Samvær og medbestemmelse

[Eureka]

Jeg har to barn på 13 og 15. Deres far og meg har vært skilt i 10 år, hvor jeg har hovedomsorgen for dem og han samvær. Vi har praktsert at de er hos ham og meg annenhver jul og nyttår. I år skal de pr def være hos ham nyttårsaften.

For en stund siden så begynte de begge å snakke om at de hadde lyst å være sammen med vennene sine denne kvelden og jeg oppfordret dem til å snakke med sin far om dette og komme frem til en enighet. Jeg sa at hvis de blir enige med ham, så kan de "ha basen sin" her hjemme denne kvelden så skal jeg følge opp opplegget slik at de kan få holde på med aktiviteter sammen med vennene sine som bor her i deres nærmiljø (han bor i et annet distrikt i samme by)

Dette hadde de forsøkt, men hadde blitt bryskt avvist; han ville ikke engang diskutere dette med dem - sier de. Han brøt dem tvert av og fastslo uten noe m,er om og men at denne kvelden skulle de være sammen med ham og hjemme hos ham:-/

Nå kan jeg ikke gjøre noe fra eller til tror jeg - dette må bare nødt til å bli en sak mellom dem og ham, men jeg synes det er problematisk. Jeg mener at de er så store nå at de bør få muligheten til å kunne bestemme mer selv rundt slike dager, hvem de vil være hos og hva de har lyst å gjøre (innenfor gitte rammer selvfølgelig)

Har noen vært i samme situasjon? Når begynte i så fall ungene å signalisere at de vil styre samværet i større grad selv og på hvilken måte løste det seg i forhold til samværsforeldrene? Satte de seg på bakbena og hvordan løste det seg i så fall? Jeg må innrømme at jeg synes det er ugreit at de må ta slike kamper selv for jeg synes det er så fordømt unødvendig - det vil bare resultere i at de tar større avstand fra ham i og med at han ikke vil imøtekomme dem når de spør om ting på en saklig måte. I dette tilfelle gav de seg med en gang for de ville ikke han skulle bli sint eller "lei seg"...Det blir så feil at de skal få dårlig samvittighet i en slik situasjon.

[Gjest Klu]

Min sønn sa i fra da han var 16 år at han ikke ønsket å være hos faren sin annenvher helg. Vi bor også i to forskjellige bydeler. Han ville være der hvor venner var. Faren har ikke bil og er overhode ikke interessert i å følge opp sønnen på den måten. Uten å diskutere noe med faren så sa jeg det var ok. Nå må det sies at faren har valgt å ha minimal kontakt med meg og samarbeid eksisterer ikke. Nå overnatter sønnen der ca 2 ganger i måneden. Det gjelder en natt på en vanlig ukedag.

Jeg synes ikke at det er like greit å ha sønnen hver helg for det legger begrensninger for mitt liv, men sånn er det bare.

Jeg synes man skal være lydhør for hva tenåringer faktisk vil. Samvær er først og fremst for deres skyld.

[Gjest Mayamor]

Min sønn (11 år) er heldig; både far og mor er lydhør. Ta denne nyttårsaften som et eksempel: da ville gutten min helst gå nyttårsbukk (tradisjon i Bergen), mens faren ikke orket å følge det opp. Da spurte faren om gutten heller ville feire nyttårsaften sammen med mamma. Og det ville gutten, så vi har avtale om at når vi kjører hjem fra selskapet vi skal i, i 01 tiden antagelig, svipper vi innom faren og leverer gutten min til faren slik at han får være resten av romjulen hos faren.

Stebarna er ikke like heldige; det blir det nok kamp om å holde samværsavtalen. Her er det millimeterrettferdighet. Fleksibilitet er fremmedord. Men ok - barna vet hva de har å forholde seg til. Men jeg merker jo at jenten som blir 14 i januar begynner å stritte litt i mot. Har prøvd å si at hun baner vei for brødrene, men dette er ikke interessangt å høre i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke at det er like greit å ha sønnen hver helg for det legger begrensninger for mitt liv, men sånn er det bare.

Eh, dette er da fullstendig på sin plass når man har valgt å få barn? Det er vel stort sett skilte foreldre som har luksusen av å kunne sette bort barna sine annen hver helg.

"Begrensninger for mitt liv"? Jommen sa jeg smør.

[Gjest Gjest]

Eh, dette er da fullstendig på sin plass når man har valgt å få barn? Det er vel stort sett skilte foreldre som har luksusen av å kunne sette bort barna sine annen hver helg.

"Begrensninger for mitt liv"? Jommen sa jeg smør.

Det er ingen tvil om at det er en mye tøffere oppgave å være alene om omsorgen for barn. Derfor bør aleneforeldre ha avlastning fra samværsforelder, gjerne 50%.

[Gjest Gjest]

Eh, dette er da fullstendig på sin plass når man har valgt å få barn? Det er vel stort sett skilte foreldre som har luksusen av å kunne sette bort barna sine annen hver helg.

"Begrensninger for mitt liv"? Jommen sa jeg smør.

Ja, nettopp. Begrensninger. Har du prøvd å være alenemor til 1, 2, 3 (kanskje små?) barn, uten samarbeid med en far overhodet? Vet du hva det vil si å være bastet og bundet 7 dager i uken, uke etter uke, måned etter måned? Hva har det med saken å gjøre at man har valgt å få barn? Man velger vel ikke samtidig å være alene med dem? Det er noe som skjer. At aleneforeldre får avlastning annenhver helg er da virkelig ikke noe man skal takke for, eller se på som en luksus. Det er en nødvendighet for å holde hodet over vannet.

[Gjest Gjest]

Det er ingen tvil om at det er en mye tøffere oppgave å være alene om omsorgen for barn. Derfor bør aleneforeldre ha avlastning fra samværsforelder, gjerne 50%.

Bare synd at 50-50 gjør barnas liv vanskelig.

[Gjest Blondie65]

Det er lite du kan gjøre med det faktum at far ikke skjønner at ungene vokser til. Hans steile holdning vil straffe seg for ham etterhvert.

Samtidig forstår jeg ham litt også - hvis han ikke ser ungene så ofte og ikke så dem julaften. Han har vel lyst å ha en høytid med dem.

[Far til 2]

Bare synd at 50-50 gjør barnas liv vanskelig.

Gjør det ???

Jeg og min søster opplevde felles omsorg med ca 50/50 samværsfordeling, og vi var begge så fornøydv at vi har tilbudt egne barn det samme.

Og hve er vanskelig for de barna som blir tilbudt og evt praktiserer en slik ordning ?

Når mor skal ha omsorgen helt alene blir det tøft. Dag ut og dag inn, uke etter uke og mnd etter mnd.

Hvor vanskelig er det ikke for barna å oppleve en fraværende far under oppveksten ?

Hva er værst for barn ?

En far de nesten aldri ser, aldri kan vise hva de har laget i barnehagen/skolen. En far som aldri følger med på turn/&dans/fotball eller hva det måtte være av fritidsaktiviteter. En far som har et fang de nesten aldri opplever å krabbe opp på ? En far som aldri løfter dem høyt og leker med dem ?

Eller er det værre å ha mye samvær ?

Vi må komme dit at lovverket legger føringer for at fedrene også stiller opp som en likeverdigt forelder. Idag sier lovverket at samværsforelder indirekte er uønsket i omsorgssammenheng. Dette gir mange barn større problemer enn en far som ofte er tilstede.

I denne tråden ser vi at det kan bli vanskelig for en del bostedsforeldre også.

Bostedsforelder får skjeldent avlastning til å lade batteriene, kunne gå ut med venner, ta utdannelse eller jobbe overtid.

Jeg forstår ikke hvorfor ikke loven definerer foreldrene som likeverdige med felles omsorg som UTGANGSPUNKT. Andre samværsløsninger vil da fortsatt være mulig, men med klare signaler om at det er ønskelig at far stiller opp.

[Eureka]

Jeg synes man skal være lydhør for hva tenåringer faktisk vil. Samvær er først og fremst for deres skyld.

Godt sagt og godt tenkt. Det er dem dette angår, derfor skulle jeg ønske han greide å sette seg litt bedre inn i situasjonen deres og heller lagt tilrette for at han kan bli en naturlig del av dette - ikke en slavisk følger av en samværesordning som kanskje ikke lengre passer dem det gjelder, nemlig ungene.

[Kara W]

Så vidt jeg kan se er det her to forksjellige ting som deiskuteres.

50-50 deling av barn, og at aleneforeldre burde ha rett på 50% avlastning.

Det sier seg selv at barn ikke har godt av å gå annen hver uke i forskjellig barnehage/skole, for å ikke snakke om speider, fotball osv. Det er bare absurd å påstå at samvær med foreldre skal veie mer enn det den splittingen medfører. Hvis foreldrene bor såpass nærme hverandre at barne kan fortsett å gå på samme skole er det selvfølgelig et godt alternativ.

Aleneforeldre har aldeles ikke rett eller krav på 50% avlastning. I det man velger å få et barn, så må man også innse at man kan ende opp med å bli alene med det. Hvem mener du at skal ta dette ansvaret i alle de tilfellene der det bare finnes en forelder? Skal staten sette opp barnehjem for alle aleneforelder-barn som de kan være i hver uke? Nei, her må man løse noe selv! Ha avtaler med andre aleneforeldre at dere passer hverandres barn fast en gang i uken. Få hjelp fra familien. Mange er villig til å passe barnebarn/nevøer en helg, eller kanskje en hel uke når du trenger det. Men ingen forelder har behov for 50% barnefri for å greie seg! Hva tror du foreldre som bor sammen gjør, liksom?

[Eureka]

Samtidig forstår jeg ham litt også - hvis han ikke ser ungene så ofte og ikke så dem julaften. Han har vel lyst å ha en høytid med dem.

Ja, hvis han ikke hadde muligheten til å se dem ofte så ville jeg nok tenkt slik selv. Men i dette tilfellet ser han dem så ofte han vil - for hans vedkommede sjelden. Han er bekvem med dette og har selv valgt å ha minimalt med samvær. Vi deler jula så han får flere dager med dem.

Far til 2 - vær så snill å ikke lag dette til enda en reklametråd om delt omsorg. Det toget gikk den dagen far selv valgte å ha ordinært samvær og har ingenting med realitetene i denne saken å gjøre.

Endret 23. desember 2007 av Eureka

[Eureka]

At aleneforeldre får avlastning annenhver helg er da virkelig ikke noe man skal takke for, eller se på som en luksus. Det er en nødvendighet for å holde hodet over vannet.

Jeg har savnet mer engasjement i hverdagen fordi jeg tror det ville vært greit for ungene å ha en ekstra ressurs i skolesammenhenger etc - dessverre for dem er han blankt uinteressert. Helgene er det bare koselig at de er hjemme og jeg har aldri følt at jeg har vunnet noe som helst ved å ha en og annen barnefri helg:) Samværsforeldre som utelukkende ser ungene i helgene får ikke et realistisk bilde av hve det innebærer å ha barn i det hele tatt - det virker litt sånn "fattigslig" synes nå jeg da. Hverdagen med ungene byr på så mange fine glimt av realisme, hvordan de håndterer livene sine, aktiviteter, læreprossesser etc. Travelt og slitsomt - ja. Men en stor del av det å være forelder.

Jeg synes det er litt rart at de som velger vanlig samvær som regel skal legge det til helger - hvorfor ikke variere det litt slik at de får med seg litt av travelheten også? Er det bekvemmelighets-hensyn som gjør dette? Det bør ikke være vanskeligere for en samværsforelder enn en bostedsforelder å håndtere dette.

[Gjest ¤bella¤]

Akkurat på nyttårsaften forstår jeg at far ikke liker at de er sammen med venner når de er så unge. Jeg fikk ikke lov da jeg var 13. Og det kan jo fakttisk være at Far har veldig lyst til å være sammen med barna sine på en slik dag.

Bortsett fra det syns jeg det er viktig at barna får lov til å styre noe av samværet.

[Rosalie]

Akkurat på nyttårsaften forstår jeg at far ikke liker at de er sammen med venner når de er så unge. Jeg fikk ikke lov da jeg var 13. Og det kan jo fakttisk være at Far har veldig lyst til å være sammen med barna sine på en slik dag.

Bortsett fra det syns jeg det er viktig at barna får lov til å styre noe av samværet.

Veldig enig i det Bella skriver her - verken jeg eller broren min fikk være ute med venner nyttårsaften før etter at vi hadde begynt på videregående. Og de av vennene våre som begynte å være ute nyttårsaften tidlig, var også på grisefylla denne dagen... Så foreldrene våre gjorde et godt valg for oss, selv om det ikke føltes slik der og da. I tillegg er jo høytidsdager dager man gjerne vil ha sammen med familien sin, og når han ikke har julaften skjønner jeg godt at han gjerne vil ha barna sine hos seg på nyttårsaften.

[Gjest Mirina]

Akkurat på nyttårsaften forstår jeg at far ikke liker at de er sammen med venner når de er så unge. Jeg fikk ikke lov da jeg var 13. Og det kan jo fakttisk være at Far har veldig lyst til å være sammen med barna sine på en slik dag.

Helt enig med deg!

[Gjest Gjest]

Veldig enig i det Bella skriver her - verken jeg eller broren min fikk være ute med venner nyttårsaften før etter at vi hadde begynt på videregående. Og de av vennene våre som begynte å være ute nyttårsaften tidlig, var også på grisefylla denne dagen... Så foreldrene våre gjorde et godt valg for oss, selv om det ikke føltes slik der og da.

Og jeg var sammen med venner på nyttårsaften i den alderen uten å drikke meg drita... Jeg tror det går fint for de fleste.

[Eureka]

Jeg må smile litt nå - det høres ut som om det dreide seg om å slippe ungene på fest:) Det jeg snakker om er nabolag-opplegg. Vi pleier alltid å spise nyttårs-middag sammen som familie- deretter samles unger og voksne i gatene. Det ungene ville, var å være fri til å samle seg i nabolaget og være sosiale da flere av vennene deres bor i nærmiljøet- under kontroll av oss voksne og base her hjemme. Selvsagt. Jeg trodde det kom tydelig nok frem i hovedinnlegget.

De trenger da ikke holde mamma i hånda hele kvelden lengre og jeg forstår godt at dette er en spennende kveld å samles i flokker så lenge det er edru voksne i nærheten. Det var slik vi selv hadde det og jeg synes det er litt klamt å nekte dem noe slikt, men ser at det finnes ulike meninger om dette.

[Jalp]

Jeg har to barn på 13 og 15. Deres far og meg har vært skilt i 10 år, hvor jeg har hovedomsorgen for dem og han samvær. Vi har praktsert at de er hos ham og meg annenhver jul og nyttår. I år skal de pr def være hos ham nyttårsaften.

For en stund siden så begynte de begge å snakke om at de hadde lyst å være sammen med vennene sine denne kvelden og jeg oppfordret dem til å snakke med sin far om dette og komme frem til en enighet. Jeg sa at hvis de blir enige med ham, så kan de "ha basen sin" her hjemme denne kvelden så skal jeg følge opp opplegget slik at de kan få holde på med aktiviteter sammen med vennene sine som bor her i deres nærmiljø (han bor i et annet distrikt i samme by)

Dette hadde de forsøkt, men hadde blitt bryskt avvist; han ville ikke engang diskutere dette med dem - sier de. Han brøt dem tvert av og fastslo uten noe m,er om og men at denne kvelden skulle de være sammen med ham og hjemme hos ham:-/

Nå kan jeg ikke gjøre noe fra eller til tror jeg - dette må bare nødt til å bli en sak mellom dem og ham, men jeg synes det er problematisk. Jeg mener at de er så store nå at de bør få muligheten til å kunne bestemme mer selv rundt slike dager, hvem de vil være hos og hva de har lyst å gjøre (innenfor gitte rammer selvfølgelig)

Har noen vært i samme situasjon? Når begynte i så fall ungene å signalisere at de vil styre samværet i større grad selv og på hvilken måte løste det seg i forhold til samværsforeldrene? Satte de seg på bakbena og hvordan løste det seg i så fall? Jeg må innrømme at jeg synes det er ugreit at de må ta slike kamper selv for jeg synes det er så fordømt unødvendig - det vil bare resultere i at de tar større avstand fra ham i og med at han ikke vil imøtekomme dem når de spør om ting på en saklig måte. I dette tilfelle gav de seg med en gang for de ville ikke han skulle bli sint eller "lei seg"...Det blir så feil at de skal få dårlig samvittighet i en slik situasjon.

Hvis du hadde hatt like lite samvær med dine barn som han, ville kanskje ikke du også forsøkt å skjerme jul,- og nyttårsaften? jeg synes du skal være lojal og støtte faren her, spesielt tatt i betraktning at du har privilegiet ved å ha den daglige omgangen med barna, noe han ikke har?

Det er dessuten for tidlig å la barn på 13-15 seile sin egen sjø i jula, og spesielt på nyttårsaften.

[Jalp]

Jeg må smile litt nå - det høres ut som om det dreide seg om å slippe ungene på fest:) Det jeg snakker om er nabolag-opplegg. Vi pleier alltid å spise nyttårs-middag sammen som familie- deretter samles unger og voksne i gatene. Det ungene ville, var å være fri til å samle seg i nabolaget og være sosiale da flere av vennene deres bor i nærmiljøet- under kontroll av oss voksne og base her hjemme. Selvsagt. Jeg trodde det kom tydelig nok frem i hovedinnlegget.

De trenger da ikke holde mamma i hånda hele kvelden lengre og jeg forstår godt at dette er en spennende kveld å samles i flokker så lenge det er edru voksne i nærheten. Det var slik vi selv hadde det og jeg synes det er litt klamt å nekte dem noe slikt, men ser at det finnes ulike meninger om dette.

Når du nå skriver dette, kan det virke som om du egentlig ønsker at barna skal være hjemme hos deg, selv om det er fars tur i år. Jeg får bare gjenta,- ettersom du spør om innspill,- at du bør være lojal og støtte barnas far her. Han vil åpenbart se på det som sabotasje hvis du ikke gjør det, og da er vel faren for at samarbeidet dere har om dette vil lide. og det vil uansett gå utover barna. Du bør ikke tvinge dem til å velge side.