folkeskikk og lære seg til å takke for gaver man får, og det uansett av hvem !

signerer denne!!