Hvorfor partipolitikk ikke gjennomføres

[Far til 2]

Hvor mange av oss har egentlig mistet tiltroen til politikerene og den politikk og de løfter de har avgitt i valgkampene ?

Når synes det endelig å være avklart. Det er byråkratene som bestemmer. Og dette gjelder sansynligvis i mange av kommunenes etater. Det sitter personer som ikke er enige i den politikken som egentlig skulle føres. Derfor tar kommuneadministasjonen (og sansynligvis de forskjellige etatene og de ansatte her) og legger sine egne planer for hvordan det bør være. Og selv om Stortingspolitikere mener å ha kontroll tror jeg det er all grunn til å tro at det sitter byråkrater også i statsforvaltningen som holder tilbake informasjon eller som velger "å vri på den offentlige politikken" slik at svarene er mer tilpasset hva den enkelte byråkrat mener. Dette vil naturligvis ingen statsbyråkrater eller kommunebyråkrater tilstå. Heller ikke de enkelte saksbehandlere innefor de enkelte etater i kommunene.

Dette skaper naturligvis treneringer når det gjelder nye tiltak og nye løsninger. Samtidig er det en årsak til deler av den politikerforakten som har spredd seg de siste tiårene.

En gjennomgang av byråkratiet vil imidlertid bli dyrt og vil ta tid. Ikke minst om hver enkelt saksbehandler trenerer og/eller manipulerer en slik undersøkelse.

[Gjest Blondie65]

Det gikk en serie på TV for noen år tilbake som het "Yes Minister". Da den gikk var det en del politikere som gikk ut og sa at det nok var skremmende nær virkeligheten det som ble beskrevet i den serien.

[Gjest Gjest]

Hvor mange av oss har egentlig mistet tiltroen til politikerene og den politikk og de løfter de har avgitt i valgkampene ?

Når synes det endelig å være avklart. Det er byråkratene som bestemmer. Og dette gjelder sansynligvis i mange av kommunenes etater. Det sitter personer som ikke er enige i den politikken som egentlig skulle føres. Derfor tar kommuneadministasjonen (og sansynligvis de forskjellige etatene og de ansatte her) og legger sine egne planer for hvordan det bør være. Og selv om Stortingspolitikere mener å ha kontroll tror jeg det er all grunn til å tro at det sitter byråkrater også i statsforvaltningen som holder tilbake informasjon eller som velger "å vri på den offentlige politikken" slik at svarene er mer tilpasset hva den enkelte byråkrat mener. Dette vil naturligvis ingen statsbyråkrater eller kommunebyråkrater tilstå. Heller ikke de enkelte saksbehandlere innefor de enkelte etater i kommunene.

Dette skaper naturligvis treneringer når det gjelder nye tiltak og nye løsninger. Samtidig er det en årsak til deler av den politikerforakten som har spredd seg de siste tiårene.

En gjennomgang av byråkratiet vil imidlertid bli dyrt og vil ta tid. Ikke minst om hver enkelt saksbehandler trenerer og/eller manipulerer en slik undersøkelse.

Jeg så såvidt et innslag om dette på dagsrevyen, var det ikke en byråkrat som kom med påstanden?

Greit nok at delegasjonsreglementet har ført til mer makt til byråkratene, men i mange kommuner har byråkratene gjort den jobben så dårlig at delegasjonene trekkes tilbake.

I de kommunene som har politikere som gidder å sette seg inn i sakspapirene, er det politikerne som bestemmer. Har man udugelige politikere, så er det byråkratene som bestemmer - og da må man løpe til pressen for å få fornuft.

[Gjest Gjest]

Det gikk en serie på TV for noen år tilbake som het "Yes Minister". Da den gikk var det en del politikere som gikk ut og sa at det nok var skremmende nær virkeligheten det som ble beskrevet i den serien.

Ja, og det er da ikke det minste rart? Ville det ikke heller vært rart dersom det ikke var slik?

I serien møtte vi minister (senere i serien statsminister) James Hacker og hans trofaste assistent Bernhard, og ikke minst kabinettsekretær Sir Humphrey Appleby. Konfliktene og diskusjonene dem imellom var meget godt både skrevet og gjennomført.

Ministeren har selvsagt ett hovedmål: Å bli populær hos sine velgere, og aller helst rekruttere flere av dem, slik at han beholder sin post. Det er ikke derved sagt at han er spesielt populistisk eller på noen måte uærlig; i serien er han tvert imot noe av en idealist.

Som politikere flest, er det begrenset hvor mye detaljkunnskap han har innenfor et gitt område. Dette får to konsekvenser: Han må støtte seg til sine rådgivere (Bernard og Sir Humphrey) for å få faktaopplysninger, og han blir lett et offer for sine egne følelser når en sak hausses opp i media, eller han på andre måter blir presentert for en ensidig saksfremstilling ("det er jo fryktelig! Vi må gjøre noe!").

Sir Humphrey er derimot den typiske byråkrat. Han har gjort sin jobb under mange forskjellige regjeringer, og det har gjort ham til en pragmatisker og ringrev når det gjelder å manøvrere i det omskiftelige havet politikken er pga. stadige utskiftninger og ideologiske endringer. Han ser det som sin oppgave å sikre stabilitet og "business as usual", mens ministrene bygger sine luftslott.

Det hele ble mesterlig oppsummert i en sekvens der Bernhard uttrykker forferdelse over at Sir Humphrey ikke er det aller minste oppglødd over ministerens siste utspill, og ikke ivrer spesielt for å sette den i verk. Sir Humphreys svarer ved å vise til at hver minister har sin ideologi og sine kjepphester, og man kan da ikke forvente at byråkratene skal skifte personlig mening om en sak hver gang vinden snur?

Så, er det noen her som tror at norske byråkrater er kameloner som til enhver tid arbeider med iver og glød for det den til enhver tid sittende regjering eller kommunestyre har bestemt? I såfall måtte vi hatt byråkrater som var:

- entusiastisk både for og imot Norges medlemskap i EU

- ivrige forkjempere og samtidig motstandere av gasskraftverk

- for både økt og redusert innvandring

- for og imot splitting av stat og kirke

- forsvarere av og samtidig motstandere av Norges engasjement i Afghanistan

...bare for å nevne noe.