For unge for fosterbarn på 14?

[Gjest Gjest_Aina_*]

Hei!

Tenkte kanskje dette var det mest passende forumet for spørsmålet mitt?

Saken er at mine foreldre har hatt fosterbarn ganske lenge. Den siste tiden har de fått forespørsel om å hjelpe ei jente på 14 år men syns de har nok med det barnet de allerede har. Ho foreslo for meg at kanskje denne jenta kunne passe hos oss(ho har en interesse som passer spesielt bra hos oss, uten at jeg vil utdype her;-)). Først føltes det helt absurd i og med at jeg bare er 25 år og jenta faktisk bare er 11 år yngre enn meg. Ikke har vi noe som helst erfaring med barn heller så jeg måtte igrunn le litt når ho nevnte det.

Vi har snakket litt om det og funnet ut at det faktisk hadde vart både spennende, lærerikt, skremmende og gøy på en gang.. Vi har (meget passivt) prøvd å få barn noen måneder nå etter vi giftet oss men ikke lagt sjelen i det akkurat. Som mamma sa når jeg poengterte at vi kanskje skulle ha "egne" barn snart: "Det har jo ikke du tid til. Du som styrer sånn med på hestene og hundene! Mye greiere for dere å slippe bleietiden!" Hehe. Godt sagt igrunn, men for å komme til saken: Er det galskap for et par på vår alder med null erfaring med barn å ta på oss en sånn oppgave? Vi har ikke vært i kontakt med barnevernet i den gjeldende kommunen ennå, så for alt vi vet så kan det være at de ser etter eldre mer erfarne fosterforeldre, men jeg hadde lyst til å lufte det litt for utenforstående før vi eventuelt går videre med det.

Kjempefint hvis noen har råd å komme med!

Takk og God Jul fra Aina=)

[Gjest nextlife]

Jeg synes det er en bra tanke, jeg. Selv om dere er unge kan dere ha mange ressurser for å ta vare på jenta. Det at interessene er sammenfallende er jo viktig!

Det kan være spesielle problemstillinger knyttet til jenta, som trenger enten erfaring eller kunnskap som dere kanskje ikke har, men ta uansett kontakt med barnevernet i den aktuelle kommunen så får dere diskutert saken, å få sett om dere fyller de kriteriene de setter.

Dersom dere blir fosterforeldre, eller tenker på å bli det vil jeg anbefale å ta i mot tilbudet om de kursene barnevernet holder.

Lykke til

[Gjest Tulipa]

Ja - jeg synes dere er altor unge til å ta på dere ansvar for en 14-åring.

[Gjest =tentacle=]

Å plutselig bli mor og far for en 14-åring når man er helt ung og ikke har vært forelder før, høres ut som en veldig stor og krevende oppgave. Hun trenger et hjem i 4-6 år til, og fosterbarn i pubertet og tenåringsopprør er ikke det jeg ville ha prøvd først i en foreldrekarriere. Kan også være heftig å kombinere med å få en liten baby i løpet av perioden. Jeg er noe eldre enn dere, og kjenner fosterbarn i den aktuelle alderen, og jeg er ikke moden og trygg nok til å plutselig bli forelder til en ungdom med så omfattende behov og tilknytningsproblemer. Nå kjenner jeg jo ikke saken til jenta det er snakk om for dere, selvsagt. At dere har en dyreinteresse kan være veldig positivt, men hva med å bli besøkshjem/avlastningshjem hver 4. eller hver 3. helg i stedet? Dere kan gjøre mye godt for noen på den tiden. Jeg synes det er rart at moren din har foreslått dette for dere, det er jo positivt at hun har stor tiltro til dere, men kanskje hun har fått litt mye omsorg for ungdommen hun har blitt forespurt om, og har lyst til å få henne i havn? Det er ufattelig mye enklere for dere å bli bioforeldre til en liten, enn å bli fosterforeldre for en tenåring, selv om det følger noen tusen bleieskift med en baby. Vil dere bli fosterforeldre, ville jeg gått såpass ned i alder at jeg fikk bli kjent med barnet som et barn, i hvertfall i etpar år før pubertetsstart.

[Cata]

Ja, jeg synes dere er for unge og at det er "galskap" . Tenårene er en vanskelig tid selv for barn som ikke har den ekstra bagasjen som fosterbarn gjerne har.

På den annen side så kan det være at nettopp dere er de riktige fosterforeldrene for denne jenta, siden hun har en interesse som ville passe veldig bra hos dere. Alder og erfaring er viktig men muligens ikke alt i et slikt tilfelle. Kanskje vil det være bra for henne med omsorgspersoner som er unge?

Det beste dere kan gjøre er nok å ta kontakt med barnevernet og diskutere det med fagfolk. De vil nok kunne uttale seg om hvorvidt dette kan gå bra. Og før det bør dere ha snakket dere gjennom beslutningen slik at dere er 110% innstilt på at dette er noe dere vil og at dere vil satse for det blir garantert ikke problemfritt.

Er ellers enig i at dere bør ta i mot alle kurstilbud som tilbys. Har noen venner som er fosterforeldre og de sier at kursene (og samtaler med psykolog) har vært veldig nyttige for å kunne takle/forusi en del av barnets reaksjoner.

[Kalorina]

Ja - jeg synes dere er altor unge til å ta på dere ansvar for en 14-åring.

Jeg også

[Gjest Stjernedryss]

Om dere er for unge er vanskelig å si. Fosterbarn kan være en kjempestor utfordring, men det gjelder jo også selv om man er ganske voksen. Det å ha erfaring fra egne barn trenger ikke nødvendigvis å hjelpe så mye uansett, ettersom det å være fosterforeldre er mye vanskeligere enn å ha sine egne. Det viktigste er at man tenker seg om og vet at dette er noe dere virkelig vil. Om dere er innstilt på at dette kan bli kjempetøft, og at dere må stille opp for jenta uten at hun kanskje noen gang viser takknemlighet tilbake så bør dere ta på dere jobben. Det er så vanskelig å vite hvordan det går på forhånd. Det kan jo også hende at det går kjempefint. Det er i hvertfall verdt å ta en prat med barnevernet om det.

[Gjest Gjest]

Hei!

Tenkte kanskje dette var det mest passende forumet for spørsmålet mitt?

Saken er at mine foreldre har hatt fosterbarn ganske lenge. Den siste tiden har de fått forespørsel om å hjelpe ei jente på 14 år men syns de har nok med det barnet de allerede har. Ho foreslo for meg at kanskje denne jenta kunne passe hos oss(ho har en interesse som passer spesielt bra hos oss, uten at jeg vil utdype her;-)). Først føltes det helt absurd i og med at jeg bare er 25 år og jenta faktisk bare er 11 år yngre enn meg. Ikke har vi noe som helst erfaring med barn heller så jeg måtte igrunn le litt når ho nevnte det.

Vi har snakket litt om det og funnet ut at det faktisk hadde vart både spennende, lærerikt, skremmende og gøy på en gang.. Vi har (meget passivt) prøvd å få barn noen måneder nå etter vi giftet oss men ikke lagt sjelen i det akkurat. Som mamma sa når jeg poengterte at vi kanskje skulle ha "egne" barn snart: "Det har jo ikke du tid til. Du som styrer sånn med på hestene og hundene! Mye greiere for dere å slippe bleietiden!" Hehe. Godt sagt igrunn, men for å komme til saken: Er det galskap for et par på vår alder med null erfaring med barn å ta på oss en sånn oppgave? Vi har ikke vært i kontakt med barnevernet i den gjeldende kommunen ennå, så for alt vi vet så kan det være at de ser etter eldre mer erfarne fosterforeldre, men jeg hadde lyst til å lufte det litt for utenforstående før vi eventuelt går videre med det.

Kjempefint hvis noen har råd å komme med!

Takk og God Jul fra Aina=)

Nei, jeg vil nok ha sagt nei. Dere er for unge til tenåringsproblemer. Er jo ikke lenge siden dere var der selv.

De som får fosterbarn, vil helst ha de mindre enn sine egne.

[lulle]

Jeg synes også dere er for unge til å påta dere et så stort ansvar. Kanskje dere kan være avlasterfamilie, eller støttekontakt for jenta siden dere har sammenfallende interesser?

[Gjest Gjest]

Synes ikke alder har noe å si, men når du selv synes tanken er helt absurd vil jeg ikke tro at det er hos dere barnet vil ha det best. Det er ikke noe man burde bli anbefalt å være, men ønske å være.

[knudz3n]

Tanken er god men dere er for unge mener jeg...

[Grissini]

Ja, jeg syntes også dere er for unge og mener også at dere bør få litt erfaring med barn, før dere blir forsterforeldre. Jeg og samboeren min (vi er begge på deres alder) har et barn på 6 år på avlastning noen ganger i måneden, og vi er begge pedagoger og har jobbet mye med barn. Vi opplever dette som veldig utfordrende på mange områder, og det er stor forskjell på en på 6 år og en på 14 år.

[Gjest Frysepulver]

.

Endret 29. desember 2007 av Frysepulver

[Gjest Gjest]

jeg har selv bodd i fosterhjem fra jeg var 14 år, det viktgste en jente kan få i denne alderen er trygge, varme voksen personer som ser en, og stiller opp betingelsesløst.. er dere voksene som personer og føler dere klare for ansvaret betr ikke alderen noe, det er hva dere kan tilby som vrikelig betyr noe, men ikke ta a inn for å sende hu vekk, da er det bedre å si nei til å begynne med..

synes ikke dere er ofr ung, er 24 selv og kan tenke meg fosterbarn selv om 1 til 2 år, og da spiller ikke aldren noen rolle! husk at det er vanskligere å få fosterhjem til storebarn og tenåringer! men det er viktig å se ann kjemi og problemer barnet eventuelt har, slik at man kan vurdere om man er i stand til å takle utfordringene..

jente 24

[Gjest Stjernedryss]

jeg har selv bodd i fosterhjem fra jeg var 14 år, det viktgste en jente kan få i denne alderen er trygge, varme voksen personer som ser en, og stiller opp betingelsesløst.. er dere voksene som personer og føler dere klare for ansvaret betr ikke alderen noe, det er hva dere kan tilby som vrikelig betyr noe, men ikke ta a inn for å sende hu vekk, da er det bedre å si nei til å begynne med..

synes ikke dere er ofr ung, er 24 selv og kan tenke meg fosterbarn selv om 1 til 2 år, og da spiller ikke aldren noen rolle! husk at det er vanskligere å få fosterhjem til storebarn og tenåringer! men det er viktig å se ann kjemi og problemer barnet eventuelt har, slik at man kan vurdere om man er i stand til å takle utfordringene..

jente 24

Jeg tror også at kjemi er viktigere enn alder. I tillegg kan det være en fordel at fosterforeldre ikke har egne barn. Jeg har selv vært barn i et hjem hvor det har vært fosterbarn, og det er faktisk ikke lett å skulle ta hensyn til en ekstra person som aldri viser takknemlighet uansett hvor mye man må ofre. Hvis dere er forberedt på at det å være fosterforeldre er en kjempehard jobb og at ting aldri kommer til å gå på skinner så bør dere gjøre det. Det kan gå kjempefint og det kan bli kjempetøft, men ikke gå ut i fra at fosterbarnet bare skal skli inn i familien og være kjempeglad for at dere tar dere av henne. Snakk med barnevernet, de vet helt sikkert best. Vær også forberedt på at fosterbarnet kanskje aldri blir som en datter, så erfaring fra egne barn tror jeg ikke har så mye å si. Hvis dere har masse kjærlighet å gi uten å forvente å få noe tilbake bør dere hoppe ut i det, kan jo være at det går kjempefint også, men det er jo egentlig umulig å si før det har gått en stund.