Kastrering av hannkatter

[smidja]

Det er vel vanligst og kastrere både hunn og hannkatter når de er ca 6 mnd. Dette er fordi de da er blitt såpass store at det går greit å finne delene som skal fjernes.

Ikke slipp ut kattene på tur alene før de er 6 mnd gammel. De har ikke fullt utviklet retningssans før dette. Det er derfor mange katter forsvinner fra hjemmet sitt når de er unge. De trenger ikke gå veldig langt før de ikke finner veien hjem igjen...

[mia83]

Jeg slapp ut hannkatten min etter at den hadde vært hos oss ca 5 dager, og da kom den på terrassen utenfor vinduet da den ville inn. Så det gikk veldig bra. Var aldri noe problem å slippe den ut før den ble kastrert.

[smidja]

Går sikkert bra for noen, men det er mange som forsvinner. Min gjorde det, hun hadde bare gått ned til naboen, men hun fant ikke veien tilbake

[NovaFlare]

Ene katten min ble kastrert 12 uker gammel. For en fryd, det tok bare 3 timer og så var han seg selv igjen og hoppet og spratt, i motsetning til eldre katter som er dårlige en hel dag etter narkose.

[Gjest Gjest]

Ene katten min ble kastrert 12 uker gammel. For en fryd, det tok bare 3 timer og så var han seg selv igjen og hoppet og spratt, i motsetning til eldre katter som er dårlige en hel dag etter narkose.

Finnsdet noen fordeler ved det? Bortsett fra det du skrev da,men det er vel ikke nødvendigvis en fordel!

Utenom det du skrev lurer jeg på hvorfor så tidlig

[NovaFlare]

Ja, de kommer seg fort fra narkose, du slipper markering, siden han aldri har rukket å bli kjønnsmoden. Du slipper at katten "endrer" personlighet siden den aldri har vært "mann" dermed tar du heller ikke fra den noe den har vært vant til.

[Tabris]

Den utvikler seg rett og slett ikke som en typisk hannkatt lenger? Jeg må innrømme at jeg har lite til overs for det. Å kastrere hannkatter er ille nok i utgangspunktet, om man ikke skal gå inn for å fjerne all form for hannkattrekk samtidig. Katten går fra å være et tamt rovdyr til å bli en kjønnsløs kosebamse.

[Leo]

Den utvikler seg rett og slett ikke som en typisk hannkatt lenger?

De fysiske trekkene som er relatert til testosteronproduksjonen forsvinner stort sett uansett når katten blir kastrert. Blir den kastrert sent risikerer man imidlertid at den fortsetter med adferden, som f.eks. å sloss, vandre og markere, som er relatert til testosteronet fordi det har blitt en vane. For en katt som likevel ikke kan formere seg, ser i hvert fall ikke jeg noen fordeler, heller ikke for katten, med at den beholder adferd som har til hensikt å oppnå noe den uansett ikke kan.

[Tabris]

En kastrert hannkatt som fortsetter den typiske hannkattatferden vil - såvidt jeg har lest - fortsatt parre seg. Den vil bare ikke ha noen virksomme sædceller. Dette er jo noe katten selv ikke er klar over, og dermed vil den kunne leve som en hannkatt selv når den er kastrert.

Å fjerne dette fordi katten skal være mer kosete, mer knyttet til eier og ha mindre sjanser for å markere, være borte noen dager eller bli skadet i slosskamper er noe som jeg mistenker er mer av hensyn til eier enn til katten selv. Da er det ikke en hannkatt man vil ha.

[Leo]

Steriliserte katter, både hannkatter og hunnkatter, fortsetter å parre seg etter inngrepet fordi hormonproduksjonen ikke påvirkes og dermed heller ikke adferd og kjønnsdrift.

Sett fra ditt ståsted burde man derfor nøye seg med å sterilisere katter fremfor å kastrere dem. Når det ikke gjøres, så er det fordi man i tillegg til selve forplantingsevnen ønsker å fjerne adferd som kan være plagsom for andre og på den måten heve kattens status i samfunnet.

Når min katt nå skal ut og ferdes på egenhånd, så har jeg sørget for å fortelle naboene at han er kastrert. Det satte de stor pris på siden de fleste ikke er særlig glad i innpåslitne hannkatter som markerer på husvegger, biler etc. Noen har også eldre hunnkatter som er sterilisert i stedet for kastrert og hannkattene som ikke er kastrert er akkurat like slitsomt interessert i disse som i andre hunnkatter. Enkelte ville t.o.m. se katten slik at de ikke jaget den og sprutet vann på den. Jeg tror m.a.o. at katten min får et enklere og mer behagelig liv som kastrert. Rovdyr som ferdes utendørs etter eget forgodtbefinnende skal han fremdeles få lov til å være.

Dersom vi vil at dyrene skal leve helt naturlig, så kan man strengt tatt ikke ha kjæledyr i det hele tatt.

[Tabris]

Jeg sier ikke at dyrene skal leve helt naturlig, da det ikke er mulig - slik du sier - så lenge vi eier dem. Men nettopp derfor synes jeg det er viktig at de får leve så naturlig som praktisk mulig.

Hvis en katts natur er så plagsom for både eiere og omgivelsene at vi må foreta kirurgiske inngrep for å endre den - i tillegg til andre naturstridigheter som noen påfører kattene - så mener jeg det er bedre at vi har færre katter som kjæledyr enn at vi skal endre dem slik at de blir behagelige og vennlige kosebamser.

Endret 31. desember 2007 av Tabris

[Leo]

Hvis en katts natur er så plagsom for både eiere og omgivelsene at vi må foreta kirurgiske inngrep for å endre den - i tillegg til andre naturstridigheter som noen påfører kattene - så mener jeg det er bedre at vi har færre katter som kjæledyr enn at vi skal endre dem slik at de blir behagelige og vennlige kosebamser.

Mye av hensikten med det arbeidet som legges ned bl.a. av dyrevernorganisasjoner og veterinærer med tanke på informasjon omkring kastrering gjøres nettopp for å redusere antallet katter og dermed høyne deres status som kjæledyr. Hvis katter er noe man må tenke seg om og aktivt gjøre en innsats for å få tak i i tillegg til at man må betale for dem, vil nok katter generelt sett få det bedre.

Jeg har f.eks. ikke kastrert min katt fordi jeg ikke ønsker at han skal slåss med andre katter, vandre etc., men fordi jeg ikke vil at min katt skal være opphav til et utall kull med kattunger som fødes i låvene bortover og som avlives, av og til på bestialske måter, fordi de er til plage for mennesker. Evt. at de fryser og sulter i hjel når vinteren kommer.

[Gjest Gjest]

Sett fra ditt ståsted burde man derfor nøye seg med å sterilisere katter fremfor å kastrere dem. Når det ikke gjøres, så er det fordi man i tillegg til selve forplantingsevnen ønsker å fjerne adferd som kan være plagsom for andre og på den måten heve kattens status i samfunnet.

Jeg er helt enig i det Leo skriver. Men må også legge til at hensynet til omgivelsene ikke er eneste og heller ikke viktigste grunn til at man kasterer katter. Hensynet til kattens helse er også en årsak til at man kastrerer framfor å sterilisere.

En sterilisert katt vil fortsette å oppføre seg som en hannkatt, dvs sloss og parre seg. Dette fører til sår og smitte av sykdom. Feks er katteaids (FIV, tilsvarende HIV) noe som smitter gjennom slossing, i tillegg til alle andre sykdommer. Det finnes ingen kur mot katteaids, og katter som får dette må avlives.

Jeg snakket med en veterinær som fortalte at det faktisk er blitt en økning i katteeiere som ønsker å sterilisere framfor å kastrere. Dette kan føre til veldig spredning av katteaids.

Enkelte snakker om at katten skal leve i pakt med naturen, at man må forstå kattens behov osv. Men sannheten er at veldig mange som ikke ønsker å kastrere kattene sine derimot tillegger kattene sine menneskelige følelser som katten ikke har. For katter er parring instinktivt og hormonstyrt. Katter er "enklere" (håper dere forstår uttrykket), de forelsker seg ikke eller stifter familie. Fjerner man hormonene forsvinner trangen til å parre seg.

Hvorfor skal katten rekke å bli kjønnsmoden før den blir kastrert? Så den rekker å bidra til å sette flere kattunger til verden?? :klø:

Det er det beste å kastrere katten

[Tabris]

Jeg har ikke sagt at man ikke skal kastrere hannkatter. Som jeg har skrevet i andre tråder, så anser jeg det som et nødvendig onde nettopp pga det Leo skriver om uønskede kattunger.

Jeg har heller aldri sagt eller trodd at hannkatter blir forelsket og den type menneskeliggjøring. Det jeg sier er at å markere og patruljere sitt revir, slåss med andre hannkatter og flørte med hunnkatter er den del av hannkattens natur. Det mener jeg den bør få lov til å ha selv om det er ubeleilig for oss.

Ja, det fører til at mange katter blir mer skadet enn de ellers ville vært. På samme måte som katter går ute har større sjanse for å bli overkjørt, drept eller skadet på andre måter enn de som lever som innekatt. Men jeg personlig mener det er feil å la dyr leve i et gullbur for at vi skal beskytte dem mot alle farene "der ute". Det er et tamt rovdyr vi har fått oss, og det bør vi respektere og la den få utfolde seg.

Den eneste endringen jeg ønsker i min hannkatt, er at den ikke kan få kattunger. Mer tror jeg ikke jeg har å si om denne saken, egentlig.

[Gjest Gjest_'krita_*]

Jeg har fulgt diskusjonen her ikke veldig godt, men lest mesteparten, og vil si at det virker som om de fleste ikke tenker over at katter ikke har utviklet retningssansen før de er 8 mnd gamle. Så bare å slippe katten ut, er litt vel drastisk, med dette i tankene, er det ikke??..

[Leo]

Jeg har fulgt diskusjonen her ikke veldig godt, men lest mesteparten, og vil si at det virker som om de fleste ikke tenker over at katter ikke har utviklet retningssansen før de er 8 mnd gamle. Så bare å slippe katten ut, er litt vel drastisk, med dette i tankene, er det ikke??..

I motsetning til deg har jeg inntrykk av at dette er noe de fleste her har tenkt på. Imidlertid er det stor forskjell på å slippe katten ut fullstendig på egenhånd i timevis og å gradvis venne den til utelivet ved f.eks. å være sammen med den ute.

[Gjest dekning]

Jeg hentet hannkatten min hos dyrebeskyttelsen hvor vi fikk vite at han ble hentet i skogen. Vi fikk beskjed om at han ikke bør ut før på vårparten (da har vi hatt han i 7 mnd) og at vi bør kastrere han. Andre dag tissa han i senga og ble redd fordi jeg fikk panikk og var stressa og klarte å rømme ut. Vi fant en redd stakkar som ikke var vant til oss under huset, og der ble han i 2 døgn frem til de fra dyrebeskyttelsen kom og "pusa" på den.

Neste gang han var ute, tok jeg han i bånd. Plutselig fikk han panikk igjen og reiv seg ut av båndet (jeg hadde to fingre mellom båndet og halsen hans, men det var tydeligvis for slakt for han) og løp under huset igjen. Denne gangen tok det 10 minutter med snakking før han kom til oss og han ble plassert inne.

Hadde han kommet fra en kattefamilie og vært ute siden han ble født, hadde det vært naturlig å slippe han ut.. men vi må faktisk skru av plater og legge oss under huset med lommelykt.. Og han bestemmer jo selv om han vil komme eller ikke.

Han er småaggresiv, biter mye og har tydeligvis ikke hatt omgang med andre katter, noen ganger kan han fly på veggene og tilbringer veldig mye tid i vinduet og ser ut.

Nå har han begynt å mjaue og er veldig fornærma om vi går ut en stund. I det siste har han også blitt mer aggresiv og gjør fra seg ved siden av og i alle krokene i gangen, der han har kattedoen (som blir skiftet hver dag fordi jeg er gravid).

Tror det er på tide å kastrere han nå, så får jeg bare håpe han ikke løper under huset igjen når han får gå ut.. De tror han er født i mai, så er rundt 6 mnd nå...

Eller er det noen som har andre meninger om hva katta har fått for seg?

[Gjest]

Eneste forskjellen jeg merker fra mine katter nå (kastrert) og mine gamle katt (ikke kastrert), er at de ikke markerer og de (leke)sloss ikke i like stor grad.

[Gjest Sisu]

Her står det mye å lese om kastrering/sterilisering.

[Gjest Caya]

Jeg er tilhenger av tidlig kastrering. Dette fordi det er mange studier som viser de kommer seg raskere da og fordi det er den beste måten å forsikre seg mot at de får unger. Hos Dyrebeskyttelsen Oslo og Akerhus blir alle katter, hunner og hanner, kastrert ved 12 ukers alder. Og alle kattungene jeg har møtt der har oppført seg som kattunger skal. Helt gærne, superlekne og fulle av energi.

Man skal være veldig forsiktig med å slippe ut en ukastrert katt (uten oppsyn) hvis man er opptatt av at det ikke skal bli flere uønskede katter.

Jeg er forsovet enig med deg Tabris, det er ikke slik at vi burde operere på katter for vår egen skyld. Men problemet er at kattehold ikke er naturlig. Så vi må bare gjøre det beste ut av det. Jeg synes at det at kastrering har fordeler for katten er et argument vi burde ta med i beregninga.