Liker du familieselskaper?

[Gjest Gjest]

Jeg gruer meg alltid til familieselskaper, men når jeg først kommer ditt har jeg det som oftest ganske hyggelig.

Men det holder å treffe perifer familie én gang i året!

[FrizzleSizzle]

Jeg liker familieselskaper i den grenen av familien som bor nær meg. Der har jeg familiemedlemmer som også er venner og vi har barn på samme alder. Det er hyggelige selskaper med mye moro.

Den familien som bor langt unna treffer jeg stort sett bare i begravelser. Mindre hyggelig.

[Gjest Pax]

Av og til.

[Mille My]

Det går an på hvor mye alkohol som er innvolvert (jo mindre jo bedre), hvem som kommer og hvor lenge jeg er stuck der.

Min familie på min far sin side (har ikke familie på morssiden som fortsatt lever - bortsett fra henne), spesielt kvinnene, er en gjeng med bedrevitende, snobbete, kvirrulanter som aldri tar feil. Og mennene drikker.

Kan noen si dysfunksjonell?

Jeg minimerer min kontakt med dem til det strengt talt obligatoriske; 1. juledag og kanskje, kanskje min egen bursdag (men det betyr at jeg må stå for maten).

Jeg er heller ikke fan av smalltalk om x antall mennesker jeg ikke kjenner (bestemor).

Meg meg meg fanfarer (selv skryt fra min tante om henne eller datteren)

Kan alt, vet alt og du tar feil (tante, onkel og min kusine)

Alkohol babbel (diverse ingifte)

Drittslenging (alle)

Kort sagt liker jeg det ikke.

[tingeling]

I prinsippet, men blir alltid veldig sliten av de. Holder med de obligatoriske, ikke alt for lange....

[monja]

I moderate mengder.

[Kosemose]

Ja!

Av en eller annen grunn er det ofte litt tiltak i forkant - sikkert fordi det er mennesker jeg ikke ser så ofte, men jeg syns alltid det er veldig hyggelig og skulle ønske vi hadde familieselskap oftere enn vi har. Er veldig glad i familien min og liker den veldig godt, både de jeg ser ofte og de jeg ser sjeldent.

[Gjest JennaC]

Jeg gruer meg alltid til familieselskaper, men når jeg først kommer ditt har jeg det som oftest ganske hyggelig.

Men det holder å treffe perifer familie én gang i året!

Jeg liker kun familieselskaper med nærmeste familie.

[Harlekin]

Jeg likte ikke familieselskaper noe særlig da jeg var yngre, fordi jeg var ganske sjenert. Nå er jeg ikke så sjenert lenger, og liker meg faktisk ganske godt i familieselskaper! Alt med måte selvsagt, orker ikke besøk hver dag fra lille julaften til nyttårsdagen, men sånn en gang i blant er det koselig

[Gjest Gjest]

Nei, ikke hvis andre enn mine foreldre og min søster er der.

Jeg har ingenting felles med resten av slekta. De har null utdanning, jeg har doktorgrad - og de ser ned på meg for det.. Hva skal jeg med all denne tullete utdanningen da? En kvinnes plikt er jo å bli gift og poppe ut mange unger, for så å leve for å stulle og stelle for mann og barn i heimen... Eg spyr. Man skal også alltid ta seg godt ut, noe som innprentes i mine kusiner allerede fra barnsben av. Det er ikke et familiebesøk uten at mine tanter lekser opp hvor langt de må gå tur for å forbrenne det kakestykket de nettopp tok.

De gjør det ganske klart at de misliker meg. Jeg hører på rar musikk (ting som ikke er på vg-listen omg), går med rare klær (ting som ikke er in og som alle andre går med), leser bøker (!), ser ikke på hotel cæsar, driver med kampsport (alle vet da at det kun er aerobic ved så lav intensitet at man ikke svetter som er tillatt for kvinner), spiller et instrument (det er mannens jobb, kvinnene skal bare være groupies) osv. Alt med meg er galt.

[Noorgie]

JA, vi er egentlig flinke til å samles og jeg tror alle oss setter pris på det!

[snexi]

Synest det er koselig jeg, der er som regel masser av forskjellige personligheter i alle aldere.

Både mannen, barna og jeg er veldig utadvendte og sosiale mennesker så dette har vi ikke vondt av.

[Anglofil]

Ja, jeg synes det er koselig. Men jeg er vant til det fra jeg var liten, da pappa har stor familie, mens mamma liten. Vi er mye sammen med mammas familie, mens pappas familie pleier ofte å samles regelmessig. Jeg er enebarn og er liksom vant til å snakke med de voksne. Jeg er i tillegg yngst og eneste jente, så det har blitt til at jeg har vendt meg til voksent selskap kan man si. Nå har jeg mange små tremenninger og trives godt når de kommer på besøk hos f. eks farmor.

Mvh Yvonne

[Cata]

Ja, det gjør jeg. I vår familie er familieselskap stort sett det samme som "kaffeslabberas" og med en heller pratsom familie så blir det gjerne mye latter.

[*Pepperkake*]

Nja... det spørs hvem det er. Min egen familie elsker jeg å møte, men jeg føler meg ikke helt 100% komfortabel i svigerfamilien enda siden jeg ikke har møtt de så mange ganger. Det blir med 1-2 ganger i året og da rekker man ikke bli så godt kjent.

[Gjest Helen Parr]

Jeg liker godt familieselskaper. Jeg har nokså liten familie på begge kanter, og synes det er fint når vi treffes.

I år er jeg hjemme og treffer nesten ingen i min familie. Jeg kjenner at jeg savner både søsken og tantebarn.

[Gjest StockDama]

Niks, liker det ikke

[Gjest Gjest]

Jeg er ingen stor tilhenger for det blir veldig mye "hva driver du med nå", "hva har du gjort siden sist", jobbprat, studieprat osv. Noen ganger føles det mer som et forhør enn en samtale.

Dessverre er det den siden av familien jeg liker minst vi har mest kontakt med.

[Gjest *Mim*]

Jeg liker familien min og familieselskaper.

[petzl]

Ja, det pleier å være veldig hyggelig.