Frekt med ketchup

[mysan]

Hva skal Bourdieu si da?

Kanskje han ikke snakker om enkeltindividet, men generelt?

Jeg spiser forresten også gjerne ketchup på potetmosen - potetmos er jo ikke mat, det er vomfyll, men godt er det.. innimellom, sammen med pølser.

[Gjest Gasse]

I de lavere klasser spiser vi da ikke slikt, men det betyr likevel ikke at vi har ketchup på alt (muligens med mindre vi bor på østlandet...)

Da bør du være takknemlig for at du har fått en lett oppvekst. På Østlandet ble vi alle presset til å spise ketchup. Og som liten var jeg den eneste i hele klassen som ikke likte det. Det var ingen dans på roser, skal jeg si deg. For de tøffeste gutta hadde ketchup på absolutt alt. Fødselsdager var et mareritt for meg.

Ikke minst husker jeg med skrekk da hele klassen sto i pølsekø på en skoleavslutning. Den dampende gryten rykket nærmere og nærmere og jeg svettet mer og mer. For der sto gla'pappaen og tok opp pølse etter pølse, sprutet på ketchup og spurte så om man også ville ha på sennep. Da det var min tur i ilden, stammet jeg frem et 'nei' og et 'ikke'. "Ikke sennep nei! Men litt ekstra ketchup skal du få!", sa gla-pappaen, og sprutet på enda mer av den røde guffa.

Tøft var det. Noen pølser gikk i papirkurven, noen i do, en gang tørket jeg av ketchupen på en kåpe som hang beleilig til. Alt mens de andre gutta i klassen sto og våket over at ingen skilte seg ut.

Jeg får fremdeles flashbacks når jeg kjøper pølse på benser'n og mannen ser rart på meg når jeg hverken vil ha ketchup eller den kvalmende søte sennepen. Da tenker jeg på hvilken ondskap han sikkert påførte andre barn som liten.

[LilleBille]

Du likte hvertfall pølsene du Gasse - tenk på oss som ikke klarer konsistensen - og som måtte prøve å unngå pølser for en hver pris

[Gjest Eurydike]

Jeg ville heller ikke nektet mine ketchup på dyresteken om de insisterte på det, eller sylteagurk i riskremen for den saks skyld, men jeg ville tenkt mitt...

Det ville jeg gjort.

Jeg også!

Jeg spiser forresten også gjerne ketchup på potetmosen - potetmos er jo ikke mat, det er vomfyll, men godt er det.. innimellom, sammen med pølser.

Potetmosen min er laget av mandelpoteter, gjerne med litt selleri og pastinakk, litt rå hvitløk, og en god del smør og fløte. Noen ganger full av masse deilig, frisk basilikum og hakkede soltørkede tomater. Og ingen får ta ketchup på den!

Jeg får fremdeles flashbacks når jeg kjøper pølse på benser'n og mannen ser rart på meg når jeg hverken vil ha ketchup eller den kvalmende søte sennepen. Da tenker jeg på hvilken ondskap han sikkert påførte andre barn som liten.

Gå over til Dijonsennep, da vel!

[Gjest Gasse]

Du likte hvertfall pølsene du Gasse - tenk på oss som ikke klarer konsistensen - og som måtte prøve å unngå pølser for en hver pris

Det er underlig når man i voksen alder skjønner hvilke traumer ens medelever må ha gått gjennom. Du har min fulle medfølelse.

Gå over til Dijonsennep, da vel!

Jeg tvang meg selv til å like sennep da jeg var 25. Det tok et år, men det var verdt det. Nå synes jeg en god pølse med knallsterk sennep er nammenam til lunsj.

[mysan]

Potetmosen min er laget av mandelpoteter, gjerne med litt selleri og pastinakk, litt rå hvitløk, og en god del smør og fløte. Noen ganger full av masse deilig, frisk basilikum og hakkede soltørkede tomater. Og ingen får ta ketchup på den!

Mmmm... den ville jeg aaaaldri tatt ketchup på!

[Gjest Eurydike]

Mmmm... den ville jeg aaaaldri tatt ketchup på!

Da er du velkommen til middag!

[Gjest Gjest]

Bourdieu vil si at du egentlig er arbeiderklasse, i og med at du liker ketchup på potetmosen, og at du egentlig ikke er noen gourmetkokk.

Hva ville Bourdieu si dersom de fleste innen adel, kongefamilie og annen overklasse faktisk viste seg å like tomatketchup? Ville han da si at de egentlig er arbeiderklasse?

[Gjest Gjest]

Når jeg kjøper pølse på benser'n.

Man er altså arbeiderklasse dersom man liker tomatketchup.

Men man slipper unna og kan tilhøre overklassen dersom man kjøper pølser på bensinstasjonen? Det er ketchup som gjør at man er arbeiderklasse?

Gunnar kjøper pølse på bensinstasjonen. Han vil ikke ha på ketchup og sennep. Han er overklasse.

Preben kjøper pølse på bensinstasjonen. Han vil gjerne ha ketchup og sennep på. Han er dermed arbeiderklasse?

Kongen og statsministeren spiser pølser med ketchup og sennep. Betyr det at de begge er arbeiderklasse?

[Tabris]

Hva ville Bourdieu si dersom de fleste innen adel, kongefamilie og annen overklasse faktisk viste seg å like tomatketchup? Ville han da si at de egentlig er arbeiderklasse?

Det er ikke snakk om å like ketchup eller ikke. Det er mer bruken av den, slik jeg har forstått.

[mysan]

Det er ikke snakk om å like ketchup eller ikke. Det er mer bruken av den, slik jeg har forstått.

Der tok du ordene ut av... tastaturet mitt..

Det handler ikke om hvorvidt man liker ketchup eller ikke, det handler om hvorvidt man bruker det uansett hva man spiser. Dynke dynke dynke i ketchup.

[Gjest =tentacle=]

Å koble samfunnsklasser og gastronomi blir litt merkelig. Tilsettelse av ketchup minker variasjonen i smaksbilder mellom ulike retter betraktelig, og er helligbrøde for en matnerd.

Å skjelle ut gjester for at de ikke har samme sans for smakskombinasjoner som en selv har, er likevel uforskammet. Jeg tviler på at kokkevertinnen hadde gjort det samme overfor betalende gjester i restauranten, og hun burde ha vist sin private gjest samme respekt.

[mysan]

Enig med =tentacle= i at vertinnen her var skikkelig uhøflig, men jeg ser ikke bort i fra at hun ville nektet gjester i restauranten ketchup. Sånt har jeg faktisk hørt om. I fine restauranter finnes antakelig ikke ketchup heller.

[Gjest Gjest]

Ofte kommer hovedpoenget og kjernen frem veldig sent i KG-tråder.

[Gjest Helen Parr]

Ofte kommer hovedpoenget og kjernen frem veldig sent i KG-tråder.

Men du verden så gøy vi har det underveis.

[Tabris]

Å koble samfunnsklasser og gastronomi blir litt merkelig.

Det kan godt være det er merkelig. Men det trenger ikke bety at det ikke stemmer.

[The Kitten]

Jeg var å spiste middag hos et familiemedlem jeg ikke har hatt noe særlig kontakt med og som jeg egentlig ikke kjenner (de er fra mann min sin familie som han kjenner litt) i går.

Sønnen min spurte om de hadde noe ketchup til maten. Da nermest eksploderte damen i huset (hun som laget maten) og sa at sånt spørr man ikke om, ble fornærmet og skjelte ut min sønn noe voldsomt. Jeg ville ikke ødelegge familiemiddagen med krangling så gadd ikke å si noe, sa bare at de sikkert ikke hade, spiste viderre og pratet.

Men jeg skjønner ikke hva som var så galt med å spørre om det. Er det frekt å spørre etter ketchup? Hverken jeg eller min mann har hørt om noe lignende.

Jeg syns ikke din sønn var frekk i det hele tatt. Derimot syns jeg damen i huset var veldig uhøflig, og direkte slem overfor sønnen din. For å være helt ærlig syns jeg du bør si fra til henne at det var uhørt å reagerer slik hun gjorde.

Det er bare å la sønnen spørre etter ketsjup flere ganger.

[Gjest Gjest]

hmm, var vel ikke helt fint av henne å eksplodere, men når det er sagt ville det aldri falle meg inn å be om noe når jeg er bedt bort på middag, det ser jeg på som ufint, dvs hvis det er meningen at det skal være på maten vil det stå på bordet. det er selvsagt noe annet hvis jeg er hos moren min, eller noen jeg kjenner veldig godt, men hadde jeg vært hos noen jeg ikke kjente så veldig godt ville jeg aldri bedt om noe annet en det som sto på bordet, det ser jeg på som ganske frekt.....

[Gjest =tentacle=]

Ofte kommer hovedpoenget og kjernen frem veldig sent i KG-tråder.

Det kan jo du korrigere ved å delta mer?

[Gjest Gjest]

Der tok du ordene ut av... tastaturet mitt..

Det handler ikke om hvorvidt man liker ketchup eller ikke, det handler om hvorvidt man bruker det uansett hva man spiser. Dynke dynke dynke i ketchup.

for meg handler det ikke om bruken av ketchup men om normale manerer når man får servert mat av andre, dvs. jeg hadde ikke bedt om et glass vin heller selv om jeg kanskje kunne tenke meg det til maten. det er ikke opp til meg hva som serveres til maten, jeg sier takk for invitasjonen og er glad for det som blir servert, men det er kanskje sært????? jeg hadde helt klart fått høre det da jeg var liten hvis jeg hadde bedt noen jeg ikke kjente så godt om noe annet enn det som sto på bordet.....kanskje med unntak av salt og pepper......... men selv det hadde jeg nok ventet en stund med å be om slik at vertinnen kunne komme på det selv....